To litt uvanlige

Mas Janeil Sans Soufre 2018 kr 186

Litt uklar mørkerød i retning blå. På duft mest som hjemmelaget blandet saft. I munnen er det mørke skogsbær, og saftpreget fortsetter. Moderat intensitet og en ganske skuffende avslutning. Drueblandingen er typisk sør-fransk, med Syrah, Grenache, Carignan og Mourvèdre i omtrent like deler. Importøren anbefalte denne som erstatning for Hermanos Lurton Toro, som de ikke kom til å ta inn igjen. Dessverre! For det var en utrolig god vin til prisen. Det ville faktisk vært en utrolig god vin til dobbel pris. Men ikke denne. Dette ble altfor mye løs saft.*

Dominio del Águila Pícaro Clarete VV 2018 kr 380

Lys antikkrosa vin fra Ribera del Duero, med duft av bærfrukt, krydder og litt røyk. I munnen er det en utrolig kraft og fylde, og lengden er meget god. Et skikkelig grep i munnen er det også, noe som tyder på mer skallkontakt enn fargen tyder på. Flasken tyder på en skikkelig tøysevin, men dette er skikkelige saker. Dette med "rosé" er ganske villedende i dette tilfellet. Anbefales!**

(Jeg skrev om 2016-årgangen her.)

* - Drukket i heimen i generelle Spieglau glass. 

** - Smakt på polsmaking i Grieghallen i arrangørens standardglass. 

Eleganse fra Beaujolais og Rhone (Brun og Texier)

 

Det er ikke så langt fra Beaujolais til det nordlige Rhone (men køene rundt Lyon tar gjerne sin tid og vel så det), og stilen til disse to produsentene er også svært lik. De lager elegante viner som likevel har en diskret struktur som tåler det meste av mat. De flørter med lavsvovel så jeg tør ikke lagre på dette. Men fristelsen til å drikke disse vinene i svært nær fremtid er uansett så stor at det neppe blir noe problem.

Côtes du Rhône Chat Fou Non Filtré 2011 (Texier) kr. 149,90
Vinen er lett og delikat, og rabarbra er det mest merkbare inntrykket av frukten. Det er et ørlite bitt fra maserasjonen. Texier har sin egen stil på alt, og den er mest å sammenligne med en balettdanser. Druemiksen er Grenache 50%, Cinsault 15%, Carignan 15%, Marsanne 10% og Roussanne 10%. (Bildet av Eric Texier over er fra Levi Daltons blogg)

Beaujolais L'Ancien Le Buissy 2011 (J.P. Brun) kr. 192,90
Fersk på fargen (fiolett), dufter vanilje, jordbæressens og kalk. Lett, ren og fin.

Fleurie Grille Midi 2011 (J.P. Brun) kr. 239,90
Ingen lenke her siden årgangen polet har på varenummeret er 2009. Dette er indrefilleten av Fleurie, og her er det virkelig substans. Delikat, som man jo venter fra denne kanten av verden, men også saftig og strukturert. Men man kan jo lure på hvor avanserte vinene herfra bør bli, for de beveger seg jo utenfor den kategorien man har vent seg på.

St-Joseph Vielles Vignes la Croix 2011(Texier) kr. 244,90
Dette er, for å si det kort, flotte greier. Allerede duften sier fra at dette er noe spesielt, og det "smaker fugl". Saftig, vanilje, rødfrukt, elegant men likevel fast bitt. Og ettersmaken er lang. Jeg kan ikke i farten huske å ha smakt bedre vin fra St-Joseph.

Côte-Rôtie Vielles Vignes 2011 (Texier) kr. 359.90
Typisk Syrah-nese med blod, hengt kjøtt, jod og bjørnebær. Også denne følger produsentstilen mer enn terroir når det gjelder strukturen: lett, elegant, men likevel fast og solid. Jeg har styrt unna dette området lenge nå når det gjelder viner til lagring (for det tar ca. 20 år før de smaker noe annet enn bare Syrah), men dette er en vin som frister til å gjøre unntak.