Tanniner

"Du kjenner antagelig en tørrhet som sitter igjen etter rødvinene. Hvor mye snerper det? Er de små partiklene finkornede eller ru?" (Les hele Tennfjords artikkel her.)

Jeg kommer stadig over denne misforståelsen, også hos folk som burde vite bedre. Når de attpåtil står i landets mest leste avis blir den spredd til stadig flere. Misforståelsen er at tanniner er en type partikler, omtrent som slipemiddel, som finnes i vin. Slike partikler kan være finkornede eller grovkornede, ru eller myke. 

Slike partikler finnes ikke. Finner du partikler i vin er de i alle fall ikke tanniner. Tanniner er forskjellige molekyler (polyphenoler) som finnes i planter og som synes å ha den funksjon at de beskytter plantene mot å bli spist siden de smaker så dårlig. De gjør plantene bitre og stramme, og det skjer fordi alle tanniner har den egenskapen at de binder seg til proteiner og skiller dem ut. 

Te, kaffe, mørk sjokolade og vin har tanniner i seg, og i riktig mengde er de ingen ulempe. Når disse kommer i kontakt med munnen vår kommer de også i kontakt med spyttet. Spyttet, og slimhinnene våre, er særlig proteinrike. Det er det som gjør dem seige og smidige. I kontakt med tanniner skilles proteinet ut, og den myke og smidige egenskapen forsvinner. Det er dette som gir oss fornemmelsen av slipemidler, at kontakten mellom tunge og munn blir trå og friksjonsrik. 

Det er også denne egenskapen som gjør tanninrike viner, som mange rødviner, så godt egnet sammen med kjøtt. Jo mer fett, jo bedre, for tanninene bryter også ned disse lange molekylene og fjerner den litt seige fornemmelsen fra munnen. Rødvinen liksom rydder opp i munnen. 

Så da vet vi det. Men dette med tanniner er slettes ikke noen enkeltstående misforståelse som bæres og formidles av folk som burde vite bedre. Hvorfor skjer det? Jeg lurer på om ikke vinutdannelsens frikobling fra akademisk virksomhet har skylden. Myter som fungerer spres derfor lett for det virker jo intuitivt det lærerne forteller. Tanniske viner gir deg jo fornemmelsen av små partikler i vinen, men sånn er det altså ikke. 

Tennfjords tanniner

I A-Magasinet på fredag, og BT-Magasinet på fredag (og sikkert i Adressa, Stavanger Aftenblad osv. også) skrev den relativt nye vinjournalisten for Schibsted-konsernet Ingvild Tennfjord om viner med og uten garvesyre - eller tanniner. Hun kom i skade (?) for å skrive at "[g]arvesyre, eller tannin, er tørrstoffer i vinen". Det er i beste fall tøv. Når man fjerner vannet fra en forbindelse sitter man igjen med tørrstoff - samme hva det stoffet er.

Tanniner er en felles betegnelse på organiske polyfenoler som har som definerende egenskap at de skiller ut proteiner. Ganske ubegripelig for de fleste av oss, men jeg skal prøve å forklare på mitt enkle vis. Den korte versjonen er at tanninene binder seg til og løser proteinene i munnen, og det er derfor den kjennes så tørr ut når du har drukket en fersk rødvin med høyt innhold av tanniner. De er ikke tørrstoffer (vinen er jo våt!), men de er stoffer som tørrer ut munnhulen din.

Organiske polyfenoler er det mange av i vin, og noen av disse virker lovende som kandidater for hva det er som gjør vin sundt. Av disse er det en gruppe som kalles favonoider, og her finner vi tanniner.

Fenolene har det til felles at de lett binder seg til andre stoffer. For tanninene sin del gjør det at viner med mye tanniner tørrer ut munnen fordi de binder seg til spyttets proteiner og skiller dem ut. Dette øker friksjonen i munnen mellom tunge, gane, de indre delene av kinnet og så videre. Det er også dette som gjør disse vinene så egnet til kjøtt. De proteinene som er med i det litt seige belegget man får i munnen når du spiser kjøtt blir også skilt ut på denne måten, og det er noe av det vi verdsetter med "kjøttviner".

Vi har lenge trodd at røde viner blir mykere med årene i kjelleren fordi tanninene forbinder seg med andre stoffer, blir store og tunge, og skilles ut som bunnfall. Men dette savner grunnlag i vitenskapen. Det har vel framstått som en så god historie at ingen har undersøkt den. Det kan godt være at de bryttes opp og blir mindre. Vi vet ikke - men vi vet at også rødviner uten bunnfall blir mykere med tiden i kjelleren. Vi har også lenge holdt oss med en historie om rødvin, tanniner og farge - men også her er det mye vi bare har tatt for god fisk uten å undersøke det nærmere. Mer forskning trengs!

De som vil sette seg mer inn i tanniner og vin kan gjerne starte med Jamie Goodes forklaring. Han har doktorgrad i biokjemi og er sertifisert vinnerd og vinskribent.

Tørring, tanniner og alkohol

Hva det er som gjør at viner, mest rødviner, fører til at munnen tørrer ut har etterhvert blitt kjent. Det skyldes at tanniner - som er en klasse polyfenoler - binder seg til proteiner og trekker disse ut av de forbindelsene der de inngår. Det høres nok komplekst ut, men det blir mer begripelig når vi vet at spyttet det som regel er rikelig av i munnen består av mye protein.

Tanniner er det mer av i rødvin enn i hvitvin av den enkle grunn at rødviner trekker til seg farge og annet fra skall og steiner under maserasjonen. Under "annet" kan man godt skrive "tanniner" også.

Men viner med lavere alkoholinnhold virker mye mer snerpende enn de med høyere nivå av alkohol, og nå vet man hvorfor: alkoholen hindrer tanninene i å binde seg så tett til proteinene i spyttet. Det viser en studie fra The University of Queensland i Australia.

Den praktiske relevansen er åpenbar. En av de nyere trendene (eller pendelsvingningen kanskje?) er mot viner med lavere alkohol enn de hedonistiske fruktbombene som særlig Parker-skolen fremelsket. Vinmakerne må være mer forsiktige med maserasjon og uttrekk dersom de ønsker at viner med lavere alkohol ikke skal snerpe mer enn det en fin balanse krever.

SN: Piemonte 21 oktober

Flere viner fra nyhetssmakingen til polet på Hotel Terminus, denne gangen er det viner fra Piemonte som står i fokus. Noen nye, noen årgangsskifter.

Dolcetto 2008 (Fenocchio) kr 145 (BU)
Litt fiolett i fargen, tydelig duft av kirsebær og plommer - mest det siste. Litt lett - ikke spesielt konsentrert dette. Merkbare, men modne tanniner.

Nebbiolo Langhe 2008 (Produttori del Barbaresco) kr. 179,90 (BU)
Lys farge, tobakk og sødme i retning nyper. Lett og tørr. Matvin til nåforbruk, selv om den holder.

Dolcetto d'Alba 2008 (Rinaldi) kr. 213,50 (BU nov.)
Dyprød i retning fiolett, klar aromatisk profil med kirsebær og roser,frisk syre til Dolcetto å være. Myke tanniner. En av de flotteste vinene denne dagen, men litt stiv pris til druetypen å være. Men her er nok avkastningene under god kontroll.

Barbera d'Alba 2008 (Rinaldi) kr. 240 (BU nov.)
Klart svakere enn Dolcettoen. Diffus nese og smak. Moderat interessant. Gå for Dolcettoen og spar penger!

Langhe Nebbiolo 2007 (Rinaldi) kr. 290,40 (BU nov.)
Aromatisk - med kirsebær og edelt treverk, "ren" og relativt lett. Elegant matvin som godt kan drikkes nå.

Barbera d'Alba 2004 (Roagna) kr. 239 (BU nov.)
Fersk, fruktig, men overraskende tannisk til Barbera å være. En blanding av Rocche og Pira vinmarkene. Høy pris men høy kvalitet.

Le Piane 2006 kr. 260 (BU)
100% Croatina, men jeg ville gjettet Nebbiolo. Særlig gjelder dette aromabildet, der fioler, sursøte kirsebær og treverk dominerer. En Nebbiolo på samme nivå ville nok både vært mer tannisk og hatt lengre ettersmak. Vinen er god, men kanskje mer en interessant vin enn et godt kjøp.

Barolo 2004 (Mauro Molino) kr. 249 (BU)
Mørk, helt uten bruning. Aromatisk, med edelt treverk, krydder og høstløv. Reletivt smidig i munnen (fra La Morra). En god Barolo som kan drikkes ganske tidlig - for eksempel nå. God pris også.

Barolo La Volta 2004 (Tenuta La Volta) kr. 296 (Fullsort)
Mursteinsfarget, noe som vitner om de to årene på botti. Tradisjonelt framstilt, og fra høytliggende vinmarker. Kirsebær, lakris og tre. Solide, men myke tanniner.

Barbaresco Reyna 2006 (Michele Chiarlo) kr. 299 (BU nov.)
Mursteinsfarget, svært fragrant, elegant - litt feminin stil, men med det kjente tanninbittet i slutten.

Barolo Albe 2004 (Vajra) kr. 325 (BU)
Billigere enn produsentens strålende Briccho delle Viole, som koster 111 kr. mer. Fioler og nyper, relativt fruktig til denne vintypen å være, med merkbare men modne tanniner. Lang. Ettersmak av treverk.

Rødviner på slippet

Slippdatoen nærmer seg, så det er på tide å få ut en del notater før de går ut på dato. Tidligere har jeg omtalt en Chablis-produsent, og skrevet innlegg om burgundere og om en del hvite viner. Det er ikke alle disse vinene som er nyheter, men de kan være verdt omtale likevel.

Lagt fra alle nyhetene er omtalt. Jeg rekker ikke over mer enn en 50-60 viner ved slike anledninger.

Bordeaux

Chateau Grand Puy Lacoste 2006, kr. 585 (BU)
Spar pengene. Har alle de klassiske elementene til en Paulliac, men nesen er litt ufokusert, og lengden imponerer heller ikke. Kanskje den var litt varm?

Loire

Les Chézelieres Saint-Nicolas-de-Bourgeuil 2007 (Donatien Bahaud) kr. 129,90 (GRUNNSORT.)
Jeg ser at Ronold i Vinforum bare har fire stjerner på denne. Det fatter jeg ikke, men kanskje det er fordi jeg er så begeistret for denne typen viner? Den er svært aromatisk, med druens typiske grønne paprika og blyantspiss. Den har sødme - men ikke så mye som salig Borghild 2005 - og intensitet, og er svært mineralsk i ettersmaken. Tørrheten kunne være tanniner, men det er noe utrolig steinete her som jeg velger å omtale som mineralsk - for det er slik det oppleves. Slippets mest interessante vin for meg, og sikkert den eneste jeg vil skaffe meg en flaske av omtrent sporenstreks.

Languedoc

Domaine d'Auphilac 2008 (Lou Masset) kr. 139
Fersk stil, aromatisk og lett. Typisk matvin med markante tanniner.

Rhône

Cornas Granit 60 2007 (Vincent Paris) kr. 345 (BU)
Mørk, oser blod, stein og mineralitet. Saftig. Tannisk. Deilig vin. Bør sikkert lagres, men drikker godt nå også.

Côte Rôtie Chateau d'Ampuis 2005 (Guigal) kr. 880 (BU)
Fantastisk vin som man godt kan drikkes i dag, men som sikkert vil utvikle seg positivt lenge. Intens, fokusert og rund. Men prisen plasserer den godt utenfor radaren min. Heller to av vinen over, og penger til drosje hjem.

Campania

Radici Taurasi 2003 (Mastroberardino) kr. 267 (BU)
Typisk Aglanico, men løs i strukturen og ikke vellykket til den prisen. Til 100 kr. mindre kunne man ha vurdert et kjøp for å prøve den ut.

Radici Taurasi Riserva 1999 (Mastroberardino) kr. 299,90 (Fullsort)
En mursteinsvin tvers igjennom: ikke bare på farge, men også på duft. Tannisk. Interessant.

Piemonte

Barbera d'Alba Superiore 2007 (Palladino) kr. 124 (Fullsort)
Myk, frisk og svært syrlig i rødfrukt spekteret. Litt stikk fra høy alkohol, men god pris i dagens marked.

Dolcetto d'Alba 2008 (Vajra) kr. 149,90 (Hovedsort)
Lett og forfriskende, blomsterpreget, kjølig frukt med litt anis, og fast avslutning.

Barbera d'Asti Selezione Luca Roagna kr. 139,90 (BU), kr. 379,90 BiB (BU)
Frisk, bærpreget og fokusert. Flott vin. Jeg foretrakk BiB, faktisk. Flasken bar på en mykere vin, men boksen - stikk i strid med all logikk - var den vinen som viste seg mest positivt i mitt glass. Jeg fikk faktisk to prøver fra to ulike flasker - men min preferanse var like klar. Druene er kjøpt inn og ikke Roagnas egen produksjon.

Langhe Nebbiolo 2007 (Cavallotto) kr. 189,50 (BU)
En budsjett-nebbe. Lettere i stilen enn selv Barbaresco, men umiskjennelig Nebbiolo. Kom i salg i juli, men er jo mer enn høstvin. Ulikt mange andre viner på denne druen drikker den meget bra nå.

Barbaresco Montestefano 2006 (Luigi Giordano) kr. 209 (Fullsortiment)
En Produttori-konkurrent til svært god pris. Lys på farge, tjære, kirsebær og noe jordlig. Litt kort, og tanninene biter svært godt fra seg. Må nok gjemmes noen år for å slipe tanninene.

Barolo 2004 (Fontanafredda) kr. 307 (Hovedsort)
Klart fruktigere og mer umiddelbar i stilen enn Serralunga-broren under. Balansert og tilgjengelig. Fin fruktig stil, og en svært god pris.

Barolo Sorano 2004 (Giacomo Ascheri) kr. 328 (Partiutvalg)
Fokusert nese, høstløv og kirsebær, saftig. Moderate tanniner til Barolo å være. God nå, selv om lagring i noen få år kan være greit for de tålmodige. Barolo-entusiastene bør prøve denne. God pris!!

Barolo Serralunga 2004 (Fontanafredda) kr. 359,90 (BU)
En Barolo produsent på tur opp. Flott matvin med klassiske aromaer av høstløv, lær og fat. Litt barsk i finish.

Barolo Brunate 2004 (Marcarini) kr. 379,90 (BU)
Tradisjonelt framstilt. Dufter som den skal, med tjære og roseblad, og er vanvittig tannisk. The real thing, og en typisk macho-vin.

Barolo Vigna Rionda 2004 (Roagna) Magnum kr. 839,90 (BU)
Saftig og fruktig, tydelig struktur og modne tanniner. Som ventet en meget god vin.

Annen Italiensk rødvin

Rosso di Montalcino 2006 (Fonterenza) kr. 279,90 (BU)
Stiv pris for en rosso, men vinen er strålende selv til denne prisen. 100% Sangiovese Grosso. Vinmarkene ligger høyt, og druene er høstet seint. Flott aromatisk nese, intens men balansert kjernefrukt i midtpartiet, og lang ettersmak. Tannisk - en stayer dette. Ufattelige 15% alkohol. Det er ingenting i smaken som sladrer om det - men effekten er der sikkert. En av slippets beste rødviner for meg.

Libanon
Ikke ofte man får anledning til å omtale viner herfra, men her følger den røde broren til tidligere omtalt vin:
Musar Jeune 2007 (Rød) (Chateau Musar, Bekaa dalen) kr. 169 (BU)
Som å stikke nesen nedi en nyåpnet rosinboks (Cinsault). Lett, fruktig og saftig, men i ettersmaken viser tanninene seg og lengden er god. Gøy vin, med Cinsault, Syrah og Cab. Sauvignon i omtrent like store mengder.

Spania

Dom Bueno 2008 (Bodegas del Abad) kr. 122 (Fullsort)
Laget av 100% Mencia, og ligner ikke så lite på Dolcetto i stilen. I alle fall noe HELT annet enn Rioja. Fargen er helt utrolig. Bør sees. Magenta. Hvis dere har sett nye Ford Fiesta i en uvanlig rødfarge, så er det antakelig denne. Lillarød. Flasken jeg smakte var kanskje i overkant avkjølt. Frisk vin, men tanninene beit fra seg i overkant av det behagelige. Mer interessant enn god.

Produttori Barbaresco Riserva Rabajá

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajá 2001

Nype og høstløv dufter det. Til å begynne med er munnfølelsen bra, men så slår tanninene inn og det ganske brutalt. De er på ingen måte finslige, men heller av det grovkornede slaget. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajá 1999

Duften på denne er rundere og søtere enn på vinen over. I nesen er det mer lær og tørket frukt - særlig dadler. I munnen er den saftig og lekker, og tanninene er betydelig mer vennlige enn i vinen over. En av smakingens tre beste viner, og forskjellen mot 2001 er betydelig. (Foto: Cellartracker.com)

Selv hadde jeg Rabajá i 2004-årgangen i kjelleren. Den ble smakt i desember 2020, og svarte definitivt ikke til forventningene. 

Tanniner: Selv folk som burde vite bedre (noen vinjournalister melder seg for mitt indre blikk) skriver om tanniner som om det var en slags slipemiddel i vinen, altså små partikler som gir denne sandpapirfornemmelsen i munnen etter å ha drukket en tannisk vin. Dersom jeg skriver slik ("grovkornede" for eksempel) er det for å vise til hvordan effekten fornemmes, for jeg vet godt at tanniner er en type molekyler som får proteinter til å skille seg ut fra en forbindelse. Spyttet i munnen og dens slimhinner er svært proteinrikt, og fornemmelsen av astringens (sandpapir) kommer av at disse ellers så myke og glatte overflatene får økt friksjon og blir trå når de brytes opp. Dette er en taktil fornemmelse, og har ikke noe med smak å gjøre (annet enn at smak også er en av våre sanser).

Notatene er fra 2017. Her er forklaringen.

Toscana

Her er noen viner fra Toscana som jeg smakte 21. oktober på Terminus. Noen er nyheter i november-slippet, mens andre allerede er tilgjengelige.

Vignamaggio Il Morino Bag-in-Box (Villa Vignamaggio) kr 349,90 (BU nyhet i november)
Jordbær. Vanilje. Saftig og god av sitt slag.

Cingalino Rosso di Toscana IGT 2008 (Villa Pillo) kr. 105.
Smidig i munnen, fruktig, med myke tanniner. Godt kjøp.

Rubio 2007 (San Polo) kr. 129,90 (BU nyhet i november)
San Polo er Allegrinis satsning i Toscana. Mørke bær, merkbart fatpreg, litt timian. Solid.

Chianti Classico Terre di Prenzano 2006 (Villa Vignamaggio) kr. 164,90
Ren og klar. Plommer og jordbær. Framstår som en strøken vin av sin type. Har vært lagret ett år på botti.

Bolgheri Mediterra 2007 (Poggio al Tesoro) kr. 174,50 (BU nyhet i november)
Mørk, saftig og lang. Sitter svært godt i munnen. 60% Syrah, 30% Sauvignon og 10% Merlot. Et av de beste kjøp jeg kom over denne dagen. Området Bolgheri ligger på kysten av Toscana innenfor Elba.

Cypresses Toscana IGT 2006 (Villa Pillo) kr. 178
Jordbær og mørk sjokolade, solide tanniner. Lang, men i overkant alkoholisk.

Vignamaggio Chianti Classico 2006 (Villa Vignamaggio) kr. 199,90
Strammere og helt tydelig mer en kvalitetsvin enn broren til 164,90. Den er fra andre vinmarker preget av kalkgrunn, og har fått 15 mnd. på fat.

Bolgheri Sondraia 2006 (Poggio al Tesoro) kr. 264,50 (BU nyhet i november)
Svært tannisk, med høy sødme. Godt grep uten skjemmende eik. God vin, men ikke så mye bedre enn vinen over at prisen lar seg forsvare.

Chianti Classico Riserva Monna Lisa 2001 (Villa Vignamaggio) kr. 279,90
Virkelig nydelig. En moden kvalitetsvin, med preg av plommer og edelt treverk. En vin å fortape seg i en hel kveld.
Brunello di Montalcino 2004 (San Polo) kr. 349,80 (BU nyhet i november)
Litt bruning i kanten. Mørk kjerne. Lær og treverk, nesten helt uten fruktaromaer, men med flott fylde og modne tanniner. En stayer.

Kjellerviner i august

Rochet-Bocart Champagne Rosé d'Assemblage Brut NV

Dette er den rødeste roséen jeg noen gang har sett og/eller drukket. Flasken er blank, så fargen på bildet over er helt reell. Den fremkommer ved "assemblage" altså blanding, og ikke saignée. Assemblage, der ulike viner blandes til den ferdige cuvéen, er en vanlig operasjon når man lager champagne, men her er rødvin som er vinifisert på vanlig måte blandet inn. Her er det hele 26% rødvin i blandingen, som vel må være rekord. I alle fall var dette såpass interessant at jeg måtte prøve det. Vinen har ikke årgang, men etiketten bak sier at druene ble høstet i august 2020, den kom på flaske i april 2021 med dosage på 6 g/l, og ble degorsjert i oktober 2025

Dessverre er vinen nå utsolgt, men jeg fikk tak i to flasker på Horisont i Åsane i juni etter at en ansatt på polet på Aker Brygge gjorde meg oppmerksom på den og dens ganske unike og/eller ekstreme produksjonsmåte. Fargen forteller bildet. Når den slås i glasset skummer den virkelig intenst, på en måte jeg ikke kan huske å ha opplevd før fra en musserende vin - i alle fall ikke en champagne. På duft er den ikke utpreget ekspressiv, men det kommer både sitrus og markjordbær etter hvert. I munnen er den kraftig og nesten med noe som kan minne om tanniner. Fyldig og fruktig, med et flott grep i munnen. Alt i alt en svært annerledes og interessant champagne. 

88

2019 Paul Prieur & Fils Sancerre Pieuchaud Silex

Fortsatt lys i fargen, nesten tre år siden forrige flaske. Duftbildet er også fortsatt det samme, med aprikos som grenser mot moden stikkelsbær. Svake og ganske sky vegetale toner som bare tilfører ekstra kompleksitet. En velbalansert og gjennomført vin på alle vis. Jeg er glad for at jeg fortsatt har noen flasker igjen. Pieuchaud er navnet på vinmarken som har leire og flint, og produksjonen er på beskjedne 5.000 flasker.

90

2009 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Frisk rubinrød. Duft som går mer i fruktig retning enn tjære, selv om de dypere tonene vitner om Nebbiolo. Rundt bordet var det en kvalifisert og velbegrunnet diskusjon om dette kunne være en burgunder, og det er som oftest et kvalitetstegn. Til syvende og sist er det strukturen og syren som tippet forsamlingen i riktig retning. En flott og perfekt balansert Barolo som ikke gjør skam på opphavet. Jeg har opplevd flere viner som dessverre har gjort det, men her sitter alt som det skal. Meget tilfredsstillende og en enestående vin som jeg heldigvis har flere av. 

92

2015 Château Estanilles Faugères "Clos du Fou"

Det er nå omtrent sju år siden jeg kjøpte de første flaskene av denne vinen på polet. Det var et spesialslipp, og verken denne vinen eller noen andre fra produsenten har dukket opp igjen. Jeg kjøpte det jeg og venner kom over, og er glad for det, noe notater her over flere år vil vise. På en smaking i 2022 uttalte en svært erfaren smaker at "dette er ikke noe å lagre på". Nå fikk han oppleve noe annet. Rundt bordet ble dette tatt for en Chianti, så en Bordeaux, og deretter en Nord-Rhône, inntil noen kom på at jeg kjøper en del fra Languedoc og legger i kjelleren. 

Mørk på farge, men også ganske klar. På nesen er det litt bjørnebær og pepper, men også syrlige kirsebær (noe Chianti-gjetningen gikk ut fra, tipper jeg). I munnen er den på den friske siden, med en drivende smakskurve og solid ettersmak. Knallvin til en krone over tre hundre.

90

2020 Mas Combarèla Terrasses du Larzac "Ode aux Ignorants"

Mørk rødfarge. Litt purpur i kanten. Duft med røde plommer, mørk sjokolade og et ørlite innslag av tapenade. Saftig og harmonisk vin med god fruktighet og ingen harde kanter. God lengde. Det meste jeg drikker av rødvin har enten høy syre og/eller merkbare tanniner. Denne er derimot svært smooth, uten å miste matvennligheten. Her er det 50% Syrah, og resten en blanding av de vanlige sørfranske druene som Carignan og Grenache, og vinen har fått to hele år på fat og betong før tapning. Jancis Robinson er en fan, og ga denne 95 poeng i sin tid. Jeg er mer behersket, men det er en særpreget og svært god vin jeg betalte litt over fire hundre for. 

89

2019 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Normal farge, litt gyllen. Duften er litt våt hund, og moden stikkelsbær mot grapefrukt. Eller: akkurat det du venter av en moden Chenin Blanc. Moden, aromatisk og fyldig. Ingen mangel på syrlighet heller. Den vil holde lenge, men er meget god til utmerket nå. 

88

2010 Cavallotto Barolo Bricco Boschis 

Lillebror til Vigna San Giuseppe lengre opp i denne "kjellerlisten," og slettes ikke så liten når det kommer til stykket. Årgangen regnes som enestående og klassisk, noe som betyr solide syrenivå men med god balanse. "Klassisk" betyr også lagringskrevende, men det var på tide å prøve den. Jeg endte med å dobbeldekantere vinen, og fikk ut en god del bunnfall underveis. Den fikk kanskje en halvtime fra dekantering til den ble drukket. Den er svært mørk til å være en Barolo i denne aldersgruppen, og i dekanteringen var det et fargespill over i det brune i kanten. Det er ikke så lett å få øye på i glasset. Solid duft i det mørke spekteret, og med et ørlite innslag av volatile syrer. Ikke så mye at det forstyrrer eller preger vinen, men det er der. Tjære, fioler, våt jord og syrlige kirsebær er de viktigste elementene i duften, og det kommer andre drag inn og forsvinner igjen. Vinen er i nydelig balanse, ja nesten harmoni, med den flotte frukten som står godt mot syre og tanniner. Tanninene er, som man kan vente, ikke så vanskelige å merke, men de er på den siviliserte siden og plager ikke den som drikker vinen uten mat. Lengden er upåklagelig. 

90

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Ingvild Tennfjord - Mine smaksopplevelser

Dette er en bruksbok for interesserte norske nybegynnere i vinens verden. Av bokens 189 sider får du skrive ca. 120 sider selv. Som du ser under er disse sidene praktisk lagt opp der flere relevante parametre ligger klar for innfylling. Men det er også, heldigvis, plass til fritekst. Trolig vil man få mer å skrive ned med mer erfaring. Forfatterens poeng er at det er lettere å begynne å samle seg erfaringer om man får hjelp til å gjøre det systematisk. 

Resten av teksten er ganske basal men nyttig, og stort sett pålitelig. For å ta det siste først: svært mange som burde vite bedre, inklusive Tennfjord, tror at tanniner er noe som ligner sandkorn som flyter i vinen og gjør at munnhulen tørrer og får mer friksjon. "Det du kjenner, er fysiske partikler som sitter i drueskall, druestein og druestilk." (s. 35). Nei, det er det ikke! Tanniner er en gruppe komplekse molekyler som er oppløst i væske og har den egenskap at de binder seg til proteiner, som for eksempel munnens slimhinner består av, og reduserer deres viskøse egenskaper og øker friksjonen. Det føles SOM OM man har fysiske partikler i munnen - nesten som sand på sandpapir - men det har man altså ikke. (Jeg har tatt opp dette før på bloggen.) Jeg får lyst til å severe en vri på en gammel vits: Lytt til erfarne vinfolk - de kan mange skrøner. 

Tennfjord har vinutdanning og mye erfaring. Det siste hjelper ikke mot misforståelser, og kanskje ikke det første heller. For vinutdanningen til WSET er ikke systematisk knyttet til vitenskap, men derimot til praksis og erfaring. Kanskje er den bedre på grunn av dette, men på kjøpet får man åpenbart med noen misforståelser. OK. Nok nå! Jeg får sette kjepphesten på stallen og si mer om boka. 

Det er mange gode tips til hvordan man går fram for å få mer ut av smakingen av vin. Særlig satte jeg pris på kapitlet om sju tankefeil man gjerne gjør som nybegynner - med nyttige korreksjoner. Disse er sikkert basert på erfaringene Tennfjord har gjort gjennom utallige kurs hun har holdt. 

Etter de ca. 120 sidene du versågod får skrive selv kommer "jukselappen" - hint om dufter, smaker og hva de kan indikere. Og til slutt: Veien videre. Det er vel her det aller beste tipset kommer: Finn en gjeng. Kom sammen og smak vin og diskuter. Utveksle inntrykk, erfaringer og kunnskap. Det var et avgjørende grep i min utvikling som vininteressert, og skikkelig fart på det hele ble det da jeg etter hvert kom med i Vitis Bergensis. (The rest, as they say, is history.)

Selv om Tennfjord etter hvert har blitt en vinkjendis og tar seg godt ut på bilder, var det kanskje ikke det beste valget å bruke fargebildene på henne? De "motiverende slagordene" som dukker opp her og der og fyller en side virker også litt, vel, teite.

Men trass i alt: Boken passer svært godt for de som er ganske ferske i vinens verden, og som ønsker å bygge egen kompetanse. I en bok som koster fire hundre kroner kan det virke drøyt at du selv må skrive nesten alt, men det er det som må til om du skal utvikle interessen til noe som virkelig kan bety noe for deg i livet. 

Konklusjon: Anbefaling. 

Brunello di Montalcino - del 2

Alle disse tre vinene var lyse og klare på smakingen i november, men ellers skilte de seg ganske klart og tydelig fra hverandre. 

Campi di Fonterenza Brunello de Montalcino 2010 

Floral duft. Finslige tanniner og harmoni i munnen. Et fint, fast men vennlig grep, og lang ettersmak. Flott vin i en lavmælt stil. En av mine favoritter i denne smakingen, men dessverre er mer nylige årganger stivt priset. 2017 er inne nå til over tusenlappen. ★★★★★

Poggio Antico Brunello de Montalcino 2010

Litt sur duft, men med karamell. på første nese. Ikke sur-søt, som viner av denne typen kan være, og som er ganske attraktivt. Velintegrert og fin i munnen, men det er et eikepreg her som ikke har blitt godt nok integrert. ★★★

Castelgiocondo Brunello di Montalcino 2010 

Lite duft, lite frukt, men med tanniner i overflod. Dårlig vin. Kanskje snik-kork, eller kanskje rett og slett dårlig. Jeg har en 2019 i kjelleren som selges på polet til 660 kroner, og den er visst en slager på TaxFree. Håper og tror den blir fortreffelig med tiden. ★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i september

2018 Château Haut-Monplaisir Cahors Tradition kr 225

Dette må være en av de mykeste vinene både av Malbec og fra Cahors som jeg har drukket noen gang. På restaurant i Frankrike er det å velge viner fra Loire eller fra sør-vest som oftest nøkkelen til å få valuta for pengene. Også på polet i Norge kan dette være tilfelle, for denne vinen fra 2018 leverer varene. Den har ikke vært i min kjeller så lenge. Den ble kjøpt på "annen fransk-slippet" forleden, og prisen er virkelig bra. Her er duften mot røde plommer og solbær med et rikt tilfang av urter på kjøpet. I munnen er den først og fremst fruktig, men det ligger et lag av finkornede tanniner og hvisker om at lagring kan omgjøre vinen til et annet dyr, der fasthet og harmoni avløser fruktigheten. Men akkurat nå, til et herlig måltid med røstede poteter og and, fungerer dette helt perfekt. Og til en veldig grei pris.

Gjenkjøp? - Helt klart. 

2019 Antoine Sanzay Saumur-Champigny La Paterne kr 288

Heller ingen vin som har hatt noe langt opphold i kjelleren, men den var en tur der nede og ble ført inn i regnskapet. Men så god som denne vinen er nå, er det vanskelig å holde seg unna. Frisk Cabernet Franc uten den bitterhet og det vegetale preget som disse vinene fra Loire ofte byr på. Her er det herlig frisk frukt i hele smakskurven og akkurat passe med tanniner. Av andre gode ting med denne vinen må det nevnes at den er tilgjengelig på flere spesialpol og for levering på dør eller via posten. Den er vel verdt den innsatsen. 

Gjenkjøp? - Gjerne. 

2009 Nikolaihof Riesling Reserve Steiner Hund

Mellomdyp gyllen på farge. Såpass at også fargen sladrer om alder. På duft er det mandel og gule epler. Som den forrige flasken, er det også her mange nok berøringspunkter i aromaprofilen til at man med god grunn kunne våget å foreslå Chenin Blanc. Passe fyldig og syrlig, men optimum i smakskurven strekker seg ikke så langt i noen retning fra midtpartiet. Men for all del: Meget god vin.

Gjenkjøp? - Antakelig. 

2008 Château Sociando-Mallet

Fortsatt mørk. Aroma av røsslyng over de kjente tonene fra sedertre og blyantspiss. I munnen er den først og fremst meget fruktig til moden bordeaux å være. Det tipper på ingen måte over, men dette er det bare godt å drikke. Frisker godt opp i munnen og gir sjelen balsam. Denne kjøpte jeg for 367 kroner i 2014, men de siste årgangene går for rundt 700. 

Gjenkjøp? - Gjerne en kasse. 

2005 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Ganske mørk fortsatt. Duft av bringebær og litt krydder. Solid anslag i munnen, god fylde og meget god lengde. Mer rik enn mineralsk. Noen påstår de får litt fjøs på nesen, men det merker ikke jeg. Intens vin med mye substans, og tørrer mer i slutten av smakskurven enn de fleste burgundere på dette nivået. Med solid frukt, god struktur og friskhet lover dette godt for fremtiden i kjelleren. Men det er på ingen måte for tidlig å drikke den nå. Det blir et spørsmål om hvor godt man liker den solide frukten versus mer tertiære aromaer av høstløv og edel forråtnelse. (Med noen flere timer i glasset får man bare mer klar og tydelig bringebær, denne gang med noe rabarbra i tillegg). Kostet 567 kroner i 2007. (Bildet: Bill Nanson)

Gjenkjøp? - Kassevis! 

Resten

Jakten på gode tema er over. Nå er jobben bare å plassere de fire siste smaksnotatene fra smakingen i Grieghallen i oktober, for et par dager før dette legges ut på bloggen skal jeg igjen være i Grieghallen på akkurat samme oppdrag. Jeg trenger en ny pandemi for å få publisert andre notater enn kjellernotater og disse fra VP-smakingene. Vi begynner med desserten: 

Peter Mertes Beerenauslese (Rheinhessen) 2023 (0,375l) kr 150

Akasiehonning og bringebær (!). Søt, selvsagt, men ikke klissete, for balansen er meget god. Lang ettersmak. Og selvsagt ikke å forakte: en svært god pris. En halvflaske Beerenauslese, med 80% Silvaner og resten Riesling, til denne prisen er helt suverent. ★★★★★

Mauperthuis Pinot Noir Amphore 2018 kr 339

Jeg har før skrevet både om denne og om andre viner fra denne produsenten. Faktisk har jeg en flaske av denne liggende på lur i vinskapet også, for nå har prisen kommet ned med 60 kroner. Trolig vil importøren tømme lageret, for de har visst ikke solgt så godt. Vinmessig er det ingen grunn til at dette skal selge dårlig. Ganske mørk, myk duft. I munnen svært fruktig med søtlige bær. Ikke spensten til en typisk Pinot Noir fra denne kanten av verden (Chablis og omegn), men den har flotte tanniner. Gøy vin som er gjæret på amphora og lagret der i 12 måneder. Ingen klaring, og ingen tilsatte sulfitter. Alle vininteresserte burde prøve denne på behagelige 12,5%! ★★★★★

Tear Selección 2022 kr. 225

Jeg lenker til denne selv om det nå står 2023 i listene. Dette er Mencia fra Ribeira Sacra, og det er en kategori jeg har gode erfaringer med selv om de er litt variable på årgangene. Litt fiolett i kanten. Syrlig - nesten sur - rødfrukt på nesen. I munnen ganske myk og lett, men den markerer seg mer i ettersmaken. Inne på alle større pol. ★★★

Finca Rodma Selección 2020 kr 599

Også her lenker jeg selv om det nå synes å være 2021 som er inne. Et salgsargument for denne er naboskapet til Vega Sicilia, som jo selges til ti ganger prisen. På blindsmakinger skal denne vinen ha slått sin mer renommerte nabo. Mørk, med et snev av fiolett. Duft av sigarboks, hest og våt jord. I munnen både lett og solid. Finslige tanniner. Kvalitetsvin! ★★★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalist i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til  stjerner  når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg leder disse vinene utgjør.

★★★★★  TOPP KJØP

★★★★  GODT KJØP

★★★  GREIT KJØP

★★  UNDER PARI

★  LIGG UNNA

Barolo - 1997 til 2001

Dette er første innlegg av to fra Vitis Bergensis' Barolosmaking 28. april. Her er det viner som er på grensen til modning, mens det neste innlegget vil presentere viner som varierer fra modne til overmodne. (Bildet er tatt av meg: fra venstre Neil Beckett, Ophelia Deroy, Barry Smith og Giuseppe Cavallotto).

Barolo Marcenasco 2001 (La Morra) Ratti
Første nese: sursøt, kirsebær og litt høstløv. Andre nese: mer bringebær. I munnen er den frisk og elegant, ikke noen påtrengende tanniner. Fullmoden nå. Aromatisk, elegant og imøtekommende. Svært god vin til prisen (ca. 230 kroner) Mine 2001-ere har jeg drukket opp.

Barolo Marcenasco "Conca" 2001 (La Morra) Ratti
Fra en konkav parsell i denne vinmarken, og laget på ganske så unge vinstokker. Første nese: mer vanilje enn broren over. I det hele tatt er den "dypere" enn vinen over, mer bass kan man si. Den har også lengre ettersmak og mer påtagelig struktur. Etter min oppfatning bør den få ligge tre til fem år til.

Barolo La Rocca et Le Pira 2001 (Serralunga) Roagna
Første nese gir nype. Den har en "spissere" smaksprofil enn vinene over, og er mer intens i munnen. Elegant, men uten dybden til de to andre. Den er heller ikke så imøtekommende som den første vinen, men er også mer tannisk enn begge de to andre fra 2001. Tanninene er fine, og på ingen måte grove.

Barolo 1999 (La Morra) Vigna la Volta
Litt søtlig duft med bringebær og ørlite vanilje. I munnen er det også vanilje, og et påtagelig mineralsk preg. Fine men svært merkbare tanniner også her. Lengden er grei, og elementene er velintegrerte.

Barolo 1999 (Monforte) G Alessandria
Kirsebær og litt jern. Bløt frukt - ja litt løs, rett og slett. Tanninene er svært merkbare, og frukten klarer ikke å holde følge. Den blir hul og ubalansert. Den første skuffelsen denne kvelden.

Barolo le Vigne 1999 (Barolo) Sandrone
Snev av rugbrød og bringebær. Fint integrert midtparti på smakskurven. Harmonisk vin med brukbar lengde, men etter litt tid melder deg seg et merkbart drag av smørmalt. Det er ikke så bra!

Barolo Serralunga 1999 Giovanni Rosso
Stikkelsbærsyltetøy, og i munnen er det et umiskjennelig preg av honning! Vinen har flott intensitet og balanse, og tanninene melder seg for fullt i ettersmaken. Meget bra vin.

Barolo Bricco Boschis Riserva Vigna San Giuseppe (Castiglione) 1997 Cavallotto
Jeg besøkte produsenten i 2008, og har blogget om det her. Duften er av tobakk og litt tjære, med både røde bær og mørke bær. Duften er, som man forstår, kompleks. Utrolig flott munnfølelse - elegant og velintegrert - og ettermaken varer og varer. Virkelig en flott vin, og den beste til nå.

Barolo Bussia 1998 G Conterno
Korket. Den hadde muggen kjeller/våt papp preget, men mest var det vel "the dog that didn't bark".

Vinene hadde, som ventet, litt ujevn modning. Den første vinen var helt klart fullmoden, og det vil jeg vel si at Cavallottoen også var. Sammen med Giovanni Rossos vin var det de tre beste, med Cavallotto på topp (derfor får vinmakeren også pryde innlegget). Så kostet da den også omtrent det dobbelte (eller mer) av de to andre.

SN: Sicilia

Noen flere notater fra smakingen i Grieghallen i oktober, denne gangen viner fra Sicilia. Bildet er av en av personene bak Tenuta di Fessina.

Ero 2010 (Tenuta di Fessina) kr. 219,90
Tydelig fruktdreven denne vinen, litt fatpreg, fast men fin. Betydelig varmere i anslaget enn vinen under, og en mer "publikumsvennlig stil". Nero d'Avola er druen.  

Laeno 2010 (Tenuta di Fessina) kr. 219,90
Laget på Negrello Cappuccio fra foten av Etna. Lys farge, duft av fioler og rødfrukt. Flott syre, og biter seg fast på tungen. Den elegante av dette paret til samme pris.

Erse Etna Rosso 2009 (Tenuta di Fessina) kr. 239,90
Svært lys, moden duft i retning høstløv og litt krydder i retning anis. Frisk, men med ganske lave tanniner. Interessant og overraskende vin.

Il Musmeci Etna Rosso 2008 (Tenuta di Fessina) kr. 429,90
Flaggskipet til produsenten, noe det er lett å se på prisen. Den skiller seg ut fra foregående vin mest på fylde og mer merkbare tanniner, men også mer lær og urter på duften. Denne er nok beregnet på et visst opphold i kjelleren.

Alt i alt? Svært interessante viner fra en ganske fersk produsent (de kjøpte bruket i 2007). I karakter er vinene mer burgunderske enn en kunne vente fra denne kanten av verden.

Kjellerviner i august

2005 Domaine Pavelot (Jean-Marc et Hugues) Savigny-lès-Beaune 1er Cru La Dominode

Mørk, som man har lært seg til å forvente i denne sjeldent perfekte årgangen. Jeg dekanterte den i en time før den kom på bordet, og første sniff etter dekanteringen ga syltede kirsebær og i munnen var det solid stuffing og finslige tanniner. Da den etter hvert kom i glasset var den noe mindre kommunikativ - i alle fall i første omgang. Men det kommer generell rødfrukt, om enn ikke i de høyere tonelag. Det er i munnen den nå viser klasse. Svært god stuffing i en balansert fremtoning med fine tanniner, og god lengde. Det har ingen hast å drikke resten av flaskene.

Gjenkjøp? - You bet!

2016 Renato Ratti Barolo Marcenasco kr. 360
OK - det er en liten tilsnikelse å ta denne som "kjellervin" siden jeg kjøpte den nettopp, men historisk er dette en vin jeg jevnlig kjøpte inn, lagret og drakk med stor glede. Men så ble den "oppdaget" med sensasjonell poengsum i Wine Spectator, og prisen gikk opp samtidig som den ble mer "amerikanisert" med utpreget eikebruk. Nylig så jeg at den fikk meget god omtale i World of Fine Wine og på nettstedet til Jancis Robinson, så det var på tide å prøve den på ny. Prisen er også fordelaktig i dagens Barolo-marked. Nå er den ikke spesielt aromatisk differensiert, men eikebruken virker moderat, og kvaliteten er høy. En meget god og anvendelig matvin har dette blitt, og jeg ser lyst på å kjøpe flere flasker lagre den noen år.

Gjenkjøp? - Her er dette kriteriet ganske konkret: Ja. 

2012 Weingut Keller Hipping Riesling “R”

Lys gulfarge med et lite innslag av grønt. På duft er dette lime og kjørvel med en sart mineralitet under. Ut fra restsødmen (visstnok ca. 18 g/l som vel kvalifiserer som "Feinherb" eller "halbtrocken") som gjør at dette ikke kan være GG, hadde jeg ventet en vin der sukkeret ville merkes. Det gjør det ikke. I munnen er den helt som en GG, og faktisk vesentlig "tørrere" enn GG Absterde 2012 som jeg smakte for ikke så lenge siden. I munnen er den ikke bombastisk fruktig som mye riesling kan være. Den heller mer mot det finslige, men uten å bli for finslig. "Slepen" men tydelig, tror jeg vi kan si. Nydelig følge til fersk tagliatelle med reker i en ganske sterk saus. Flotte greier!

Gjenkjøp? - Ja. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den - og heller ikke siste årgang. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret. 

Toscana

Rocca di Frassinello Ornello 2012 kr. 220

Mørk rubinrød, og duft av evighetsgrøt og lær. Solid matvin. 40% Sangiovese, og resten likt fordelt på Syrah, Merlot og Cabernet Sauvignon. Finnes på fire østlandspol. (Notatet er basert på en åpnet flaske som sto fem dager med kork på kontoret i heimen.) 

Castellare di Castellina I Sodi di S.Niccolo 2013 kr. 492

Herlig duft av lær og edelt treverk. Merkelig fruktig (i lys av duften) og harmonisk i munnen. Fine tanniner, og en elegant stil. Samme produsent som vinen under. Den er å finne på seks pol - fem av dem på Østlandet. 

Castellare Di Castellina 33 Vendemmie 2010 kr. 700

Mørk men klar farge. Duften er av nyåpnet rosinboks, og et drag av tyttebær og hegg. I munnen er den preget av myke tanniner, og en elegant og raffinert munnfølelse og god lengde. Dette er den 33. årgangen av denne vinen (første i 1977), og består av 35% I Sodi di San Niccolo, 33% Poggio ai Merli, og 32% Coniale. Druemiksen er 5% Malvasia, og resten omtrent like mengder Sangiovese, Merlot og Cabernet Sauvignon. Virkelig en super-Toscaner å legge merke til, og den er å finne på seks pol på østlandet. (Smaksnotatet er basert på en åpnet flaske som hadde stått en uke på kontoret i heimen med kork.)

Castellare di CastellinaS. Niccolo Vin Santo Del Chianti Classico 2011 kr. 315

Duft av syltet appelsinskall, mandler og med en tydelig honningtone i bunn. Litt oksidert stil. I munnen er det en fin balanse mellom syre og sødme. God Vin Santo på den litt røffe siden. (Denne har også stått hjemme i åpnet flaske en uke - men i kjøleskapet.) (Finnes på seks pol - Kristiansand og fem på Østlandet). 

Kjellerviner i oktober

2009 André Perret Condrieu Coteau de Chéry
Roser og mineraler, samt litt rabarbra og mandler. Den er også krydret, og vinøsiteten peker i retning Muscat. Ganske oljete tekstur, og det opulente aromaspekteret konspirerer til å skjule at dette faktisk er en ganske så syrlig vin. Fabelaktig vin!

2007 Château de Puligny-Montrachet Meursault 1er Cru Les Perrières
Var ikke dette for tidlig? Jo, men siden importørene ikke dekker vinfeil mer enn fem år etter innkjøp, og hvite burgundere har hatt en lei tendens til å oksidere, så var det på tide å prøve. Dufter sitrus og mineraler, og det ligger noe krydder her og vaker. Det er i strukturen den viser sitt nivå: perfekt balansert, alle elementer i harmoni, lineær smakskurve og lang ettersmak. De to andre tar jeg sjanse på å ruge litt lengre på.

2000 Château La Tour Haut-Brion (Pessac-Léognan)
Mørk, med tendenser til vandig kant. Elegant og harmonisk duft der man kan spore blyantspiss, snev av rødfrukt og kjøttkraft. Elegant i munnen, og med et interessant innslag av røyk og tjære helt i slutten av smakskurven. Elegant munnfølelse med finslepne tanniner som ordner opp med biffen den ble drukket til.

2002 Louis Jadot Beaune 1er Cru Clos des Ursules
Svært mørk til 11 årig burgunder å være. Jordlig duft, og i munnen er den lekker og intens. Ganske mineralsk og lineær i stilen, og den imponerer mer enn den sjarmerer. Jeg vil vel si den er tidlig i sin periode som moden vin. 2002 drikker godt, selv for en late bloomer som Ursules.

2006 Renato Ratti Barolo Marcenasco
Alltid gode matviner dette, med solide tanniner som ikke plager deg unødig, og kirsebær sammen med toner av rose og tjære. Ikke all verdens til kompleksitet, men dette holder godt til søndagsmåltidet.

2004 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Spätlese trocken Großes Gewächs
Frisk duft av sitrus og mineraler, ganske fruktig og utviklet til denne årgangen å være. I begynnelsen av ettersmaken er det et lite slør av røyk og flint. Når den får stå i glasset, og bli varm, dufter den av fersk fiken. Virkelig en flott vin. Heldigvis har jeg flere igjen av denne vinen fra basalt-grunn i Forst.

Languedoc-Roussillon del 1

Vitis Bergensis hadde en Languedoc-Roussillon smaking 1. oktober, og her er første innlegg med smaksnotater. 

Dom. Sainte Croix Le Fournas 2014 (ca. 175 kroner)

Duft av solbær og litt hegg. Litt alkoholisk på nesen. På andre nese kommer det nylagt asfalt. I munnen er den syrlig, men det er alkoholen som dominerer.  Ikke særlig vellykket. 

Roc des Anges Reliefs 2012 (ca. 270 kroner)

Kjøligere og mer tilbakeholden på nesen enn vinen over. Mørke bær og steinstøv, og vesentlig bedre balanse i munnen enn vinen over. Fin struktur med velintegrerte tanniner. Absolutt best av disse tre. 

La Barone Las Lanes 2012 (ca. kr. 190)

Også litt mer tilbakeholdende på nesen enn den første vinen. Dufter mørke bær, og et litt grønt/vegetalt preg. I munnen er den kjølig med merkbare tanniner, og bra lengde på ettersmaken. 

Tre røde fra Italia

Costadoro Lo Puro 2021 kr 195

Halvt om halvt med Sangiovese og Montepulciano, men det viktigste er vel at den er økologisk og ikke tilsatt sulfitter av noe slag. Selvsagt heller ikke filtrert, og det er et lag med fine partikler nederst i flasken. Men dette er jo av underordnet betydning, for det som betyr noe er om vinen er god eller ikke. Svært mørk på fargen i alle fall. Fast, frisk og fruktig. Jeg drakk den over flere dager i heimen, og den holdt godt og ble - naturlig nok - mer fruktig med tiden. Finslige tanniner, super matvin, og til en meget gunstig pris. Det er bare å gi topp score. Jeg gir stjerner her selv om jeg brukte mye tid sammen med denne. ★★★★★

Massolino Barolo 2020 kr 500

Nebbiolo-lys på fargen. Duft der høstløv og roser er de dominerende komponentene, og det er jo ikke ille i det hele tatt. Fast, naturlig nok, med et solid grep i munnen, men fint balansert selv på dette stadiet. God vin, men prisene begynner å bli litt stive. ★★★★

Bibi Graetz Testamatta 2021 kr 995

Lys, og ganske burgundersk farge. Ganske stum på nesen, noe som vel bare minner oss på at dette er en vin som bør ligge en stund. Det kommer litt duft i retning krydder og lær, men ganske forsiktig. Harmonisk og finslig struktur i munnen. Kjølig og behersket stil. Dette er Ravel og ikke Beethoven. Fine og faste tanniner, og en vin som bør lagres. Druene kommer fra fire forskjellige parseller. ★★★

De to siste ble smakt i Grieghallen i oktober, mens den første ble smakt i heimen over flere dager. 

Jeg holder meg til  stjerner  når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg leder disse vinene utgjør.

★★★★★  TOPP KJØP

★★★★  GODT KJØP

★★★  GREIT KJØP

★★  UNDER PARI

★  LIGG UNNA

Pinot Noir

Balthasar Ress Von Unserm Pinot Noir 2015 kr. 220

Høyre toner i duften - nesten over i rødsprit. Lett i munnen, men man merker tanniner også. Mest å sammenligne med en Bourgogne Rouge. Det er liten grunn til å tro at denne vil legge på seg noe med tid i kjelleren. 

Faiveley Bourgogne Pinot Noir 2015 kr. 200

Dette er en OK Bourgogne Rouge, men den er mer pregløs enn vinen over. Grei nok, men uten særpreg. Da hjelper det lite at prisen er god sammenlignet med det meste av Bourgogne Rouge. 

Faiveley Gevrey-Chambertin 2013 kr. 400

Prisen er dobbel, og da kan man jo spørre seg om kvaliteten er doblet også? Rent bortsett fra at det er et umulig spørsmål å svare på, så er det i alle fall klart at det er en meget betydelig nivåforskjell. Dette er en lekker vin, med betydelig stuffing, struktur og lengde. Lovende. 

Dom. Faiveley Beaune 1er Cru Clos de l'Écu 2014 kr. 420

Sammenlignet med vinen over er det mer syre og tanniner her, og den synes strukturert for å lagres en stund lengre. Kommunen er rangert lavere enn Gevrey-Chambertin, men det er tydelig likevel at dette er et nivå over vinen over.