Dette er første innlegg av to fra
Vitis Bergensis' Barolosmaking 28. april. Her er det viner som er på grensen til modning, mens det neste innlegget vil presentere viner som varierer fra modne til overmodne. (Bildet er tatt av meg: fra venstre
Neil Beckett,
Ophelia Deroy,
Barry Smith og
Giuseppe Cavallotto).
Barolo Marcenasco 2001 (La Morra) Ratti
Første nese: sursøt, kirsebær og litt høstløv. Andre nese: mer bringebær. I munnen er den frisk og elegant, ikke noen påtrengende tanniner. Fullmoden nå. Aromatisk, elegant og imøtekommende. Svært god vin til prisen (ca. 230 kroner) Mine 2001-ere har jeg drukket opp.
Barolo Marcenasco "Conca" 2001 (La Morra) Ratti
Fra en konkav parsell i denne vinmarken, og
laget på ganske så unge vinstokker. Første nese: mer vanilje enn broren over. I det hele tatt er den "dypere" enn vinen over, mer bass kan man si. Den har også lengre ettersmak og mer påtagelig struktur. Etter min oppfatning bør den få ligge tre til fem år til.
Barolo La Rocca et Le Pira 2001 (Serralunga) Roagna
Første nese gir nype. Den har en "spissere" smaksprofil enn vinene over, og er mer intens i munnen. Elegant, men uten dybden til de to andre. Den er heller ikke så imøtekommende som den første vinen, men er også mer tannisk enn begge de to andre fra 2001. Tanninene er fine, og på ingen måte grove.
Barolo 1999 (La Morra) Vigna la Volta
Litt søtlig duft med bringebær og ørlite vanilje. I munnen er det også vanilje, og et påtagelig mineralsk preg. Fine men svært merkbare tanniner også her. Lengden er grei, og elementene er velintegrerte.
Barolo 1999 (Monforte) G Alessandria
Kirsebær og litt jern. Bløt frukt - ja litt løs, rett og slett. Tanninene er svært merkbare, og frukten klarer ikke å holde følge. Den blir hul og ubalansert. Den første skuffelsen denne kvelden.
Barolo le Vigne 1999 (Barolo) Sandrone
Snev av rugbrød og bringebær. Fint integrert midtparti på smakskurven. Harmonisk vin med brukbar lengde, men etter litt tid melder deg seg et merkbart drag av smørmalt. Det er ikke så bra!
Barolo Serralunga 1999 Giovanni Rosso
Stikkelsbærsyltetøy, og i munnen er det et umiskjennelig preg av honning! Vinen har flott intensitet og balanse, og tanninene melder seg for fullt i ettersmaken. Meget bra vin.
Barolo Bricco Boschis Riserva Vigna San Giuseppe (Castiglione) 1997 Cavallotto
Jeg besøkte produsenten i 2008, og har
blogget om det her. Duften er av tobakk og litt tjære, med både røde bær og mørke bær. Duften er, som man forstår, kompleks. Utrolig flott munnfølelse - elegant og velintegrert - og ettermaken varer og varer. Virkelig en flott vin, og den beste til nå.
Barolo Bussia 1998 G Conterno
Korket. Den hadde muggen kjeller/våt papp preget, men mest var det vel "the dog that didn't bark".
Vinene hadde, som ventet, litt ujevn modning. Den første vinen var helt klart fullmoden, og det vil jeg vel si at Cavallottoen også var. Sammen med Giovanni Rossos vin var det de tre beste, med
Cavallotto på topp (derfor får vinmakeren også pryde innlegget). Så kostet da den også omtrent det dobbelte (eller mer) av de to andre.
