Reichmuth

Reichmuth Ladiv 2019 kr 388

Oransje naturvin etter alle kunstens regler, med 10 dagers skallmaserasjon, ett år på amfora og to på store gamle fat. Druen er Vidal, som jeg ikke skal påberope meg noen erfaring med. Det er en sort som tåler vinter og kulde særlig bra og som er brukt en del i Canada. Her, i Dogliani (Dolcetto-land) i Piemonte, er det mitt mindre åpenbart hva som er attraksjonen. Vinen er cognac-farget og dufter søt aprikos med noe smør innblandet. Kraftig kropp, og tanninene er absolutt medgjørlige. Jeg må innrømme å være litt sjarmert, overraskende nok. ★★★★

Reichmuth Folét 2011 kr 388

En rød blandingsvin med 20% Dolcetto, og overraskende nok 80% Chambourcin. Den siste er en fransk-amerikansk hybrid som er kjent for å gi høye avlinger. Produksjonen her er spesiell med 7 år på store fat og 7 år på flaske. Lavsvovlet, selvsagt. Fast, solid og litt varm. Også ganske tannisk, selv om den ikke når opp til de høyder vi finner på vinen under. ★★

Reichmuth Crsta 2010 kr 388

Også en vin som har fått en del alder før den slippes. Det kan umulig være regningssvarende, men er uansett en forklaring på prisen. 7 år på store fat (5 hl) og 8 år på flaske. Åtte år betyr at min hypotese om tro på tallmagi gikk på en smell, men i alle dager: Femten år? But why? Hvis poenget er å la vinen få modning og harmoni, så har den ikke innfridd. Her er det vanskelig å finne noe annet enn brutale tanniner. Virkelig brutale. Solid vin, bevares, men et tanninmonster selv målt mot andre Piemontetiske monstre. Her er det i det minste 100% Dolcetto, men det er helt åpenbart bedre måter å gjøre dette på. Men det er litt gøy da, med en vin som er så ekstrem. Den får en stjerne for det. ★★★

Smakt i Grieghallen i april fra arrangørens glass. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Tre milde viner

Det er ikke alltid like lett å sette sammen viner til et innlegg. Særlig ikke når du har viner som den første her. Jeg smakte ikke mange andre viner fra Østerrike i denne stilen - eller ingen for å si det rett ut, og druetypene er ganske spesielle. Men jeg fant notater på et par andre viner som hadde et lignende tema - mildhet og fruktighet. Hva er vel bedre enn å sette sammen viner som ligner i smak til tross for ulikt opphav? 

Natural Selections Hoch & Obenaus Le Vin des Amis 2020 kr 250

Overskriften her kunne vært "Beaujolais look-alike." Lys fiolett, mild og utrolig fruktig i Beaujolais-stil med rimelig bra avtrykk i munnen. Den skiller seg ut i mengden på en meget fin måte, og jeg har notert meg at den bør prøves. Blandingen er typisk Østerriksk: 75% Zweigelt, og mindre deler St. Laurent, Muscat Ottonel og Blauer Portugieser. Virkelig gøy vin på bare 11% alkohol. 

Fiorenzo Nada Dolcetto d'Alba 2019 kr 235

Dufter skosbær og litt lakris. Mild i munnen, og også i munnen er det mye lakris. Merker mer grep etter hvert, men hovedinntrykket er av en fruktig og mild vin. Fra Treiso og laget på stål hele veien. 

Oleg Bondino Barbera d'Asti 2020 kr 320 (1 liter!)

Floral duft. I munnen bløt og fruktig. Meget fruktig. Forekommer meg litt løs i strukturen, men det er kritikk på et høyt nivå. Gøy med en liter, men meg passer det dårlig. Halvliter ville passet mye bedre. 

Vinene ble smakt i Grieghallen i oktober 2021 fra arrangørens standardglass. 

God pris fra Piemonte

Pietro di Campo Perfetto Langhe Rosso kr. 155

Denne produsenten har hatt godt prisede produkter inne på listene en tid nå. Barbarescoen til noe over 200 kroner har vært overraskende god i noen årganger, men det er lenge siden jeg har smakt den. Prisen er også det mest tiltalende med denne vinen, som er halvparten Nebbiolo og resten ganske jevnt fordelt på Barbera og Dolcetto. Det er sjelden jeg skriver "ikke noe å skrive hjem om forøvrig" som smaksnotat (men det gjorde jeg her). 

Fenocchio Barolo Bussia Sottana Riserva 2013 kr. 320

Lys på farge. Varm murstein på duft, litt lakris også. Fine, men meget merkbare, tanniner i munnen. Meget god pris i dagens marked. (Bildet fra Skurnik Wines: Giacomo Fenocchio)

Tre piemontesere

Fiorenzo Nada Dolcetto d'Alba 2017 kr. 230

Svært mørk Dolcetto med generell rødfrukt og litt lakris. Solid og skikkelig vin, tradisjonelt laget, og med fin fasthet i utgangen. 

Olek Bondonio Barbera d'Alba 2018 kr. 300

Frisk, rund og litt varm. Men helstøpt vin som skjemmes av litt vel høy alkohol etter min smak. Fire pol har denne inne, og Valken har et betydelig lager av denne. 

Fiorenzo Nada Barbera d'Alba 2017 kr. 303

Her er alkoholprosenten høyere - hele 15% - men det passer bedre i hele pakken. Det er stor fylde med røde bær og mye trøkk. En stor vin på alle vis, og det uten at det bikker over. Knust stein i utgang vitner om god kontroll på tanninene. Valken hadde gjort et bedre valg om de lastet opp med denne vinen. Men hva har de av denne? Nada! (beklager, men den var for fristende)

Wongraven

Wongraven Alleanza Langhe Rosso 2015 kr. 160

Denne har jeg smakt i mange årganger, og Sigurd selv har vel også fått mye erfaring over noen år med denne. Den dufter av generell rødfrukt, og er god og lettdrikkelig men med god fasthet i ettersmaken. I denne utgaven er det 52% Barbera, 12% Nebbiolo og resten Dolcetto. Den er i kategori 6, og på mange andre pol i tillegg. 

Wongraven Orion Barolo 2012 kr. 390

Lys og mursteinsfarget, allerede litt bruning i kanten (typisk Nebbe), litt fioler og jord, men det som særpreger vinen er den fine tanninstrukturen. Finslige og heldekkende. Riktig elegant. Druene kommer fra to vinmarker i Serralunga - Boscareto og Lirano. Mange små pol har tatt denne inn. 

Wongraven Unione Barolo Riserva 2008 (magnum) kr. 3000

Denne vinen er jo på tok for ung, og ganske forknytt og lite utviklet. Så kan man egentlig si noe vettugt om den? Ja, det tror jeg, og det er på strukturen. Den er bare helt fantastisk fra begynnelse til slutt. Den totale produksjonen er 200 flasker, og Valken i Bergen og Porsgrunn har tatt den inn. For tålmodige sjeler med investeringslyst. (Foto: Wongraven Wines). 

Olek Bondonio

Olek Bondonio Rosso Giulietta Langhe 2014 kr. 249 

Artig farge på denne, som bryter mot oransje. Stilen er trang, fast og litt vegetal. Denne er laget på 100% Pelaverga, og kan minne om en høstlig Cabernet Franc. Finnes på noen Oslopol. 

Olek Bondonio Dolcetto d´Alba 2014 kr. 220 

Tørr og typisk Dolcetto. Her er det lite frukt. Den er streng men rettferdig. Finnes på noen få Oslopol og på Valken i Bergen, men den får stå i ro for meg. 

Olek Bondonio Barbaresco 2012 kr. 370

Her er vi inne på noe! Og stilskiftet fra vinene over er bemerkelsesverdig. Det er jo Nebbiolovinene som skal være stramme og noe utilnærmelige, men ikke hos Olek (nei, jeg vet heller ikke hvordan han fikk det navnet). Duft av tobakk og høstløv, god frukt og ganske snill stil. Myk. Finnes på Valken, Vinderen i Oslo og i Ålesund. Og på lager, selvsagt. Det er bare å besille. 

(Foto: Marcus Søbye)

Barbera og Dolcetto

Oma Barbera d'Alba 2013 kr 155

Min navnebror Alfsens Barbera er dette - først lansert i 2013. Ren og lineær stil, men litt kjemisk duft. I munnen er den myk og saftig. Her er det lite tanniner, og den passer derfor godt inn i kategorien "kosevin". Denne vinen finnes på omtrent alle pol - i alle fall i byer. Produsent er Giovanni Rosso. 

Borgogno Barbera d'Alba 2012 kr. 170

Duft av fioler. Mykere enn Dolcetto'en (se under), og det er også mer substans tross lavere pris. Fin vin.

Borgogno Dolcetto d'Alba 2013 kr. 180

Klart fiolett. Dufter litt tyttebær og krekling. Lett, litt substansløs og kort. Ikke noen vin jeg ville brukt 180 kroner på. 

Giacomo Conterno Barbera d'Alba Cascina Francia 2012 kr. 470

Ingen lenke her, for denne er ute av systemet allerede. Lekker, fruktig og fokusert i stilen, duft og smak av mandler og rødfrukt. Meget god vin, så klart, men altfor dyr. Produsent og vinmark sørger for et høyt prisleie. 

Røde italienere

Det har ikke vært mange smaksnotater på bloggen i det siste, men her er vi på 'an igjen.

Signature Series Luigi Oddero Langhe 2012 BiB, kr. 421
Her er det en god blanding, med Dolcetto 50%, Barbera 25%, Syrah 20%, og Nebbiolo 5%. Selv om det ikke er mye Nebbiolo, så har vinen godt bitt, og er både tørr og solid. Utrolig kvalitet for Bag-in-Box.

Ceretto Bricco Rocche Barolo Brunate 2005 kr 525
Roser, nype, kirsebær, men fortsatt frisk farge tross sine ni år. Godt bitt - noe man vel venter seg fra denne druen. Skikkelig flott vin fra en restaurantårgang - men det er vel slike årganger man bør se etter om man ikke skal ruge på disse vinene et par tiår. Minst. Denne vinen har gått opp i pris fra 452.

Bertani Amarone Della Valpolicella Classico 2005 kr. 550
Tørkede frukter, nype, hibiscus, tobakk. Fin vin som skjemmes litt av et merkbart alkoholstikk.

Wongraven anno 2014

I april smakte jeg en del viner i Grieghallen under Vinmonopolets smaking der. En av mine faste stasjoner er Sigurd Wongraven - som delvis vokste opp i samme bygd som meg (men noen år etter) - første gang omtalt her.

Vi starter med aperitifen (som også pryder innlegget):

Wongraven Champagne Brut kr 310
Den heter "Brut" men er egentlig "Extra Brut". Druemixen er Pinot Noir 50%, Chardonnay 40% og Pinot Meunier 10%. Den er en NV, men denne cuveen er 100% årgang 2008. Det er kanskje den så langt beste årgangen dette årtusen. Moussen er heftig, i nesen er den fruktig med røde bær. I munnen lett, lekker og kalkmineralsk. Nærmere 30 pol har den inne - inklusive i de største byene.

Jeg er ellers opptatt av å spre det glade budskap om at champagne er en vin som passer til nesten all mat (det gjelder bare å finne den rette champagnen), men denne sitter nok best som aperitif eller til mer sarte sjømatretter.

Wongraven Alleanza Langhe Rosso 2013 kr. 155
Jeg lenker ikke til denne siden det er 2012 som ligger i listene, men den er på en lang rekke pol rundt omkring det ganske land.

Drueblandingen er 85% Barbera, 5% Dolcetto og 10% Nebbiolo. Det er det siste elementet som er interessant her - eller mest interessant i alle fall. Da denne cuveen først ble lansert av Wongraven ga jeg klar tilbakemelding om at den manglet bitt - og det kom i form av Nebbiolo i den neste årgangen. Denne gangen er Nebbioloen i sin helhet Barbaresco fra 2010! Man kan blande inn 10% fra andre druer eller fra andre årganger, og det har Sigurd gjort med godt hell.

Røde bær med mest krekling og tyttebær. Lett og lekker vin med litt bitt. Likevel er det nok til pastaen denne vinen vil fungere best.

Wongraven Unione Barolo 2008 kr 350
Sigurd selv mener at årgangen er best i Barbaresco, men dette er en vin som holder i massevis. Den er lys på farge med en god del bruning (uten at det i Nebbiolosammenheng betyr noe negativt i det hele tatt). Den følger opp med en slank munnfølelse, men med godt grep og fin lengde. Den er intens på en litt lavmelt måte. Eleganse er et fremtredende kjennetegn.
Vinen er på BU, men det er svært mange pol som holder seg med denne.

SN: Piemonte i Grieghallen

Moscato d'Asti 2010 (Suoi) kr. 109,90 (BU)
Parfymert, dufter badesalt. Fruktdrevet/bærpreget. Faktisk verdt å prøve. Har en fin pris og meget moderat alkohol (5%). Hadde ikke trodd jeg kunne komme til å like dette, men it takes all kinds to make a wine-world.

Brachetto Nivasco 2010 (Vinchio-Vaglio) kr. 119,90 (BU)
En rød, sprudlende søtin. Ikke det man oftest assossierer med Piemonte, kanskje. Myk, aromatisk og gøy. Svært spesiell. Hvis man har lyst til å prøve noe riktig nytt er dette vinen! 100% Brachetto - en druetype jeg ikke har erfaring med i det hele tatt (trur eg).

Torriglione Barbera d'Alba 2009 (Ratti) kr. 165,90 (kat. 5)
Folkelig Barbera. God og pålitelig vin fra årgang til årgang. En hverdagslig vin på så mange måter. (Siden Ratti har to viner her får Pietro Ratti pryde innlegget).

Dolcetto di Dogliani 2009 (Cascina Corte) kr. 174,90 (BU)
Fra 40-50 år gamle vinstokker. 20 dagers skallmaserasjon. Fiolett på farge. Elegant duft, intet fatpreg, passe fast i munnen. Dolcetto tenderer mot å være tannisk, men denne er fint balansert. Kort og godt en nydelig vin, og burde være svært matvennlig.

Dogliani Vigna Pirochetta Vecchie Vigne Dolcetto 2008 (Cascina Corte) kr. 199,90 (BU)
Et merkbart hakk opp selv fra den fine vinen over. Dette er en enkeltvinmark med eldre vinstokker, og vinen ligger lengre på store fat. Duftr av urter og skogsbær. Elegant og fast. Mange vil nok lure på om Dolcetto kan være grunnlag for viner som kan være verdt en 200-lapp. Prøv denne.

Gattinara 2005 (Travaglini) kr. 188,50 (Basis)
Denne var for varm da jeg smakte den. Svært god pris, og inntrykket var at den var som vanlig: fast, moden nebbe-aroma, tørr og ganske rustikk. Matvin.

Langhe Nebbiolo 2009 (Produttori di Barbaresco) kr. 189,90 (kat. 6)
Duften er høyt oppe i rødfruktspekteret. Flott matvin til en grei pris.

Barolo Marcenasco 2007 (Ratti) kr. 279,90 (kat. 6)
Da Wine Spectator publiserte sin liste over de 100 beste vinene i verden for 2009 kom 2005-årgangen av denne på 7. plass. Denne har vært en av mine "bread and butter" viner - god pris og modner tidligere enn mer seriøse Baroloer, og jeg er for tiden inne på 2001-årgangen. Suksessen har nok gått til hodet på dem, og stilen er mer moderne enn før. Bare nye fat, 14,5% alkohol, og merkbar vanilje på duft. Den er, som før, fast - og det er skikkelige saker. Men stilen er ny, og definitivt ikke for tradisjonalister. Jeg tror kanskje jeg avslutter mine innkjøp med 2006-årgangen.

Barbera d'Alba Conca Tre Pile 2007 (Conterno) kr. 285 (BU)
(Lenken går til 2004, men det var 2007 jeg smakte). En vin i Conterno-stilen. Moden stil, men ikke over-moden, polert bærduft med litt vanilje - som er fint intergrert. Lag ettersmak med fin fasthet til Barbera å være. Flott vin - men dyr.
 
Wongraven Unione Barolo 2006 (Roagna og Wongraven) kr. 334,90 (kat. 6) 
Denne har jeg jo smakt før, og skrevet om på bloggen grunnet den lille personlige forbindelsen med Sigurd Wongraven. Den har utviklet seg fint siden sist, og mye av det kan kanskje tilskrives de seks timene på karafel som importørens representant hadde gitt den før jeg smakte den. Dufter nyper og krekling (Overhalla-elementet tenker jeg), varm murstein. Ganske saftig - uvanlig saftig til Barolo å være. Svært elegant! Dette tegner bedre enn jeg trodde. Bravo Sigurd! (og Luca).