Reichmuth

Reichmuth Ladiv 2019 kr 388

Oransje naturvin etter alle kunstens regler, med 10 dagers skallmaserasjon, ett år på amfora og to på store gamle fat. Druen er Vidal, som jeg ikke skal påberope meg noen erfaring med. Det er en sort som tåler vinter og kulde særlig bra og som er brukt en del i Canada. Her, i Dogliani (Dolcetto-land) i Piemonte, er det mitt mindre åpenbart hva som er attraksjonen. Vinen er cognac-farget og dufter søt aprikos med noe smør innblandet. Kraftig kropp, og tanninene er absolutt medgjørlige. Jeg må innrømme å være litt sjarmert, overraskende nok. ★★★★

Reichmuth Folét 2011 kr 388

En rød blandingsvin med 20% Dolcetto, og overraskende nok 80% Chambourcin. Den siste er en fransk-amerikansk hybrid som er kjent for å gi høye avlinger. Produksjonen her er spesiell med 7 år på store fat og 7 år på flaske. Lavsvovlet, selvsagt. Fast, solid og litt varm. Også ganske tannisk, selv om den ikke når opp til de høyder vi finner på vinen under. ★★

Reichmuth Crsta 2010 kr 388

Også en vin som har fått en del alder før den slippes. Det kan umulig være regningssvarende, men er uansett en forklaring på prisen. 7 år på store fat (5 hl) og 8 år på flaske. Åtte år betyr at min hypotese om tro på tallmagi gikk på en smell, men i alle dager: Femten år? But why? Hvis poenget er å la vinen få modning og harmoni, så har den ikke innfridd. Her er det vanskelig å finne noe annet enn brutale tanniner. Virkelig brutale. Solid vin, bevares, men et tanninmonster selv målt mot andre Piemontetiske monstre. Her er det i det minste 100% Dolcetto, men det er helt åpenbart bedre måter å gjøre dette på. Men det er litt gøy da, med en vin som er så ekstrem. Den får en stjerne for det. ★★★

Smakt i Grieghallen i april fra arrangørens glass. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

To eksotiske viner

Wine Thieves Kisi 2021 kr 250

Georgisk vin er fortsatt ganske eksotisk i Norge. (Det mest eksotiske jeg har opplevd med georgisk vin var vel i 1984 da jeg fikk påspandert det som ble omtalt som Stalins favorittvin i Tbilisi.) Denne vinen er klassifisert som hvitvin, men er nok mer av en oransjevin som faktisk er mest rødlig (om enn ikke så rød som vinen under). Druetypen er Kisi, en hvitvinsdrue, men vinen oppbevares på amfora med skall og stilk i 3-6 måneder. Det setter sine spor. Duften er i retning tørket gul frukt som aprikoser, og munnfølelsen er fast men fin. Det er mer struktur enn frukt, og vinen bør nok drikkes på 18 grader minst. Burde passe som hånd i hanske til mer fyldige fiskeretter, og kanskje også til lutefisk. (Vinen er på tilleggsutvalget, som betyr at polet ditt må kjøpe den inn hvis du skal ha den.) ★★★★★

Bikicki Cu 2021 kr 315

At vinen er fra Serbia må vel være eksotisk nok i seg selv, men her har vi også med en rødlig vin på en hvitvinsdrue - en slags oransjevin som ble rød heller enn gyllen/brunlig. Som nevnt: vinen er rødlig, mer rødlig enn rosé til og med. Druen er Pinot Gris - kanskje den mest aktuelle druen dersom man vil lage rødvin av hvitvinsdrue. Det har vært seks dager med skallkontakt, og deretter har vinen levd et et år på bunnfallet i gamle fat. Duften har mest røde bær, og da jordbær som tydeligste ingrediens, og da søtlig i en litt godis-preget fasong der også valnøtter kommer inn og redder det hele inn på en god måte. Grepet i munnhulen er også noe annet enn i en hvitvin, og helheten er godt avstemt. En vin det er verdt å prøve. ★★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalister i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA