Det er en sikker måte å bryte ned et samfunn på. Bare les deg opp på Weimar republikken i Tyskland (bildet), Zimbabwe under Mugabe eller Venezuela under Chavez og Maduro. Inflasjonen bryter ned tilliten - ikke bare til valutaen, men til hele den sosiale orden.
Nå er det et stykke fra trillebårlass med penger for å betale for dagligvarer og situasjonen nå, særlig i Norge, men det er grunn til å være på vakt. I Norge har vi hatt stigende valutakurs, noe som har kjøpt oss tid mot den kommende inflasjonen. Men den kommer. Helt siden før finanskrisen har de vestlige land pøst ut penger i et omfang verden aldri før har sett. Teorien er at det vil føre til inflasjon, men det har ikke skjedd før nå.
Det er i alle fall teorien, men inflasjonen har kommet der den ikke har vært betraktet som et problem: På børsene og i eiendomsmarkedet. Varehandelen har vært så godt som fri for inflasjonspress på grunn av rimelige varer fra østen og høy konkurranse, mens pengene har funnet veien inn i aksjer, eiendom og andre begrensede markeder (som vin, for eksempel).
De (vi) som sparer penger blir ranet, mens de som har vært med aksjemarkedet oppover sitter på en ballong. År etter år med pengetrykking og nullrenter har satt kapitalismens selvregulering ut av spill, og gjort de rike mye rikere gjennom ekstreme aksjegevinster og ubegrensede muligheter for å låne. Vi som eier egen bolig har blitt ekstremt rike (på papiret), mens de som ikke gjør det ser eiendomsstigen forsvinne i det blå.
Produktivitetsveksten er så godt som borte, og mulighetene til å låne penger nesten gratis er erstatningen man har fått. Men ingen blir rike av å låne, like lite som nasjoner blir rikere av å trykke penger (eller lage tall, som er den digitale verdens pengetrykking).
På tampen av det forrige århundret skjedde noe av det mest oppløftende i den perioden: Sentralbankene ble (jevnt over) uavhengige av politikerne. Når nå inflasjonen definitivt er på vei inn, med over 4% i USA, Storbritannia og nærmere 5% i Tyskland, burde sentralbankene trått til og satt opp renten.
Men ikke regn med at det skjer, for nå sitter alle så godt på den ballongen av penger. Overbelånt. I størstedelen av verden er det nasjonene som er overbelånt, mens i Norge er det husholdningene. Den renten som trengs for å ta luften ut av ballongen vil kjøre mange land på dunken og føre svært mange norske husholdninger ut i uløkka.
Inflasjon overfører verdier fra kreditorer til debitorer, det blir om å gjøre å kjøpe nå med en gang før prisene blir høyer. Planlegging går ut av vinduet, og rasjonelle investeringer blir stadig sjeldnere. Utsatt tilfredsstillelse er for idioter, hardt arbeid og sparsommelighet er ut, og lånefinansiert hedonisme er tingen. Og skulle noe gå galt, så kommer staten og redder oss.
Problemet er at den har "reddet oss" mens problemene ikke var så store, og omkostningene med å gjøre det dyrere å låne og smartere å spare har blitt uoverstigelige. Når "alle" har blitt rike gjennom pengetrykking og opplåning, blir det for hardt å gjøre noe med det.
Men markedet vil før eller siden vise at det er umulig å bli rikere uten forbedret produktivitet, og at pengemengden må stå i et rimelig forhold til verdien av varer og tjenester. Jo lengre vi venter på å gjenopprette en slik balanse, jo verre vil omstillingen bli.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar