Baklengs inn i fremtiden med Trump

Trump kan si "drill baby, drill!" så mye han bare vil, men resten av verden vender ryggen til ikke-fornybar energi. Handelskrigen Trump har erklært vil bare få fart på denne utviklingen. 

Hvorfor? Fordi olje og (i litt mindre grad) gass er handelsvarer som lett blir ofre for plutselige angrep av toll og avgifter. Utviklingsland vil heller ha fornybar kraft fra vind og sol som typisk nok blir generert nær forbrukeren, og ikke skapt over millioner av år og finnes dypt ned i bakken og under havbunnen noen steder i verden. "Energisikkerhet" er det nye slagordet, i følge The New Joule Order, en rapport fra The Carlyle Group. Nasjoner og store selskaper vil ha sikkerhet for energitilførselen, og usikkerheten i handelssystemene underminerer rollen som olje og gass har hatt. Utfordringene for klimaet med olje og gass (for ikke å snakke om kull!) er fortsatt de samme, men faren for å bli stående uten leveranser er en nærmere og sterkere motivator. 

Det samme skjedde etter oljekrisen i 1973. Faren for å bli stående uten leveranser, altså handelshindringer, satte i gang sparekampanjer og effektiviseringsgevinster ble søkt over en lav sko og ga et betydelig lavere forbruk målt mot folketall og aktivitet verden over. 

Videre er et annet argument å finne i første ledd av uttrykket "fornybar kraft." Olje og gass kan fortsatt finnes, men det lages ingen ny olje og gass. I alle fall ikke i nærheten av å dekke en tusendels promille av det behovet som er skapt. 

Det siste er også et problem for Trumps strategi: Olje og gassproduksjonen i USA er antakelig på topp nå, for de lettest utvinnbare forekomstene er i ferd med å bli tappet. Innen 2028 er de beste feltene tomme. Det betyr at utvinningskostnadene begynner å nærme seg salgsprisen, og det er det ingen som tjener penger på. 

Prisene på fornybar kraft har falt hele tiden, og særlig skarpt de siste par årene. Det samme gjelder batterikapasitet - noe som er helt sentralt siden alle vet at vinden ikke blåser hele tiden, og solen er sjelden å se når du trenger den som mest. "Den hellige gral" når det gjelder batterikapasitet har vært $100 per kwh, og det er for lengst passert. I Kina var prisen på $50 i fjor. Investeringene verden over i fornybar energi og tilhørende energisystemer er doblet bare siden 2020! 

Denne utviklingen blir nå aktivt motarbeidet av Trump og hans regime i USA, og heller enn å gi fordeler i kampen med Kina om hegemoniet i verden gir det åpenbare ulemper. Det vi er vitne til er de siste spasmene til karbonismen, og USA blir stående igjen med utdatert teknologi og krympende ressurser. 

I vinden

 

Naturen svarer på parolen

Arbeiderpartiet setter misunnelse over klima

Det internasjonale energibyrået, IEA, utpeker SUVer som verstinger i klimakampen. De er den nest største årsaken til at klimautslippene har økt de siste årene. Folk må rett og slett slutte å kjøpe store, tunge biler med store og tørste diesel- og bensinmotorer. 

Arbeiderpartiet, derimot, vil gjøre de store elektriske alternativene dyrere. Mens dette spiller godt inn i misunnelsessegmentet i velgerskaren, så vil det flytte flere over på de fossile alternativene og ødelegge for en positiv utvikling også blant de store bilene. 

Klimakampen er full av eksempler på at ryggmargsrefleksene slår ut forståelsen av klimautfordringene. Alle er for fornybare energikilder, men "ingen" vil se snurten av en vindmølle. Aller minst "miljøvernere." "Alle" skjønner at nullutslippssamfunnet er elektrisk, men "ingen" vil ha kobbergruver. Aller minst "miljøvernere". 

Jeg skjønner ikke SUV. Og kanskje med noen få unntak jeg i øyeblikket ikke er i stand til å se, så trenger ingen slike fjell av noen biler. Annet enn til å briske seg med. Men helt fram til de blir forbudt så er vi mer tjent med at de som selges går på strøm. Det bør også Arbeiderpartiet skjønne. 

Vindmøller

Olje og energiministeren fra FrP lover "en radikalt lavere utbyggingstakt" av vindkraft. Dette er ekstremt dårlig nytt for Norge og for planeten Jorden. Det kan være godt nytt for valgkampen for FrP og de andre regjeringspartiene, men det er et svært dårlig og nærsynt utspill. (Bildet: Vindatlas fra Science Direct.)

Kort sagt: 2018 var det varmeste året som noen gang er målt på Jorden. CO2 innholdet i atmosfæren er det høyeste på ca. 300.000 år (vi har prøver fra isbreer som viser dette). Klimakrisen er her og nå, og vi trenger løsninger. 

Med mindre vi skal tilbake til jernalderen (eller før), og la ca. 6 milliarder mennesker dø, trengs det elektrisitet laget på fornybare kilder. Det er to hovedalternativ: solkraft og vindkraft. Solkraft trenger betydelig større areal enn vindkraft. 

Heldigvis kan alt dette løses. Studien i tidsskriftet Energy Policy viser at hele verdens energibehov i 2050 kan dekkes av europeisk vindkraft. Ikke at dette er aktuelt, men det viser potensialet i denne kraftformen. Jeg vet godt at det ikke nødvendigvis blåser når man trenger kraften, men vind kan utgjøre hovedforsyningen av utslippsfri kraft. Og det er ikke potensialet det står på akkurat!

Det er tragisk at så mange innen miljøbevegelsen aktivt motarbeider en avgjørende element i løsningen på klimakrisen. Det er fullt mulig å bygge ut mye vindkraft i Norge som ikke plager bebyggelse og i ubetydelig grad berører friluftslivet. Og om nå ikke alle synes at vindmøllene er like vakre som det jeg gjør - kanskje de fortoner seg litt penere når man vet at de kan redde planeten fra overoppheting?

Det er på tide at alle som har fattet klimakrisen bryter ut av Don Quixotes forhekselse og ser at vindmøllene ikke er monstre men redningen! 

For vindkraft!

Vi må erstatte all kraft produsert med fossile energikilder. En grunn er aksellererende klimaendringer som allerede begynner å anta katastrofale proporsjoner. En annen grunn er at det er en begrenset mengde fossile energikilder. Før eller siden går vi tom. Kjente oljereserver (som mange insidere mener er grovt overdrevne), for eksempel, er tomme om femti år med dagens forbruk. 

Bildene over sirkuleres blant vindkraftmotstandere på internett. Trolig til inspirasjon. Men hva er alternativet? Vannkraft kan ikke gi så mye mer i Norge, og i andre land er potensialet minimalt. 

Vindkraft er raskt og rimelig. Det tar ikke så lang tid å få opp vindmøller, og effektiviteten har gått dramatisk opp de siste årene. Ikke noe er så effektivt for å få til endringer som pris! Selv klimaskeptikere kan ikke krangle på at vindkraft er mye billigere enn kull, gass, og ikke minst atomkraft. 

Alle kjenner til farene ved atomkraft. Som erstatning for kull, olje og gass er den største faren med atomkraft den lange tiden det vil ta å bygge ut kapasiteten. Og kostnadene - særlig når de enorme kostnadene med å legge ned anleggene og ta vare på alt som er radioaktivt blir tatt med. 

Solkraft har også blitt mye billigere de senere årene. Og når det gjelder plass er ikke solkraft noe mindre krevende enn vindkraft. Enorme områder må tas i bruk dersom solkraft skal komme noen veg. Men internasjonalt bor vi her oppe i områder som er lite egnet. Det er der det er varmt og tørt solkraft vil kunne gjøre seg gjeldende - og der stiller både Norge og særlig Vestlandet langt bak. 

Også i Norge trenger vi mer fornybar kraft. Når all transport skal over på fornybare kilder er det vi produserer i dag altfor lite. Vindkraft er det eneste alternativet som gir nok kraft til rett pris - dersom vi ikke skal legge de resterende vassdragene i rør. Den overdrevne vindkraftmotstanden, som bildene øverst symboliserer, er virkelig feil svar på våre utfordringer. 

Realisme i klimadebatten

Det er ikke ofte jeg bejubler vedtak i MDGs ungdomsorganisasjon, men her har vi et unntak. Endelig er det noen på venstresiden som utviser en grad av realisme i klimakampen. Uttalelsen fra Grønn Ungdom har tittelen "Heller kjernekraft enn fossilt". 

Jeg er ingen tilhenger av kjernekraft, men ved å være eksplisitt på at kjernekraft er bedre enn fossile kraftkilder tydeliggjør GU at den dyre og upopulære kjernekraften er de eneste alternativet til de fornybare kildene vindkraft og solkraft. I ett øyeblikk slutter man seg til Greta Thunbergs klimapanikk og sier myndighetene må gjøre mer NÅ, og i neste øyeblikk setter man seg ned for å hindre utbygging av vindkraft. Det henger ikke i hop! 

Det monner svært lite å kutte flyreiser (som utgjør ca. 2% av de globale utslippene av CO2) eller gå over til vegetarkost. Lite monner det å trappe ned norsk oljeutvinning (vi har ca. 2% av verdens kjente oljereserver). Det som virkelig monner er å fase ut kraft basert på fossile kilder, og da er det bare vind-, sol- og kjernekraft som kan erstatte den. 

Store deler av miljøbevegelsen i Norge har ikke tatt inn over seg at overgangen til nullutslipp også vil føre med seg inngrep i naturen - enten det er kobbergruver eller vindmøller på land. Det eneste aktuelle alternativet er nettopp kjernekraft - som er kostbar, potensielt meget farlig, og som ikke er fornybar (med mindre fusjonsenergi skulle vise seg å kunne fungere). 

PS - det som virkelig ville monne, var om Kina kuttet kraftig ned på CO2 utslippene. De er vanvittige! 

Kampen mot vindmøllene

Bildet øverst er fra Garstad på Vikna. Min mor kom fra de disse forblåste knausene ute i Nord-Atlanteren, og på kirkegården nedenfor er det mange slektninger. Flere andre kom aldri hjem fra havet. I 1991 ble dette Norges første vindmøllepark, og det er et mektig syn.

For ikke så lenge siden var kampen mot klimaendringer. Titusener av norske skoleelever demonstrerte for klimaet, og svært mange voksne støttet parolene om at vi må gjøre MYE mer for å redde klimaet NÅ. Beundringen for Greta Thunberg var stor (bildet under). (Bildet over: Ytre Vikna Vindmøllepark.)

Nå er kampen mot vindmøllene. Mens parolene for kort tid siden var å gjøre hva som helst for å redde klimaet NÅ, er parolene denne uken "ikke dette." Og "tenk på konsekvensene". Og "La oss vente til vindmøller til havs blir billigere".

Det er selvsagt mange som mener det samme som unge Thunberg, og som hilser vindkraften velkommen. Og mange som mener at klimaproblemene er oppskrytt, og at vindmøllene ikke behøves. Men det er nok en god del som møter seg selv i døra når de for kort tid siden gikk inn for å gjøre nesten hva som helst for å begrense utslippene av klimagasser, og som nå vil kjempe med nebb og klør mot utslippsfri kraftproduksjon. 

Som jeg skrev for kort tid siden: Det er en illusjon å tro at ikke veien mot nullutslipp vil kreve store forsakelser. Også når det gjelder naturen. Vindkraft og solkraft vil måtte legge beslag på enorme områder om vi skal strupe utslippene av CO2, og alternativene er atomkraft eller steinalderen. 

Et av områdene som er utpekt i den nasjonale rammen for vindkraft er Nordfjellet i Namdalen, der mine forfedre drev seterbruk. Med sine 6581 kvadratkilometer er området i Namdalen det største av områdene som er aktuelle for vindkraftverk i hele Norge. 

Som namdaling er jeg ikke glad for dette. Jeg skulle ønske det var helt andre områder som var mer aktuelle, men sånn er det ikke. Vindmøller kan fort bli synlig fra Skilleås også. 

Klimakampen trenger mer realisme, og mindre idealisme. Mindre katastrofe-retorikk, og mer handling. Vindkraftverk er realistisk handling.