Flasker og vin

Overskriften er vel av det kjedelige slaget. Til tross for at BiB (bag-in-box) er svært populært i Norge, så selges nesten all vin i flasker. Flaskeproduksjon - altså glassproduksjon - og distribusjon (det krever mer energi å frakte tunge flasker) er den langt mest forurensende delen av hele vinbransjen, noe bildet illustrerer godt. Det er også irriterende å måtte slepe på unødvendig tunge flasker.

Tunge flasker har jeg før tatt opp her på bloggen, og en av de få som har tatt opp kampen mot den overdrevne glassbruken er Jancis Robinson på hennes nettside. 

Men vinprodusenter kjøper ikke tunge flasker til sine viner fordi de synes det er gøy å bruke ekstra mange penger på glass. De gjør det fordi det kommuniserer godt med kundene. De færreste er så godt orientert om vin som de som leser denne bloggen (tenker jeg meg), og det å kjenne at flasken er tung virker i alle fall underbevisst på kundene. Produsenten viser at ingen kostnader er spart, og at denne vinen er bedre enn den andre fra samme produsent som kommer i en lettere flaske. 

Denne artikkelen i det vitenskapelige tidsskriftet Food Quality and Preference viser at tunge flasker kommuniserer godt. Dessverre. 

Jancis vil slite med å redusere glassbruken med mindre kundene begynner å etterspørre lettere flasker. Klimasmart embalasje er et erklært mål hos Vinmonopolet, og ære være dem for det! 

Men lille Norge er en liten dråpe i det store vinhavet. 

Brexit biter

Når Ford nå kutter 1.300 jobber i Storbritannia, skyldes det ikke bare en elektrisk fremtid for det tradisjonsrike bilmerket. (Foto: Fords anlegg i Dunton, Essex.)

Kuttet på 2.300 stillinger i Tyskland utgjør 15% av Fords arbeidsstyrke i landet, mens kuttene i Storbritanna utgjør 20% av totalen. Det sies ikke direkte, men Brexit er åpenbart en del av forklaringen. 

Kuttene kommer særlig på utvikling og stabsfunksjoner, og det er Dunton - der mange av Fords suksesser har blitt konstruert - som får smekken. Hovedkvarteret i Brentwood ble lagt ned i 2018 og flyttet hit. Motorfabrikken i Bridgend, Wales, er lagt ned sammen med andre produksjonsanlegg. Det er lenge siden Ford produserte biler i Storbritannia. Det har likevel vært produksjon av motorer, girbokser og annet. Særlig utviklingsavdelingen har vært stor, men nå skjer det store kutt der også. Totalt blir staben på bare 5.200 i Storbritannia, noe som er bare en tredjedel av hva den var for bare ti år siden. På 60-tallet arbeidet over 50.000 for Ford i Storbritannia, men den nedgangen har mest med automatisering å gjøre. Nå er det elektrifisering og Brexit som driver avgangen. 

Det er mye som har skjedd, skjer og skal skje i britisk bilproduksjon:

• BMW flytter produksjonen av elektrisk Mini fra Cowley til Kina.
• Jaguar har stengt sin fabrikk i Castle Bromwich, Birmingham.
• Honda har lagt ned sin fabrikk i Swindon.
• Det er også slutt med å produsere Vauxhall Astra i Ellesmere Port, Liverpool.
• Nissan i Sunderland jobber for halv maskin.
• Den foreslåtte Britishvolt batterifabrikken har gått konkurs.
• I 2016, året for Brexit-avstemningen, produserte Storbritannia 1,77 millioner biler. I 2022 var tallet en hel million biler mindre! 

Så alt er ikke bare bra, dessverre, selv om både Bentley (VAG-gruppen) og Rolls-Royce (BMW) går så det griner (men uten de store volumene). Elektrifiseringen - som fører til mer effektiv produksjon - og leveringsvanskene i komponent-kjeden er ikke hele forklaringen på elendigheten. 

Det å avskjære seg fra verdens største integrerte marked, som attpå til ligger rett utenfor døra di, må være etterkrigstidens største økonomiske selvskadingsoperasjon. 

Skal vi sette en sluttdato?

Klimakrisen er reell, noe som blir mer og mer klart og tydelig for hver dag som går. Norge er produsent av et av de produktene som ved forbrenning gjør dette problemet verre. 

Å slutte å produsere olje og gass i dag er det visst (nesten) ingen som mener at vi skal, men flere mener vi bør sette en dato for når siste brønn skal være plugget. Er det lurt å gjøre det? Det er en tilnærming til problemet som er tilbudsstyrt. Tanken er at når det ikke blir produsert olje, så blir den heller ikke forbrent og omgjort til utslipp av CO2.

Dette er jo åpenbart feil, noe en titt på verdens kjente oljereserver (illustrasjon over) viser. Med få unntak (som Canada) er disse reservene i land med en i beste fall tvilsom profil på demokrati og menneskerettigheter, og de vil knapt merke at de erstatter vår produksjon (som utgjør ca. 2% av verdens produksjon). Hvis Norge setter en sluttdato uten noen internasjonal avtale om at også alle andre gjør det, eller i alle fall Iraq, Russland, Saudi-Arabia, Venezuela og de fleste andre store produsentene, så har det ingen annen funksjon enn at disse tar over leveransene. Sjansen for at noen slutter når de ser at lille Norge gjør det er null. 

Kanskje det gir MDG og noen andre bedre samvittighet, men da må de være lite opptatt av klimaet på kloden og mer opptatt av å ha fått til noe som IKKE gjør noen forskjell. 

Et annet og noe oversett faktum er at ca. 15-20% av oljeproduksjonen går til produkter og ikke til forbrenning. Å slutte å ta opp olje vil føre til en enorm krise både innen landbruk og medisin. På bildet under er det bare ett av produktene som ikke har til dels mye olje i seg. Kan du se hvilket?

Klimakrisen kan bare løses av tiltak på etterspørselssiden, i all hovedsak produksjon av fornybar energi som utkonkurrerer fossile kilder enten gjennom teknologisk utvikling (vindkraft er billigere å produsere enn kullkraft og oljekraft i store deler av verden) eller gjennom politiske tiltak (CO2 avgifter mm. som monner). 

Sluttdato for norsk oljeproduksjon er et blindspor. 

Å slutte å lete etter olje som skal produseres om 15-20 år er en annen sak. Det første vi må gjøre, og gjerne i dag, er å slutte å sponse de som leter etter olje. Det er bortkastede penger, og en måte å motarbeide egen politikk. 

Kjernekraft er ikke et alternativ - del 4 (Kunnskapsmangelen)

I denne serien har vi kommet til et oversett problem for atomkraft som løsning på klimakrisen, og som knapt noen (som jeg har sett i alle fall) har problematisert. Det er at kjernekraftindustrien krever et enormt apparat med høykompetent personale. Grunnen er selvsagt at dette er enormt kompliserte og avanserte systemer. Man trenger tusenvis av personer med svært avanserte kunnskaper innen bygging og utvikling av kritiske og kompliserte systemer, og svært mange med avanserte kunnskaper innen kjernefysikk. Hvis ikke disse finnes må de utdannes, og det tar svært lang tid. Finnes de må de tas fra eksisterende virksomheter som dermed vil slite eller kollapse.

Selv om dette vil ta lang tid, og kreve mye og koste svært mye, er det i det minste mulig i høyindustrialiserte og avanserte industrisamfunn. For land utenfor disse, som jo også vil trenge fornybar energi, er dette en ren utopi. 

Land som har en kjernekraftindustri står selvsagt bedre rustet, og jeg tror nok at disse landene bør være svært forsiktige med å bygge ned denne instustrien (som Tyskland gjør). Men også flere av de andre landene som i dag har kjernekraft sliter med at kjernepersonale (sic) er i ferd med å gå av. 8.000 per år kreves for eksempel i Storbritannia for å vedlikeholde kunnskaps og ferdighetsbasen. 

Sammenlignet med sol- og vindenergi er utbyggingen av kjernekraft kostbar, langdryg, ekstremt ressurskrevende og farlig. Utbygging av vindkraft, for eksempel, er svært low tech sammenlignet med kjernekraft. Alle land kan ta del i denne, og solkraft er ikke så mye mer avansert. Noen måneder tar det å bygge ut, og noen måneder senere er CO2-regnskapet i pluss og vil fortsette å være det i anleggets levetid. 

Kjernekraft er ikke et alternativ - del 3 (Kostnader)

Nå har jeg tidligere drøftet kjernekraft som et alternativ i en opphetet klimadebatt, og tatt for meg feilaktige påstander om at kjernekraft er et utslippsfritt alternativ og påvist at det vil ta altfor lang tid å bygge ut kjernekraft i det "vinduet" vi har til rådighet før klimagassutslippene løper løpsk. 

Et viktig element i de totale kostnadene kjernekraft vil medføre er lagringen av radioaktivt avfall. Noen endelig god løsning har man ikke funnet, og alt radioaktivt avfall har så langt blitt lagret i stadig større lagre. Dette medfører selvsagt en kostnad, for det er ikke bare å sette opp et skur. Men så må denne kostnaden multipliseres med den tiden avfallet må lagres før det er ufarlig. For flere av disse stoffene er farlige i flere titusener av år. Da er det bare å sette i gang med gangetabellen. Selv om dette mest radioaktive avfallet utgjør mindre enn 3% av totalen, så er det svært lenge å betale leie (og selv om noen skulle eie lagringsfasilitetene, så må man beregne inntekter av alternativ benyttelse i flere titusener av år.

Et land som USA, som står for 30% av all kjernekraften produsert i verden, har ca. 80.000 tonn radioaktivt avfall å ta vare på. Det har allerede kostet amerikanske skattebetalere 7,5 milliarder dollar, og tallet vil øke med mengden radioaktivt avfall. Som nevnt vil bare en liten andel av dette måtte lagres i flere titusener av år, men denne kostnaden må bæres selv om det er flere titusener av år siden kraften den bidro til ble produsert. En bitter regning å måtte fortsette å betale, kan man trygt si. 

Det er færre reaktorer i verden nå enn det var i 2002 (toppåret), og grunnene er mange. En av dem er kostnader. Det er rett og slett dyrest å lage kraft fra fissilt materiale. Kjernekraften kan rett og slett ikke konkurrere med fornybar kraft - på pris, på konstruksjonstid, på fornybarhet eller på sikkerhet. 

Bare på ett punkt er kjernekraft inntil videre bedre - den kan genereres når som helst. Men der skjer det også mye for tiden. Watch this space. 

Greta Thunberg til Kina!

Ikoniske Greta Thunberg landet i New York på onsdag. Hun seilte til New York der hun skal delta i på et klimatoppmøte i forbindelse med FNs hovedforsamling. Deretter skal hun til Sør-Amerika med buss og tog.

Når hun en gang kommer hjem, er det på tide hun tar en tur til Kina og/eller India. Det er der CO2 produksjon virkelig er på gang. Verdens utslipp er høyere enn noen gang med 33,1 gigatonn i fjor, mens de i vestlige land går tydelig ned. Forklaringen er i all hovedsak India og Kina. Særlig Kina. Fossildelen i primærproduksjon i Kina står fast på 81%, der den har vært de siste tre tiårene.

Kull er særlig ille i klimasammenheng siden virkningsgraden er så lav. Kina brenner dobbelt så mye kull som resten av verden tilsammen. Altså 2/3 av verdens kullforbruk er kinesisk, og det er nye kullkraftverk under bygging som vil produsere tre ganger totalt britisk el-forbruk når de er klare. Det er ikke særlig stor sjanse for at de stenger disse, selv om fornybar energi nå er billigere enn kull også i Kina.

Gjenomsnittsalderen på kullkraftverk i Asia er 12 år, og levetiden er 40 år. Nye kraftverk under bygging i Kina vil gi 130 gigawatt. Dette er total galskap! De blir subsidiert, for fornybar energi er billigere. Idiotien finansieres av Kina. Prosjekter for 21 milliarder dollar er på gang i hele Asia. Dette er kanskje de verste eksemplene, men Verdensbankens tall viser subsidier for fossil energi på over 250.000.000.000 dollar i fjor. Svært mye av dette er kinesisk. 

Den trans-sibiriske jernbanen til Beijing bør være neste tur for Greta. Men det spørs om diktatur er forenlig med streik og protester. Demonstrasjoner på Tiananmen-plassen har ikke noen god historikk. 

De som står for mest utslipp av CO2 har også diktatur. Men det er der man har mest å hente når klimaet på kloden må reddes!

Vindmøller

Olje og energiministeren fra FrP lover "en radikalt lavere utbyggingstakt" av vindkraft. Dette er ekstremt dårlig nytt for Norge og for planeten Jorden. Det kan være godt nytt for valgkampen for FrP og de andre regjeringspartiene, men det er et svært dårlig og nærsynt utspill. (Bildet: Vindatlas fra Science Direct.)

Kort sagt: 2018 var det varmeste året som noen gang er målt på Jorden. CO2 innholdet i atmosfæren er det høyeste på ca. 300.000 år (vi har prøver fra isbreer som viser dette). Klimakrisen er her og nå, og vi trenger løsninger. 

Med mindre vi skal tilbake til jernalderen (eller før), og la ca. 6 milliarder mennesker dø, trengs det elektrisitet laget på fornybare kilder. Det er to hovedalternativ: solkraft og vindkraft. Solkraft trenger betydelig større areal enn vindkraft. 

Heldigvis kan alt dette løses. Studien i tidsskriftet Energy Policy viser at hele verdens energibehov i 2050 kan dekkes av europeisk vindkraft. Ikke at dette er aktuelt, men det viser potensialet i denne kraftformen. Jeg vet godt at det ikke nødvendigvis blåser når man trenger kraften, men vind kan utgjøre hovedforsyningen av utslippsfri kraft. Og det er ikke potensialet det står på akkurat!

Det er tragisk at så mange innen miljøbevegelsen aktivt motarbeider en avgjørende element i løsningen på klimakrisen. Det er fullt mulig å bygge ut mye vindkraft i Norge som ikke plager bebyggelse og i ubetydelig grad berører friluftslivet. Og om nå ikke alle synes at vindmøllene er like vakre som det jeg gjør - kanskje de fortoner seg litt penere når man vet at de kan redde planeten fra overoppheting?

Det er på tide at alle som har fattet klimakrisen bryter ut av Don Quixotes forhekselse og ser at vindmøllene ikke er monstre men redningen! 

For vindkraft!

Vi må erstatte all kraft produsert med fossile energikilder. En grunn er aksellererende klimaendringer som allerede begynner å anta katastrofale proporsjoner. En annen grunn er at det er en begrenset mengde fossile energikilder. Før eller siden går vi tom. Kjente oljereserver (som mange insidere mener er grovt overdrevne), for eksempel, er tomme om femti år med dagens forbruk. 

Bildene over sirkuleres blant vindkraftmotstandere på internett. Trolig til inspirasjon. Men hva er alternativet? Vannkraft kan ikke gi så mye mer i Norge, og i andre land er potensialet minimalt. 

Vindkraft er raskt og rimelig. Det tar ikke så lang tid å få opp vindmøller, og effektiviteten har gått dramatisk opp de siste årene. Ikke noe er så effektivt for å få til endringer som pris! Selv klimaskeptikere kan ikke krangle på at vindkraft er mye billigere enn kull, gass, og ikke minst atomkraft. 

Alle kjenner til farene ved atomkraft. Som erstatning for kull, olje og gass er den største faren med atomkraft den lange tiden det vil ta å bygge ut kapasiteten. Og kostnadene - særlig når de enorme kostnadene med å legge ned anleggene og ta vare på alt som er radioaktivt blir tatt med. 

Solkraft har også blitt mye billigere de senere årene. Og når det gjelder plass er ikke solkraft noe mindre krevende enn vindkraft. Enorme områder må tas i bruk dersom solkraft skal komme noen veg. Men internasjonalt bor vi her oppe i områder som er lite egnet. Det er der det er varmt og tørt solkraft vil kunne gjøre seg gjeldende - og der stiller både Norge og særlig Vestlandet langt bak. 

Også i Norge trenger vi mer fornybar kraft. Når all transport skal over på fornybare kilder er det vi produserer i dag altfor lite. Vindkraft er det eneste alternativet som gir nok kraft til rett pris - dersom vi ikke skal legge de resterende vassdragene i rør. Den overdrevne vindkraftmotstanden, som bildene øverst symboliserer, er virkelig feil svar på våre utfordringer. 

Realisme i klimadebatten

Det er ikke ofte jeg bejubler vedtak i MDGs ungdomsorganisasjon, men her har vi et unntak. Endelig er det noen på venstresiden som utviser en grad av realisme i klimakampen. Uttalelsen fra Grønn Ungdom har tittelen "Heller kjernekraft enn fossilt". 

Jeg er ingen tilhenger av kjernekraft, men ved å være eksplisitt på at kjernekraft er bedre enn fossile kraftkilder tydeliggjør GU at den dyre og upopulære kjernekraften er de eneste alternativet til de fornybare kildene vindkraft og solkraft. I ett øyeblikk slutter man seg til Greta Thunbergs klimapanikk og sier myndighetene må gjøre mer NÅ, og i neste øyeblikk setter man seg ned for å hindre utbygging av vindkraft. Det henger ikke i hop! 

Det monner svært lite å kutte flyreiser (som utgjør ca. 2% av de globale utslippene av CO2) eller gå over til vegetarkost. Lite monner det å trappe ned norsk oljeutvinning (vi har ca. 2% av verdens kjente oljereserver). Det som virkelig monner er å fase ut kraft basert på fossile kilder, og da er det bare vind-, sol- og kjernekraft som kan erstatte den. 

Store deler av miljøbevegelsen i Norge har ikke tatt inn over seg at overgangen til nullutslipp også vil føre med seg inngrep i naturen - enten det er kobbergruver eller vindmøller på land. Det eneste aktuelle alternativet er nettopp kjernekraft - som er kostbar, potensielt meget farlig, og som ikke er fornybar (med mindre fusjonsenergi skulle vise seg å kunne fungere). 

PS - det som virkelig ville monne, var om Kina kuttet kraftig ned på CO2 utslippene. De er vanvittige! 

I Østen stiger CO2 opp

Extinction rebellion, Greta Thunberg og mange andre er paniske, ja desperate, for å stoppe klimaendringene som er på gang. De som protesterer har helt rett. Klimaendringene er i full gang med å endre kloden vi bor på til det verre, og ting skjer fort. Terskler passeres, og endringene skyter fart. Men kan vi kanskje enes om å gjøre det som vil ha størst virkning først? 

IEAs Global Energy and CO2 Status Report gjør det meget klart hva det er. Det er IKKE å hakke løs på Storbritannia og andre vestlige land. CO2 utslipp i Storbritannia er tilbake der de var i 1888 (ikke 1988), og er verdensledende innen vindkraft til havs. Kull, som (nesten) alle venstreorienterte protesterte FOR på 80-tallet, er nå ute av kraftproduksjonen der. Nesten 45% av den kraftproduksjonen som kom til i fjor er fornybar. Det er bra, men det er mye som IKKE er bra. 

Verdens utslipp er høyere enn noen gang med 33,1 gigatonn i fjor, mens de i vestlige land går tydelig ned. Forklaringen er i all hovedsak India og Kina. Særlig Kina. Fossildelen i primærproduksjon står fast på 81%, der den har vært de siste tre tiårene. 

Kina brenner dobbelt så mye kull som resten av verden tilsammen. Altså 2/3 av verdens forbruk er kinesisk, og det er nye kullkraftverk under bygging som vil produsere tre ganger totalt britisk el-forbruk når de er klare. Det er ikke særlig stor sjanse for at de stenger disse, selv om fornybar energi nå er billigere enn kull også i Kina.

Det er hundrevis av kullkraftverk under bygging i Asia. Det er total galskap! De blir subsidiert, for fornybar energi er billigere. Idiotien finansieres av Kina. Prosjekter for 21 milliarder dollar er på gang i hele Asia. Dette er kanskje de verste eksemplene, men Verdensbankens tall viser subsidier for fossil energi på over 250.000.000.000 dollar i fjor. 

Det eneste lovende på horisonten er at fornybar energi er så billig, men skal den ta over må den bygges ut fort. Og alle incentiver til fordel for fossile energikilder må bort. Bare markedsøkonomien kan ordne opp med dette på den tiden som kreves, men vi må agere fort.

Kampen mot vindmøllene

Bildet øverst er fra Garstad på Vikna. Min mor kom fra de disse forblåste knausene ute i Nord-Atlanteren, og på kirkegården nedenfor er det mange slektninger. Flere andre kom aldri hjem fra havet. I 1991 ble dette Norges første vindmøllepark, og det er et mektig syn.

For ikke så lenge siden var kampen mot klimaendringer. Titusener av norske skoleelever demonstrerte for klimaet, og svært mange voksne støttet parolene om at vi må gjøre MYE mer for å redde klimaet NÅ. Beundringen for Greta Thunberg var stor (bildet under). (Bildet over: Ytre Vikna Vindmøllepark.)

Nå er kampen mot vindmøllene. Mens parolene for kort tid siden var å gjøre hva som helst for å redde klimaet NÅ, er parolene denne uken "ikke dette." Og "tenk på konsekvensene". Og "La oss vente til vindmøller til havs blir billigere".

Det er selvsagt mange som mener det samme som unge Thunberg, og som hilser vindkraften velkommen. Og mange som mener at klimaproblemene er oppskrytt, og at vindmøllene ikke behøves. Men det er nok en god del som møter seg selv i døra når de for kort tid siden gikk inn for å gjøre nesten hva som helst for å begrense utslippene av klimagasser, og som nå vil kjempe med nebb og klør mot utslippsfri kraftproduksjon. 

Som jeg skrev for kort tid siden: Det er en illusjon å tro at ikke veien mot nullutslipp vil kreve store forsakelser. Også når det gjelder naturen. Vindkraft og solkraft vil måtte legge beslag på enorme områder om vi skal strupe utslippene av CO2, og alternativene er atomkraft eller steinalderen. 

Et av områdene som er utpekt i den nasjonale rammen for vindkraft er Nordfjellet i Namdalen, der mine forfedre drev seterbruk. Med sine 6581 kvadratkilometer er området i Namdalen det største av områdene som er aktuelle for vindkraftverk i hele Norge. 

Som namdaling er jeg ikke glad for dette. Jeg skulle ønske det var helt andre områder som var mer aktuelle, men sånn er det ikke. Vindmøller kan fort bli synlig fra Skilleås også. 

Klimakampen trenger mer realisme, og mindre idealisme. Mindre katastrofe-retorikk, og mer handling. Vindkraftverk er realistisk handling.