Aktivisme og narcissisme

Aktivister har fått det for seg at det er viktig å ødelegge kulturarv for å bli lagt merke til. Her i landet har verk på Nasjonalmuseet og i Vigelandsparken fått merke aktivismen, og sist ut i Storbritannia var Stonehenge. Ødeleggelse av unik kulturarv er virkemidlet, oppmerksomhet er målet. Det er selvsagt viktig å hindre utryddelse av arter (Extinction Rebellion) og å hindre oppvarming av kloden (Just Stop Oil), men et viktig spor for å forstå hva som er galt med disse ligger i navnet på siste organisasjon: Ordet "just." Skråsikker og enøyd, er bare forstavelsene. 

Mistanken om narcissisme er heller ikke langt unna, og T.S. Eliot i skuespillet The Cocktail Party sier det meget treffende gjennom karakteren "Reilly:"

Half of the harm that is done in this world 

Is due to people who want to feel important.

They don't mean to do harm - but the harm does not interest 

    them.

Or they do not see it, or they justify it

Because they are absorbed in the endless struggle

To think well of themselves. (Act II)

De bryr seg ikke om den skaden de gjør. Saken er så stor at alt er tillatt, men de ser ikke at det de gjør også er å gi seg selv en stor og avgjørende rolle. I stigende grad kan man også lure på om "saken" har fått en underordnet rolle, og at det å iscenesette seg selv er det som spiller noen rolle. Tror de virkelig at de store forpesterne som Kina, India, USA og Russland vil slutte å produsere olje fordi disse selvopptatte toskene ødelegger et anlegg bygd av en bronsealderkultur? 

Det er stadig tydeligere at det som betyr noe er å tilordne seg selv heltestatus. Narcissisme, forkledd som aktivisme og altruisme. 

I Østen stiger CO2 opp

Extinction rebellion, Greta Thunberg og mange andre er paniske, ja desperate, for å stoppe klimaendringene som er på gang. De som protesterer har helt rett. Klimaendringene er i full gang med å endre kloden vi bor på til det verre, og ting skjer fort. Terskler passeres, og endringene skyter fart. Men kan vi kanskje enes om å gjøre det som vil ha størst virkning først? 

IEAs Global Energy and CO2 Status Report gjør det meget klart hva det er. Det er IKKE å hakke løs på Storbritannia og andre vestlige land. CO2 utslipp i Storbritannia er tilbake der de var i 1888 (ikke 1988), og er verdensledende innen vindkraft til havs. Kull, som (nesten) alle venstreorienterte protesterte FOR på 80-tallet, er nå ute av kraftproduksjonen der. Nesten 45% av den kraftproduksjonen som kom til i fjor er fornybar. Det er bra, men det er mye som IKKE er bra. 

Verdens utslipp er høyere enn noen gang med 33,1 gigatonn i fjor, mens de i vestlige land går tydelig ned. Forklaringen er i all hovedsak India og Kina. Særlig Kina. Fossildelen i primærproduksjon står fast på 81%, der den har vært de siste tre tiårene. 

Kina brenner dobbelt så mye kull som resten av verden tilsammen. Altså 2/3 av verdens forbruk er kinesisk, og det er nye kullkraftverk under bygging som vil produsere tre ganger totalt britisk el-forbruk når de er klare. Det er ikke særlig stor sjanse for at de stenger disse, selv om fornybar energi nå er billigere enn kull også i Kina.

Det er hundrevis av kullkraftverk under bygging i Asia. Det er total galskap! De blir subsidiert, for fornybar energi er billigere. Idiotien finansieres av Kina. Prosjekter for 21 milliarder dollar er på gang i hele Asia. Dette er kanskje de verste eksemplene, men Verdensbankens tall viser subsidier for fossil energi på over 250.000.000.000 dollar i fjor. 

Det eneste lovende på horisonten er at fornybar energi er så billig, men skal den ta over må den bygges ut fort. Og alle incentiver til fordel for fossile energikilder må bort. Bare markedsøkonomien kan ordne opp med dette på den tiden som kreves, men vi må agere fort.