Atomkraft i Norge?

Bør Norge satse på atomkraft? Ja, mener visst landsmøtet i Høyre. I alle fall forskning på atomkraft. Jeg mener nei, og grunnene til det er overveldende gode. (Bildet: Fra kontrollrommet til reaktoren i Halden. Jeg var nabo til denne i et halvt år)

Spørsmålet om Norge bør satse på atomkraft er forskjellig fra spørsmålet om atomkraft er en del av svaret på de utfordringene vi har med global oppvarming. Jeg tror land som har en atomkraftindustri og kompetansen som trengs bør videreføre disse programmene, og kanskje også utvide disse. At Tyskland legger ned sin atomkraftindustri, for eksempel, er en gedigen tabbe i dagens situasjon. 

Men for at Norge skal satse på atomkraft må det være det beste av flere andre alternativ. Det første spørsmålet vi må stille er om vi har noen særlige forutsetninger for å lykkes bedre med atomkraft enn andre land. Gitt at våre ressurser, for eksempel i form av kvalifisert personell eller naturressurser, er begrenset kan vi ikke satse på alt samtidig. 

Her har vi ingen naturlige forutsetninger på vår side. Vi har ingen personer som har utdanning eller erfaring i å generere strøm kommersielt fra atomkraft. Sverige og Finland, for å nevne to land vi har kraftforbindelser til, har en moden atomkraftindustri. De har derfor betydelig bedre forutsetninger for å satse på dette enn det vi har. 

Hva med Thorium? Norge har Thorium-ressurser. Over 40% mer enn Sverige, men langt mindre enn India, Brasil, USA, Australia, Tyrkia, Russland og noen andre land. Alle disse har egen atomkraftindustri, og står derfor langt foran Norge i et eventuelt kappløp for å utvikle kraftproduksjon fra Thorium. Skulle et lite land uten relevant industri bruke store ressurser på noe vi har dårligere forutsetninger for enn andre og større land? Nei. 

Dessuten har ingen Thorium-reaktorer til nå vært lønnsomme. De få som finnes har vært og er enorme subsidiesluk, og sånne har vi mange nok av her i landet. 

Der Norge har overveldende ressurser, er på vindkraft. Få om noen land har en lengre og mer vindutsatt kystlinje, og regner man også med vindkraft til havs har vi helt enorme ressurser. Til forskjell fra atomkraft er denne kraften mye billigere å bygge ut, den kommer raskere i produksjon, avfallet lar seg håndtere uten fare for betydelige helseskader i flere generasjoner, og er 100% fornybar. Vinden vil fortsette å blåse så lenge planeten og atmosfæren er her. 

Tilhengerne av kjernekraft har ett godt poeng: Vinden blåser ikke nødvendigvis når vi trenger kraften. Men det er derfor vår miks med vannkraften er så genial. To fornybare energikilder som er rimelige og utslipps- og (bortimot) avfallsfrie. Vi er videre godt forbundet med land som har atomkraft allerede, og de har en moden industri vi ikke trenger å bruke store ressurser på å bygge opp. 

Ingen ser ut til å tørre å utfordre lobbyen mot vindkraft her hjemme. Til tross for at det er der vi har våre fortrinn og der vårt viktigste bidrag må ligge. 

The answer, my friend, is blowing in the wind!

Splitt og hersk

Selv om Trumps forsøk på statskupp synes å være slått tilbake, er trusselen fra oppsplitting i ulike virkelighetsforståelser like sterk som før. Liberale demokratier i vesten er under angrep - innenfra og utenfra. 

At mangelen på en enhet i mangfoldet er et problem viser Matthew Syed i The Sunday Times på slående vis. USA har i dag ca. 24% av verdensøkonomien, og det hadde også India ca. 1700. Likevel klarte britene å ta over hele sub-kontinentet med ganske begrensede tropper. Årsaken var mangelen på politisk enhet. I løpet av kort tid, under George II, ble India juvelen i den britiske tronen uten de helt store anstrengelser. 

Splitt og hersk, divide et imperia, er en gammel oppskrift. India var et lappeteppe av ulike politiske enheter og stammer, og helt uten felles prosjekt. The East India Company kunne ta over ganske enkelt, og senere tok den britiske kronen over dette selskapet igjen. 

Det er ironisk og paradoksalt at Trump er den som, ganske riktig, satte Kina som en fiende av vesten og gjorde mye for å tydeliggjøre denne trusselen. For det er han som har drevet de amerikanske motsetningene (som selvsagt har dype røtter) til bristepunktet som manifesterte seg onsdag 6. januar. 

Splittelsene er dype: Bare 15% av de amerikanske respondentene i en undersøkelse utført av forskere ved Yale ville straffeforfølge noen som utførte tvilsomme politiske handlinger som gavnet deres side i politikken (så som å trekke gunstige grenser for valgdistrikt - kjent som gerrymandering. Andre undersøkelser andelen som støtter vold for å undertrykke "de andre" doblet seg mellom 2017 og 2019. It takes two to tango, så en skal ikke skylde bare på Trump og Alt-Right for dette. 

En skal også skylde på andre motstandere av demokrati. En trenger ikke kuler og krutt når en har trollfabrikker og automatiserte tjenester som forsterker motsetningene ("bots"). En analyse som Syed viser til, kom til at 62% av 200.000.000 retweets om pandemien i USA i første halvdel av 2020 var utført av slike bots. Russland og Kina har all interesse i å vise at demokrati er bare rot og tull, og å helle bensin på glørne fungerer helt utmerket for dem. 

Ikke at de mangler nyttige idioter, og menneskets psykologi tilsier at det sjokkerende og oppsiktsvekkende trekker følgere. Nyanser og motforestillinger får ikke adrenalinet til å pumpe, og dramatisk ulike forståelser av verden man lever i får blomstre. Slik kan man få India for tre hundre år siden til å fortone seg som en enhetlig harmoni. 

Det å stå opp mot Kina, men også andre diktatur, bør være noe som kan forene demokratiske krefter verden over. Hvis vi ikke henger sammen blir vi hengt hver for oss. Det er kanskje ikke for sent. Kanskje...

Greta Thunberg til Kina!

Ikoniske Greta Thunberg landet i New York på onsdag. Hun seilte til New York der hun skal delta i på et klimatoppmøte i forbindelse med FNs hovedforsamling. Deretter skal hun til Sør-Amerika med buss og tog.

Når hun en gang kommer hjem, er det på tide hun tar en tur til Kina og/eller India. Det er der CO2 produksjon virkelig er på gang. Verdens utslipp er høyere enn noen gang med 33,1 gigatonn i fjor, mens de i vestlige land går tydelig ned. Forklaringen er i all hovedsak India og Kina. Særlig Kina. Fossildelen i primærproduksjon i Kina står fast på 81%, der den har vært de siste tre tiårene.

Kull er særlig ille i klimasammenheng siden virkningsgraden er så lav. Kina brenner dobbelt så mye kull som resten av verden tilsammen. Altså 2/3 av verdens kullforbruk er kinesisk, og det er nye kullkraftverk under bygging som vil produsere tre ganger totalt britisk el-forbruk når de er klare. Det er ikke særlig stor sjanse for at de stenger disse, selv om fornybar energi nå er billigere enn kull også i Kina.

Gjenomsnittsalderen på kullkraftverk i Asia er 12 år, og levetiden er 40 år. Nye kraftverk under bygging i Kina vil gi 130 gigawatt. Dette er total galskap! De blir subsidiert, for fornybar energi er billigere. Idiotien finansieres av Kina. Prosjekter for 21 milliarder dollar er på gang i hele Asia. Dette er kanskje de verste eksemplene, men Verdensbankens tall viser subsidier for fossil energi på over 250.000.000.000 dollar i fjor. Svært mye av dette er kinesisk. 

Den trans-sibiriske jernbanen til Beijing bør være neste tur for Greta. Men det spørs om diktatur er forenlig med streik og protester. Demonstrasjoner på Tiananmen-plassen har ikke noen god historikk. 

De som står for mest utslipp av CO2 har også diktatur. Men det er der man har mest å hente når klimaet på kloden må reddes!