Hva mener palestinerne?

Det er mange, ikke minst her i Norge, som tror de vet hva palestinerne vil. Men det er ingen som vet bedre hva de vil enn de selv. Naturlig nok. Derfor kan det være på sin plass å finne det ut, og ingen bedre kilde enn Palestinian Center for Policy and Survey Research (PSR) i Ramallah. Alle som mener noe om Israel, Hamas, Gaza, Vestbredden og så videre bør sette seg inn i hva palestinerne faktisk mener. Det har lite for seg, og er ikke så lite nedverdigende, å gå ut fra at "vet" dette. 

En av de mest oppsiktsvekkende funnene - og de er ikke nye men har vært gjennomgående hele veien - er at nesten 90% av de spurte mente at Hamas ikke hadde gjennomført en massakre 7. oktober. 

Indeed, almost 90% of the public believes Hamas men did not commit the atrocities depicted in videos taken on that day.

Det sier vel sitt om desinformasjon og propaganda som Hamas og selvstyremyndighetene på Vestbredden driver med. Ikke bare er det Holocaustfornektelse, det er også fornektelse av det som skjedde for relativt kort tid siden og som ble dokumentert "live" av de som utførte dem.

Et flertall av de spurte palestinerne mente at Hamas ville komme seirende ut av denne krigen. Dette er altså folket som visstnok skal være utsatt for et "folkemord." De ser altså ikke ut til å merke det selv, og et betydelig flertall mener også at Hamas kommer til å ha kontrollen på Gaza etter at krigen er over. Noe til folkemord, altså. 

Et annet interessant funn er at nesten halvparten på Gaza ønsker å emigrere. Før denne krigen var Gaza omtalt av anti-Israelere som en fangegård på grunn av grensekontrollene. Et friluftsfengsel. Men nå, når tankene om å la innbyggerne i ruinhaugen forlate den har blitt luftet, er det å tillate emigrasjon blitt til "etnisk rensing." You can't win! 

Andelen som mener massakren og gisseltakingen 7. oktober 2023 var riktig er synkende, men omfatter fortsatt halvparten av alle spurte. Til tross for alle døde og all ødeleggelse. Men det er langt flere som deler dette synet på Vestbredden enn i Gaza. 

Resten kan man jo også se selv, og følge med når nye oppdateringer kommer. 

The sample size of this survey was 1270 people, of whom 830 were interviewed face-to-face in the West Bank (in 83 residential locations) and 440 in the Gaza Strip (in 44 locations).  The margin of error stands at +/-3.5%. The survey was conducted 1 - 4 May 2025. 

Skjevt bilde av virkeligheten - Storbritannia

Vårt bilde av verden er uklart og upresist. Kildene er minst like uklare og upresise. Bildet over viser antatte versus reelle andeler av befolkningen i Storbritannia som er ... (ett eller annet). (Klikk på bildet for å få det større. Kilden er her.) Undersøkelsen er gjennomført av YouGov - et svært anerkjent institutt. 

Poenget er å undersøke hva folk tror er forekomsten av ett eller annet samfunnsfenomen eller demokrafisk størrelse, for eksempel hvor stor andel av befolkningen som tjener over £100.000 eller hvor stor andelen av befolkningen som bor i London. 

Det siste, samt hvor stor andel det er som eier en bil og som har en universitetsgrad, er de eneste spørsmålene der avviket mellom oppfatninger og virkelighet ikke er svært betydelig. Avvikene ellers er til dels enorme. 

For eksempel trodde et gjennomsnitt av de spurte at jøder utgjør 10% av befolkningen, mens i virkeligheten er andelen under 1%. Andelen av alle minoriteter blir grovt overvurdert: Muslimer (15%/4%), asiater, svarte (20%/3%), biseksuelle, transseksuelle (5%/0,3%) og så videre. En nærliggende forklaring er at oppmerksomheten om antatt utsatte grupper gjør at flertallet i folket oppgraderer deres størrelse i samsvar med dette. 

Gjennomsnittet trodde også at 20% av befolkningen tjente £100.000 eller mer, men disse i virkeligheten utgjør ca. 3%. Det sier seg selv at det er lettere å tro at det å skattlegge de rike kan løse utfordringer når du tror de er så mange. 

Amerikanske Lionel Shriver (forfatter) tror det er den amerikanske venstresidens fanesaker som er forklaringen på disse misoppfatningene. Identitetspolitikken, også kjent som woke, kan jo være en faktor. I hennes eget land tror snittet av de spurte at andelen afro-amerikanere i befolkningen er 41% mens realiteten er 13%. 

Som nevnt tror jeg den viktigste forklaringen er en form for mere exposure effect. Denne viser egentlig til at folk begynner å like noe mer jo mer de blir eksponert for det. Her tror jeg at eksponering danner grunnlaget for oppfatninger om forekomst - jo mer du ser og hører om et fenomen, jo viktigere tror du at det er, og jo større tror du gruppene som som er involvert må være. Media og sosiale media er for tiden fokusert på identitetspolitikk, og dette får stor oppmerksomhet. Veien er ikke lang derfra og til å tro at gruppene som blir eksponert i disse sakene er større enn de egentlig er. 

Jeg tror jeg er bedre orientert enn hva som kommer fram i denne undersøkelsen, men også jeg trodde andelen vegetarianere i Storbritannia var høyere enn 4%. Men ikke på noe nær 20%. 

Meningsmålinger - mest underholdning?

Hvis det ikke var for meningsmålingene ville vel norsk politisk journalistikk gått i stå? Men hvor mye er de til å stole på? Ikke særlig mye, tipper jeg.

I går presenterte Dagbladet og Aftenposten/Bergens Tidende hver sin meningsmåling for hele landet. I begge fikk de to store partiene ca. 32,5% og 27,5% - men i hver sin måling. Hos Dagbladet fikk Arbeiderpartiet 32,5% og Høyre 27,5%, og hos Aftenposten/BT fikk Høyre 32,2% og Ap 27,3%. Den siste var tatt opp 12.-14. august, og den første 13.-15. august. Kan opinionen skifte så fort? Neppe! Er meningsmålingene presise? Nei!

Likevel fortsetter alle å behandle dem som en gullstandard, og alle små skiftninger kommenteres utførlig selv om alle med en minimal kjennskap til meningsmålinger og statistikk vet at det er bortkastede kalorier.

Det er bare valgresultetet som teller, men alle med interesse for politikk sluker meningsmålinger uansett feilkilder. Likevel: jeg ser mest på PollofPolls.no, og her er de svært tydelige på hva de driver med.