Varsko her!

Kina er et nådeløst diktatur. Fra å være seg selv nok, stort sett - og med et lite unntak for det nære utland, driver diktaturet nå en ekspansiv politikk med en stadig mer tydelig imperialistisk profil. Trusler og truende øvelser rammer Taiwan, lammende data-angrep settes inn mot Stortinget og andre norske interesser, landet tar over havner og infrastruktur i land de har lånt penger til, og så videre. Den interne overvåkningen og undertrykkelsen overgår selv Orwell i 1984. (Bildet: Dall-E.)

Alt dette kjenner vi til, akkurat som vi kjente til at Russland drev med mye det samme, og myrdet egne innbyggere med radioaktive stoffer på fremmed jord, og så videre. Russland tok over Krym, og invaderte (i praksis) deler av Ukraina i 2014. Likevel fortsatte vi å se vekk, og å håpe at det ville gå over bare vi var føyelige og fortsatte handel og samkvem med sikte på mellomfolkelig forståelse. 

Det var håpløst naïvt. Invasjonen i fjor viste det med all uønsket tydelighet. Aggressive diktatur lar seg ikke stanse med velvilje og godtroenhet. 

Alt er ikke håpløst. Huawei ble forhindret fra å levere kritisk infrastruktur i Europa. Begrunnelsen er blant annet at kinesiske selskap er forpliktet til å levere informasjon til staten, og alle kinesiske selskap må betraktes som en forlengelse av den kinesiske staten. 

Kina er en stor produsent av svært mye, inklusive elektronisk utstyr. Nå er det en stor offensiv med nyskapende elektriske biler fra den kanten, og en bergensk forhandler følger opp inspirert av en bergensk milliardær til å importere. 

Som jeg har skrevet før: Boikott de store kinesiske varene! Disse bilene er rullende datamaskiner. Det gjelder de aller fleste nye biler. Det ikke alle er like klar over, er at de også er rullende kameravogner med opptak og videreformidling. Heller ikke det er spesielt for disse bilene, som BYD og Neo. Men det som er spesielt for dem, er at de er den forlengede armen til et aggressivt diktatur. Ikke på noe vis mer demokratisk eller fredelig enn Russland, men betydelig mer avansert. 

Boikott kinesiske varer!

Lykke til med det! - tenker du vel. Handelen med Kina er enorm, og landet leverer også komponenter til mange produkter, så oppgaven er betydelig. Likevel er det all grunn til å være bevisst på hva vi gjør med handelen med dette diktaturet. Kina er Russlands fremste støttespiller internasjonalt i det begge omtaler som et "vennskap uten grenser", det driver forbrytelser mot menneskeheten (i følge Amnesty International), har brutt avtalen om Hong Kong ved å demontere demokratiet og innsette et marionette-regime, osv. osv. 

Russlands invasjon av Ukraina har vist hvilke resultat vi får når man jatter med diktaturene og kjøper varene deres. Enten det er Sudetenland, Krim eller nye øyer i Stillehavet har diktaturene en enorm apetitt på områdene rundt seg. I Kinas tilfelle har det også en enorm apetitt og ikke minst evne til å undertrykke og holde rede på sitt eget folk. Gjennom et eget poengsystem vil personer som gjør uønskede ting som for eksempel å lese utenlandske aviser, ikke støtte Kommunistpartiet, osv., miste adgangen til å reise, til å studere, og få kuttet tilgangen til internet. Overvåkningen omfatter også ansiktsgjenkjenning på offentlige steder. Det er ingen grenser for hva regimet gjør, og det er på tide å vise motstand på en måte som kan svi for Xi Jinpings land (ja, hans navn er innskrevet i Kinas grunnlov! Så langt gikk ikke en gang Hitler eller Stalin). 

Det er dessverre ingen grunn til å tro at norske myndigheter setter i verk noen effektive tiltak mot Kina. Etter å ha vært i ishuset i flere år etter den velbegrunnede tildelingen av Nobels Fredspris til Liu Xiaobo våger regjeringen ikke å heve stemmen mot diktaturet. Vi må rett og slett ta saken i egne hender.

Rent praktisk må vi gjøre dette: 

• Ikke kjøpe dyre og åpenbart Kinesiske varer som biler (se bildet), mobiltelefoner osv. 
• Påvirke andre til å la være.
• Velge bort andre kinesiske varer når det finnes gode alternativer.
• Ikke la seg drive til vanvidd av at man ikke kan klare å unngå å kjøpe kinesiske varer, men holde fast på motstanden. 

Get Brexit Done?

Ikke bare briter begynner å bli lei av alt snakket om, og alle utsettelsene av, Brexit. Det er de konservatives slagord, og det har den fordelen at Labours ganske kompliserte og kanskje ubegripelige posisjon på dette spørsmålet neppe kan formuleres som noe slagord.

Men det vil bringe skuffelse. Selv om overgangsavtalen godkjennes og Storbritannia forlater EU formelt i slutten av januar, så gjenstår det meste av Brexit. Sjansene for å få gjennomført og godkjent en handelsavtale innen utløpet av overgangsperioden, som er slutten av 2020, er vel så nær null som det vel går an. Da er alternativet ingen avtale, eller utsettelser. Det hadde vært en fordel for velgerne å vite hva Boris går inn for i dette scenariet. 

Det tok lang tid å forhandle fram en overgangsavtale. Over tre år, om vi teller den siste faneflukten fra Boris over grensen i Irskesjøen. Mitt tips er at det går minst like lang tid i forhandlingene om en langsiktig avtale for forholdet mellom EU og Storbritannia. Her vil også de ulike landene lettere få et spillerom for å beskytte sine interesser enn de fikk i tilfelle overgangsavtalen, der Irland fikk diktere det meste. 

Boris og co. vil søke konkurransefortrinn gjennom deregulering. Da hjelper det lite at man starter med at man er fullt ut på linje, for selve poenget med å gå ut er å forlate den linjen. Felles reguleringer, som EU er tuftet på, er suboptimalt for de aller fleste - men optimalt som sum for alle. Det er i alle fall teorien. Når Storbritannia vil ha bort reguleringer, så vil EU beskytte sine virksomheter som vil holde seg til de samme reguleringene. Det ligger i sakens natur. Boris er mer interessert i "Britannia Waives The Rules" enn "Britannia Rules the Waves".

Det ligger også i sakens natur at det blir 27 mot 1. 

Hva er problemet med Brexit?

Chris Giles i Financial Times forklarer bedre enn noen hvorfor EU er så genialt for handel og kontakt over grensene. Han bruker som eksempel en pall med kinesiske plastkniver og britiske kosebamser på som eksempel. Hvordan vil det gå med enne pallen på tur inn til EU etter Brexit? I dag, med Storbritannia som EU-medlem er det ingen hindringer. Alt som kan sirkulere fritt innen Storbritannia kan også sirkulere fritt i EU. 

Nå vet vi ikke hva som blir alternativet til Brexit, men det blir illustrert her. Komplisert blir det uansett - uten britisk EU-medlemsskap - men alternativene blir mye klarere. 

Begge sider ønsker en eller annen frihandelsavtale. Det er greit. Men selv med en slik avtale blir det ikke så enkelt for knivene og bamsene. Uten noen avtale ville de neppe nå Frankrike i overskuelig fremtid. Så mye kaos er det sannsynlig at det blir - i alle fall de første månedene etter Brexit. 

Med en frihandelsavtale ville det ikke bli noe toll på kosebamsene, men man måtte skrive tolldeklarasjoner og mange andre sjekker måtte utføres - og knivene fra Kina ville få 6,5% toll og enda flere deklarasjoner og greier. Alt dette tar tid, det forsinker prosesser, og særlig mer avanserte produkt som er satt sammen av deler fra flere opphav vil få svær fordyrende opphold i logistikkrutene. Det er ikke bare toll og avgifter som koster. Tid er penger, særlig i "just in time production". 

Og en frihandelsavtale er langt fra friksjonsfri. EU krever at alle standarder på alle regulative områder følges - ellers blir ikke konkurransen på like vilkår. Det er lover og regler dette gjelder, og dermed må Storbritannia ta imot lover og regler, omtrent som vi tar imot innenfor EØS. Det betyr at det ikke blir noe bål med reguleringer, og heller ikke noe fritt fram for statssubsidier som store deler av Labour sikkert ønsker seg. 

En tollunion ville avhjelpe situasjonen ved grensen med toll og opphavserklæringer, men for alle andre forhold - som det felles markedet ordner med - hjelper det ikke. Det er det det felles markedet som dekker, og der er Norge med - men ikke i noen tollunion. Da kan heller ikke Storbritannia holde seg med en egen handelspolitikk med tredjeland. 

Storbritannia kan selvsagt ensidig rette seg etter EUs regler, men blir da en mottaker av lover og regler - ikke helt den selvstendighet Brexit-tilhengerne har solgt inn. Bedre for handel og velstand, men ikke selvstendighet. 

Plastknivene er noe folk spiser med, og særlige regler gjelder. Utenfor EU må man informere franske myndigheter to dager før, erklære at de møter EUs standarder, og en av ti forsendelser blir holdt tilbake noen dager for undersøkelser. Men det stopper ikke der. Også pallen må være ISPM15-standarden for å være sertifisert fri for skadedyr. 

Norge og Sveits slipper dette, men det betyr at vi må ta imot lover og regler fra EU. Skal Storbritannia ha friksjonsfri tilgang må de også være medlemmer. En mellomavtale betyr å godta mye av det Norge har godtatt, og dermed gi fra seg suverenitet uten medbestemmelse. 

Eksemplet med pallen er ikke noe særtilfelle. Det vil være ganske så representativt for mye av det som vil skje etter Brexit, og forklarer hvorfor næringslivet jevnt over er negativt til Brexit. 

Så kort fortalt: problemet med Brexit er at det er avlegs. Den moderne verden, og ikke minst moderne industriproduksjon, krever friksjonsfrie grenser - eller et digert hjemmemarked. Men heller ikke det hjelper - noe Trumps handelskriging tyder på. 

Kommer 30-åra litt tidlig denne gangen?

Det er ulike stadier i sorgen (ingen kan vel lure på "sorgen over hva?"), og en av dem kalles "bearbeiding". Fortvilelsen kjennes mindre, og man forsøker å se det lyse i det. Mange av oss har kommet dit allerede. Jeg hører slikt som:

• Han kan jo få gode rådgivere.
• Snart vil han jo måtte innse at det han har sagt ikke er gjennomførbart.
• Kongressen/Generalene/(osv., osv.) vil stoppe de verste utslagene.

Jeg har vært der før. For 16 år siden trodde jeg ærlig talt at George W. Bush ville bli mer moderat i Det Hvite Hus enn han var i valgkampen. Jeg tok feil da, og jeg er sikker på at de som tror noe lignende om Trump også vil ta feil.

Trump velger sin egen stab, og det er nok skrullinger i partiet til å fylle flere hangarer - for ikke å snakke om Det Hvite Hus. Personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse er ikke plaget av tvil og selvransakelse - heller ikke når de får makt.

Virkningene på global oppvarming vil bli merkbare - men mer på sikt. Det vil bli svært spennende å være naboland til Russland med en betydelig andel russere.

Men hvis han står ved det han har sagt, så er det verdensøkonomien som vil merke President Trump først. Starten på verdenskatastrofen som var 30-åra var ikke krakket på Wall Street - det var innføringen av Smoot-Hawley: Toll på 20.000 importerte varer til USA. Det startet en bølge av handelshindringer verden over, og snart sto millioner uten arbeid. Det er bortimot universell enighet om at handelshindringer er kontraproduktive og destruktive, og at de bør skys som pesten.

Men de er en hovedstrategi for Trump hvis vi skal tro på det han har sagt.