Tolltull forklart med ett bilde

 

Klikk på bildet for å få det stort og mer lesbart. Dette er moderne høyteknologisk produksjon der alle gjør det de er best på. Tollmurer er gift for vår moderne produksjonsverden. 

Året 2019

Selv om jeg har noen riktige spådommer på samvittigheten, så er jeg ikke synsk. Men siden så mange andre oppsummerer 2018 og spår (mer eller mindre forsiktig) om 2019, så våger jeg meg utpå. Det er mer vågestykket enn stoffmangelen som driver meg.

Jeg har veddet på at  året 2019 blir dårlig på børsen. Jeg solgte ut det meste av det jeg hadde i aksjefond i oktober, og har sett børsene stupe etter det. Det jeg hadde igjen har jeg også vridd over til utlandet, og redusert eksponeringen mot Oslo Børs. Så langt ser det ut til å slå til. Selv om veddemål mot børsen ofte slår feil, traff jeg rett med sist jeg kjøpte meg inn. Det var den dagen Oslo Børs var på sitt laveste i november 2008. Heldig to ganger på rappen? Vi får se. 

Men godt nytt er det ikke at børsene går ned. Ikke i seg selv, for det tyder på at økonomiene er på tur ned igjen. Det har vært en sammenhengende opptur siden den kraftige nedturen som går under navnet "Finanskrisen," og alle oppturer tar slutt. Denne oppturen har vært fyrt av en pengetrykking verden aldri har sett før, og kredittboblene har vokst seg store. De har en tendens til ikke å fisle ut, men sprekke. 

Rent bortsett fra økonomien, er det vel å frykte at alle trender fra 2018 vil fortsette inn i det nye året.

Trump vil fortsette å gjøre verden utrygg og politikken uforutsigbar. Da jeg før han ble president fjerndiagnostiserte mannen som paranoid narcissist, og sa at 30-åra var på programmet igjen, fikk jeg mye motbør. Nå er det vel ingen, kanskje bortsett fra Carl I. Hagen og hans like, som vil protestere på det. 

Putin vil fortsette å finansiere trollfabrikker, forsøke å myrde overløpere, og på ulike måter hjelpe Trump til å gjøre verden utrygg og uforutsigbar. 

Hvordan det går med Brexit vet ingen. De konservatives borgerkrig sammen med selvskadingsøvelsen med å bryte ut av EU kan lett føre til en Labour regjering med Corbyn i spissen. Partiet er IKKE som det norske Arbeiderpartiet. De ligger næmere Rødt. Brexit sammen med skapelsen av et Venezuela i Nord-Atlanteren vil ikke være en god kombinasjon. 

Nei, jeg bør slutte å se inn i kystallkulen. Det kan jo gå bedre enn jeg tror?

Finanskrisen II

Det skulle ikke forundre meg om jeg allerede har skrevet et innlegg med denne tittelen, men det forundrer meg at ikke flere skriver artikler som denne. Alt tyder på at verdensøkonomien står foran nok et stup, og denne gangen blir fallet hardere. Selv har jeg begynt å selge meg ned i aksjer (aksjefond). Selv om jeg er sikker på at smellet kommer, så er det ikke godt å si akkurat når. En venn av meg bommet med en måned på finanskrisen i 2008 og tapte stort på det.

Alle aktivaklasser er dyrere nå enn de var i 2008, og det omfatter også (nesten) alle boligmarkeder (inklusive USA der sub-prime krisen utløste den verdensomspennende krisen). 

Hva er det som kan utløse en krise denne gangen? 

For det første er det at pengefesten snart er over. "Løsningen" på altfor løssluppen utlånspolitikk i årene fram mot 2008 ble en enda mer løssluppen utlånspolitikk - eller pengetrykking. Dette snur nå i løpet av et år. Virkningen kan ta litt tid, men det virker.

Forholdet mellom arbeidere og konsumenter er ved et vendepunkt - globalt. I Kina forventes det at antallet arbeidere synker fra 1 milliard i dag og ned mot 600 millioner mot slutten av dette århundret. Her hjemme, og i de fleste vestlige land, er forholdstallet mellom yrkesaktive og pensjonister i dramatisk forverring. 

For det tredje er deflasjonstrykket fra verdensomspennende bedrifter betydelig. De begrenser kostnader og presser prisene de betaler på varer og tjenester inn i sine systemer. Sjansene for at inflasjonen spiser opp gjelden blir mindre.

Og bak alt dette lurer det faktum at verden aldri har vært mer belånt. Ofte sikret mot verdier som er oppblåst grunnet "pengetrykkingen" etter den forrige finanskrisen. Som vi ser i det norske boligmarkedet nå er det en grense for hvor lenge man kan blåse luft inn i økonomien med å øke belåningen mer enn økningen i inntekter. 

Kommer 30-åra litt tidlig denne gangen?

Det er ulike stadier i sorgen (ingen kan vel lure på "sorgen over hva?"), og en av dem kalles "bearbeiding". Fortvilelsen kjennes mindre, og man forsøker å se det lyse i det. Mange av oss har kommet dit allerede. Jeg hører slikt som:

• Han kan jo få gode rådgivere.
• Snart vil han jo måtte innse at det han har sagt ikke er gjennomførbart.
• Kongressen/Generalene/(osv., osv.) vil stoppe de verste utslagene.

Jeg har vært der før. For 16 år siden trodde jeg ærlig talt at George W. Bush ville bli mer moderat i Det Hvite Hus enn han var i valgkampen. Jeg tok feil da, og jeg er sikker på at de som tror noe lignende om Trump også vil ta feil.

Trump velger sin egen stab, og det er nok skrullinger i partiet til å fylle flere hangarer - for ikke å snakke om Det Hvite Hus. Personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse er ikke plaget av tvil og selvransakelse - heller ikke når de får makt.

Virkningene på global oppvarming vil bli merkbare - men mer på sikt. Det vil bli svært spennende å være naboland til Russland med en betydelig andel russere.

Men hvis han står ved det han har sagt, så er det verdensøkonomien som vil merke President Trump først. Starten på verdenskatastrofen som var 30-åra var ikke krakket på Wall Street - det var innføringen av Smoot-Hawley: Toll på 20.000 importerte varer til USA. Det startet en bølge av handelshindringer verden over, og snart sto millioner uten arbeid. Det er bortimot universell enighet om at handelshindringer er kontraproduktive og destruktive, og at de bør skys som pesten.

Men de er en hovedstrategi for Trump hvis vi skal tro på det han har sagt.