Ladoix og Pernand 2019

Maratray-Dubreuil Ladoix En Naget kr 367

Klar og presis duft i rødfruktspekteret. Klar og fruktig også i munnen. Noe eik og varme fra alkoholen trekker litt ned. Det er ikke voldsomt for mye, men litt. Lys og klar i stilen, og god pris. Men utsolgt. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Nudant Ladoix 1er Cru Les Buis 2019 kr 439

Fin duft, god fylde, men denne mangler også litt presisjon i frukten. Den blir rett og slett litt diffus. Det lagrer kanskje vekk, men det er ikke min erfaring. 

Champy Pernand-Vergelesses Ile des Vergelesses 2019 kr 495

Det samme gjelder her: Det mangler fokus i midtpartiet, men her er strukturen åpenbar i siste del av smakskurven. Finnes fortsatt på flere pol, men jeg vil ikke anbefale den. 

Alle disse vinene fikk meget god omtale av de fleste journalistene jeg har lest, men med unntak av den første så imponerte de ikke meg. Når det gjelder burgundere, bør de helst ha både dybde og trøkk i frukten og presisjon på nesen. Det er kanskje vel mye forlangt, men minst en av de to - eller andre åpenbare og sjeldne kvaliteter - vil jeg gjerne se før jeg går til investering. 

Året 2019

Selv om jeg har noen riktige spådommer på samvittigheten, så er jeg ikke synsk. Men siden så mange andre oppsummerer 2018 og spår (mer eller mindre forsiktig) om 2019, så våger jeg meg utpå. Det er mer vågestykket enn stoffmangelen som driver meg.

Jeg har veddet på at  året 2019 blir dårlig på børsen. Jeg solgte ut det meste av det jeg hadde i aksjefond i oktober, og har sett børsene stupe etter det. Det jeg hadde igjen har jeg også vridd over til utlandet, og redusert eksponeringen mot Oslo Børs. Så langt ser det ut til å slå til. Selv om veddemål mot børsen ofte slår feil, traff jeg rett med sist jeg kjøpte meg inn. Det var den dagen Oslo Børs var på sitt laveste i november 2008. Heldig to ganger på rappen? Vi får se. 

Men godt nytt er det ikke at børsene går ned. Ikke i seg selv, for det tyder på at økonomiene er på tur ned igjen. Det har vært en sammenhengende opptur siden den kraftige nedturen som går under navnet "Finanskrisen," og alle oppturer tar slutt. Denne oppturen har vært fyrt av en pengetrykking verden aldri har sett før, og kredittboblene har vokst seg store. De har en tendens til ikke å fisle ut, men sprekke. 

Rent bortsett fra økonomien, er det vel å frykte at alle trender fra 2018 vil fortsette inn i det nye året.

Trump vil fortsette å gjøre verden utrygg og politikken uforutsigbar. Da jeg før han ble president fjerndiagnostiserte mannen som paranoid narcissist, og sa at 30-åra var på programmet igjen, fikk jeg mye motbør. Nå er det vel ingen, kanskje bortsett fra Carl I. Hagen og hans like, som vil protestere på det. 

Putin vil fortsette å finansiere trollfabrikker, forsøke å myrde overløpere, og på ulike måter hjelpe Trump til å gjøre verden utrygg og uforutsigbar. 

Hvordan det går med Brexit vet ingen. De konservatives borgerkrig sammen med selvskadingsøvelsen med å bryte ut av EU kan lett føre til en Labour regjering med Corbyn i spissen. Partiet er IKKE som det norske Arbeiderpartiet. De ligger næmere Rødt. Brexit sammen med skapelsen av et Venezuela i Nord-Atlanteren vil ikke være en god kombinasjon. 

Nei, jeg bør slutte å se inn i kystallkulen. Det kan jo gå bedre enn jeg tror?