Skatteutvalget kommer med forslag til store endringer i det norske skattesystemet, men den endringen som formelig roper om å få komme på banen nevnes ikke i det hele tatt.
Norge skiller seg ut på flere måter når det gjelder skattesystemet vårt. En av dem er formueskatten, som de fleste andre land ikke har - av gode grunner som jeg ikke skal komme inn på her. En annen er at vi vel er det eneste landet der man har en ubegrenset mulighet til å trekke fra renteutgifter på skatten.
Derfor er det heller ikke noe mysterium hvorfor Norge kanskje er det landet i verden der husholdningenene har høyest belåningsgrad, og der netto belåning fortsetter å øke. Gjeldsgraden er 347% i 2021, og det er 9% høyere enn året før og 29% høyere enn i 2016.
Bare for å si rett ut hva dette er: Dette er fellesskapets sponsing av alle som tar opp lån. Det var som om det var et problem i Norge at folk lånte for lite i forhold til inntekten, og ikke akkurat det motsatte. Mens formueskatten er en skatt på de som ikke bruker opp pengene sine, så er rentefradraget ren sponsing til de som bruker mer enn de har.
Dette har også en fordelingspolitisk slagside, for de som låner mest er også de som tjener mest. Tjener du millionen har du kanskje fire millioner i lån, og det sponser vi alle med rentefradrag på skatten din. De som tjener mindre tar også opp mindre i lån, og får mindre sponsing fra oss alle. Omvendt Robin Hood der, altså.
Men dette vil ikke skatteutvalget gjøre noe med. Neida. Elefanten ser alle, men ingen vil si noe om den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar