Vindskeiv historieskriving

The Guardian er en venstreorientert kvalitetsavis som jeg abonnerer på. Som så mange andre institusjoner og organ har den havnet i en indre konflikt som ikke er helt uten forbindelser til fenomenet "woke." I det siste har også avisen tatt frem pisken og gått løs på seg selv, for avisen har funnet ut at 

much of the wealth of the Manchester Guardian’s founder, John Edward Taylor, and that of most of his backers was connected to transatlantic slavery.

"Connected to" er den operative frasen her. Etter to års undersøkelser var det dette de fant. Var Taylor og de andre slavehandlere? Nei, selvsagt ikke. De hadde aldri eid en slave, var tydelige motstandere av slaveri og slavehandel,* men pengene var tjent fra tekstilbransjen som Lancashire og særlig Manchester var kjent for. Mye bomull kom fra USA, og det meste av den (2/3) var på begynnelsen av 1800-tallet plukket av slaver. Det var ingen mulighet på den tiden til å drive klesproduksjon i industriell skala uten bomull fra plantasjer med slaver. Storbritannia var også involvert i slavehandelen på 1700-tallet - mer om det senere. (Bildet/Collagen: The Guardian)

Taylor og de andre som drev The Manchester Guardian på 1800-tallet var aktive abolitionists. Ingen eide en slave, og ingen solgte noen slaver. Tvert om brukte de tid, penger og avisen til å utradere slaveri og slavehandel. Men dagens The Guardian er så "woke" at noe må finnes. Her skal pisken fram, og brukes på egen rygg. Koste hva det koste vil. Det som er forunderlig, er at noe verken avisen eller noen andre kan gjøre noe med - historien - er det man skal bruke så mye tid og krefter på. 

Storbritannia var det landet som brukte mest tid og krefter på å forby slavehandelen, og nå skal man banke seg selv opp over dette. Da United Kingdom i 1807 forbød all slavehandel var både slaveri og slavehandel normen i resten av verden. Ikke i Vest-Europa (livegenskap i Preussen til 1816), men i resten av verden. I arabiske land varte dette helt inn i forrige århundre. Og The Guardian var alltid tydelig mot slaveri, slavehandel, og for progressive idealer og saker hele veien. Men nå er det selvplaging opp ad stolper og ned ad vegger. 

Men det er ikke det eneste forunderlige her. The Guardian fremstiller det som om de plutselig har oppdaget at klesindustrien i Nord-England var avhengig av bomull framkommet gjennom slavearbeid. Alle med bomullsklær på kroppen, som laget, solgte eller transporterte klær på 1800-talelt blir dermed også medskyldige i slaveriet i USA og andre bomullsproduserende områder i den delen av verden. Guilty by association, som det heter. 

Slavehandelen og slaveriet var en særlig forferdelig greie, basert som den var på en grusom løgn om at svarte ikke var fullverdige mennesker. Men å påstå, som The Guardian, at dette er en undertrykt del av historien er bare tull. Det er skrevet en uendelig rekke med bøker om det, TV-serier og filmer har dekket dette, og intet våkent skolebarn har unngått å få det med seg. Og det helt fra den britiske slavehandelen startet. Evangeliske kristne var de første til å ta opp kampen, og etter at de lyktes i 1807 brukte også Storbritannia både militære og andre ressurser mot denne handelen. Dette på en tid der slaveri og slavehandel var et nesten universelt fenomen. Historikere har vist at Storbritannia brukte 1,8% av BNP mellom 1807 og 1867 på å bekjempe slavehandelen. Dette var og er mye mer av et oppgjør enn de tomme ordene til The Guardian i dag. 

De kan tvert om fyre opp under den moderne rasismen som bygger seg opp, der mennesker av i dag har skyld for fortidens overgrep i kraft av den hudfargen (hvit) de har. "Hvithet" er en sosial identitet formet av slaveriet for flere hundre år siden, i følge "Critical Race Theory." Denne rasismen trenger vi ikke, for vi har mer enn nok med de eksisterende formene for rasisme. 

Den viktigste grunnen til at det allestedsnærværende slaveriet (som vi kjenner fra alle deler av verden helt opp til våre dager - fra ca. 1550 til ca. 1750 ble en million europeere solgt som slaver i Nord-Afrika) ble borte, var kapitalismen.  

Ved å ha et uavhengig rettsvesen som beskyttet kontrakter ble en teknologisk revolusjon mulig som gjorde slaveriet overflødig. Ingen ville vel holde femti slaver når olje og en maskin kunne gjøre samme jobb. Steder som Nord-Korea, Burundi, Ethiopia, Mauretania og Sentralafrika har tydelige slaveri-lignende forhold per i dag, så det er mer enn nok for The Guardian å ta tak i uten å gjøre seg selv til latter med sin tynne mea culpa. 

* - med ett unntak. Taylor hadde lånt £100 av en bank der en av eierne også hadde eierinteresser i en sukkerplantasje på Jamaica. "Connected to ..."

Svarte er raskest til å løpe - eller?

Når du ser startfeltet på en 100 meter eller en 200 meter i VM eller OL, nesten hver eneste er av afrikansk opphav. De få bleike som stiller til start havner i alle fall ikke på pallen.

På langdistanse er det kanskje flere hvite til start (det er jo også flere startende), men også her er det svært få hvite å se når medaljene deles ut.

Altså: svarte, både kvinner og menn, er raskere til å løpe enn hvite. Det er konklusjonen de fleste av oss har kommet til. Også Matthew Syed, sportsjournalist og kommentator i The Times, som skulle delta i en offentlig debatt om hvorfor svarte er bedre distanseløpere enn hvite.

Men da han begynte å undersøke fakta fant han noe annet. Ikke bare var svarte fra USA, karibien eller Vest-Afrika borte fra premieutdelingene i distanseløp - det visste vi som har sett på fenomenet fra før. De er på toppen i sprint. Det viste seg at alle andre enn Kenyanerne er underrepresentert på pallen i distanseløp. Syed fikk arrangøren til å endre tittelen på arrangementet til "Why are Kenyans superior runners?"

Men det sluttet ikke der. Det viste seg at Kenyanere fra Nairobi, fra øst eller fra vest i landet, inklusive Masaier, også var underrepresentert. Nesten alle som lyktes som distanseløpere, og vant medaljer i OL, var fra eller hadde sine aner i Nandi i Rift-dalen i det sørlige Kenya (men så kom Mo Farah). 

Svarte var ikke raskere enn hvite, øst-afrikanere var ikke bedre på distanse enn andre, heller ikke Kenyanere var bedre distanseløpere enn andre. Det var de med gener fra Nandi i Rift-dalen som var overlegne som distanseløpere. En liten knappenål - og knapt det - på kartet over Afrika sto for de beste distanseløperne.

The take-home message er dette: Vi er alle rasister. Eller rettere sagt: Vi finner ferdig definerte kategorier av mennesker og hekter egenskaper på disse. Det er slik hjernen fungerer - vi forenkler og lager stereotyper. For det meste er det fullstendig greit, og vi ville ikke fungere uten. Fra den overveldende suksessen til noen svarte løpere til at svarte er bedre løpere er det en rask og subtil overgang. Men noen slike kategorier og ikke minst egenskapene som knyttes til dem, er skikkelig giftige. Som rasisme.

Den hellige vrede som som (med god grunn) utløses når vi ser politiets grove vold mot svarte i USA følges sjelden opp med en gjennomtenkning av rasismens grunnlag. Vi må også huske at politiets brutalitet bare er den voldelige toppen av et isfjell, der dagligdags og ubevissst diskriminering gir svarte og andre grupper som utsettes for diskriminering 'death by a thousand cuts.'

Men det er også sørgelig, som Matthew Syed påpeker, at de som demonstrerer nå også driver med sosial stereotypisering. "Every white officer is part of the disease," et slagord fra mange demonstranter. Like stereotypiserende og en fornærmelse mot alle de mange som både prøver og får til å gjøre en god jobb i krevende omstendigheter. Mange hvite politifolk har mistet livet mens de prøvde å beskytte svarte nabolag mot grov vold og utnytting fra skruppelløse forbrytere - og så får de dette i fleisen. 

En kur mot rasisme og andre ødeleggende "ismer" må begynne med innrømmelsen at ingen av oss er immune. At vi lager og bruker stereotyper hele tiden, og vil fortsette med det. Det er et faktum med hvordan hjernen fungerer. 

Så kan den godt fortsette med en solid porsjon individualisme. Gruppetenkning; at man alltid er en representant for en gruppe som enten er undertrykt eller undertrykkende, ødelegger alle muligheter for fremskritt ved å gjøre alle til enten venner eller fiender. 

Nyanser og moderasjon må til!