"Rimelige" hvite burgundere

Louis Jadot Chablis 2020 kr 260

Er chablis hvit burgund? Jeg velger å ta denne med her både fordi dette var den eneste chablis'en jeg smakte på Vinmonopolets smaking i april, og fordi klimaendringene i stor grad har fratatt viner fra Chablis sitt særpreg. Denne er ikke noe unntak. Det er fin frukt, men det er en svært lite chabliselig vin dette her. Snill chablis, dersom vi er meget velvillige. Den er å få nesten over alt på polene, og har skrukork. God vin, men ikke chablis etter gammelt. 

Louis Jadot Saint-Roman 2019 kr 350

Floral og krydret i en ganske parfymert stil. I munnen er den kanskje litt for alkoholisk, men lengden er imponerende for en vin på dette nivået. Denne kommunen bør kunne rykke oppover i kvalitetshierarkiet med klimaendringene, og Jadot er en av få produsenter som legger penger i å korke vinene sine med Diam. Det reduserer faren for prematur oksidering og TCA (kork). 

Jean-Marc Pillot Rully La Chaume 2019 kr 370

Her har vi kommet ganske langt sør i Burgund, men den fremstår ikke som den "varmeste" av disse tre. Dufter krydret sitrus og litt fat (det er brukt 30% fatlagring). Den utmerker seg med en fin presisjon i smaksbildet og god lengde. På mange vis ikke så ulik vinen over, og hva man skulle velge om de sto side om side på hyllen er ikke så godt å avgjøre. 

(Smakt på VPs smaking i Bergen 26. april 2022 fra arrangørens smakerglass)

Alsace

Schlumberger Les Princes Abbés Riesling 2018 kr 180

Dufter litt petroleum og mer sitrus - i retning sitron. Ganske rik i munnen, men i fin balanse. Et eksempel på den matvennlige stilen i Alsace. Den flyr definitivt under radaren, og denne finnes ikke på noen pol. Men kan selvsagt bestilles. 

Albert Mann Pinot Gris 2019 kr 251

Hvite blomster på nesen. I munnen god fruktkjerne med litt salt og solid syre. Meget interessant vin som dessverre er importert av Nafstad og derfor ikke kan bestilles. På Oslo S kan man kjøpe den. 

Schlumberger Riesling Grand Cru Kessler 2014 kr 680 (MAG)

Gyllen farge. Stor duft med modent korn, herlig frukt, litt petroleum og harmoni. Godt moden vin med stor intensitet og fylde. Rett og slett en fantastisk vin som strålte - og som ikke er å oppdrive. Selvsagt. Det var kanskje den nest beste av alle de 78 vinene jeg smakte den dagen (og den beste kostet 2700 kroner for vanlig flaske.)

Albert Mann Grand Cru Schlossberg Riesling 2018 kr 642

Hvor Nafstad holder denne skjult vet jeg ikke. Kanskje den er utsolgt? Jeg smakte den i Grieghallen i april, men den er ikke å oppdrive fra polets lister på nettet i alle fall. Anyway: Litt stum på nesen. Det kommer litt modent korn og guadeloupe melon etter hvert. Den gjør ikke så mye av seg i munnen heller, men det bedres litt om senn. Ganske salt. Det er kanskje Manns fellesnevner på disse to vinene. Denne er i alle fall en interessant kontrast til tyske GGer. 

Loire

Francois Chidaine Touraine Sauvignon 2020 kr 172

Dufter voks og sitrus med et lite floralt preg. Syrlig med godt grep i munnen, men moderat lengde. Likevel en meget god vin til prisen som bare kundene på tre Oslo-pol og Sandnes Kvadrat kan nyte godt av. Innkjøpte druer, om jeg ikke husker feil. 

Domaine aux Moines Savennières Roche aux Moines 2018 kr 389

Dufter våt hund og modent korn. Klar, lang og intens. Skikkelig kvalitetsvin som det er litt for lett å overse fordi den er tilgjengelig på så mange pol. Den har vært å finne ganske lenge (på ikke mindre enn ni pol i Bergen for eksempel), og det betyr at oppmerksomheten om den ikke blir den samme som om viner som slippes i begrensede antall med en sammenstimling utenfor dørene til polet. En doldis-vin en gjerne kan kjøpe inn til kjelleren!

Sanzay Saumur-Champigny Les Poyeux 2017 kr 466

Dufter østside-bordeaux. Saftig i munnen med litt lakris, god frukt og fin balanse. Det er viktig, for her er det lite eller ingenting av det vanligvis så grønne preget Cabernet Franc får på disse kanter. Det sies at rød Loire ikke lagrer, men denne er det grunn til å prøve med sikte på lagring. Det går jo vanligvis greit å lagre Ch. Cheval Blanc til tross (eller på grunn av?) høy andel Cabernet Franc. Finnes på fire pol, herunder Valken. Kom på spesialslipp for en tid siden.

(Smakt på VP-smaking i april fra arrangørens smakerglass) 

Bourgogne Blanc

Thibault Liger-Belair Bourgogne Blanc Les Charmes 2019 kr 277

Dufter pærer og urter. Frisk og særpreget. God presisjon i munnen og grei lengde. Druer fra Mâcon, og en av to hvite viner fra denne produsenten. I Nafstad-tradisjonen får man ikke bestilt denne men må lite på polet sitt. Ingen i Bergen har tatt den inn, men et antall andre pol har tatt den inn. I Sandefjord har de satset stort på denne vinen. 

Jadot Bourgogne Couvent de Jacobins Chardonnay 2020 kr 240

Dufter sitrus, pære og litt voks. God fylde i munnen med litt smør, fat og fedme. Men hovedinntrykket er friskhet. Meget bra vin til prisen, og som også er å finne på nesten alle pol. What's not to like?

Deux Roches Plants du Carre Mâcon-Villages 2020 kr 200

Bløt, god og grei vin på den unge og fruktige siden. Mer generell stil enn på vinene over til tross for at denne er en Mãcon-Village. Siden den første vinen også har druene fra nevnte område får denne være med under denne overskriften likevel. Denne vinen er også ganske grei å finne på mange pol rundt omkring, og selger i følge importøren meget godt. 

Alt tatt i betraktning er nok Jadot-vinen å foretrekke i dette selskapet. 

Boikott kinesiske varer!

Lykke til med det! - tenker du vel. Handelen med Kina er enorm, og landet leverer også komponenter til mange produkter, så oppgaven er betydelig. Likevel er det all grunn til å være bevisst på hva vi gjør med handelen med dette diktaturet. Kina er Russlands fremste støttespiller internasjonalt i det begge omtaler som et "vennskap uten grenser", det driver forbrytelser mot menneskeheten (i følge Amnesty International), har brutt avtalen om Hong Kong ved å demontere demokratiet og innsette et marionette-regime, osv. osv. 

Russlands invasjon av Ukraina har vist hvilke resultat vi får når man jatter med diktaturene og kjøper varene deres. Enten det er Sudetenland, Krim eller nye øyer i Stillehavet har diktaturene en enorm apetitt på områdene rundt seg. I Kinas tilfelle har det også en enorm apetitt og ikke minst evne til å undertrykke og holde rede på sitt eget folk. Gjennom et eget poengsystem vil personer som gjør uønskede ting som for eksempel å lese utenlandske aviser, ikke støtte Kommunistpartiet, osv., miste adgangen til å reise, til å studere, og få kuttet tilgangen til internet. Overvåkningen omfatter også ansiktsgjenkjenning på offentlige steder. Det er ingen grenser for hva regimet gjør, og det er på tide å vise motstand på en måte som kan svi for Xi Jinpings land (ja, hans navn er innskrevet i Kinas grunnlov! Så langt gikk ikke en gang Hitler eller Stalin). 

Det er dessverre ingen grunn til å tro at norske myndigheter setter i verk noen effektive tiltak mot Kina. Etter å ha vært i ishuset i flere år etter den velbegrunnede tildelingen av Nobels Fredspris til Liu Xiaobo våger regjeringen ikke å heve stemmen mot diktaturet. Vi må rett og slett ta saken i egne hender.

Rent praktisk må vi gjøre dette: 

• Ikke kjøpe dyre og åpenbart Kinesiske varer som biler (se bildet), mobiltelefoner osv. 
• Påvirke andre til å la være.
• Velge bort andre kinesiske varer når det finnes gode alternativer.
• Ikke la seg drive til vanvidd av at man ikke kan klare å unngå å kjøpe kinesiske varer, men holde fast på motstanden. 

Mongeard-Mugneret

I siste Vinforum (magasinet, ikke nettutgaven som jeg lenker til her) har Knut Sogner en artikkel om denne produsenten. En produsent på vei oppover, og ikke så langt bak berømtheter som Rousseau og Mugnier. I april smakte jeg flere viner derfra, og dette er mine inntrykk. 

Mongeard-Mugneret Fixin 2019 kr 570

Denne vinen gjorde det svært bra i Vinforums smaking av viner fra Côte de Nuits mindre fremtredende vinområder. Den har dessverre også fått en solid prisoppgang fra de 510 den kostet ved smakingen. Men den var god: Nesen er utrolig: frisk og intens rødfrukt, mest jordbær. Også veldig fruktig i munnen, men kanskje på kanten til opulent og med noe mer eik enn jeg strengt tatt liker. Men det er kritikk på et høyt nivå, for denne vinen er the real deal. Hadde den vært noe rimeligere ville det vært et klart kjøp. Den er utsolgt fra lager, men tilgjengelig på noen Oslopol. 

Mongeard-Mugneret Nuits-Saint-Georges Les Plateaux 2018 kr 820

Stiv pris for en landsby-NSG, men det er den veien det går med produsenter som får et godt rykte i Burgund. Denne var oppgitt til å koste 730 kroner da jeg smakte den i april. God nese, fruktig og med jordbær som fremste frukt. Her merkes også eiken noe, men det er likevel en vin mer med klasse enn den over. Prismessig, derimot, er vinen fra Fixin tross alt et bedre kjøp. Kan bestilles, og finnes på fem pol på østlandet. Den står nå som 2019 i listene, men det var 2018 jeg smakte.

Mongeard-Mugneret Nuits-Saint-Georges 1er Cru Aux Boudots kr 1200

Her er vi et kvalitetsnivå opp i forhold til vinen over, men i samme kommune. Også her er det jordbær, og den er myk og var i munnen. Noe annet enn stereotypen for kommunen (som forlengst er utdatert). Ganske elegant på flere vis, og med god frukt for dette nivået, men den mangler den presisjonen jeg forventer til dette prisnivået. Her ser vi tydelig at produsenten er på vei opp i hierarkiet i Burgund: Den prisen for denne vinmarken i NSG sier sitt! Vinen kan bestilles, og er på tre pol. 

Mongeard-Mugneret Grands-Echezeaux Grand Cru 2019 kr 2700

Det er jo stort å få smake en så, vel, stor vin på en smaking som dette. Veldig fruktig på nesen, der jordbær fortsatt er fellesnevneren for hele denne rekken med viner. Her er det fylde og intensitet som vitner om storheten, men den fremstår kanskje som vel opulent på dette stadiet. Likevel må den sies å bære sine 14,5% med alkohol med sterk rygg og stor letthet. Den kan bestilles, og finnes i et betydelig antall på Sten & Strøm i Oslo. 

La oss finne den ene prosenten!

Norge er et land med enorme vindkraftressurser. Som nesten ingen vil bruke, ser det ut til. Derimot er det stor entusiasme for de vesentlig dyrere versjonene med vindkraftproduksjon til havs. Der har vi også betydelige ubenyttede ressurser, men andre land er bedre stilt enn oss siden den rimeligere versjonen med bunnfaste installasjoner ikke egner seg så godt til dypene utenfor vår kyst. Landvind er dobbelt så lønnsomt som vindkraft fra bunnfaste installasjoner og tre ganger så lønnsomt som vindkraft fra flytende installasjoner.*

Skal Norge investere i fornybar energi som kan gi fortjeneste til landet og bety noe for det grønne skiftet, er det vindkraft til lands som er løsningen. Men ingen vil ha det i sitt nærområde, og "ingen" vil bruke uberørt natur. 

Men tenk deg at du flyr over Norge. Mange har jo gjort det, og det man legger merke til er jo hvilke enorme områder vi har uten noen bosetting der. Hva om vi inngikk en pakt der vi avsatte 1% av landet til vinkraft. Hva om kommunene fikk pålegg om å identifisere 2% av sitt område der vindturbiner ville gjøre minst skade, og så fikk høyere myndigheter velge ut områder tilsvarende 1% av landets areal for vindkraftutbygging. 

Der dette Tyskland har gjort. Der har delstatene fått et pålegg om å identifisere 2% av sitt landområde for vindkraftutbygging. Landet har tross alt et grønt parti i regjering som ikke bare er en samling drømmere. Energiomstillingen fra fossile til fornybare ressurser har omkostninger som går langt ut over de rent økonomiske. Fornybar energi uten naturinngrep lar seg ikke realisere. Klarer vi ikke, som nasjon, å innse det er vi fortapt! 

Tallene kan aldri bli presise siden mange faktorer er til dels svært variable, men ut fra NVEs beregninger kan en km2 gi 30 Gwh i året fra vindkraft på land. Det er gigawatt-timer, som igjen er en million kilowatt-timer. Hvis vi tar utgangspunkt i at Norges areal er 323.000 km2 betyr det at 1% er 3230 km2. Multiplisert med 30 Gwh blir det 96.600 Gwh i året,* som igjen er 96 Twh. Til sammenligning er eksisterende kraftproduksjon i Norge 156 Twh i året. Altså kan en slik utbygging gi oss ca. 2/3 av allerede gående kraftproduksjon i tillegg. Det skal kunne erstatte all fossil energibruk i Norge. 

At atomkraft er et alternativ har jeg flere ganger avvist her på bloggen. 

* - Selvsagt er dette omtrentlige tall, men noe større grad av presisjon kan vi ikke forvente på dette tidspunkt. Avvik kan gå begge veier. 

Hardangerbonden sider

Dette skal ikke bli en vane, men jeg gjør et unntak og skriver smaksnotat om eplesider. Jeg ble sjanghaiet på polsmakingen i april, for på Nafstads stand sto også Hardangerbonden med bonden selv: Ingrid (se over. Bildet fra nettsiden deres). Litt mer om hvorfor de ulike produktene heter det de gjør finner du her. 

Hardangerbonden Eplesider Stora Marit 2021 kr 193

IPA-duft, og det er litt ølpreg i munnen også. Frisk stil, og litt grovere i profilen enn de andre siderne jeg smakte (se under). God intensitet, men har ikke presisjonen til Drengen. Henger godt i munnen, med litt snerp. Kanskje den mest matvennlige av disse. Laget med humle og champagnegjær (står det på VPs side, men med ølgjær hørte jeg fra bonden selv) på Aroma-epler. Sideren er å få på flere pol, blant annet tre i Bergen. Men i kjent Nafstad-stil er det ikke mulig å bestille. 

Hardangerbonden Eplesider Bonden 2021 kr 193

Dufter rød eple, og siden denne er laget på Rød Aroma er vel kanskje ikke det så overraskende. Den er mer "melen" på smak enn vinen under, mer avrundet en sideren under. Lang ettersmak, men heller ikke den presisjonen som sideren under kan by på. Finnes på en del pol, blant dem to i Bergen og tre i Oslo. 

Hardangerbonden Eplesider Drengen 2021 kr 192

Hvorfor denne koster en krone mindre enn de to andre, kan man lure på. Den er laget på Summer Red, som også er min favoritt eplesort. Den dufter og smaker eple. Ingen bombe. Bomben, som traff meg i alle fall, er den fine og intrense presisjonen i denne sideren. Så ren og tydelig som en vårdag ved Hardangerfjorden. Det er denne man MÅ ha, men jeg er så sjelden i Åsane og enda sjeldnere på Horisont der denne finnes. I Odda, som er polet nærmest Sekse der Hardangerbonden sider holder til, har denne på lager men ikke de to andre. De kan sin sider der inne i Sørfjorden og vet hva man bør handle inn. 

Kjellerviner i mai - del 2

Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)

2015 François Chidaine Vouvray Clos Baudoin

Lys gyllen på farge. På duft er det bakt lime, mango og lanolin. Det siste er det som forteller hvilken drue som brukes her. I munnen har den denne glatte avrundetheten som står så godt til den friske syren og de fruktige aromaene. Meget god lengde også. Jeg ble litt bekymret etter at et par Chidaine-viner fra 2014-årgangen var svært langt kommet, men 2015 - en varmere årgang - har så langt innfridd så til de grader. 

Gjenkjøp? - Helt klart. (89/100 - Utmerket vin)

2003 Château Malescasse kr 360

Heftig duft av lær og tobakkspung. I munnen lekker og elegant med god og frisk fruktighet. God lengde. Her er det virkelig ikke noen ting som minner om den dårlige pressen 2003-årgangen fikk etter den rekordvarme sommeren. Og vinen kan bestilles, og fås på noen pol. Jeg ser ikke bort fra at jeg kjøper mer.

Gjenkjøp? - Ja. (85/100 - Meget god vin)

2005 Domaine Louis Boillot et Fils Nuits St. Georges 1er Cru Les Pruliers

Dyp rødfarge, nesten litt sort, men også klar. Klarhet er i grunnen et gjennomgangstgema for denne vinen. Vi hadde flere røde burgundere denne kvelden, også på nivået over denne, men den utmerket seg på en svært positiv måte. Duften var fin, med klare kirsebærtoner over lær og jord. Smaken i munnen var også, som antydet, klar og tydelig, med meget god lengde. Virkelig en nydelig vin som utmerket seg.

Gjenkjøp? - Helt klart! (92 - Enestående vin) 

2010 Lucien Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Min siste flaske av tre, og det var kanskje greit? Her var det tydelig bruning, og på de siste slurkene var det et ørlite oksidert preg. Denne var nok i borteste delen av drikkevinduet. Solid aroma med modne bringebær, våt jord og litt møbelpolish. God fruktighet i munnen, ganske finslige tanniner og en syre som ikke trengte seg unødig på. God lengde. Meget god matvin. 

Gjenkjøp? - Ja (87 - Utmerket vin)

Chassagne-Montrachet (hvite)

Lequin-Colin Chassagne-Montrachet Clos Devant 2020 kr 600

Duft av sitrus, med saftighet, kjølig balanse og en del krydder når vinen kommer i munnen. Den biter seg skikkelig fast, og må sies å være omtrent Vielles Vignes (53 år gamle vinstokker). Ikke Premier Cru, men det er nok flere av det slaget som ikke når opp til denne vinen. Inne på en del pol. 

Vincent & Sophie Morey Chassagne-Montrachet 1er Cru Morgeot 2020 kr 700

Duft av sitrus, voks og ganske merkbar lakris. Mer fylde enn i vinen over, og god lengde. En vin med potensiale. Utsolgt fra importøren, men inne i gode mengder på tre pol på Østlandet. 

Vincent & Sophie Morey Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Embrazees 2020 kr 700

Selvsagt ganske lik vinen over, men kontrastene er også lettere å merke når man smaker dem opp mot hverandre. Denne er lekker, frisk og elegant. Presis og intens, med god lengde. Jeg kjenner ikke til denne vinmarken fra før, men denne vinen skiller seg klart fra den over. Denne er også utsolgt, men inne på fire pol foreløpig. 

Philippe Colin Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Chaum es Clos St. Abdon 2019 kr 730

Her er det mer voks, epler og med fin fylde. Fylden kommer med mindre presisjon enn vinen over. Noe fat også, selvsagt, men det er ikke påtrengende. Også denne vinen er nær ved å bli utsolgt fra det ene polet som har noe igjen (se lenken). 

Allram (Kamptal, Østerrike)

Allram Strass Riesling 2021 kr 165

Dufter norsk pære og (unorsk) sitrus. Frisk og nesten litt perlende i munnen. God lengde. Dette er som vanlig en flott vin til prisen og anvendelig til mat. Bare på BU, dessverre, og noen pol. 

Allram Strass Riesling 2012 kr 309

Dette er den samme vinen som over, men ti år gammel. Det skal vel bevise et poeng om at vinen over, år ut og år inn, er en strålende vin av høy kvalitet. De lykkes med det, etter min mening. Dufter urter og modent korn. Frisk i munnen med et godt bitt, men også god fylde. Den har holdt på friskheten og breiet seg litt ut i aromatikken. Den henger virkelig lenge i munnen. Folk for selv avgjøre om de vil kjøpe denne eller legge den basale Rieslingen i kjelleren i ti år. Det siste er mest regningssvarende, i alle fall. Men det var virkelig gøy å prøve denne. 

Allram Strasser Hasel Grüner Veltliner Alte Reben 2020 kr 155

Duft med epler, sitrus og hvit pepper. Slank og lekker i munnen, med lang ettersmak. Et funn til prisen, og tilgjengelig på svært mange pol (kategori 3). 

Allram Weissburguner Papageno 2020 kr 165

Navnet på vinen stammer visst fra et Mozart-jubileum da viner fikk navnene til karakterer fra hans operaer, og Papageno er fra Tryllefløyten. Noe magisk skal jeg ikke love, men dette er en virkelig god vin som jeg har smakt og likt før. Weissburgunder er underskattet i Norge, men det er ikke tilfelle nedover på kontinentet. Dufter friske røde epler, og i munnen er det flott fylde. Burde passe perfekt til fiskesuppe. En meget velintegrert og balansert vin, og virkelig ypperlig til prisen. Heldige er de som har denne på sitt lokale pol. 

Kjellerviner i mai - del 1

Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)

2008 Lanson Champange Gold Label Brut 

Lys gyllen. Det er lite, om noe, i fargen som sier 14 år. På nesen er vinen svært kompleks. Det er mye som foregår. Aprikosene er mer i retning tørket, og det teller som indikator på alder. Også i munnen er vinen svært kompleks, med ulike typer smak og aroma som bytter på å være dominerende. Det fruktige, autolysen, og de lineære og minerale elementene. Ettersmaken er lang. Konklusjonen må være at denne årgangen nå har kommet godt inn i drikkevinduet.* 

Gjenkjøp? - Absolutt (92/100 - Enestående vin)

2008 Etienne Sauzet Puligny-Montrachet 1er Cru Les Perrières

Helt utmerket hvit burgunder. Merker litt svovel i glasset tidlig, men det blåser av. Lime, hvite blomster og en fin kalkaktig tilstedeværelse i munnen, men også et tydelig innslag av søt lakris. Nydelig harmoni mellom de ulike elementene, og med den smidige fylden de beste vinene av dette slaget kan oppvise. Svært ulik, men på samme nivå som vinen over. Typisk Puligny. Ikke dekantert. Nå er det bare viner til rundt 5.000 kroner å få fra Sauzet på polet. 

Gjenkjøp? - Absolutt (91/100 - Enestående vin)

2007 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Saint Georges

Litt bruning i kanten. Rødfrukt og litt lakris, men det er strukturen som dominerer. Hadde den myknet noe, så hadde den hatt en sjanse til å kvalifisere seg som elegant. Jeg har en liten mistanke om at denne har vært bedre, og at den burde vært drukket på ti år heller enn femten. 

Gjenkjøp? - Neppe. (84/100 - God vin.)

Loire Rosé

Francois Chidaine Touraine Rosé 2021 kr 177

Lys på farge - men ikke så lys som den nederste her. Litt reduktiv på nesen, men også litt rødfrukt. God konsentrasjon og fint grep i munnen. Bra vin til prisen. Den er på typisk Nafstadvis ikke tilgengelig i bestilling, men noen pol har den. Inklusive Sletten i Bergen. De innkjøpte druene er blandet i følgende forhold: 10% Gamay, 50% Grolleau (som heller ikke jeg hadde hørt om før) og resten Pinot Noir (som vinene under har 100% av). 

Prieur Sancerre Rosé 2021 kr 280

Intens duft av friske jordbær. Friskt innslag, og solid innover i smakskurven. Dette er ikke noen tøysevin. Godt grep i munnen og meget god lengde. Den koster kanskje hundre kroner mer enn de fleste er villig til å strekke seg for en rosévin, men dette er meget tilfredsstillende. Inne på noen pol, og tilgjengelig på bestilling - selvsagt.

Dom. Delaporte Sancerre Rosé 2020 kr. 283

Lys. Duft av nype og litt bringebær. Harmonisk i munnen med lang ettersmak. Seriøs vin som på irriterende Nafstadvis ikke er i bestillingsutvalget. Tre pol har tatt den inn, og en av disse er Valken i Bergen. Dette er en rosévin som klart vil ha godt av både lufting og lagring. 

Av prismessige årsaker er det vel den første av disse som frister til kjøp, men de to andre er eksempler på at rosévin kan være seriøse saker. Men jeg tilstår at jeg fortsatt har vanskelig for å tenke rosé utenom sol og sommer. Kjøp av den første er vel uansett begrenset til oss som har tilgang til de tre polene som fører den. 

* Vinene smakt på VP-smaking i Bergen 26. april fra standard smakerglass fra arrangøren. 

Rosévin til vår og sommer

Jeg avskyr egentlig den sesongbetonte vinjournalistikken - "Bobler til nyttår" og "Vin til påskelammet" og alt det der. Men på ett område lar jeg kalenderen og termometeret styre vinvalget: Rosé. Det blir knapt drukket rosévin utenom terrassesesongen. So here goes!

Allram Blauer Zweigelt Rosé 2021 kr 150

Ikke så aromatisk: Svak duft av røde bær og gress. Men i munnen gjør den mye mer av seg. Den fyller hele munnhulen, er smidig og behagelig og henger lenge igjen. Meget anvendelig, for denne går også godt til et bredt utvalg mat. Og prisen er svært god. I bestillingsutvalget, men en god del pol har klokelig tatt den inn. 

Heidi Schröck Biscaya Rosé 2020 kr 200

Fin og nypepreget farge. Det er både nyper og urter på nesen også. Lekker munnfølelse med god balanse mellom frukt og eleganse, men det er litt gummi i ettersmaken som ikke helt passer inn. Men totalinntrykket er en meget interessant rosé i den seriøse delen av markedet. 

Il Palagio New Day Rosato 2021 kr 200

Dette er artisten Stings vinprosjekt i Toscana. Vi gikk på samme universitet Sting og jeg, men ikke akkurat samtidig. Anyway. Litt reduktiv på nesen. Solid frukt og godt grep i munnen, så her har ikke bare druene passert i full fart. Skikkelig grep i munnen. Solid vin til rosé å være. Duft av markjordbær. Dette er definitivt ikke noe tull, og en melding med ettertrykk i denne flasken. (Notat på "Message in a Bottle" - en hvitvin - kommer senere.) Roséen er dessverre også BU-vin som få pol har tatt inn. 

Hvordan bør det bli fred i Ukraina?

Hvordan kan det bli fred i Ukraina? Og framfor alt: Hvordan BØR det bli fred i Ukraina? På dagen der vi feirer frihet og selvstendighet er dette et aktuelt tema, dessverre. 

Jeg har tidligere ment at man må gi Putin noe. Krigen kan ikke opphøre på fredelig vis uten at Putins Russland oppnår noe, har jeg ment. Uansett hvor motbydelig den tanken er, så er alternativet verre: En såret despot med ryggen mot veggen tar lett til drastiske virkemidler med uoverskuelige konsekvenser. Men jeg har endret oppfatning. 

Det må være opp til Ukraina hvordan dette skal ende. Det er de som er angrepet, og de som må veie offer opp mot offer. Min endrede oppfatning har også mye med situasjonen på bakken å gjøre: Ukraina gjør det mye bedre enn noen hadde sett for seg. Og Russland mye dårligere. Å stanse en aggressor med å gi ham noe, er noe annet enn å unngå et forsmedelig nederlag for den samme ved å gi ham noe. 

Russland bør lide nederlag i Ukraina. Putin har malt seg inn i et hjørne, og alt han har sagt og skrevet de siste årene tyder på at han vil ha alt. Ukraina har ingen rett til å eksistere som nasjon for det er ingen nasjon. Ukraina er Russland, og Russland har rett til å ta det tilbake. Ingen våpenhvile eller fredsslutning der Putin får noen smakebiter av Ukraina vil endre på det. Han vil ha alt, og det vil ikke endre seg. 

Bare et totalt nederlag for Putin og Russland vil være noe å bygge fred på. Den vel 70-årige etterkrigsordenen som har gitt oss i Europa fred fram til februar (eller egentlig 2014) er basert på en orden der angrepskrig ikke har noen plass. Det å endre på denne vil være å åpne portene for aggresjon som lønner seg. 

Resten av Europa kastet bort mye tid og krefter på å gjøre Putin til lags. Bare et totalt nederlag kan få slutt på de imperiefantasiene som driver dette vanviddet, og gi oss muligheter for fred og stabilitet. Det å gi etter for noen som truer med atomvåpen vil åpenbart gi oss flere trusler om bruk av atomvåpen. Det vil vi ikke ha! 

Men først og sist er det Ukraina som må ta denne avgjørelsen, og per i dag er det lite som tyder på at de tenker som den norske venstresiden om denne saken. Det er deres liv, land og eiendom. 

- eller kanskje champagne?

Tittelen henger sammen med forrige post der jeg spurte "Cramant til søttende?" Hvis prisen ikke betyr så mye, og kvaliteten betyr desto mer, så er svaret champagne. 

Turgy Réserve Selection Blanc de Blancs kr 360

Det er litt svovel på nesen, og eple og kjeks i munnen. Flott grep og tilstedeværelse i munnen. En helt annen konsentrasjon enn Cramant-vinene i forrige post. Når man smaker disse vinene etter tur så merker man virkelig forskjellen til fordel for champagne. Her er en presisjon som man virkelig kan glede seg over. Litt kort i ettersmaken, men til denne prisen er det en flott vin som også finnes på de fleste større pol (kategori 6 og over). En av vinene jeg satte et kryss ved denne dagen på polsmaking. 

Brun Grande Reserve Brut kr 450

Grei mousse, god munnfølelse, og klassisk autolyse samt kjeks og epler. Men satt opp mot vinen over faller denne gjennom. Den er litt diffus, og har dårligere konsentrasjon og struktur enn Turgy. Så det gjør egentlig ikke så mye om denne vinen er utsolgt for de aller fleste. 

Charlemagne Blanc de Blancs Réserve Brut kr 370

Lys og sitrusfrisk. Noen snev av sukkerbrød (brioche) og nøtter. Finslige bobler og god intensitet. En fortreffelig all rounder som jeg også har servert i større lag. Tilgjengelig på de fleste pol av en viss størrelse, og sikkert noen til. Men nå har den fått seg en konkurrent i Turgy-vinen. 

* Vinene smakt på Vinmonopolets smaking 26.4 fra arrangørens glass. 

Cremant til søttende?

Delane Crémant de Bourgogne Blanc de Noirs kr 190

Duft av rødfrukt. Fruktig også i munnen, men lett. Fyller munnen og griper godt i gommene. Overraskende bra vin til denne prisen, som også finnes på mange pol. Gode bobler til grei pris, men ikke noen stor vin selvsagt. Finnes på de fleste mellomstore og store pol. 

Paul Delane Crémant de Bourgogne Brut Rosé kr 220

Denne utgaven er mer parfymert, der jordbær dominerer. Moussen er god i en lett stil. Den gjør ikke så mye av seg i munnen som vinen over. Det er litt gøy at det her - som i den første - er 10% Gamay, og ikke bare Pinot Noir, men det er også klart at denne vinen er hakket svakere enn den første. 

Begge er smakt på Vinmonopolets smaking i Grieghallen 26.4 2022 fra arrangørens smakerglass. 

Château Palmer 2017

Château Palmer 2017 kr 2657

Mørk på fargen, mørk rubinrød (se bildet). Dyp og energisk fløyelsfrukt på nesen med litt solbær og kirsebær. I munnen hersker en kjærlig fruktighet og harmoni. Frukten støttes av syren, og de modne tanninene holder seg fint men fast i bakgrunnen Jeg smakte den på Vinmonopolets smaking i Bergen i april, og denne vinen var en skikkelig kontrast til alle andre viner denne dagen - uansett hvor gode de ellers var. Her var det harmoni. Stille og ettertenksom harmoni i glasset. Årgangen er ikke av de store, men du store hvor greit det er med en vin som blir moden mens du fremdeles er i live. Denne ville jeg vel kanskje ha gjemt fem år, eller kanskje ti. 

(Bildet: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Lequin-Colin - Tre hvite

Lequin-Colin Bourgogne Cote d'Or Chardonnay 2020 kr 240

Duft av sitrus og voks. Meget godt grep om munnhulen, med fin fylde og flott lengde. I munnen er det spor av både nøtter og fat, men i det store og hele er dette en "moderne" hvit burgunder der friskheten står i sentrum til tross for at fylden også er fin. God pris på denne biodynamisk produserte vinen. Jeg er usikker på om klassifikasjonen er i orden, men det er den veien de går. (Finnes på mange av de større polene.)

Lequin-Colin Santanay Les Hâtes 2020 kr 450

Her er vi altså over på en landsbyvin fra navngitt vinmark som koster 210 kroner mer enn vinen over. Er den verdt det? Det er forskjeller her, og de er til fordel for denne vinen. Framfor alt er det en høyere intensitet og presisjon. Ettersmaken er lengre. Det er ikke vanskelig å plukke en favoritt, for det er denne. Men vinen havner litt i limbo, for til et måltid vil man ikke merke all verdens forskjell om man bruker 210 kroner mindre. Til den store nytelsen vil man kanskje heller legge på litt mer, og få en vin som virkelig gjør noe av seg. En landsby-Santenay til 450 passer egentlig ikke så godt i noen av de to sammenhengene, og så er det da heller ingen pol som har tatt den inn (i skrivende stund). 

Lequin-Colin Santenay Sous La Roche 2020 kr 460

Dette er også en landsbyvin fra Santenay, og bare ti kroner dyrere enn den over. Mye de samme vurderingene må gjøres i forhold til den langt rimeligere regionalburgunderen, og det faller ut på samme vis. Sammenligningen med Les Hâtes er meget relevant. Det som taler til fordel for denne cuvéen er en enda litt bedre presisjon og en fin balanse. Lengden, derimot, er ikke fullt så god. Men forskjellene er ikke større enn at du neppe hadde hengt deg opp i det med mindre du smakte dem side om side. (Denne er det heller ingen pol som har tatt inn.) 

Regionalburgunderen er skikkelig bra til prisen, og de to andre er også riktig gode viner. Men, som skrevet, de faller litt mellom to stoler for de fleste konsumenter. 

Vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking 26. april fra arrangørens smakeglass. 

De to siste

Det er en stund siden oktober 2021, og endelig har jeg kommet til de to siste notatene fra dagen for min personlige rekord med 71 smakte viner. Jeg har klart å dytte alle de andre inn i ett eller annet tema, men har glipper det. Tema må bli "de to siste." Begge er smakt fra arrangørens standardglass. 

Lisini San Biagio Rosso 2016 kr 350(?)

Vinen jeg smakte var en 2016, men det er 2014 som står i listene. Det er ingen pol som har denne i listene, så det er kanskje en liten forsinkelse enten i oppføringen eller i gjennomstrømmingen på lageret. Dette er 100% Sangiovese, men utenfor Brunello så det er en IGT. Klassisk stil på nesen med merkbart innslag av lær og krydder. Frukten er definitivt mer jordbær enn kirsebær. Myk og fruktig i munnen med stor fylde, men også fasthet i slutten av smakskurven. Det er ingen fatlagring. Spennende vin som godt og vel forsvarer prisen. 

Girardin Meursault 1er Cru Les Genevrières 2017 kr 996

Det er et mer åpent spørsmål om denne forsvarer den ganske friske prisen på nesten tusenlappen, men jeg heller i retning av et positivt svar på det. Dufter voks, sitrus og stor fylde. Klassisk både på duft og smak, men klassisk etter den nye Meursault-normen med friskhet og presisjon. Finnes "fyldig duft"? Ta en sniff på denne vinen og prøv å benekte at den har fyldig duft. Det vil du slite med! Den tar også et skikkelig grep i munnen, og ettersmaken er solid og flott. Den siste vinen jeg smakte denne dagen i Grieghallen var kanskje også den beste. Fantastisk vin, som fortsatt er å få på noen små pol i triangelet Vinterbro, Vestby og Drøbak. Tilfeldig? (Bildet fra vinmarken)