Kjellerviner desember - del III

Mange andre måneder klager jeg over at jeg ikke får beitet i vinkjelleren, men desember måned er ikke kandidat for denne vanlige klagesangen. Med det tredje innlegget veier det litt opp for de andre og tørrere månedene. Mange av vinene ble drukket på evenementet med flaskene på bildet. Etter min mening var det Bollinger 96 og Chasse-Spleen 96 som toppet et meget sterkt felt. 

Wiston Estate Cuvée Rosé NV
Svært lys rosa. God mousse, men kunne vært litt fyldigere. Likevel, til aperitif denne romjulskvelden passet den fint. Den ble servert blindt, og alle gikk til Champagne. Duften er mest i retning blimster og kanskje aner man også litt jordbær - om det nå ikke er fargen som spiller inn. Grei vin, som ikke er merkbart preget av den heftige dosagen på 10 g/l. Denne er fortsatt i salg til 309 kroner - derfor lenken. 

Gjenkjøp? - Kanskje ikke.

1996 Bollinger Champagne La Grande Année

Dufter meget vellagret. Dyp duft med tørket aprikos, treverk, sopp og røyk. Ikke så ulik en madeira, egentlig. Serical. Fyldig i munnen. Svært tilfredsstillende. Kanskje kveldens vin for min del - i et meget kvalifisert felt. 

Gjenkjøp? - You bet! To kasser til.

2008 Château La Louvière Blanc

Duft av våt ull, aprikos og et snev av honning (med litt godvilje). Meget smaksrik, mellomfyldig og et godt valg til sesamfrøpanert torsk på soppstuing. Fremdeles å få, og den anbefales!

Gjenkjøp? - Ja. 

2002 Domaine Michel Lafarge Volnay 1er Cru Clos des Chênes

Fremdeles meget mørk på farge etter alle disse årene. Produsentens rykte lever videre! Ganske tilbakeholdende på duft, men det er jord og mørke kirsebær. Godt grep i munnen, der syren dominerer over tanninene - men den er klart på den strenge siden. Åpenbart den strammeste 2002'eren jeg har drukket noen gang. Og en av de få jeg mener må få leve lengre i kjelleren. Kanskje jeg prøver den neste om fem år eller så.

Gjenkjøp? - Tja, kanskje. 

2006 Fattoria di Fèlsina Berardenga Fontalloro

Svært mørk. Dufter stramt og tett av mørk rødfrukt. Ingen overraskelser i munnen, med en solid fruktkjerne og fin syrlighet. Tanninene er ganske myke. En fast og flott Sangiovese!

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Weingut Allram Grüner Veltliner Eiswein

Kanskje den siste av min kasse. Den har alltid vært en nydelig vin, og det er den fremdeles. Honning, syrlige frukter, marsipan, osv., osv. Kompleks og herlig. 

Gjenkjøp? - Kassevis!

Ikke så ille

Gode nyheter, og stødig utvikling, når ikke så ofte opp i nyhetskampen. 

Solution

Kjellerviner i desember - del II

2002 Lanson Champagne Gold Label Brut

Gifteringgyllen. Dyp duft med tørket aprikos som hovedelement, men røyk, sitrus og ørlige autolyse også. Moussen er fortsatt med. Meget tilfredsstillende champagne, og slanten smaker fortsatt godt etter to dager i kjøleskapet.

Gjenkjøp? - Ja. Jeg kjøper av hver årgang (nesten). 

Antoine Sunier Morgon 2017 kr. 260

Jeg skal ikke lure noen til å tro at denne var så lenge i kjelleren, men den må med siden den var så god. Og nesten utsolgt. Herlig nese med lyng og skogsbær, og i munnen er den frisk og fruktigheten er robust, lang og herlig. En skikkelig flott beaujolais.

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Francois Carillon Puligny-Montrachet

Fortsatt lys på farge. På duften er det litt fat og mest lime. I munnen er den mellomfyldig, og jeg tror kanskje den har nådd toppen og er på tur nedover. Jeg mener å huske den har vært fyldigere, og hatt en større tilstedeværelse i munnen. Den siste flasken av mine, og det var nok greit.

Gjenkjøp? - Ja. Og litt mer oppfølging på drikkefronten. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Mørk til Barbaresco å være. Dufter litt kirsebær, en del tjære og lær. Ganske fyldig i munnen til Nebbiolo å være. Solid matvin, som klarte seg bra til andebryst og andeconfit.

Gjenkjøp? - Helt klart. Røverkjøp til 250 kroner. 

Ch. Bertrand Braneyre La Chataignere 2001

Denne har levd sitt liv så langt i en annen kjeller enn min, men den er jo en moden vin så den får seile under dette flagget. Fortsatt mørk rødfarge alderen til tross. Duften er klassisk bordeaux med blyantspiss, solbær og lær. Saftig men fast i munnen. Alle delene er der, men det som skiller denne vinen fra de virkelig store er harmoni og integrering. Delene henger ikke så godt sammen, og de utfyller ikke hverandre. Men det er kritikk på et høyere nivå enn denne Haut-Medocen aspirerer til. Flott vin til 345 kroner!

Gjenkjøp? - Ja. 

Året 2019

Selv om jeg har noen riktige spådommer på samvittigheten, så er jeg ikke synsk. Men siden så mange andre oppsummerer 2018 og spår (mer eller mindre forsiktig) om 2019, så våger jeg meg utpå. Det er mer vågestykket enn stoffmangelen som driver meg.

Jeg har veddet på at  året 2019 blir dårlig på børsen. Jeg solgte ut det meste av det jeg hadde i aksjefond i oktober, og har sett børsene stupe etter det. Det jeg hadde igjen har jeg også vridd over til utlandet, og redusert eksponeringen mot Oslo Børs. Så langt ser det ut til å slå til. Selv om veddemål mot børsen ofte slår feil, traff jeg rett med sist jeg kjøpte meg inn. Det var den dagen Oslo Børs var på sitt laveste i november 2008. Heldig to ganger på rappen? Vi får se. 

Men godt nytt er det ikke at børsene går ned. Ikke i seg selv, for det tyder på at økonomiene er på tur ned igjen. Det har vært en sammenhengende opptur siden den kraftige nedturen som går under navnet "Finanskrisen," og alle oppturer tar slutt. Denne oppturen har vært fyrt av en pengetrykking verden aldri har sett før, og kredittboblene har vokst seg store. De har en tendens til ikke å fisle ut, men sprekke. 

Rent bortsett fra økonomien, er det vel å frykte at alle trender fra 2018 vil fortsette inn i det nye året.

Trump vil fortsette å gjøre verden utrygg og politikken uforutsigbar. Da jeg før han ble president fjerndiagnostiserte mannen som paranoid narcissist, og sa at 30-åra var på programmet igjen, fikk jeg mye motbør. Nå er det vel ingen, kanskje bortsett fra Carl I. Hagen og hans like, som vil protestere på det. 

Putin vil fortsette å finansiere trollfabrikker, forsøke å myrde overløpere, og på ulike måter hjelpe Trump til å gjøre verden utrygg og uforutsigbar. 

Hvordan det går med Brexit vet ingen. De konservatives borgerkrig sammen med selvskadingsøvelsen med å bryte ut av EU kan lett føre til en Labour regjering med Corbyn i spissen. Partiet er IKKE som det norske Arbeiderpartiet. De ligger næmere Rødt. Brexit sammen med skapelsen av et Venezuela i Nord-Atlanteren vil ikke være en god kombinasjon. 

Nei, jeg bør slutte å se inn i kystallkulen. Det kan jo gå bedre enn jeg tror?

Veganisme

Riesling Kabinett

Leitz Rüdesheim Berg Kaisersteinfels Riesling Kabinett 2016 kr. 256

Floral duft. I munnen er den klar og ren. God balanse. Den bærer sødmen med stil! God vin, men må nok dessverre bestilles. (Bildet - vinmarken Berg Kaisersteinfels i Rüdesheim)

Dönnhoff Oberhäuser Leistenberg Riesling Kabinett 2016

Grei vin, men sammenlignet med vinen over er det mer sødme her, og syren er ikke like godt integrert. Man sparer seg valget mellom de to, for denne vinen ser ikke ut til å være å få tak i her i landet. Derfor litt pussig at den ble vist på vinmessen. 

Høyres krav for å gå i regjering

Har du fått med deg hva som er Høyres stortingsgruppes krav for at Høyre skal gå i regjering med KrF, Venstre og FrP? Ikke jeg heller. 

Hold ikke pusten mens du venter. De tre andre partienes stortingsgrupper har sagt ja til å forhandle videre om en regjering med fire partier, og stiller krav til hva man skal få igjen for det. Men det er tyst fra Høyre. De tre andre partiene har krav om tydelige seire, og områder der det vil smerte å gi noe særlig. Men det er tyst fra Høyre. 

Jeg frykter partiet er i ferd med å gjøre seg til regjeringssamarbeidets minste felles multiplum. En slags dørmatte partiene på hver sin side tramper over i kamp for sine posisjoner. Høyres profil blir å ikke ha noen profil - annet enn "borgerlig samarbeid". Hva nå det skal være - annet enn at noen diametralt motstridende syn forsøkes lukket inne i en regjeringskonferanse. 

OK. Greit nok. Høyre har siden Lyngs dager vært pådriveren for å samle partier til et alternativ til Arbeiderpartiet, og har alltid vært det partiet som gir mest for å få det til. Det er et viktig arbeid, og det største partiet har i teorien mest å gi. Det å få til en flertallsregjering vil, i alle fall i teorien, gjøre det lettere å styre landet. Men det er en pris å betale.

Dersom det eneste man forbinder med Høyre er Erna og regjering, står man ribbet tilbake den dagen Erna og regjeringen er borte. Det kan butte imot før den tid også, for hvis du skal gå til valg og ikke kan komme på en eneste sak som tilsier at Erna og Høyre bør få din støtte, så blir du kanskje hjemme. 

Det å beholde identitet og å utvikle ny politikk mens man sitter i regjering er meget viktig. Det var lærdommen etter valgnederlaget i 2005. Nå synes det som dette blir glemt. 

Riesling, tørr og tysk

Leitz Rüdesheimer Bischofsberg Riesling Spätlese Trocken 2017 kr. 178

Her er det frukt, fylde og intensitet. Frisk og klar i munnen. Meget god vin. Men den må finne seg i å komme i skyggen av vinen under. Men den har den fordelen, kommersielt sett, at den er å få på svært mange pol landet rundt. Mosbacheren er utsolgt forlengst.

Mosbacher Riesling Forster Ungeheuer GG 2016
Mineraler, sitrus og mint - i flere lag. Smaken mer som sitrusterte. Intens og lang. Herlig. Flott. Topp!

Jeg fatter ikke hvorfor vi fikk smake denne godbiten på vinmessen jeg deltok på, men det er bare å takke og bukke. Min erfaring med denne produsenten og disse vinene går helt tilbake til 2004-årgangen, og den er udelt positiv. Jeg har syv årganger av denne vinen i kjelleren, og jeg har drukket opp noen også.

Kjellerviner i desember - del I

2011 Domaine Leflaive Puligny-Montrachet 1er Cru Clavoillon

Virkelig flott og uten pox. Dufter hvite blomster, litt fat, og sitrus. Harmonisk, frisk men fyldig. Mangler det fulle aromatiske spekteret til en fullmoden hvit burgunder, men med pox'en som utfordring er det bedre å ta den i tide. Herlig vin.

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Dyp farge, dufter friske frukter, lær, urter og mye annet. Sødmefull, brettfri og lekker vin med god lengde. Er på et fint sted i utviklingen nå, men holder i massevis.

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Klar rødfarge med ørlite bruning. Ganske lukket lenge, men åpner seg etter en time eller to for å gi oss røde skogsbær - mest tyttebær, lyng og søt lakris. Medium fylde, harmonisk med meget velintegrerte tanniner, og grei ettersmak. 

Gjenkjøp? - Ja, tror det. 

2012 Bott-Geyl Riesling Lieu-Dit Kronenbourg de Zellenberg

Ganske dyp gyllen på farge - mer enn alderen burde tilsi. Dufter sitrus og sukkerbrød med ørlite petroleum. I munnen er den frisk, men mangler både fylde og lengde. Det blir litte trøkk, lite kropp, og en skuffende opplevelse. Den kan rett og slett være for gammel, og dermed uten evne til å lagre noe særlig. Den neste flasken skal ikke leve lenge i kjelleren.

Oppdatering: Omtrent halvparten ble værende igjen i flasken i kjøleskapet. Den hadde med tid utviklet seg og lagt på seg. Heller enn å være for gammel - som fargen tydet på - var den kanskje et hakk for ung. Men den ble ikke videre interessant som vin. Litt søtlig sitronkompott, ble det. Bortimot umulig å bedømme opphavet. 

Gjenkjøp? - Nei. 

Erfaringsmessig blir det konsumert mer vin fra kjelleren i desember enn i noen annen måned, så jeg deler innlegget i to. 

Hvit burgund

Girardin Bourgogne Chardonnay Terroir Noble 2015 kr. 215

Dufter flint og sitrus. Fin fylde, og slepen lang ettersmak. En del fyldigere enn årgang 2014. Kategori 3, så den er å få på de fleste pol i landet. 

Dom. Michelot Meursault 2016 kr. 330

Dufter sitrus (lime), smør og hasselnøtter i en tradisjonell stil for en Meursault. I munnen er den først og fremst syrlig og frisk, mens lengden ikke imponerer. Den vil trolig legge på seg med noen år i kjelleren - men hvem tør vel lagre hvit burgund? 

Political jokes

To amerikanere fra California

Folk Machine Central Coast Pinot Noir 2017 kr. 250

Her er frukten klar og framoverlent (fruit forward på norsk). Vinen er litt kort, men likevel gøy. Ikke minst gøy er det med vin fra Central Valley ganske langt nord langs elven Sacramento, men gøyest er nok etiketten. 

Stolpman Estate Grown Syrah 2014 kr. 360

Denne vinen er svært så tydelig også, og svært tydelig Syrah. Jeg vet den er amerikansk, men den dufter likevel eucalyptus. Men også jod og svart pepper. Fyldig vin, men til tross for ikke så unormale 14% alkohol, gjør alkoholen mye av seg. Den blir litt varm i munnen. Denne er det nok greiest å bestille, for i polene er det kun ett eksemplar i Namsos og ett på Vinstra

To røde franske

Dom. la Florane Á Fleur de Pampre Visan Rouge 2016 kr. 170

Duft av mint - mer i retning menthol. Fin balanse i munnen, og ettersmaken er grei. Interessant vin fra det sørlige Rhône, men jeg lurer på om den kanskje muligens er litt syresvak? 70% Grenache, 20% Syrah og resten Cinsault. 

Fabien Jouves Tu Vin Plus aux Soirées 2017 kr. 213

Dufter fruktig av norske fjellbær. Også når den kommer i munnen er den svært tydelig og fruktig, noe som overrasker noe gitt at det er 100% Malbec her. Stilen er saftig og fruit forward, uten det tanniske preget gammeldags Malbec gjerne bød på. Om man skal trekke for noe, er det at ettersmaken kanskje gir seg litt for fort. 

Negativ frihet er positiv

For 11 år siden skrev jeg en kronikk i Aftenposten som het "Negativ frihet er mest positiv," og forleden fikk jeg tre og et halvt tusen fra Kopinor for den. Årsaken var at den ble brukt i vår i eksamen på "Historie og filosofi 2," og dermed lest og brukt av 892 elever. 

Det å få penger før jul er jo fint, men finest er det å få nesten 900 nye lesere. Klikk på lenken over, så blir det kanskje flere. 

Roger Daltrey

Roger Daltrey er en del av min oppvekst som vokalist i The Who. Dessverre underkjent av mange, men helt klart en sentral figur i gruppens suksess. De prøvde seg uten Daltrey en kort periode både tidlig (før de slo helt gjennom) og sent (da Roger sa klart fra at det var han eller Kenny Jones, og det ble Jones) - men det ble aldri noen suksess. Townshend har sagt at The Who var tre geni og en vokalist, og det utsagnet yter på ingen måte Daltrey noen rettferdighet. 

Denne selvbiografien er en av flere fra rockelegender som jeg har lest og skrevet om de siste årene, som den til Keith Richards og den til Pete Townshend. Det var svært gode bøker, og ikke bare svært gode bøker for de som er ualminnelig interessert i disse personene og musikken deres. Er det også tilfelle for boka til Roger'n?

Først og fremst er dette en svært god fortelling av en svært god forteller. Ikke vet jeg hvordan den har blitt skrevet, men inntrykket jeg får er at Roger sitter ved siden av meg på puben og forteller fargerikt, innsiktfullt og svært morsomt om livet sitt. Jeg ser ikke bort fra at vi her har en ghostwriter som skriver boka, basert på timevis av samtaler med Roger. Resultatet er i alle fall at jeg har hatt store problemer med å legge den fra meg, og omgivelsene har blitt plaget med høy latter. 

Akkurat som boka til Keith, er også denne en fortelling om England fra slutten av krigen og fram til nå. Særlig er etterkrigsårene malt med tydelig pensel, og det er også tiden på 60-tallet da ungdomstiden ble oppfunnet. Mange som er opptatt av The Who har kanskje ikke fått med seg at Daltrey også er en betydelig skuespiller, og dette dekkes også godt i boka - men ikke på langt nær så godt som tiden med The Who. 

Alle som leser denne boka, eller hører på platene til The Who, forstår at Townshends karakteristikk av The Who som "three geniuses and a singer" er blodig urettferdig.  I boka fremstår Daltrey som ærlig, rett fram, men også klok. Fremfor alt er han anekdotenes mester. 

Konklusjon - Klar anbefaling! (Men mest for The Who fans) 

Diesel dreper

For et par år siden skrev jeg et innlegg her der jeg begrunnet hvorfor alle burde ønske utslippsfrie biler velkomne selv om de ikke trodde på menneskeskapte temperaturøkninger på jorden. Den forurensede luften vi puster inn i bymessige strøk, også her i landet, tar livet av folk i stor skala.

Giftig luft tar livet av syv millioner på verdensbasis årlig, og det er mer enn HIV, tuberkulose og malaria til sammen. Over 90% av verdens befolkning bor i områder der luftforurensningen er over anbefalte grenser. Små partikler er de verste for helsen, og svært mange av disse morderne slippes ut av motoriserte kjøretøy.

Dieseleksos hemmer utviklingen av lungene hos barn. 90% av verdens unge puster forurenset luft. Det er ikke bare utslipp av karbondioksid som er problemet med fosilbaserte kjøretøy, det er død og fordervelse som ikke trenger gå veien om den ytre atmosfæren. 

Så selv om de elektriske bilene gikk på kraft produsert av olje eller kull, så ville det være en stor forbedring for store deler av verdens befolkning. Tusener på tusener, unge som gamle, ville slippe å dø og/eller leve betydelig bedre liv. Kraftverkene ligger lengre fra tett befolkede områder, og de har betydelig bedre renseanlegg enn en dieselbil noen sinne kan få. 

Noen vil hevde at det er for dyrt å bygge ut infrastrukturen for en stor omlegging til elbiler, men forskning gjort for European Public Health Alliance vurderer de årlige kostnadene av forurensning fra fossilbiler til å være omkring 70 milliarder euro - eller nesten 700 milliarder kroner. 75% av dette kommer fra diesel (s. 6). Man får bygd noen ladestasjoner for det. Hvert år. 

Kjellerviner i november

2010 Wiston EstateWinery South Downs Blanc de Blancs

Lys. Frisk sitrusduft, men lite eller ingenting av det man ellers kan forvente fra en vin laget på tradisjonelt champagnevis. Moussen er ganske laber, og i siste del av smakskurven setter det inn med en svært så skarp syre som fortsetter inn i ettersmaken. Den mangler fylde, duft fra autolyse, rikhet, og i det hele tatt frukt og forsoning. I stedet får man en vin som er for monoman, og preget av batterisyre. Jeg var positivt innstilt etter gode erfaringer med Nyetimber og Ridgeview, men dette ble for brutalt. 

Gjenkjøp? - Nei. 

1985 Château Soutard (St. Emilion)

Forbfløffende klar og frisk farge tross alderen. Det er når man sjenker at det kommer til syne en svak bruning. Duften er på den friske siden, til tross for at den har fått tertiæraromaer. Fin fylde og rimelig grei lengde. Man kan kanskje ikke forlange mer av en så gammel vin til en såpass grei pris, men etter min mening blir det for lite kompleksitet og dybde ut av de mange årene på langs. 

Gjenkjøp? - Nei. 

2006 Alain Hudelot-Noellat Clos Vougeot

Dyp farge, men en antydning av brunt kan kanskje merkes når den helles i glasset. Duften er litt sjenert av seg, men det kommer kirsebær, lær og jord. God fylde, og grei nok ettersmak. Den flasken jeg åpnet i juni i fjor var lengre kommet enn denne, og både friskere og åpnere. De neste flaskene skal få litt mer tid på seg. (Bildet: Odd Rydland)

Gjenkjøp? - Ja! Til 422 kroner var dette et røverkjøp.

2010 Jacopo Biondi-Santi Sassoalloro Toscana IGT

Har nå endelig kommet i flytsonen. Duften går i retning kirsebær, og i munnen er den smidig og velbalansert mellom fruktsødme og fasthet. God lengde er det også. Kjøpt på "salg" på tax-free til to hundre spenn. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Domaine Huet Vouvray Demi-Sec Le Haut-Lieu

Løkskall - ytre løkskall - på fargen. Duften er typisk Chenin Blanc, men det er i munnen det virkelig skjer nå. Altfor lenge har restsødmen ligget utenpå, men nå er den integrert på en strålende måte. Her er det spenst, fylde og en aromatisk kompleksitet som virkelig begynner å imponere. Dessverre den nest siste flasken.

Gjenkjøp? - Ja. Og gjerne mer tålmodighet også i samme handelen. 

To Beaujolais

Laurent Perrachon Morgon Corcelette 2017 kr. 185

Litt nedtonet fruktighet, men det går i krekling og tyttebær på duften. Ikke noen utpreget saftig og myk beaujolais, men heller ikke av den mest tanniske og lagringskrevende typen. Grei vin til prisen. (Bildet: Cellartracker.)

Ch. des Jacques Moulin-a-Vent (Jadot) 2013 kr. 240

Dufter mest jordbær og vanilje, men det må anføres at dette var den siste slanten og kanskje litt varmere enn det som er optimalt. I munnen er den smidig og lekker, og det slår meg at dette ikke er av de mest strukturerte vinene fra denne kommunen. Det er lite trolig at den vinner mye på lagring. 

To franske

Girardin Bourgogne Chardonnay Terroir Noble 2014 kr. 215

Dufter flint og sitrus, og i munnen er den både fyldig og lang. Den har fylt seg ut en god del siden sist jeg smakte den, men nå er det straks slutt på denne årgangen. Lenken over går til 2015. Den er oppgitt å være i butikkategori 3, men den er bare inne på 20 pol. Her er det noe som ikke stemmer. 

E. Michel Premier Cru Extra Brut kr. 300

Dufter mest grapefrukt, og i munnen er den ekstra tørr - som dosage-angivelsen tyder på. Den er apetittvekkende frisk, men også litt kort i ettersmaken. Mest som aperitif å regne. Den er inne på kategori 5 av pol, mens 20 butikker vises. Kanskje polet har endret sine innstillinger på nettsiden, slik at maksimalt 20 pol vises uansett kategori? 

To røde burgundere

Joseph Drouhin Santenay 2014 kr. 239

Dette er en lys og lett vin. Mitt smaksnotat er ganske kort: "lett, lett, lett". Men jeg har også notert meg at den også er lekker, men først og fremst lett og neppe verdt prisen. 

Dom. de Bellene Côte de Nuits-Villages VV 2016 kr. 310

Duftprofilen har vanilje og jordbær, men en dybde som mangler i de Bourgogne Rouge'ene jeg skrev om forleden. Litt krydder kan man kanskje også få seg til å oppfatte, med litt velvilje. I munnen er den noe rundere enn de før omtalte, og den har en tydelig fasthet. Faktisk også noe fylde i siste fase før ettersmaken. 

Roche De Bellene Bourgogne Pinot Noir Vieilles Vignes 2016 kr. 190

Lett vin, med mest jordbær og vanilje. Virker litt substansløs, og den har lite for seg. Ligg unna! Maison Roche de Bellene er Nicolas Potels negociantbusiness. De fleste av vinene fra denne porteføljen er det absolutt grunn til å legge merke til, men ikke denne. Polkategori 6. 

Dom. de Bellene Bourgogne Maison Dieu Pinot Noir VV 2016 kr. 260

Dette var noe helt annet - ikke bare vinen og prisen, men også opphavet. Domaine de Bellene kommer fra marker som er eid av Nicolas Potel. Også her er det mest jordbær og litt vanilje, men her var det substans. Mer trøkk i frukten, og under det ganske subtile tanniner. Og det er faktisk en ettersmak som varer og setter spor etter seg. Dette var noe, men dessverre bare inne på to pol. 

Brexit Britain

Britiske Brexit-tilhengere har aldri klart å gjøre rede for hva de vil ha - ut over en totalt urealistisk Brexit der man får alle fordelene med EU og ingen ulemper. At EU vil sørge for at Brexit blir såpass lite attraktivt at ingen andre land vil finne på å gå ut, kommer visst som en overraskelse på denne gjengen med ofre for egne fantasier. Denne lederartikkelen i The Guardian er av de bedre fra den kanten. 

Bildet over (dobbelklikk for større utgave) viser Brexit Britain som legosett, mens jeg tidligere postet en av Matts geniale tegninger av Brexit som brettspill. 

PS: "Unicorn sold separately". 

Mer Krasna Hora

Krásna Hora Cuvée Bernety 2014 kr. 224

Dette er en tsjekkisk Bordeaux-blanding med 40% Cabernet Sauvignon og 60% Merlot. Spesiell vin, absolutt god, men ikke helt i henhold til det man venter fra en slik blanding. Rødfrukt på nesen, men også et litt utviklet preg med skogsbunn. Interessant, og inne på to pol i Bergen og tre i Oslo. 

Krásná Hora Pinot Noir Barrel Selection 2016 kr. 310

Denne vinen er ikke noe mindre spesiell. Solid bygget til PN å være. Frukten fremstår som i overkant parfymert/kjemisk for min smak, og det til tross for spontangjæring og lavsvovelregime. Utbyttet er 32 hl/ha. Den er å finne på Sletten i Bergen og på Grünerløkka i Oslo - samt på bestilling, selvsagt. 

Brexitavtale for UK

Så har Storbritannia fått en brexitavtale. Hurra. I går fikk May tilslutning fra hele regjeringen, men det varte bare til i dag da de første trakk seg fra regjeringen. Fremst av dem, Brexitministeren Raab. 

Nøkkelen til det hele, og til det som kommer til å skje de neste dagene, finner vi i en setning Theresa May uttalte på trappen til Nr. 10 Downing Street: "I firmly believe that the draft withdrawal agreement is the best that could be negotiated". Det er trolig helt rett. Problemet er tilhengerne av brexit, og de totalt urealistiske forventningene de har solgt til det britiske folk. Nå forsøker de å løpe fra det som måtte bli resultatet av slike forhandlinger, og finner May som en passende syndebukk for egne synder. Raab og McVey snakker om "EU blackmail", men EU forhandler bare ut fra en sterkere posisjon enn Storbritannia og ville vært idioter om de ikke lot landet som forlater dem steke, i alle fall litt, i sitt eget fett. 

Det har vært klart hele tiden at grensen mellom EU og UK på den irske øyen ville bli et svært vanskelig punkt. Alle med vett i skallen forstår også, og har forstått hele tiden, at EU ikke har hatt noen interesse i å gi UK noen avtale som var gunstig. Det ville bare føre flere land ut på samme galeien. 

Theresa May stemte mot å forlate EU. Nå sier hun tydelig at det er tre muligheter: å bli i EU, avtalen hun har fremforhandlet, og å forlate EU uten noen avtale. 

Brexit-tilhengerne hadde ingen visjon om hva de ønsket, bare hva de ikke ønsket. Derfor tok det evigheter før UK kom opp med noen forhandlingsstrategi - og selv den var det ikke noe tydelig flertall for. 

Brexit-tilhengerne er i stor grad plaget av et verdensbilde som er utdatert, der Storbritannia fremdeles er en makt i verden som må regnes med. De lokker med fri handel med resten av verden dersom man bare blir kvitt byråkratene i Brussel, men glemmer at man kaster på båten fri handel innenfor et kjøpesterkt område med en halv milliard mennesker. EU har store problemer (særlig med en dårlig konstruert valuta), men de problemene blir man offer for enten man er med eller ikke. 

Valget står trolig mellom avtalen til May (fallskjerm) eller å gå ut av EU uten avtale (flagget) - som illustrert under. 

To hvite utenom allfarvei

La Cappuccina San Brizio Garganega 2016 kr. 180

Fatlagret Garganega fra Veneto. Duft av voks, gule og eksotiske frukter. I munnen er den ganske myk og litt lav i syrene. Et interessant alternativ til syrekjøret fra Tyskland, kanskje? 

Krásná Hora Gewürztraminer 2017 kr. 229

Tjekkisk Gewürztraminer! Svært aromatisk, med roser og skifer! I munnen overrasker den med å være knastørr og faktisk litt tannisk. Spesiell vin, ja. 

* - "Allfarvei" for hvitvin i Norge er Tyskland og Frankrike. 

100 år siden freden

Norge deltok ikke i første verdenskrig, men våre sjøfolk seilte gjennom krigen og ofte med livet som innsats.

En av disse var min grandonkel Olaf Bolling (til venstre på bildet over fra 1925). Han jobbet for Nordenfjeldske Dampskipsselskap i Trondheim, og seilte med jernmalm blant annet til tyske havner. Norge var nøytralt, må vite. Omtrent halve den norske handelsflåten ble senket under krigen, og ca. 2.000 sjøfolk omkom. 

To ganger ble han torpedert, og hans sønn Rolf Kristian viste meg og min mor splinter som var blitt operert ut av kroppen hans. Skipene klarte seg til havn, men ikke uten store skader på mannskap og materiell. Men dette var i andre verdenskrig, i 1943, mener hans datter Liv i Seattle. Hun er 95 år. (Dette innlegget begynte jeg å skrive da jeg trodde det var i første verdenskrig han ble torpedert.)

På bildet var han overstyrmann, og senere var han kaptein på hurtigruteskip. Han var også DNFSs representant i Ancona da de legendariske skipene som Rangvald Jarl m. fl. ble bygget der på 50-tallet, og han seilte ett av dem hjem før han ble pensjonist. Han var født i Nonnegata 30 i 1888 - to år yngre enn min morfar Karl Laurits (som min mor aldri møtte, og som ingen har spor av etter ca. 1920). 

Under: et bilde av min morfar Karl Laurits Bolling (f. 17. august 1886 i Trondheim). Han var også styrmann, men i innenriksfart så langt jeg har klart å finne ut. Han forsvant fra radaren rundt den tiden han besvangret min mormor. Han bodde i Namsos, og var styrmann på Herlaug. Mulige spor gikk vel med da Namsos ble bombet 20. april 1940. 

Tjekkisk Pinot Noir

Krásná Hora Blanc de Noir 2016 kr. 218

Dufter klart og tydelig som Pinot Noir, og munnfølelsen sier også rødvin med merkbare tanniner. I munnen er den bærsyrlige friskheten fint balansert av fin fylde. (Bildet: Fine Wine Gazette)

Krásná Hora Pinot Noir 2017 kr. 219

Litt grumsete på fargen. Ufiltrert, vil jeg tro. Florlett, lekker og fin. Virkelig lett på tå, denne vinen. Ironisk nok framstår den hvite utgaven av Pinot Noir som mer maskulin. Mens ingen pol har tatt inn albino-broren over, har tre pol tatt inn denne. Inklusive Bergen Storsenter. 

(Krasna Hora betyr "vakkert fjell", etter det jeg forstår.) 

Languedoc

2015 La Chapelle de Bébian Rouge La Chapelle de Bébian
Klar og relativt lys rødvin. Dufter modne jordbær, litt tyttebær, og tørre urter. I munnen er den saftig og delikat. Tanninene er mest å merke framme i munnen. Drueblandingen er trolig halvparten Grenache, 40% Syrah og resten Cinsault. Avkastningen er lav, og jeg betalte 246 kroner. God vin, som har en viss sentimental value siden jeg har feriert i området (rundt Pezenas) de siste ti årene. (Foto: Andrew Jefford)

2015 Faugères Silon (Mas Onesime)

Mellomrød på farge, og bærpreget fruktig duft med tyttebær som dominerende element, og med urter og lær som undertoner. Frisk, saftig og rund i munnen, med god fylde og fin ettersmak. 70% Grenache, og resten likt fordelt på Carignan, Syrah og Mourvèdre. 

Begge disse vinene er fra spesialslippet i oktober, og begge ga absolutt mersmak. 

Cormoran Strike (DVD)

Denne TV-serien er basert på romaner skrevet av Harry Potter-forfatter J.K. Rowling (under pseudonymet Robert Galbraith). Romanene, større en murstein, kjenner jeg ikke selv, men pålitelige kilder skryter av dem. Det sier seg selv at det som kommer på skjermen er nedskalert og forenklet, men det er bra likevel. 

Nå har jeg sett de tre små-seriene - til sammen syv episoder - som til nå er laget (en fjerde serie med fire episoder er nettopp planlagt) og konklusjonen finner du nederst i innlegget.

Strike har flere trekk fra andre privatdetektiver vi kjenner til, og som vi vel begynner å bli lei av. Trekkene, altså, ikke detektivene. Han har det med å drikke vel mye, og han bærer på smerte og sorg. Ikke er praksisen særlig innbringende heller - i alle fall ikke i den første serien. 

Men det er også noe nyskapende med denne figuren. Han har en forhistorie som militærpoliti (OK, Lee Childs Jack Reacher har også det), og han manlger venstrebeinet under kneet. En haltende helt, altså. Det som balanserer bildet og bedrer det totale visuelle inntrykket er assistenen hans, Robin Ellacott. 

Serien har spenning, atmosfære og interessante karakterer. Det lover godt, også for kommende utgaver. Ryktene vil ha det til at Rowling har planer for minst ti bøker til. 

Konklusjon - Klar anbefaling! 

Eldre Jadot

1998 Louis Jadot Ch. des Jacques Moulin-a-Vent

Jeg var heldig og kom bortom rette stand i rette øyeblikk, og fikk med meg denne vinen som forlengst har forduftet fra listene. Det samme gjelder vinen under. Så dobbelt heldig var jeg.

Dette er en herlig vin fra en av de mer langringssterke appellasjonene i Beaujolais. Jeg har vært oppe ved møllen, og det er et karrig jordsmonn med en flott eksponering. Både på nese og i munn er den preget av kjøttkraft og litt sopp. I munnen er den lett og ledig, men også med dybde og flere lag. Den gjør seg faktisk bedre i munnen enn på nesen i dette stadiet. 

2008 Louis Jadot Beaune 1er Cru Clos des Ursules 

Ursules er en lagringskrevende vin, og ti år er ikke noe å regne med. Den fremstår som lekker og frisk, og kanskje ikke så aromatisk utviklet som man skulle ønske seg - men det kommer nok. Den er kanskje vel tannisk for den totale harmonien, noe kanskje både årgang og ungdom må ta skylden for. Heldig å få en sånn vin servert! Den gjorde seg svært godt på smakingen i Vitis av 2015, men jeg fikk ikke ordnet meg noen flasker selv. 

Holdningsteppet i Europa

OK, jeg innrømmer det gjerne. Tittelen var kanskje ikke  så god, men fenomenet jeg vil fokusere på følger nesten helt det gamle jernteppet. Fenomenet er et skarpt skille mellom øst og vest når det gjelder sosiale holdninger. Bildet viser bare ett slikt spørsmål - om holdninger til homoekteskap (eller "samkjønnede ekteskap" for å være mer politisk korrekt), men fargene endrer seg lite når andre spørsmål som holdninger til andre kulturer, innvandring, predestinasjon, tro på gud, kvinners rettigheter osv. stilles. Russere og grekere er de som er mest overbevist om sin egen kulturs overlegenhet, for eksempel.

Hvorfor dette? Jeg tror et mye oversett faktum er at dne sosialliberale vinden som blåste gjennom de vestlige samfunn på 60-tallet og utover på 70-tallet ble stoppet av det gamle jernteppet. Kvinners rettighter, den seksuelle frigjøringen (som den har blitt hetende), påvirkningen fra borgerrettighetsbevegelsen i USA - og ikke minst arbeidsinnvandringen som grep om seg i samme periode. Alle disse har endret de vestlige samfunn på grunnleggende måter, og vi glemmer at denne prosessen ikke har skjedd i landene i øst. 

Kommunistene hadde kvinners rettigheter høyt på agendaen, og det var fri abort, men som mye annet som kom ovenfra i disse diktaturene fikk ikke dette rot i folks hjerter. Heller tvert om. Ikke for det, det er ikke alle i vesten heller som er komfortable med sekulære og åpne samfunn, men likevel er det et klart skille mellom øst og vest. 

Vi som mener oss historisk bevisste lekser gjerne opp om reformasjonen som forklaring på forskjeller mellom nord og sør i Europa, og opplysningstiden som forklaring på økende rasjonalitet og vitenskapelig fremgang. Det er på tide at vi ser at Jernteppet også har vært en demning mot sosiale bølger som på avgjørende måter har formet vesten som liberale og åpne samfunn. 1968 hadde en annen betydning i øst enn i vest. 

Kjellerviner i oktober

2010 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling “Diabas”

Dufter modent korn og sitrus, harmonisk og elegant i munnen, god fylde, og lang ettersmak. En vin man går til som en oase i ørkenen, og den svarer så mildt på alle spørsmål og utfordringer at man bare gir seg over. Nå er det visst 2012-årgangen som er inne av denne vinen. Hvis jeg ikke hadde altfor mye vin skulle jeg bestilt den.

Gjenkjøp? - Javisst!

2004 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Litt dypere på fargen enn som ungdom. Duften har en god del petroleum og sitrus, men likevel uten å bikke over på noe vis. I munnen er det fylden som imponerer. Skikkelig "fet" men frisk! Men likevel: den mangler det aromatiske overskuddet til mange andre årganger, og den kunne med fordel hatt mer å si - vært litt mer kompleks. Men det den sier er dypt og meningsfullt, og jeg har flere flasker. De skal få ligge litt til.

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Jamet Côte-Rôtie
Aromatisk potent, men med liten presisjon. I munnen er den frisk, men mangler fylde til å komplettere. Ettersmaken er kort. Rett nok var den siste slurken den beste, men som den framsto denne kvelden var den skuffende. Kanskje kan den ha stått seg på lengre lufting, men det blir spekulasjon som det er lett å ty til når man skal forsvare for seg selv at man har kjøpt i dyre dommer og ruget på noe i godt over et tiår. 2014-årgangen koster 900 kr. på polet. Greit å vite at man ikke skal kjøpe.

Gjenkjøp? - Nei. 

2002 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Dyp gyllen på farge. Flott mousse med tørket aprikos, sopp og skogsbunn. Kremete i munnen, og svært lang ettersmak. Denne vinen er på et meget hyggelig sted i utviklingen just nu.

Gjenkjøp? - En kasse eller to. 

2009 Nicolas Rossignol Bourgogne Cuvée L'Héritière

Svært mørk og dyp på fargen til burgunder å være. Duften er definitivt rødfrukt, men ganske diffus og ikke så markant som man kan forvente. I munnen har den god fylde, men ikke den markerte syren man kan vente seg - og jeg synes å merke en litt muggen tone helt i slutten på smakskurven og over i ettersmaken. Bare de neste flaskene kan gi meg mer sikkerhet, men jeg mistenker denne for å være utsatt for snikkork - altså så små mengder av TCA at man ikke får de overtydelige tegnene på infeksjon, men nok til at frukt og særpreg fordufter. 

Gjenkjøp? - Nei. 

2010 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Fremdeles ganske lys på fargen, og duften er definitivt mest sitrusdominert. Moderat fylde i munnen, men den er greit balansert. Det er ikke noen tydelige tegn på å være sliten, men etter alt å dømme er den over toppen.

Gjenkjøp? - Ja. 

Champagne fra Red and White

Baron-Fuenté Tradition Brut Champagne kr. 250

Duft av gjær. blomster og parfyme. Den er utpreget lett og "dansende" i munnen - og i moussen er det mest sitrus. Prisen er meget god for en champagne, men den er såpass substansfri at det er som aperitif den kan fungere. Det er bare to pol som har den inne, og det er litt dumt gitt den gode prisen. Blandingen er mest Pinot Meunier. 

Jacquesson Cuvée no 740 Champagne kr. 440

Her gjør vi et skikkelig hopp i pris, men kvalitetshoppet er betydelig høyere. På duft er den litt reduktiv men med fruktpreg av eple. I munnen er den frisk, og preget av hvit burgunder er tydelig. Dette er en skikkelig flott champagne, og drikker meget bra nå. Den er å få på 22 pol, deriblant Valken i Bergen, og kan selvsagt bestilles. 

Begge vinene ble smakt på vinmessen i Bergen 20. oktober, og Jaquesson var kanskje den beste vinen jeg smakte denne ettermiddagen.