En av disse var min grandonkel Olaf Bolling (til venstre på bildet over fra 1925). Han jobbet for Nordenfjeldske Dampskipsselskap i Trondheim, og seilte med jernmalm blant annet til tyske havner. Norge var nøytralt, må vite. Omtrent halve den norske handelsflåten ble senket under krigen, og ca. 2.000 sjøfolk omkom.
To ganger ble han torpedert, og hans sønn Rolf Kristian viste meg og min mor splinter som var blitt operert ut av kroppen hans. Skipene klarte seg til havn, men ikke uten store skader på mannskap og materiell. Men dette var i andre verdenskrig, i 1943, mener hans datter Liv i Seattle. Hun er 95 år. (Dette innlegget begynte jeg å skrive da jeg trodde det var i første verdenskrig han ble torpedert.)
På bildet var han overstyrmann, og senere var han kaptein på hurtigruteskip. Han var også DNFSs representant i Ancona da de legendariske skipene som Rangvald Jarl m. fl. ble bygget der på 50-tallet, og han seilte ett av dem hjem før han ble pensjonist. Han var født i Nonnegata 30 i 1888 - to år yngre enn min morfar Karl Laurits (som min mor aldri møtte, og som ingen har spor av etter ca. 1920).
Under: et bilde av min morfar Karl Laurits Bolling (f. 17. august 1886 i Trondheim). Han var også styrmann, men i innenriksfart så langt jeg har klart å finne ut. Han forsvant fra radaren rundt den tiden han besvangret min mormor. Han bodde i Namsos, og var styrmann på Herlaug. Mulige spor gikk vel med da Namsos ble bombet 20. april 1940.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar