Har du godt av å drikke litt vin?

Det kan være tegn på at det å drikke vin, og særlig det å smake og lukte på vin, beskytter mot kognitiv svekkelse hos eldre mennesker. På den annen side skal man huske på at det som virker for godt til å være sant ofte er feil. Men det er også gode grunner til å ta slike studier på alvor, og det har vært mange av dem. Mange nok til et en survey-artikkel (som tar for seg mange og store studier) konkluderer med: 

considering our results, low wine consumption could be promoted within other lifestyles, including the Mediterranean diet, as an effective habit to prevent or delay cognitive deterioration in the healthy population. These results also support the international guidelines that suggest low-to-low-moderate alcohol consumption as the most acceptable level of consumption. (Min uthevning.)

Artikkelen er publisert i Frontiers in Nutrition i 2022, og er dermed vurdert av andre fagfolk enn forfatterne, og burde derfor ha noe for seg. 

Det å aktivere og stimulere hjernens respons og analyse av særlig duft, har kanskje - og jeg legger vekt her på kanskje - noe med hjernens oppbygning å gjøre. Amygdala, en evolusjonært tidlig struktur i hjernen, er svært viktig for følelseslivet, og dessuten trolig involvert i høyere ordens prosessering av duftimpulser. 

Men det er Hippocampus - den havhestformede strukturen i den evolusjonært eldste delen av hjernen der også Amygdala befinner seg - som må være forbindelsesleddet mellom prosessering og verbalisering av duft, og hukommelse. Hippocampus er der minner dannes og gjenfinnes, og der jeg fikk skader som kunne forklare min korte periode med hukommelsestap (TGA). En studie fra 2022 fremhever rollen til hippocampus, hukommelsessenteret, og olfaksjon (sansning av duftimpulser): 

We show that human primary olfactory cortex—including the anterior nucleus, olfactory tubercle and piriform cortex—has stronger functional connectivity with hippocampal networks at rest, compared to several other human sensory systems.

Mens andre sansemodaliteter har migrert ut av hippocampus gjennom evolusjonen, har olfaksjon en betydelig gjenværende forbindelsesmasse her. Det er lett å tenke seg at dette kan forklare to fenomen som er kjente hos vinsmakere: Det er vanskelig å sette ord på dufter (svakere forbindelse med de mest kognitivt aktive delene av cortex), men mye lettere å huske dufter enn mange andre typer sansning. 

Dette siste må ansees å være sannsynliggjort, men langt fra bevist. I det minste kan man hevde at det ikke er helt fjernt å tenke seg at å aktivere vår oppmerksomhet rundt dufter kan være med på å holde hukommelsessentrene i trim også inn i godt moden alder. 

Solution

Tørring, tanniner og alkohol

Hva det er som gjør at viner, mest rødviner, fører til at munnen tørrer ut har etterhvert blitt kjent. Det skyldes at tanniner - som er en klasse polyfenoler - binder seg til proteiner og trekker disse ut av de forbindelsene der de inngår. Det høres nok komplekst ut, men det blir mer begripelig når vi vet at spyttet det som regel er rikelig av i munnen består av mye protein.

Tanniner er det mer av i rødvin enn i hvitvin av den enkle grunn at rødviner trekker til seg farge og annet fra skall og steiner under maserasjonen. Under "annet" kan man godt skrive "tanniner" også.

Men viner med lavere alkoholinnhold virker mye mer snerpende enn de med høyere nivå av alkohol, og nå vet man hvorfor: alkoholen hindrer tanninene i å binde seg så tett til proteinene i spyttet. Det viser en studie fra The University of Queensland i Australia.

Den praktiske relevansen er åpenbar. En av de nyere trendene (eller pendelsvingningen kanskje?) er mot viner med lavere alkohol enn de hedonistiske fruktbombene som særlig Parker-skolen fremelsket. Vinmakerne må være mer forsiktige med maserasjon og uttrekk dersom de ønsker at viner med lavere alkohol ikke skal snerpe mer enn det en fin balanse krever.

Taxfree

Av alle irrasjonelle ordninger i Norge er åpenbart taxfreeordningen den mest populære. Derfor blir det heller ikke slutt på idiotien, men heller en justering der de røykfrie kan drikke mer taxfree alkohol. Dette forslaget kom fra FrP heller enn Høyre, men er uansett foreslått av regjeringen og vedtatt av Stortinget.

Jeg var sikker på at jeg hadde skrevet om denne ordningen før her på bloggen, men jeg klarer i så fall ikke å finne innlegget. I går skrev Tom Staavi i VG om ordningen, og jeg her hjertens enig i det han har å si. Ordningen fører til at folk hamstrer og handler mer enn de har behov for, det fører til mer drikking og røyking, det fører til at flykabinene fylles med brennbar væske, og det fører til at folk reiser og dermed forurenser mer. For å nevne noe.

Ikke bare er det en ordning som finansierer flyplasser og fergerederier, men det er samtidig et luftehull i vår tilknappede, måteholdene og strenge nordlige protestantisme. Vi holder dommedag over oss selv sånn til daglig, men har derfor også et visst behov for å lette på trykket. Et friminutt rett og slett. Bortsett fra KrF og MDG vil ethvert parti som foreslår å fjerne ordningen - selv med generell avgiftslettelse som kompensasjon - miste stemmer, mandater og makt.

Vi klarer ikke å drikke opp det vi handler på vinkvoten. Ikke at vi reiser så mye heller. Og jeg har fremdeles brennevin igjen fra flyturene hjem fra den tiden jeg bodde i England (for snart et kvart århundre siden). Men ikke alle har vårt måtehold.

Tar du taxfree'en fra gjennomsnittsnordmannen tar du livslykken i samme slengen. Derfor må vi leve med idiotien.

Ring og kjør

Hva er farligst i trafikken: å kjøre når man er påvirket av alkohol, eller når man prater i telefonen? Det norske bøtenivået sier at å kjøre i alkoholpåvirket tilstand, for eksempel fire ganger grensenivået på 0,2 promille, er mange ganger farligere enn å prate i mobiltelefonen. For det siste får du en bot på ca. 1.500 kroner, for å kjøre med 0,8 promille mister du førerkortet i et år, får en betinget fengselsstraff og en bot på en og en halv månedslønn. Det siste kan fort bli noen kroner. I mitt tilfelle ville det fort blitt ca. 70.000 kroner.

Men hvordan passer dette med den faktiske risikoen? De ekstreme straffereaksjonene er jo fordi fyllekjøring er livsfarlig og noe man helst må utrydde. Det hører jo med i bildet, da, at man i Storbritannia har en mye høyere grense for når dette er livsfarlig. Den er på 0,8 promille - der man altså i Norge mister førerkortet og 1,5 månedslønner. Men hva er "risiko ved bilkjøring"?

Denne kan man operasjonalisere som økt reaksjonstid på visuelle eller lydlige stimuli. Man fant ut av dette i Storbritannia på eksperimentelt grunnlag. Storbritannias Transport and Research Laboratory har på oppdag fra Institute of Advanced Motorists gjennomført undersøkelser som viser reaksjonstidene til sjåfører under ulike betingelser. Særlig var det bruk av smarttelefoner som var i fokus, og undersøkelsen, med navnet Don't poke me I'm driving kan du laste ned her.

Så hva er tallenes tale? Man kunne vel vente, ut fra det norske bøtenivået, at det er godt over 30 ganger farligere å kjøre med 0,8 i promille enn å prate i mobiltelefon ute på veien. Slik er det ikke.

Økningen i reaksjonstid ved 0,8 promille var på 12,5% - noe som helt sikker kan bety liv eller død i mange situasjoner. Jeg vil ikke bagatellisere dette på noe vis!

Økningen i reaksjonstid ved prating i mobiltelefon var på 45,9%. Nesten fire ganger så farlig, med andre ord. Skulle man ha oversatt dette til bøtenivået for promillekjøring ville vi fått straffer på 3,5 år tap av førerkort, ubetinget fengsel, og fem-seks månedslønner. Omtrent en halv årslønn, med andre ord.

Det er klart at dette ikke henger på greip, og er grovt urimelig. Jeg skal ikke si at krigen mot fyllekjøring er vunnet, men de fleste har akseptert at alkohol og kjøring ikke hører sammen. Men de fleste av oss har vel tatt telefonen under kjøring minst en gang, og basert på mine egne observasjoner ute i trafikken er dette svært vanlig.

Lovgivningen er tilpasset handlingsmønstre og ikke farenivået. Men et opplyst og trygghetsfokusert land som Norge bør da vel ta tak i dette? Hvor mange skal omkomme før dette blir harmonisert?

Vin og helse

Det sies og skrives en del om vin og helse, men nesten alt har lite med kjente fakta å gjøre. Jeg anbefaler sterkt å lese et innlegg på bloggen til Jamie Goode, en biolog og vinskribent. Her er også kommentarene meget verdt å lese.

Det ser ut til at det vesentligste av helsevirkninger av vin har med C2H5OH å gjøre - altså etanol (se bildet), og kurven for dødelighet og konsum har form av en J: de som drikker lite eller ingenting har høyere dødelighet enn de som drikker litt, og så skyter dødeligheten opp ganske bratt med økende konsum. De fleste nyere studier ekskluderer tørrlagte alkoholikere fra utvalget, slik at de avholdende virkelig er personer som ikke drikker, og heller ikke har drukket, alkohol.

For menn over 45 har konsum av moderate mengder alkohol en positiv helseeffekt. Det er hovedsaklig fordi vi er mer utsatt for hjerte- og karsykdommer enn kvinner og yngre, og alkoholen har en effekt som motvirker dette.

Det er sikkert kjedelig å høre, men alt med moderasjon har mye for seg. Alkoholisme er en fryktelig plage, og drikker man seg full stadig vekk er man i faresonen. Men også her er det mye som ikke er avdekket: noen er tydeligvis mer utsatt enn andre.