Jeg skulle ønske vi hadde et miljøparti mer i sentrum i Norge, et parti som lignet litt mer på "Die Grünen" i Tyskland. Et modent, forstandig og styrkingsdyktig parti med dyktige politikere. Eller kanskje vi har det? Det må i så fall være Venstre, for MDG er langt ute på ytterste venstrefløy på økonomisk politikk i alle fall. Ikke særlig god sammenheng er det heller mellom målsettinger og virkemidler.

I sitt alternative statsbudsjett sørger de i alle fall for at staten blir stadig mer oljeavhengig - akkurat som for eksempel SV. Støres regjering gikk inn for å bruke 39 milliarder mer skattekroner enn i kriseåret 2021, og på toppen av det ønsker MDG å bruke 78 milliarder mer! Nå er det sikkert ikke så dumt å skattlegge noe man ikke liker (oljenæringen), men man gjør staten mer og mer avhengig av at noen gjør det man ikke liker. Sånn som å arbeide (skatt på inntekt) eller å unngå eller utsette forbruk (formue). For også dette inngår i MDGs forslag om å blåse opp statens andel av verdiskapningen med 78 mrd.

Staten Norge sitter allerede med et oljekorrigert underskudd på 300 milliarder kroner årlig. MDGs alternative statsbudsjett vil forverre dette betydelig, for staten skal bruke mye mer penger og også unngå å tjene så mye som nå. Innbringende virksomheter skal ikke oppmuntres, men bare skattes mere: Oppdrettsnæringen (900 mill), gruvedrift (425 mill) og turisme også. 

Derimot skal man gjøre en innsats for at vi skal jobbe mindre med utredninger for kortere arbeidstid og borgerlønn. 

Så ikke bare oljevirksomheten men også de lønnsomme næringene som kanskje kan fylle (noe av) hullet etter oljen skal straffes samtidig som inntektene til staten økes. Vi skal også jobbe mindre.

MDG står for noen upopulære men nødvendige saker, men når det gjelder å forberede økonomien og folket på virkeligheten etter at oljenæringen må stoppe helt i 2035 (etter MDGs ønske) er de helt bakstreverske. Ved å kjøre opp det offentlige forbruket på denne måten som deres alternative budsjett ønsker, vil alt krasje skikkelig når kranene skrus igjen. De vil sørge for at det vil være umulig å slutte med gass- og oljeutvinning etter dette. For MDG klarer heller ikke å bremse statens forbruksvekst. De klarer bare å gasse på. 

Hans Geelmuyden får siste ord:

Å lytte til MDG er som å bivåne et møte i studentsamfunnet på søttitallet. Partiets politikk er nasjonalistisk og rammer alle andre, bare ikke egne velgere; Full fart, og allting gratis!

Vindkraft som lakkmustest

Ingenting viser så tydelig hvilke partier som har forstått hva klimautfordringene krever av oss som holdningen til vindkraft på land. 

Motstanden mot vindkraft på land er det ikke så vanskelig å forstå. De siste årene har flere anlegg blitt svært omstridt, og på ingen måte uten grunn. Anleggene ble godtatt for til dels lenge siden, og godkjenningene var mangelfulle siden størrelse og omfang var dårlig regulert. Anleggene har blitt mye høyere og mer omfattende enn de først tydet på (siden større møller er mye mer effektive, har det vist seg). Flere anlegg har også havnet i områder der de antakelig ikke burde vært bygget. 

Dertil har finansiering og eierskap vært omstridt. Også det av gode grunner. 

Men derfra og til å si nei til all videre utbygging av vindkraft på land er både populistisk og idiotisk. Idiotisk siden vi, både i Norge og på planeten Jorden, trenger mer fornybar kraft. Ikke fornybar kraft som pengesluk, men fornybar kraft som er såpass rimelig at den vil kunne utkonkurrere fossil kraft. Det er det bare vindkraft (her oppe i nord) og solkraft (lengre sør) som kan gjøre. 

Politiske partier som profilerer seg som miljøpartier, særlig MDG, vil sette en sluttdato for norsk oljeproduksjon. Men steinalderen tok ikke slutt på grunn av steinmangel men fordi bedre alternativ var tilgjengelige. Selvsagt kan man gjøre mye med energisparing - særlig i et land der strømmen er så billig som i Norge, men med mindre man går for Amish-alternativet må mye mer elektrisitet genereres.

Et parti som Arbeiderpartiet profilerer seg på hydrogen, men sier ikke ett ord om energikilden til dette hydrogenet. Hydrogen er en energibærer og ikke en energikilde som olje, vindkraft, gass, solenergi, kull eller atomkraft. Hvis hydrogenproduksjonen skal komme fra gass, for eksempel, så er det ikke mye til "grønn omstilling". Alle partier som profilerer seg på ny industri rundt hydrogen må si klart fra hva som skal være energikilden.

Vindkraft til havs er mye dyrere å bygge ut enn til lands, og er også betydelig vanskeligere og dyrere å vedlikeholde. Vindkraft til havs krever store subsidier og er dermed ikke noen kraft som vil utkonkurrere fossile kilder. 

Videre utbygging av vindkraft på land er en vesentlig del av det som kreves av oss for å nå nullutslipp. Norge er velsignet med mye vind og store ubebodde områder. Dessverre er vi også rammet av populistiske og kortsiktige partier, mange av dem liker også å fremstille seg selv som grønne. Men det grønne skiftet krever ikke bare bevilgninger. Det krever også at noe ofres. Det krever lederskap og klokskap. 

Så langt jeg kan se er det to partier som klart er åpne for mer vindkraft på land. Venstre og Høyre. Jeg håper jeg tar feil, men så langt er det disse partiene som har tatt inn over seg at man ikke får i både pose og sekk. Det er bare disse som er "voksne nok" i denne viktige saken til at jeg kunne tenkt meg å stemme på dem. 

Realisme i klimadebatten

Det er ikke ofte jeg bejubler vedtak i MDGs ungdomsorganisasjon, men her har vi et unntak. Endelig er det noen på venstresiden som utviser en grad av realisme i klimakampen. Uttalelsen fra Grønn Ungdom har tittelen "Heller kjernekraft enn fossilt". 

Jeg er ingen tilhenger av kjernekraft, men ved å være eksplisitt på at kjernekraft er bedre enn fossile kraftkilder tydeliggjør GU at den dyre og upopulære kjernekraften er de eneste alternativet til de fornybare kildene vindkraft og solkraft. I ett øyeblikk slutter man seg til Greta Thunbergs klimapanikk og sier myndighetene må gjøre mer NÅ, og i neste øyeblikk setter man seg ned for å hindre utbygging av vindkraft. Det henger ikke i hop! 

Det monner svært lite å kutte flyreiser (som utgjør ca. 2% av de globale utslippene av CO2) eller gå over til vegetarkost. Lite monner det å trappe ned norsk oljeutvinning (vi har ca. 2% av verdens kjente oljereserver). Det som virkelig monner er å fase ut kraft basert på fossile kilder, og da er det bare vind-, sol- og kjernekraft som kan erstatte den. 

Store deler av miljøbevegelsen i Norge har ikke tatt inn over seg at overgangen til nullutslipp også vil føre med seg inngrep i naturen - enten det er kobbergruver eller vindmøller på land. Det eneste aktuelle alternativet er nettopp kjernekraft - som er kostbar, potensielt meget farlig, og som ikke er fornybar (med mindre fusjonsenergi skulle vise seg å kunne fungere). 

PS - det som virkelig ville monne, var om Kina kuttet kraftig ned på CO2 utslippene. De er vanvittige! 

Taxfree

Av alle irrasjonelle ordninger i Norge er åpenbart taxfreeordningen den mest populære. Derfor blir det heller ikke slutt på idiotien, men heller en justering der de røykfrie kan drikke mer taxfree alkohol. Dette forslaget kom fra FrP heller enn Høyre, men er uansett foreslått av regjeringen og vedtatt av Stortinget.

Jeg var sikker på at jeg hadde skrevet om denne ordningen før her på bloggen, men jeg klarer i så fall ikke å finne innlegget. I går skrev Tom Staavi i VG om ordningen, og jeg her hjertens enig i det han har å si. Ordningen fører til at folk hamstrer og handler mer enn de har behov for, det fører til mer drikking og røyking, det fører til at flykabinene fylles med brennbar væske, og det fører til at folk reiser og dermed forurenser mer. For å nevne noe.

Ikke bare er det en ordning som finansierer flyplasser og fergerederier, men det er samtidig et luftehull i vår tilknappede, måteholdene og strenge nordlige protestantisme. Vi holder dommedag over oss selv sånn til daglig, men har derfor også et visst behov for å lette på trykket. Et friminutt rett og slett. Bortsett fra KrF og MDG vil ethvert parti som foreslår å fjerne ordningen - selv med generell avgiftslettelse som kompensasjon - miste stemmer, mandater og makt.

Vi klarer ikke å drikke opp det vi handler på vinkvoten. Ikke at vi reiser så mye heller. Og jeg har fremdeles brennevin igjen fra flyturene hjem fra den tiden jeg bodde i England (for snart et kvart århundre siden). Men ikke alle har vårt måtehold.

Tar du taxfree'en fra gjennomsnittsnordmannen tar du livslykken i samme slengen. Derfor må vi leve med idiotien.

Miljøpartiet De Grønne vinner i Aftenpostens valgomat

For ordens skyld tar jeg alltid Aftenpostens valgomat ved hvert valg. Også denne gangen ble det Høyre, fulgt av FrP (de hadde ikke noe spørsmål som avslørte min forakt for populisme) og Venstre. Men på NRKs valgomat ble det, etter en duell mellom Høyre og KrF, klart Høyre foran KrF og Venstre. (Hvorfor KrF? Tipper det var fordi jeg var så klart mot vin i butikk.)

Men har testen i Aftenposten (den korte) noen innebygd tendens? Som ved valget i 2011 prøvde jeg meg som clueless and carefree (konsekvent midt på (vet ikke) og syns alle spørsmål er mindre viktige, men denne gangen ble jeg avslørt i Aftenposten. OK. Prøv igjen, denne gangen som småsur og giddalaus - altså "litt uenig" + "mindre viktig" på alt:

1. Miljøpartiet De Grønne
2. Senterpartiet
3. Kristelig Folkeparti.

For balansens skyld prøvde jeg også blid og giddalaus, altså "litt enig" + "mindre viktig" på alt:

1. Miljøpartiet De Grønne
2. Kristelig Folkeparti
3. Rødt

Mest overrasket var jeg over at Rødt kunne komme ut så godt på en blid grunnprofil, mens det Kristelige partiets folkelighet vel klart kommer til syne ved å være på begge listene.

Men mest tydelig var det altså at enten du var litt uenig i alt, eller litt enig i alt, så var Miljøpartiet De Grønne ditt parti. Hvorfor det? Jeg mener å ha hørt at partiet står sterkt hos unge hipstere - slike som kanskje kan tenkes å bistå Aftenposten med å sette opp valgomaten. Kan dette være forklaringen?

Men hva med profilen sint og sur? De som er uenig i alt, og mener det er svært viktig! Her kunne man kanskje ventet seg Rødt, eller kanskje Fremskrittspartiet, men nei. Her kom det blide åsyn til Jens Stoltenberg til syne.

1. Arbeiderpartiet (med god margin til:)
2. Høyre
3. Venstre

Betyr tendensen i denne ikke helt vitenskaplige testen min at mange usikre velgere kommer til å stemme på MDG ved valget? Ikke vet jeg, men det kan være at valgomaten til Aftenposten kan ha noe med saken å gjøre om partiet kommer på Stortinget denne gangen.