Kjellerviner i desember - del 2

2010 Bouchard Père et Fils Beaune 1er Cru Grèves Vigne de L'Enfant Jesus 

Rubinrød og klar, litt vandig kant. Kirsebær og møbelpolish på nesen. Frisk og spenstig i munnen, der det også kommer flere elementer inn i smaksbildet. Først og fremst er det krydder, av det orientalske slaget for ikke å bli for spesifikk. Med tid og temperatur kommer også dybden i smaksbildet, men den forblir frisk og fin. Ikke for det, jeg ser ingen stor oppside på lagring her. Like greit, siden dette var den siste av den kassen jeg kjøpte (6 fl.). Kanskje også den beste, på mange vis. Den første var knallbra, men hvis man setter pris på lagringsaromaer så er dette en bedre vin. 

92/100

2011 Prager Weissenkirchener "Achleiten" Riesling Smaragd 

Fortsatt lys på farge. Knapt noe visuelt tegn på de tretten årene som har gått. Denne andre og siste flasken min er mye "yngre" enn den jeg drakk for to år siden. Den syntes å være på vikende front, ja på vei ned faktisk. Denne er derimot perfekt moden, og perfekt på flere andre vis. Duften har bakt sitron, friske urter og trøffelolje. I munnen frisk og fruktig på harmonisk vis, og med meget god lengde. Lekker, elegant og harmonisk. Drukket til middag, til ost, skinke og pølse, og helt på egen hånd timevis etter at den ble åpnet. Hele veien elegant og harmonisk, og den tåler romtemperatur uten å miste friskheten. Jeg sitter med slanten sent på kveld og mediterer, ja nyter denne åpenbaringen. Den minner meg ikke så lite om de beste Mosbacher-vinene fra Pfalz når de er perfekt modne. Min kilde (se bildet fra mitt besøk hos Prager i 2021) forteller da også at familiene bak de to eiendommene i Pfalz og Wachau er venner, og at de også reiser på ferie sammen. 

93/100

2023 Alzinger Dürnsteiner Ried Liebenberg Grüner Veltliner Smaragd 

Denne kjøpte jeg hos produsenten i mai i år, og den utmerket seg med å være den mest detaljerte Grüneren jeg til da hadde smakt. Kanskje fordi vinmarken ligger betydelig høyere enn der de fleste dyrker sin Grüner (på lavlandet, mens Riesling får trekke opp i bakken)? Som den forrige flasken er denne elegant, presis og detaljert. Duft med lime, kalk, friske urter og litt frisk norsk pære. Frisk og elegant også i munnen, men med frukt som gir flott harmoni. Et godt eksempel på at viner ikke behøver å lagres for å bli "enestående." Dessverre har ikke importøren av Alzinger tatt denne inn i porteføljen. 

92/100

2010 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Fortsatt mørk på fargen. Lite som tyder på aldring der. På duft har vinen tørkede bjørnebær, lær, garrigue, og et ganske balsamisk preg. I munnen både fyldig og frisk. Solid matvin, som var en god match med stekt and og solbærsaus. God lengde, og meget tilfredsstillende. Høy alkohol, men det merkes bare på bak-etiketten og ikke i vinen. Jeg kjøpte denne for 650 kroner i 2013, men nå koster den det dobbelte. Også på døra på slottet. Det blir for drøyt, selv om også denneså vidt kvalifiserte til "enestående."

90/100

2002 Domaine de Montille Pommard 1er Cru Les Pèzerolles 

Klar rubinrød farge, og med overraskende god dybde tross alderen. Først er den en lineær, elegant og svært presis burgunder i produsentens strenge stil - og her var det også et kjellerpreg til å begynne med som fikk meg til å bli betenkt, men det var det heldigvis ingen grunn til. Så utvikler den et ekstra lag med frukt: modne hagebringebær legger seg over, men blander seg aldri med det først preget. De ulike delene av smaksbildet blir aldri forsonet, men eksisterer side om side som olje og vann. Sammen, men hver for seg. Pussige greier. 

89/100

2005 Joseph Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches Rouge

God og dyp farge, men klar. Aroma med møbelpolish og mørke bær. En kunne trodd den kom fra den nordlige delen av Côte d'Or, men krydderiet mangler. God vin med eleganse og lengde, men den mangler den ekstra sjarmen som gode burgundere så ofte har. Likevel en meget god/utmerket vin. Dette var min siste flaske av fire, og den minst overbevisende av dem. 

87/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i desember - del 1

2009 Passopisciaro Contrada P Porcaria kr 493

Denne vinen har ikke vært i min kjeller så lenge, faktisk bare et par uker. Likevel er det i denne sammenhengen den passer. Lenken fører deg til det som måtte være igjen av vinen i Norge, men jeg vil ikke anbefale at du kaster bort tid, penger og krefter på det. Vinen er interessant - med vinstokker på godt over 100 år og tilhold godt opp på vulkanen Etna, men ikke særlig god. Jeg vil anslå at den er i området 7-8 år for gammel. Duften er klart det beste ved vinen, der den gir en viss minnelse om Nebbiolo og (i noe mindre grad) Pinot Noir. Men her er det mer flyktig syre, og dessuten et drag som minner meg stygt om oksidasjon (rust er det man smaker på oksiderte rødviner). Det verste med vinen er en nådeløs syre som gjør den tøff å drikke selv med mat, og som krever et betydelig pågangsmot for å drikke opp slanten etter det (solide) måltidet. Jeg meldte til slutt pass og slo den ut. Det skjer ellers aldri for viner til denne prisen. Den 130 kroner rimeligere standard-utgaven fra samme årgang som jeg drakk noen dager tidligere hadde en mer liflig duft, en lysere og klarere farge, og var litt lettere å drikke. Men også den var klart for gammel, og manglet helt frukt og sjarm til å balansere den nådeløse syren. Også der endte slanten i vasken. 

74/100

Anne Gros La Frivole Muscat de Saint-Jean de Minervois 2018 kr 199 (0,375 l)

Dette er en vin som jeg hadde et personlig forhold til før jeg åpnet den. Til dette lille området i Languedoc med kalkstein og Garrigue var det vi kom første gangen i 2008 - til den lille husklyngen Gimios. På den lille restauranten i det gamle skolehuset i nabolandsbyen St. Jean de Minervois (se bildet) fikk jeg alltid tilbud fra Patrick Grau om å ta en liten Muscat som aperitif. Jeg sa aldri nei. (Nå er restauranten nedlagt, har jeg hørt.) Disse vinene, som blir tilsatt sprit ved gjæring, er det som kalles Vin Doux Naturel med (som i dette tilfellet) 15,5% alkohol og 132 g/l restsukker. Her oppe tar det tre uker lengre å få modne druer, og resultatet er en vin som er delikat og forfriskende. Aromatisk vin, med eple, honning og blomster. Lett og frisk i munnen. Passet perfekt til en forrett med halve bakte pærer fylt med blåmuggost med honning og nøtter over. Jeg legger noen flere flasker i bestilling. 

Ja, forresten, dette er samme Anne Gros som lager svindyre og strålende burgundere i Vosne-Romanée. Sammen med mannen Jean-Paul Tollot bor hun i nabolandsbyen Cazelles og lager vin der - og denne fra St. Jean. 

88/100

2019 Domaine Pégaline Pic Saint-Loup l'Elementaire kr 310

Svært mørk og tett i glasset. Duften er mørke bær, lær og tørkede urter. Solid, fruktig og godt strukturert i munnen. God lengde, og friskhet. En skikkelig pakke av en vin, som passer godt til solide kjøttretter - men de som liker vin an Sich vil nok også ha glede av et glass eller to. Jeg har hatt den i kjelleren i to år, og mitt første notat rett etter innkjøp sto her. Vi kan fastslå at den ikke har lidd noe under oppholdet. Drueblandingen er halvparten Syrah, 20% hver av Mourvèdre og Grenache, og resten Cinsault. For de som er opptatt av småprodusenter så er det ikke så mange mindre enn denne. Jeg kjenner en som var på besøk, og av de to i besøket fikk bare en plass i vineriet til enhver tid. Det er bare 12 flasker igjen i landet av denne vinen i skrivende stund, og det ser ikke ut til at de har laget denne cuvéen etter denne årgangen. Den har endret navn, og fått en litt annen drueblanding. Men produsenten har mange andre cuvéer som finnes på andre Spesialpol. Jeg ble kanskje for ivrig etter å drikke denne, for den vil sikkert modne på et meget interessant vis. Alt tyder på det. 

"One of the most successful named Crus in the Languedoc area," skriver Jancis i Oxford Companion to Wine om Pic St.-Loup. Cinsault kan bare utgjøre 10% av enhver blend her, og Syrah gjør det særlig bra her på grunn av godt med regn sammen med mye tørrende vind. 

89/100

2015 Zind-Humbrecht Riesling Brand

Vinen har blitt ganske så gyllen med årene i kjelleren. På nesen har vi søtlig sitrus, mest sitron, og deretter et tydelig hardt innslag med syre og det jeg vil kalle "jern," rett og slett. Men ikke å forglemme: petroleum/bensinstasjon. Det gir seg ganske fort, heldigvis. Jeg er ingen stor fan, selv om jeg jevnt over er veldig glad i Riesling. Flasken kom ut av en kjeller på litt over ni grader, så tiden i glasset og ikke minst temperaturen som utviklet seg i stigende retning ga vinen et mer mildnet preg. Det er nå den fremstår som en fullmoden vin, og sitrusen blander seg med friske urter som ikke er så dominerende. Å kalle preget vegetalt, vil ikke være riktig. Det er urtene, og ikke de mest smaksrike eller dominante, som melder seg. Harmonien slår inn, og vinen framviser ingen brå omveltninger i smakskurven fra nese til ettersmak. Moden, altså, og meget god. Ikke helt der oppe i skiktet til Pfalz GG, men heller ikke langt under. Utmerket vin som er inne i vinduet, og som sto helt perfekt til juledagens torsk. 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Har du godt av å drikke litt vin?

Det kan være tegn på at det å drikke vin, og særlig det å smake og lukte på vin, beskytter mot kognitiv svekkelse hos eldre mennesker. På den annen side skal man huske på at det som virker for godt til å være sant ofte er feil. Men det er også gode grunner til å ta slike studier på alvor, og det har vært mange av dem. Mange nok til et en survey-artikkel (som tar for seg mange og store studier) konkluderer med: 

considering our results, low wine consumption could be promoted within other lifestyles, including the Mediterranean diet, as an effective habit to prevent or delay cognitive deterioration in the healthy population. These results also support the international guidelines that suggest low-to-low-moderate alcohol consumption as the most acceptable level of consumption. (Min uthevning.)

Artikkelen er publisert i Frontiers in Nutrition i 2022, og er dermed vurdert av andre fagfolk enn forfatterne, og burde derfor ha noe for seg. 

Det å aktivere og stimulere hjernens respons og analyse av særlig duft, har kanskje - og jeg legger vekt her på kanskje - noe med hjernens oppbygning å gjøre. Amygdala, en evolusjonært tidlig struktur i hjernen, er svært viktig for følelseslivet, og dessuten trolig involvert i høyere ordens prosessering av duftimpulser. 

Men det er Hippocampus - den havhestformede strukturen i den evolusjonært eldste delen av hjernen der også Amygdala befinner seg - som må være forbindelsesleddet mellom prosessering og verbalisering av duft, og hukommelse. Hippocampus er der minner dannes og gjenfinnes, og der jeg fikk skader som kunne forklare min korte periode med hukommelsestap (TGA). En studie fra 2022 fremhever rollen til hippocampus, hukommelsessenteret, og olfaksjon (sansning av duftimpulser): 

We show that human primary olfactory cortex—including the anterior nucleus, olfactory tubercle and piriform cortex—has stronger functional connectivity with hippocampal networks at rest, compared to several other human sensory systems.

Mens andre sansemodaliteter har migrert ut av hippocampus gjennom evolusjonen, har olfaksjon en betydelig gjenværende forbindelsesmasse her. Det er lett å tenke seg at dette kan forklare to fenomen som er kjente hos vinsmakere: Det er vanskelig å sette ord på dufter (svakere forbindelse med de mest kognitivt aktive delene av cortex), men mye lettere å huske dufter enn mange andre typer sansning. 

Dette siste må ansees å være sannsynliggjort, men langt fra bevist. I det minste kan man hevde at det ikke er helt fjernt å tenke seg at å aktivere vår oppmerksomhet rundt dufter kan være med på å holde hukommelsessentrene i trim også inn i godt moden alder. 

Olek Bondino Barbaresco Roncagliette

Denne vinen er vel Bondinos mest kjente vin i Norge, og kommer fra vinmarken i navnet med hovedsaklig kalkholdig jord helt sør-vest i kommunen Barbaresco. Prisen er litt stivere enn for Starderi, og også her som for Starderi er de to eldre årgangene forbeholdt Horeca-markedet inntil videre. Kanskje de vil vise seg for allmenheten i 2025? Stjernedrysset på de to siste årgangene er under forbehold om priser som ligner på den for 2021-årgangen. (Smakt på Lysverket sist i november.) 

Olek Bondino Barbaresco Roncagliette 2021 kr 845

Rubinrød, med en frisk men høstlig duft der skogbunn og løv blander seg med blomster og friske urter. Tar tydelig grep i munnen, men fremstår noe mindre raffinert enn Starderi. Fortsatt en ung vin, så klart. ★★★★

Olek Bondino Barbaresco Roncagliette 2020

Rubinrød, og klarere enn 2021-årgangen. En noe mer fruktig nese enn den yngre årgangen. Mykt anslag i munnen, men det varer ikke lenge. Den klart mest tanniske vinen på denne smakingen, og mest for de tålmodige samlerne. Litt kort i ettersmaken. ★★★★

Olek Bondino Barbaresco Roncagliette 2018

Hvor det ble av 2019 vet jeg ikke, men trolig er den utsolgt. Tydelig kjerne. Fruktig og bærpreget nese. Fremstår først veldig myk og fruktig, og ikke som en typisk Nebbiolo i det hele tatt. Før tanninene slår inn, for det gjør de jo. Tross frukten har denne årgangen også det tydeligste "mineralske" avtrykket i munnen. Den beste av disse tre per i dag, og klart den man bør satse på dersom man ikke skal lagre den i ti år eller mer. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Engelske bobler fra Gusbourne 2019

Etter innlegget med champagne til jul følger jeg nå opp med "det nye Champagne" rett på den andre siden av kanalen. Gusbourne holder til i Ashford, Kent, litt inn i landet mellom Folkestone og Hastings, og de plantet sine første vinranker for 20 år siden. Nå har de blitt noe av en folkefavoritt i Norge, og disse to vinene er å finne på alle større pol i Norge - og en del av de andre. Det er 2019 som gjelder her for begge, og vi kan bare vente på 2020 som er en svært god årgang i England. 

Det må også nevnes at prisene på polet er betydelig bedre enn om du kjøpte vinene på døra hos produsenten! 

Gusbourne Blanc de Blancs 2019 kr 500

Frisk og fokusert vin. Duft med epler og et svakt floralt preg. Helt rettlinjet i munnen med frisk mousse. Et funn som aperitif eller som flasken du åpner når rakettene tar av for å si farvel til 2024. ★★★★★

Gusbourne Blanc de Noirs 2019 kr 600

De har også plantet Pinot Meunier, men de druene er ikke å finne i denne vinen. De bruker ellers bare kloner fra Burgund. Disse gir lavere avlinger enn de som stort sett brukes i Champagne, men også mer fruktighet og smak - i følge Gusbournes egne opplysninger. Denne utgaven er først og fremst mer fyldig og litt mer fruktig enn vinen med 100% Chardonnay. Eplepreget har vi her også men her mer i retning modne røde epler. Denne utgaven er mer egnet til bordets gleder enn utgaven over, kan man si, men likhetene er mange. Dessverre er prisen en forskjell, og til dennes disfavør. Det er hovedgrunnen til at en av stjernene slukner: ★★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalister i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Champagne til jul?

OK, jeg bøyer av og lar meg styre av folkemengden som skal ha champagne til jul. De som har et romslig budsjett kan også finne et par interessante viner her, i tillegg til den siste i dette notatet. Ingen av dem er blandingsviner, så det kan være en fellesnevner her. 

Guy Charlemagne Blanc de Blancs Resèrve Brut NV kr 450

Duft av sitrus og andre gule frukter. God mousse, og fin tørrhet i munnen. Hel ved, og god pris. Denne champagnen har vist seg å innfri forventningene gang etter gang. Inne på alle større pol, og en del til. ★★★★★

Diebolt-Vallois Blanc de Blancs Brut Prestige NV kr 520

En Blanc de Blancs her også, altså 100% Chardonnay. Frisk, lys og maltete. Viskøs og dyp i munnen, og tar et godt og solid grep. Nydelig vin til denne prisen, og finnes på alle større pol. ★★★★★

Bollinger PN VZ 19 kr 2000

Dyr vin med kryptisk navn. Små fine bobler, frisk og fin, men kanskje litt bitter i ettersmaken (som mer erfarne smakere enn jeg mener er en dårlig indikasjon). Mye kraft i denne vinen, og den er fin og fast. Ingen tvil om det. Gøy å drikke, men kanskje ikke helt der oppe. Kanskje lagring vil gjøre prisen mer "drikkelig"? Men i dag er ikke dette en vin som er mer enn et greit kjøp til den stive prisen.

Det kryptiske navnet er (tror jeg) "PN" for Pinot Noir (100%), "VZ" for Verzenay for kommunen der druene har vokst, og "19" for årgangen. ★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalister i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Elskling (Film)

Dette er den beste filmen jeg har sett på mange år, antakelig den beste jeg har sett (som ny) dette århundre. De anmelderne som ruller bare 5 på terningen må være sjelelig avstumpede, blinde og antakelig også døve. 

Til å begynne med, kanskje den første halvtimen (jeg så ikke på klokka), tenkte jeg at dette vel bare er nok en film om et samliv som går på dunken. Men så ble det en av de mest rørende og innsiktsfulle opplevelsene jeg har hatt. Skuespillet er svært godt, og Helga Guren i hovedrollen er helt fantastisk. 

Regissør Lilja Ingolfsdottir er helt genial. Skandinavia har flere gode filmskapere, og her har vi en film som kan måle seg med de beste fra Ingmar Bergman (og jeg er Bergman-fan!). Filmen er usentimental, men gripende. Ikke på noe vis didaktisk, men lærerik. Både trist og oppløftende. 

I det hele tatt: Filmen kan få deg til å føle deg både klokere og bedre. 

Konklusjon: Klar befaling!

Olek Bondino Barbaresco Starderi

Starderi (vinmarken på bildet) er en Barbaresco fra produsenten som er mest kjent for sin Barbaresco Roncagliette, og som fra 2028 (tror jeg det var) også kommer med en Barolo fra Verduno. Bondinos Starderi kommer fra en knøttliten parsell i denne vinmarken helt nord i Neive, så det er ikke mye av dette stoffet. Førti år er vinrankene her. Vinmakingen er tradisjonell, med to måneders maserasjon og så to år i store botti. Ufiltrert og lavsvovlet. 

Den første vinen er på Vinmonopolet, mens de to andre er å få for Horeca-markedet. De skal visstnok komme også på polet, men kanskje først til neste år. Det kommer vel an på om Horeca-kundene tar alle sammen før vi andre får sjansen. 

Olek Bondino Bararesco Starderi 2021 kr 797

Lys, med et ørlite fiolett skjær. Klar hele veien gjennom, med liten eller ingen forskjell på "kjernen" og kanten. Typisk Nebbiolo med fin fasthet og struktur. Den viser seg ikke så godt i dag som de to årgangene forut, som vi ser under her, men den vil utvilsomt utvikle seg positivt i ti år minst. Prisen er stiv, så jeg holder igjen på stjernedrysset her. ★★★★

Olek Bondino Bararesco Starderi 2020

Her er det mer kjerne i fargen enn i årgangen over. Mykere også på duft, og i munnen er det mer frukt og fylde enn i 2021. Fint balansert også, og ettersmaken henger lenge i munnen. Den har dybden, den har alt. En ypperlig ung Barbaresco. Her føyer jeg utvilsomt til nok en stjerne under forutsetning av at prisen ligner på den for 2021-årgangen. ★★★★★

Olek Bondino Bararesco Starderi 2019

Dypere farge enn de to første vinene her, og også mer aromatisk. Fruktig duft med lær, men også med et hint av blomster. Finslige tanniner som griper godt i munnen, men "godt" som i et fast håndtrykk. Ypperlig vin. Årgangen hadde sine utfordringer, men det ble laget noen strålende viner. Denne ser ut til å ta sin plass blant disse. Stjernedrysset forutsetter priser som ligner på 2021-årgangens. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Den nye verdensorden illustrert

Olek Bondino Barbera

Disse smaksnotatene, og de følgende med to slags Barbaresco, er fra en smaking på Lysverket i Bergen sent i november ledet av Sandra Bondino. Olek skulle vært der, men fikk en seriøs ryggplage og kom seg ingen vei. 

Olek Bondino Barbera d'Asti 2022 (1 liter!) kr 367

Litersflaske med skrukork. Gøy og lettdrikkelig vin. Dyp farge og rødfrukt på nesen, sammen med litt vanilje (selv om det ikke brukes eik på denne vinen). Frisk, fruktig og god. ★★★★

Olek Bondino Vino Rosso 2023

Denne får stå uten pris og lenke til VP siden det foreløpig bare er Horeca-markedet som har tilgang til den. Vinen kommer kanskje på polet til neste år. Uansett er dette en sjeldenhet siden det vanskelige året 2023 er årsaken til at vinen finnes. Olek kunne ikke plukke det meste av sin Barbera og Dolcetto, så resultatet ble denne blandingen. Åtte dagers maserasjon etter avstilking. Overskriften her kunne vært et engelsk ord: Crunchy! Mer frisk enn syrlig, om det gir mening. Men først fargen: Mørk, i likhet med vinen over, men her er det også et lite skjær av fiolett. Lekker og smidig vin, frisk og - som nevnt - crunchy. Her har man virkelig fått det beste ut av et vanskelig år. Litt vanskelig å gi stjerner når en ikke kjenner prisen, men våger meg likevel på: ★★★★★

Olek Bondino Barbera d'Alba 2022 kr 468

Dyp rødfarge med et islett av fiolett. Utpreget floral på duft og smak. Frukten er ikke så utpreget til stede her som i vinen over, men den er da også en "outlier" her. Her er det også klart mer struktur enn i vinene over - en mer "seriøs" vin rett og slett, og trolig en som vil vinne med lagring. Prisen er litt stiv, til tross for at den er laget på vinstokker som er 80 år gamle. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Min fiendes fiende ...

Familie-diktaturet al-Assad i Syria har falt, og alle hjerter gleder seg. Nesten alle. Det er store spørsmål om hvor landet er på vei, og mange uttrykker håp om en mer fredelig vei. Det er dessverre gode grunner til å frykte hva som kommer, og å huske at vennskap med min fiendes fiende ikke nødvendigvis er en god idé. (Bildet: Abu Mohammad al-Jolani. Foto India Times.)

Mohammad al-Jolani, lederen for koalisjonen som har tatt over det meste øst i Syria, og herunder hovedstaden Damaskus, har kommet med forsonlige og fredelige uttalelser etter den overraskende seieren. Han er åpenbart smart, så det er akkurat det han må gjøre på dette stadiet i overtagelsen. Men det er liten grunn til å tro at jihadister - for det er det disse opprørerne er - vil være i stand til å styre et land på felgen framover til bedre tider, eller være villige til å innføre menneskerettigheter eller demokrati. 

Analogien med Taliban i Afghanistan er nærliggende. Etter at USA trakk seg ut i 2021 falt regimet som et korthus, på samme måte som vi har sett i Syria. Også der kom Taliban med positive uttalelser om menneskeretter, rett til utdanning for kvinner og så videre. Vi vet jo resultatet: Jihadistene har innført streng sharia-lov, og det er mørke middelalderen over alt. 

En annen analogi, og denne gang med nesten alle land der en gerilja har tatt over et land, er absolutt på sin plass. Som i Afghanistan er trolig heller ikke HTS-alliansen trent på noe annet enn geriljakrig og annen strid. Det å styre et land er en helt annen ferdighet, og sjansene for et inkompetent vanstyre er overhengende. Fristelsene til da å bare fortsette å krige, for det er tross alt det de er gode til, blir derfor stor. USA og Israel gjør derfor rett i å bombe rakettfabrikker og lagre med stoffer for kjemisk krigføring. 

Det er all grunn til å tro at det som har vært veldig ille under al- Assad blir verre under al-Jolani. Hans gruppe har vokst ut av Al-Quaida, og har drept, torturert og misbrukt etter alle kunstens regler der de har hatt myndighet. Andre arabiske land og Russland har vært bremser på al-Assad, men de blir koblet ut når jihadistene rykker inn og tar over. 

I første omgang vil nok HTS-alliansen konsentrere seg om å få kontroll over Syria, men ingen må ha noen illusjoner om at målet er fred og framgang for Syrias innbyggere. Eksporten av hellig islamistisk krig vil fort komme i gang, og den kan vi komme til å merke også på våre kanter. 

Det er altså grunn til å holde igjen på ønskene om vennskap med al-Assads fiender, men jeg frykter at en norsk regjering som har gjort naivismen til sin utenrikspolitiske ledestjerne også her kommer til å gjøre betydelige feil. 

Kanskje middelalderens arkitekter visste hva de gjorde?

Kmetja Stekar 003

Kmetja Stekar 003

Denne vinen finner du ikke på polet. Det var importøren, Marius Søbye, som tok den med til Vitis Bergensis smaking med klassisk oransjevin som han ledet. På Cellar Tracker er det visst til sammen to flasker med denne vinen i hele verden. Marius hadde historien: Janko Stekar er ikke av den ryddige typen, og i kjelleren er det ikke noen åpenbar orden. Et fat med vin fra 2003, som hadde fått litt skallkontakt, hadde blitt stående i 14 år, og fått et lag med flor. Vinen var altså blitt til ved en feiltagelse, men det har gått bra og vi har fått en vin med særpreg. (Bildet over: Stekar leier også ut rom, og bildet er fra et nettsted for utleie.) 

Dufter som tørr fino sherry eller Vin Jeune. Her er det mye som flyter i vinen. Myk og fyldig i munnen, og litt søtlig i ettersmaken med elementer av nøtter og ost - som burde være utmerket i kombinasjon med denne vinen. 

Den får ikke noen stjerner eller poenger av meg, men den er bokstavelig talt enestående. Bilde av vinen under, med "flyterne." 

Aktiv dødshjelp

Debatten om aktiv dødshjelp går i Norge, og i Storbritannia har det nå kommet et lovforslag. I The Sunday Times søndag 24 november diskuterer to personer jeg har stor respekt for dette forslaget, Kathleen Stock (som jeg kjente da hun var professor innenfor mitt fagområde) og Matthew Syed - som har skrevet mye annet bra og innsiktfult som jeg har vist til i disse spaltene. (Bildemontasjen fra The Sunday Times.)

Jeg er mot legalisering av aktiv dødshjelp, selv om jeg selvsagt ser situasjoner og har fått presentert enkeltskjebner der dette kan virke som det beste alternativet. Hovedårsaken er at bare det å ha denne muligheten vil sette oss alle i en situasjon der vi (hvis vi blir gamle, skrale og syke nok) må bestemme om vår videre eksistens er viktigere enn samfunnets og eventuelt familiens eksplisitte eller implisitte (eller feilaktig oppfattede) behov for at vi sluttet å eksistere. En slik lov åpner et juv jeg ikke har lyst til å se ned i, og heller ikke ønsker at noen andre skal måtte se ned i. Men en slik lov vil åpne det juvet for oss alle. 

Syed er for, og Stock er imot, men Syed formulerer også en viktig innsikt som jeg deler: 

One of the strangest realisations of this atheist is the importance of the sacred. There are places we should fear to tread, at least without an acute sense we are crossing the Rubicon.

Som Syed er jeg også ateist, men min holdning til livet er at det selv i denne gudløse verden er "hellig." Om vi gjør liv og død til et regnestykke med ting på pluss- og minussiden er vi på ville veier. Vi åpner juvet, og vi vil aldri kunne lukke det igjen. 

Stock ser også dette, og formulerer konklusjonen sin svært godt på denne måten:

There are indeed some distant scenarios in which I might accept the state being empowered to kill people who ask for it — scenarios where killing wasn’t cheaper than keeping someone alive, or where the surrounding society did not excessively revile disability and old age. But I don’t live in that kind of a world, and nor do you.

Hamas i Tyskland

Det er verdt å huske på at Hamas er en islamistisk terrorgruppe med røtter i Det Muslimske Brorskap, og at det å utslette Israel og opprette et islamsk kalifat i hele området bare er første steg. (Bildet: Demonstrasjon i Gaza - REUTERS/MOHAMMED SALEM)

Det er i dette perspektivet vi må se avsløringen av Hamas' våpendepot i Tyskland, Bulgaria og Danmark. En celle i Tyskland planla terroraksjoner i Europa, men ble avslørt i tide. Andre er sikkert i virksomhet når du leser dette. Et 30-talls grupper er identifisert. 

Islamistene skyr ingen midler for å nå sine mål, noe vi så 7. oktober 2023. Deres operasjonsområde er slettes ikke bare Israel/Midt-Østen. Forskjellene på Hamas og Hezbollah på den ene siden, og Al-Quaida og IS/ISIL/Daesh på den andre siden, er små. 

Kjellerviner i november

Château Haut-Montplaisir Cahors Malbec 2010

Til steak-frites er det ingen bedre kombinasjon enn med Cahors. Denne vinen kostet i sin tid tre hundre kroner, og det var den vel verdt. Tross fjorten år er den fortsatt bare helt mørk. Duften byr ikke på tydelige frukter eller andre element, bortsett fra noe solbær - som kommer på tross av at Cahors er Sør-vest Frankrikes eneste rødvinsappellasjon som ikke tillater Cabernet av noe slag (og her er det 100&% Malbec). I munnen er vinen meget harmonisk, med solid frukt og like solide tanniner. Men med alderen har helheten nådd en type balanse som går over i harmoni. Det viktigste med denne vinen er nok det tydelige innslaget av umami. Det er dette som gjør den perfekt til rødt kjøtt. Dette er noe man ikke vil få med seg om man bare lukter, smaker og så spytter. Det er samsvaret mellom kjøtt og vin som her går opp i en høyere helhet. 

88/100

2008 Henriot Champagne Brut Rosé

Kopperfarget, og ikke åpenbart en Rosé rent visuelt. Duften er vel noe av det mest tydelige eksempelet på markjordbær jeg noen gang har hatt i en vin. Den mangler ikke friskhet, men hovedinntrykket er mest en kremete og myk champagne der frukten er forførende og deilig. Passer best til aperitif. Drueblandingen varierer fra år til år, men bruker å være dominert av Pinot Noir. Kostet 845 kroner for tre år siden. 

89/100

2008 Bollinger Champagne Grand Année Brut 

Relativt lys, med god mousse for en champagne med denne alderen. 

For ikke så lenge siden smakte jeg denne i en større sammenheng, og ble skuffet. Det var en heller dårlig flaske, så jeg hadde ikke så høye håp til denne som pris (1250 kroner i 2019) og rykte burde tilsi. Men: der tok jeg heldigvis feil. Det ble kveldens vin i et ellers sterkt felt (se bilde over). Fortsatt ganske lys med god mousse. På nesen er det autolyse, malt, friske epler og et snev av hasselnøtter. Både rik og frisk i munnen, med solid og lang ettersmak. Mindre maltpreg enn man er vant med fra en Bollinger av denne status og alder, men dette er enestående og klassiske greier. 

92/100

1996 Château Grand-Puy-Lacoste (Pauillac)

En vin på 28 år som fortsatt framstår som ung. Ikke noe aldring å merke på fargen. På duft er dette ganske typisk Pauillac med blyantspiss, solbær, litt vanilje og en del rusten spiker utover i smakskurven. Fast i munnen også, for her er det mye struktur i en kropp som ellers er ganske medium. Det var min siste flaske, og jeg tror kanskje strukturen er på god vei til å ta over denne vinen. Men: jeg velger å gi den enestående - såvidt. 

90/100

1997 Moulin Touchais Coteaux du Layon

Gyllen, men ikke så dypt gyllen. Mer "frisk gyllen," og vinen er da også frisk på duft og i munnen. Sødmen er på et perfekt nivå, og vinen sitter som et skudd både til panacotta dessert og tre faste kumelkoster med nøttebrød. Det er eldre utgaver til salgs i Norge nå, 1980 og 1984, men en 1979 som jeg hadde i august har ikke sødmen som gjør denne vinen så nydelig at jeg går opp i klassen for "enestående." Burde hatt flere av denne, og jeg håper at produsenten finner noen nyere årganger å sende nordover snart. 

91/100

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp disse vinene utgjør. Poengene på denne skalaen skal kunne si noe mer presist om absolutt estetisk verdi basert på mer inngående kjennskap. Jeg tar utgangspunkt i den skriftlige vurderingen (god, meget god, osv.) og justerer poengene innenfor dette spennet. Begge måtene å gjøre det på er selvsagt svært mangelfulle og utsatt for et utall feilkilder. 

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

"Folkemord"

At folk dør i krig er ikke det samme som "folkemord," men Israels fiender er så oppsatt på å stemple Midt-Østens eneste demokrati med denne mest alvorlige anklage man kan tenke seg, at de går til enhver ytterlighet for å få det til. Det kan virke som det er for "godt" for jødene at de har vært utsatt for historiens verste folkemord, så de må få skylden for det samme selv. (Bildet: LUIZ RAMPELOTTO/ALAMY)

Det siste utslaget av dette behovet for stempling er at FNs spesialrådgiver for folkemord Alice Wairimu Nderitu ikke har fått fornyet sin kontrakt fordi hun ikke vil beskylde Israels krig med Hamas for å være "folkemord." Det er Wall Street Journal, en avis med svært gode kilder i FN-systemet, som melder dette. Årsaken skal være at hun nettopp har nektet for å beskylde Israel for folkemord, og sått stødig i presset innenfra FN om å advare om at denne krigen kan være folkemord. Det er nemlig dette som er hennes mandat: Å advare om faren. Det har hun gjort i forbindelse med krigen i Sudan, men ikke den på Gaza. (Har du forresten hørt noen hyle opp om folkemordet i Sudan? Nei? Ikke jeg heller.)

Wall Street Journal bemerker på lederplass dette om begrepet folkemord  

the word has become a weapon of political propaganda that will erode its moral authority when it’s needed to describe genuine horrors.

Jeg antydet for snart et år siden at dette kunne være en av grunnene til at den nye ondskapens akse er så ivrige etter å bruke det. Et begrep som brukes i politisk propaganda av land og ledere som systematisk forfølger egne og andre folkegrupper, og som brukes polemisk og ofte, mister sin kraft. Det vil tjene disse skruppelløse tyrannene. 

Nderitus åremål er ute. Jeg skal ikke konkludere om den manglende fornyelsen av åremålet har politisk og anti-Israelsk begrunnelse eller om det er business as usual, men jeg er helt sikker på at arvtageren vil være en person som ivrer etter å klistre denne avskyelige merkelappen på verdens eneste stat for jøder. 

"Oransjevin" på Pinot Gris

Lager du vin med skallkontakt kalles det rødvin når druene er røde/blå/svarte, og oransjevin når druene er grønne/gule/hvite. Men Pinot Gris er ikke så grå som navnet skulle tilsi. Skallet får fort et litt rosa skjær, så derfor er ikke fargen på vinene på bildet så mystisk likevel. Her har vi en flight med skikkelig interessante viner smakt i Vitis Bergensis søndag 17. november med Marius Søbye som innleder. Glassene over er disse vinene, med den første til venstre og den siste til høyre. 

Alle vinene er klassifisert som oransjevin og naturvin, to også som økologisk. Volatile syrer er normalen her. 

Villa Job Piantagrane 2022 kr 342

Her har det vært "bare" 2-3 dager med skallkontakt. Klarest og lysest på farge av disse fire. Duft av rødfrukt, frisk. Kanskje i overkant spiss i munnen. Kanskje noe høyere temperatur hadde vært en fordel, men kanskje ikke. Modnet ni måneder på fat og sement.  ★★★

Dario Princic Sivi 2018 kr 549

Mer grumsete enn vinen før og etter (Villa Job). Her har det vært 5-6 dager med skallkontakt, noe som er ganske kort faktisk. Her har vi godt med volatile syrer. Mest i retning lim. Det er egentlig mye av alt, ikke minst tanniner. Noen viner kan være ganske Rock and Roll, men dette er Punk Rock på full guffe. Det er rett og slett voldsomt, og voldsomt gøy. Man må ha plass for et bredt spekter av uttrykk også innen vin, og ikke bare fiolinkonserter a-la burgundere. Jeg er glad for å ha smakt denne vinen, men den gjør seg nok i mindre kvanta per inntak. ★★★★

Villa Job Guastafeste 2021 kr 429,10

Dette er broren til Piantagrane øverst her. Den store forskjellen er at Gustafeste har fått to måneder skallkontakt. Duften trekker litt i retning det florale. I munnen er det mye konsentrasjon, og lengden er god. ★★★

Stekar Pinot Draga 2018 kr 420,10 

Veldig ufiltrert: Grumsete vin med partikler. 16 - 17 dager skallkontakt (sier Marius selv om VP siden sier mer). Det er selvsagt volatile syrer, og her går de i retning maling, men det dominerer ikke vinen på noen måte. Både solid og saftig, og den er fatlagret på gamle barrique i fem år. Det sies en del forskjellig om denne vinen på nettet, og her er et sted med mer informasjon enn de fleste. Og her er en artikkel om Janko Stekar på norsk. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Det beste jeg har sett om antisemittisme

Dobbelklikk for full skjerm, eller klikk på Youtube-logoen for å se der. 

Jaguar?

Nylig fikk Jaguar, siden 2008 eid av det indiske konglomeratet Tata Motors, mye tyn i alle kanaler og fra fremstående folk som konkurrenten Elon Musk for en reklamekampanje som blant annet inneholdt bildet over, en ny og rar logo, og fargerike bilder av en gruppe mennesker (se bildet under) som slettes ikke ligner på Jaguars kundegruppe. Det er da også hele poenget. 

Jaguar har lenge tapt penger. Store penger. De har ikke klart å etablere seg som et britisk svar på BMW og Audi som planen var, men har blitt hengende ved imaget som leverandør av biler for aldrende direktører som sørgelig misforstått tror de framstår som yngre ved å kjøpe en Jaguar. De som kritiserer denne kampanjen har oversett at Jaguar i realiteten har vært konkurs i minst ti år. 

Jeg tipper det er mange high-fives i styrerommet til Jaguar i disse dager. Formålet er oppnådd: Masse oppmerksomhet, og en tydelig distansering fra halv- og helfeite direktører i sekstiårene. De har ikke kunnet oppnå lønnsomhet med nåværende forretningsmodell, og noe nytt må prøves. 

De skal nå inn i segmentet med Bentley og Aston Martin, men utelukkende med elektriske biler. Produksjonen vil bli mye lavere, men lønnsomheten desto høyere (det er, for eksempel, Porsche alene som holder aksjekursen til hele VAG-konsernet oppe). Designet skal være rått nyskapende, og målet er selvsagt å være like rått nyskapende og vekke like mye begjær som E-Type gjorde i 1961. 

Dette er risikabelt, men alternativet er total nedleggelse. Første trinn er å distansere seg fra sitt image som biler for sånne som meg (selv om jeg er litt for fattig for det de har å tilby selv i dag), og det er krevende. Sjokkterapi del 1 gjennomført. Suksess. Så får vi se hvilke flere trinn de har igjen før vi får se en bil (teaser under), enn si konkludere at vi ikke har råd uansett.