Har du godt av å drikke litt vin?

Det kan være tegn på at det å drikke vin, og særlig det å smake og lukte på vin, beskytter mot kognitiv svekkelse hos eldre mennesker. På den annen side skal man huske på at det som virker for godt til å være sant ofte er feil. Men det er også gode grunner til å ta slike studier på alvor, og det har vært mange av dem. Mange nok til et en survey-artikkel (som tar for seg mange og store studier) konkluderer med: 

considering our results, low wine consumption could be promoted within other lifestyles, including the Mediterranean diet, as an effective habit to prevent or delay cognitive deterioration in the healthy population. These results also support the international guidelines that suggest low-to-low-moderate alcohol consumption as the most acceptable level of consumption. (Min uthevning.)

Artikkelen er publisert i Frontiers in Nutrition i 2022, og er dermed vurdert av andre fagfolk enn forfatterne, og burde derfor ha noe for seg. 

Det å aktivere og stimulere hjernens respons og analyse av særlig duft, har kanskje - og jeg legger vekt her på kanskje - noe med hjernens oppbygning å gjøre. Amygdala, en evolusjonært tidlig struktur i hjernen, er svært viktig for følelseslivet, og dessuten trolig involvert i høyere ordens prosessering av duftimpulser. 

Men det er Hippocampus - den havhestformede strukturen i den evolusjonært eldste delen av hjernen der også Amygdala befinner seg - som må være forbindelsesleddet mellom prosessering og verbalisering av duft, og hukommelse. Hippocampus er der minner dannes og gjenfinnes, og der jeg fikk skader som kunne forklare min korte periode med hukommelsestap (TGA). En studie fra 2022 fremhever rollen til hippocampus, hukommelsessenteret, og olfaksjon (sansning av duftimpulser): 

We show that human primary olfactory cortex—including the anterior nucleus, olfactory tubercle and piriform cortex—has stronger functional connectivity with hippocampal networks at rest, compared to several other human sensory systems.

Mens andre sansemodaliteter har migrert ut av hippocampus gjennom evolusjonen, har olfaksjon en betydelig gjenværende forbindelsesmasse her. Det er lett å tenke seg at dette kan forklare to fenomen som er kjente hos vinsmakere: Det er vanskelig å sette ord på dufter (svakere forbindelse med de mest kognitivt aktive delene av cortex), men mye lettere å huske dufter enn mange andre typer sansning. 

Dette siste må ansees å være sannsynliggjort, men langt fra bevist. I det minste kan man hevde at det ikke er helt fjernt å tenke seg at å aktivere vår oppmerksomhet rundt dufter kan være med på å holde hukommelsessentrene i trim også inn i godt moden alder. 

Ungdomskilden er funnet!

Ungdomskilden er funnet! Den ligger på en tennisbane i nærheten (?) av deg.

En studie - en stor og omfattende studie i dette tilfellet med 9.000 deltagere over et tidsrom på 25 år - viser at tennis klart er den aktiviteten som øker livslengden mest. (Se nederst) Og nei - det er ikke fordi det er velstående folk med en sunn livsstil som spiller tennis. Studien kontrollerte for kjente faktorer som spiller inn som kjønn, alder, røyking, inntekt og utdanning. Men effekten vedvarte, og det gjorde at man kunne se på typen aktivitet folk drev med og hvilken innvirkning den hadde på levealder. 

Racketsport var klart gunstigst på levealder: 9,7 år i pluss for tennis og 6,2 år for badminton. Jogging ga bare en tredjedel så mye som tennis (3,2 år) og helsestudio bare halvparten av det igjen. Inaktivitet er, som man vet, drepen! 

Men hvorfor? Studien er basert på data fra København bys hjertestudie og er basert på store datamengder og ikke noen kausale undersøkelser. Men de våger seg på med å påpeke at de idrettene som har størt positiv effekt på levealder er utpreget sosiale. 

Om jeg skulle foreslå noen hypoteser selv, så var det at både badminton og tennis er utpreget av-og-på. Høy intensitet over relativt kort tid med mange muskelgrupper, etterfulgt av avslapning. Kanskje dette rent fysiologisk er særlig gunstig?

En annen mulighet er at racketsport er fokusert konkurranse. Man må være både fysisk og mentalt på hugget når poengene spilles. 

Ingen av disse hypotesene er nødvendigvis i motstrid til hverandre. For min del mener jeg at det rett og slett er mer gøy å spille tennis enn, for eksempel, å jogge. Men det er subjektivt. 

Kanskje lever jeg lenge nok til å lese en studie som sirkler dette inn noe nærmere?

Results

Multivariable-adjusted life expectancy gains compared with the sedentary group for different sports were as follows: tennis, 9.7 years; badminton, 6.2 years; soccer, 4.7 years; cycling, 3.7 years; swimming, 3.4 years; jogging, 3.2 years; calisthenics, 3.1 years; and health club activities, 1.5 years.

Helsevesenet til ære!

Det skrives mye om helsevesenets feil og mangler, men lite eller ingenting om dets sterke sider og triumfer. Det er forsåvidt et godt tegn: det er det unormale som blir lagt merke til og som derfor fortjener oppslag i media.

Media har en viktig rolle i det store samfunnsbildet: "å sette problemer under debatt", for å låne et sitat fra Georg Brandes. Problemfokuset er viktig men skaper et falskt bilde av helsevesenet i folks bevissthet. Jeg har stadig opplevd at folk har blitt forundret over å ha fått god og rask behandling i helsevesenet, men det er det som er det normale.

De siste årene har jeg hatt en del kontakt med dette vesenet. Min mor døde, som så mange andre, på sykehus i 2010. Hun var gammel, og jeg har ikke kompetanse til å si at de burde gjort noe annet enn det de gjorde. Jeg vet bare at vi som pårørende ble svært godt ivaretatt ved Sykehuset i Namsos. Året etter døde min halvsøster på St. Olavs Hospital i Trondheim. Det kunne vært unngått, og vi fikk en beklagelse fra Sykehuset. Kanskje kunne vi gått til sak, men hva kunne man oppnådd med det?

Jeg har skrevet før her om min nær døden opplevelse som niåring, og om mitt svært vellykkede møte med helsevesenet i forbindelse med behandling for klaustrofobi i vinter. I vinter ble det også gjort funn som kunne tyde på at jeg hadde kreft, selv om det sannsynligvis var ufarlig. "K-ordet" setter nok ekstra fart på sakene. Jeg var inne på Haukeland Sykehus på konsultasjon 30. april. Da bestemte legen at jeg skulle opereres siden de ikke kunne avgjøre om dette var kreft eller ikke uten å ta det vekk, og antydet at det kunne ta en måned før jeg ble tatt inn. Tre dager senere fikk jeg beskjed om operasjon 16. mai, men noen timer senere ble datoen satt til 9. mai. Etter det begynte jeg å lure på om de kunne komme og hente meg ut av sengen når som helst.

Jeg skulle inn på operasjonsstuen sist 9.mai, og jeg ble liggende hele dagen uten at noe skjedde. Operasjonen ble utsatt til dagen etter da jeg skulle inn som nummer en. Klokken ble ett før jeg ble tatt ned. Jeg våknet greit omtrent tre timer senere, og følte meg bra. Neste dag kom den svært hyggelige og effektive kirurgen og fortalte at det de tok ut så helt normalt ut, og at jeg burde senke skuldrene. Sikkert svar får vi ikke før patologene har sett på saken, men alt tyder vel på at det var falsk alarm.

Tross venting på operasjon må jeg si at min erfaring med Haukeland Sykehus har vært svært god. Staben har vært kompetent, effektiv og ikke minst empatisk, og jeg har følt at jeg har vært i de beste hender. All ære til dem!

Vin og helse

Det sies og skrives en del om vin og helse, men nesten alt har lite med kjente fakta å gjøre. Jeg anbefaler sterkt å lese et innlegg på bloggen til Jamie Goode, en biolog og vinskribent. Her er også kommentarene meget verdt å lese.

Det ser ut til at det vesentligste av helsevirkninger av vin har med C2H5OH å gjøre - altså etanol (se bildet), og kurven for dødelighet og konsum har form av en J: de som drikker lite eller ingenting har høyere dødelighet enn de som drikker litt, og så skyter dødeligheten opp ganske bratt med økende konsum. De fleste nyere studier ekskluderer tørrlagte alkoholikere fra utvalget, slik at de avholdende virkelig er personer som ikke drikker, og heller ikke har drukket, alkohol.

For menn over 45 har konsum av moderate mengder alkohol en positiv helseeffekt. Det er hovedsaklig fordi vi er mer utsatt for hjerte- og karsykdommer enn kvinner og yngre, og alkoholen har en effekt som motvirker dette.

Det er sikkert kjedelig å høre, men alt med moderasjon har mye for seg. Alkoholisme er en fryktelig plage, og drikker man seg full stadig vekk er man i faresonen. Men også her er det mye som ikke er avdekket: noen er tydeligvis mer utsatt enn andre.

Hold deg frisk: ligg unna leger og hospital

I boka Bad Medicine skrev David Wootton: 'For 2,400 years patients believed that doctors were doing them good; for 2,300 years they were wrong'. Implikasjonen er at det var før. De siste hundre år, grovt sett, har legevitenskapen tatt i bruk double-blind testing. Bare det som faktisk virker blir akseptert - i alle fall når det gjelder farmakologien.

En viktig klargjøring før vi går videre: jeg er ikke noen tilhenger av "alternativ medisin". "Alternativ" i denne sammenhengen betyr "utestet" eller "uten virkning", for har behandlingene passert double-blind testing og andre forsøk på falsifikasjon, så er det standard vestlig medisin.

Men er det opplagt at behandling alltid er det beste? Nå ser jeg også bort fra plager man kan få mens man er på, for eksempel, sykehus - slik som gule stafylokokker. Professor Mervyn Singer ved UCL i London har kommet til at intensivbehandling på sykehus gjør mer skade enn gavn. All fremgang innen intensivbehandling de siste ti år har gått ut på å gjøre mindre - ikke mer. Overlevelsesratene fra fortidens kriger - der "feltskjærere", mer eller mindre slaktere som aputerte skadde lemmer og slikt, opererte - var forbløffende høye og bedre enn dagens resultater fra intensivbehandling.

Naturlig nok vil ingen leger gjøre forsøk der de behandler noen pasienter, og lar være å behandle andre. Så the jury is still out på denne. Men denne teorien om at less is more har også annen forskning å støtte seg til.
Solveig Argeseanu Cunningham et alia undersøkte et større antall studier (publisert i Social Science and Medicine 67 (11) 2008, og kom til at dødeligheten sank under legestreiker. En opplagt årsak er at planlagte operasjoner avlyses, og derfor er det ingen som dør på operasjonsbordet. Streikene har heller ikke vart lenge nok til at de langsiktige effektene er målbare, men det kan heller ikke utelukkes at uforutsette dødsfall på grunn av unødvendige prosedyrer - som man ikke får under legestreiker og lignende - også blir borte fra statistikken. Studiene er fra USA der det er mange incentiver i systemet for overbehandling av pasienter. "Trykket" for behandling er for høyt, mener mange, og for mange relativt friske personer tar medisiner eller utsetter seg for inngrep som strengt tatt ikke er nødvendige.

Det blir sagt at man skal sannelig være frisk for å overleve på sykehus, og det er noe i dette. I alle fall er det gode grunner til å unngå systemer som tenderer mot å oppmuntre overbehandling.