Kjellerviner i desember - del 2

2008 Château Couhins-Lurton Blanc

Denne 100% Sauvignon Blanc vinen har skrukork, og det forklarer nok mye. Fortsatt meget lys. Duften er ganske reduktiv, der det er sulfitt og flint som dominerer. Etter hvert kommer det litt grønt eple, men ingen tegn til at den er 13 år. I munnen er den frisk, med en syre som kanskje stikker seg litt ut. Med tid i glasset og økende varme blir den bedre integrert og vinen mer sømløs, men fortsatt fremstår den som fersk og uferdig. Ganske kantete, rett og slett, og man lurer på hvorfor den fant plass i kjelleren. Når det senere kommer en rimelig Chenin Blanc fra Sør-Afrika i glasset, så fremstår sørafrikaneren som mye mer kompleks og interessant enn denne mye dyrere vinen. 

Gjenkjøp? - Nei. 

2007 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Dekantert en liten time. Dyp farge, i det mørkeste spekteret av rød. På nesen er det litt mørke bær, mye lakris og et hint av jod. Ingen "lysere" toner eller utpreget fruktighet. I munnen stram, fokusert, og velbalansert uten helt å finne noen harmoni. God lengde. Den satt nærmest perfekt til stekt andebryst og roast potatoes. Aromaene passet utmerket sammen. Men vinen som enkeltstående vin var rett og slett lite sjenerøs. Bortimot fruktløs - men fylden er fin, og noe for enstonig. Kanskje var den altfor ung, men min tommelfingerregel for denne vinen - som har stått seg utmerket over tid - er å vente ti år på den. Etter fjorten skal den være mer harmonisk og kompleks enn dette. (Den forrige flasken var vanvittig korket, og dette var min siste av denne årgangen.) (Ch. Beaucastel på bildet over.)

Gjenkjøp? - Nei. 

2012 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly

Dobbeldekantert nesten tre timer før. Ganske lys på farge. På duft er det først og fremst, og svært dominerende, sulfitt - eller fis om man vil. "Reduksjon," kan man si på fint, men det oser svovel av vinen. I munnen først og fremst syrlig. Med tid kommer det mer sitrus og nøtter, men sulfitten forsvinner ikke. Litt kort blir den også. Jeg tenkte at sulfitten dunster bort med tid, men når temperaturen øker blir det bare verre. Den siste skvetten jeg tok, kanskje et par timer etter vinen ble servert, var minst like ille som den første smaken. Kanskje ville Lamy være sikker på at vinen ikke oksiderte prematurt, men å styre over i denne grøfta var ikke så mye bedre. 

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår!

1996 Domaine Huet Vouvray Moelleux 1ère Trie Le Mont

Endelig en virkelig god vin! Ikke en oransjevin, men en oransje vin (se bildet over). Duften er trøfler, hasselnøtter med skall, marsipan og aprikossyltetøy.  Fyldig, intens og lang. Fabelaktig, rett og slett. 

Gjenkjøp? - Kostet bare 431, så: en kasse takk! 

Loire Chenin Blanc - gammel og ung

Noen ganger byr det seg en mulighet til å sammenligne to viner med svært ulik alder. Dette var en av dem. Sytten år er forskjellen på de to, og sikkert et og annet i tillegg - men likevel. 

Boudignon Anjou Blanc a Francois(e) 2019 kr 528

Luftet i over fem timer på karaffel. Lys - nesten som vann (se bildet). Ganske sjenert på duft, men det er et drag med sitrus og etter hvert kommer det "våt hund," som vel er det eneste som nå sladrer om at dette er Chenin Blanc. Klar, presis og elegant i smaksbildet - ikke rart mange gikk til Chablis i første omgang. Som en spiss snødekt fjelltopp i solskinn. Skikkelig intens og lang. Det er ikke noen frynser her. Tilknappet som en puritaner i bønn. Boudignon er virkelig 'the shit' for tiden, med høy "siste skrik-faktor".

Hüet Vouvray Le Haut-Lieu Sec 2002

Denne er selvsagt ikke å få lenger. Svært dyp gyllen. Intens duft med honning og varm voks. Duften er søt, og den modnede fruktigheten i munnen lurer deg til å tro at det er en søtvin til å begynne med. Men dette er egentlig knusktørt. Virkelig herlig vin som forteller at dette kan man gjemme på lenge. Kanskje det er tyve år som trengs for å få vinen over til å åpne seg opp litt? 

Jeg er ikke så sikker på at jeg vil gå "all in" på Boudignon, til det er stilen i overkant tilknappet. Når den knapt hvisket noe etter å ha vært i fri luft i mange timer, så er askesen kanskje i overkant for min smak. 

Her ser vi et innslag på The Daily Telegraph om hvordan Paris har blitt ødelagt av venstresiden. (Dobbelklikk for stor versjon.)

Det høres ut som et outrert innlegg på høyresiden et sted, men argumenter og dokumentasjon føles opp med meget gode illustrasjoner. Politikken baseres på en idealby med idealmennesker. Når de ikke finnes, så går det som det må. 

Jeg har ikke vært der på over tre år nå (sukk!), og det hevdes at det har blitt mye verre på tre år. 

Visste du at kommunearbeiderne i Paris bare jobber ca. 25 timer i uken for full lønn? Kanskje det er derfor det har blitt så skittent og fælt? 

Kjellerviner i desember - del 1

2010 Château Sociando-Mallet (Haut-Medoc)

Ørlite vandig i kanten, med mørk rød kjerne. På duft er den utpreget fruktig med lite sedertre og lær, selv om det finnes. I munnen er det også frukten som dominerer. Dette er ingen trang og stram bordeaux, heller tvert om. Man kunne godt gå til andre bredd om man fikk denne blindt. Den gikk meget godt til solid kost, så det er lite å klage på selv om den kanskje var litt atypisk. 2008 hadde en balanse som denne manger. (Begge bildene: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine Louis Boillot et Fils Gevrey-Chambertin 1er Cru Cherbaudes

Ganske fiolett på farge, tross at det har gått 16 år. Frisk også på duft, med høstløv og lakris under frisk rødfrukt. I munnen er det også friskhet og presisjon som dominerer, men over denne grunntonen av dypere toner som likevel gir eleganse og presisjon. Alt i alt en virkelig nydelig vin som står seg godt til landkylling fra Stange og roast potatoes.

Gjenkjøp? - Ja. 

Veuve Clicquot Ponsardin Champagne Extra Brut Extra Old NV

Dette er en NV som består av viner så gamle som 1990, og med den yngste som 2012. Bare erklærte årganger. Vinen er svært lys til å være til dels meget gammel. På nesen er det kjeks og sitrus, ikke noe autolyse å spore, og moussen er meget begrenset. Men den har dette dype draget med en diskret intensitet gjennom hele smakskurven som sladrer om at dette er noe mer enn en vanlig NV champagne. Men det slår liksom ikke gjennom, og vinen skuffer litt når en tar prisen på 676 i betraktning.

Gjenkjøp? - Nei. 

Domaine de Chevalier 2005 (Pessac-Léognan)

Mye mørkere og mindre klar enn broren (se under). Duften går i retning mørke bær over sedertre og lakris. I munnen er det mye mer grep her enn i 2000-årgangen, men det er på ingen måte brutalt eller grovt - bare tydelig. God lengde og stuffing. Klart en vin med mer å gå på, men den er for all del moden. Dette var ikke noe barnerov. Betalte 600 kroner i 2008.

Gjenkjøp? - Javisst. 

Domaine de Chevalier 2000 (Pessac-Léognan)

Lys og klar på fargen. Nydelig aroma der det florale er mest tydelig, men der dypere toner også kan merkes. I munnen er den leskende elegant, der ingen elementer stikker seg ut. Harmonien hersker, og det er en tydelig driv gjennom hele smakskurven. God ettersmak. Kanskje den beste vinen jeg har smakt fra denne produsenten. Virkelig ypperlig. 

(Kjøpt hos Berry Bros and Rudd i England sommeren 2004 for 475 kroner.)

Gjenkjøp? - Gjerne hele kassen

2009 Prager Riesling Beerenauslese "Achleiten" (zum Schwarzen Kameel)

Denne vinen fikk jeg hos produsenten 2. september 2021. Den selges kun på en delikatessebutikk/restaurant i Wien (derav navnet), men de hadde noe til overs som vi fikk. Dufter mango, papaya og særlig honning. Stor friskhet og intensitet, uendelig ettersmak. Herlig vin! 

Gjenkjøp? - Den var jo gratis, så jeg sier ikke nei takk.

Laboratorielekasje blir stadig mer sannsynlig

Det heter seg at fravær av bevis er ikke bevis for fravær, men sannsynligheten øker jo lenger tid det tar å finne det man tror er forbindelsen. 

Her er det snakk om bindeleddet mellom flaggermusene sør i Kina som bærer coronavirus som ligner på det verden plages med nå, og mennesker. Pangoliner var inne i bildet, men er sjekket ut av saken. En storstilt jakt har vært gjennomført og pågår fortsatt, men ingenting er funnet. Etter et par måneder ble kildene til både SARS-CoV-1 (det første koronaviruset) og MERS funnet, men selv etter to års intens leting har man ikke funnet noen kilde til "vårt" virus. Det er ganske oppsiktsvekkende. 

På den annen side har man nå avdekket at man ved laboratoriet i Wuhan ønsket å forske på å gi coronavirus ekstra egenskaper, mer presist en 'furin cleavage site'. Det var i 2018 at laboratoriet og EcoHealth søkte om å få gjøre dette. Når det så dukker opp et svært smittsomt coronavirus med denne egenskapen (eller gen-egenskapen) i 2019, så er det i det minste påfallende. 

Håpet mitt er at informasjonen før eller siden kommer ut. Det er viktig å finne kilden til pandemien, for enten den kommer fra dyr eller er resultatet av manipulasjoner i et laboratorium er det avgjørende å begrense farene for en ny pandemi. Da må man også vite hvor man bør sette inn hovedstøtet: Mot laboratoriene og forsøkene, eller mot dyrehandelen. Nå gjøres det i alle fall for lite av begge deler. 

Dürnstein Grüner

Dom. Wachau Dürnstein Federspiel Grüner Veltliner 2020 kr 155

Det var fristende å kjøpe denne siden jeg nettopp hadde vært der (2. september) og sett ut over Domäne Wachaus vinmarker i Dürnstein med en breddfull Donau like nedenfor (se bildet mitt over). Vinen dufter gule epler og litt honning. Frisk og presis i munnen med medium fylde. Dette er ikke noen breial Grüner av Smaragd-typen, men en presis og leskende vin som egner seg for terrassen, en aperitif eller til enklere retter som bakt laks, pasta og grønn salat (for det har jeg prøvd ut). Det er kanskje på tide å gjeninnføre mitt gamle råd om at når du lurer på hvilken hvitvin du skal kjøpe, så kjøp en fra Østerrike. 

Man måste hela tiden jämföra

 

(Fra Holberggrafene - alltid interessant lesning. https://www.holberg.no/holberggrafene)

Omicronvinteren 2022

Vi vet ennå ikke nøyaktig hvor smittsomt coronaviruset av omicronvarianten egentlig er, men selv de laveste estimatene underbygger de følgende spådommene om omicronvinteren 2022 i Norge (og etter alt å dømme alle andre land).

1. Omicronvarianten blir dominerende i Norge i løpet av noen få uker, kanskje før nyttår.
2. Nesten alle i Norge vil bli smittet i løpet av vinteren. 
3. Med så store antall smittede vil også mange bli alvorlig syke og dø.
4. Men de fleste vil få relativt mild sykdom.*
5. Sykehusene vil fylles opp og må avvise mange andre kategorier av pasienter.
6. Med så mange syke vil hele sektorer i samfunnet måtte stenge ned midlertidig.
7. Tiltakene vil bli minst like strenge som vinteren 2020 for å flate ut kurven. 

Dette virker dystert, men det er dessverre realistisk. R-tallet (reproduksjonstallet, som angir hvor smittsomt viruset er) for omicronvarianten er dramatisk høyt. Noen, som burde ha peiling, har sagt at det er 70 ganger så smittsomt som deltavarianten. Det er helt vilt, og kanskje en misforståelse. Men også mer realistiske (?) anslag med et R-tall på 10 er meget dramatisk. Wuhan-viruset som slo inn vinteren 2020 hadde et R-tall på 3. 

Danmark har opplevd en dobling av smittetallet annenhver dag. I går kveld hørte jeg at det var 9999 bekreftet nysmittede i Danmark, og med en dobling annenhver dag blir det da en million på mindre enn 14 dager. Eksponentiell vekst er så kraftige saker at vi sliter med å forstå effekten. Det er klart at mye annet også følger av en slik utvikling:

1. Testing og smittesporing bryter sammen og blir antakelig avviklet ganske fort for alle som får symptomer må regne med å være smittet av viruset.
2. Også vaksinering og mye annet i samfunnet bryter sammen fordi folk er syke.
3. Utviklingen blir ikke så ille som tallene tyder på, for viruset går tom for nye folk å smitte. 
4. Viruset brenner seg derfor ut. 

En grunn til at veksten ikke blir så gal som beskrevet over, er at folk går i dekning. Men det er ingen plass å gjemme seg over lang tid. Derfor vil alle bli smittet. Men en formildende omstendighet er at mange smittede fortsatt ikke vil merke det, går vi ut fra. En av driverne av viruset er jo at mange som smitter ikke selv blir syke.

Uansett er det viktig å flate ut kurven slik at samfunnsfunksjoner ikke bryter totalt sammen, og å vaksinere seg (også med oppfriskningsdose). Men det er, som skrevet, ingen plass å gjemme seg. (Heller ikke på Andamanøyene, for der dreper de inntrengere. Antakelig med god grunn.)

PS - En rapport fra Imperial College i London i dag (17.12.2021) sier at omicron gir like seriøs sykdom som delta. 

Enderle & Moll Spätburgunder med aceton

Enderle & Moll Pinot Noir Liaison 2019 kr 405

Lys, veldig lys, med nesten litt bruning på fargen. På duft er det bringebærgodis og aceton. Brukbar fylde og godt grep. God lengde er det også. Men god duft og smak, derimot, det er det ikke. Med mindre du tilhører den ørlille minoriteten som liker aceton. Kanskje du har gode minner om fjerning av neglelakk eller noe? I så fall er dette vinen for deg!

Enderle & Moll Pinot Noir Buntsandstein Ida 2018 kr 509

Eller kanskje du har lyst til å bruke en hundrelapp mer på å fremkalle minnene om da din mor la permanent? Da kan denne vinen være noe for deg. På farge har den dybden til en landsbyburgunder. Men det er aceton her også. Ulikt vinen over er ikke denne helt i vater i munnen heller, og det svir. Det er aceton som dominerer. 

Noen viner lages i en oksidativ stil. Bare tenk på tørr sherry, eller Vin Jaune fra Jura. Men å lage dem i en aceton-stil er ikke en god idé. Sjansen for at dette er et problem hos disse, er stor. De lager biodynamisk vin, og etter det jeg kan se ligger de nær naturvinproduksjon. Her har de ikke vært heldige med sin (går jeg ut fra) non-intervensjonstilnærming til vinproduksjonen. Når dette går så tydelig igjen i to viner og i to årganger, så er det neppe bare uflaks eller en tilfeldighet. 

Ethylacetat dannes i gjæringen, og frigjøres også i overgangen fra alkohol til edikk. Det er kanskje dette vi har å gjøre med. 

Konklusjonen her er egentlig veldig klar: Ligg unna!

Inflasjon - spiren til sammenbrudd

Det er en sikker måte å bryte ned et samfunn på. Bare les deg opp på Weimar republikken i Tyskland (bildet), Zimbabwe under Mugabe eller Venezuela under Chavez og Maduro. Inflasjonen bryter ned tilliten - ikke bare til valutaen, men til hele den sosiale orden. 

Nå er det et stykke fra trillebårlass med penger for å betale for dagligvarer og situasjonen nå, særlig i Norge, men det er grunn til å være på vakt. I Norge har vi hatt stigende valutakurs, noe som har kjøpt oss tid mot den kommende inflasjonen. Men den kommer. Helt siden før finanskrisen har de vestlige land pøst ut penger i et omfang verden aldri før har sett. Teorien er at det vil føre til inflasjon, men det har ikke skjedd før nå.

Det er i alle fall teorien, men inflasjonen har kommet der den ikke har vært betraktet som et problem: På børsene og i eiendomsmarkedet. Varehandelen har vært så godt som fri for inflasjonspress på grunn av rimelige varer fra østen og høy konkurranse, mens pengene har funnet veien inn i aksjer, eiendom og andre begrensede markeder (som vin, for eksempel). 

De (vi) som sparer penger blir ranet, mens de som har vært med aksjemarkedet oppover sitter på en ballong. År etter år med pengetrykking og nullrenter har satt kapitalismens selvregulering ut av spill, og gjort de rike mye rikere gjennom ekstreme aksjegevinster og ubegrensede muligheter for å låne. Vi som eier egen bolig har blitt ekstremt rike (på papiret), mens de som ikke gjør det ser eiendomsstigen forsvinne i det blå. 

Produktivitetsveksten er så godt som borte, og mulighetene til å låne penger nesten gratis er erstatningen man har fått. Men ingen blir rike av å låne, like lite som nasjoner blir rikere av å trykke penger (eller lage tall, som er den digitale verdens pengetrykking). 

På tampen av det forrige århundret skjedde noe av det mest oppløftende i den perioden: Sentralbankene ble (jevnt over) uavhengige av politikerne. Når nå inflasjonen definitivt er på vei inn, med over 4% i USA, Storbritannia og nærmere 5% i Tyskland, burde sentralbankene trått til og satt opp renten.

Men ikke regn med at det skjer, for nå sitter alle så godt på den ballongen av penger. Overbelånt. I størstedelen av verden er det nasjonene som er overbelånt, mens i Norge er det husholdningene. Den renten som trengs for å ta luften ut av ballongen vil kjøre mange land på dunken og føre svært mange norske husholdninger ut i uløkka. 

Inflasjon overfører verdier fra kreditorer til debitorer, det blir om å gjøre å kjøpe nå med en gang før prisene blir høyer. Planlegging går ut av vinduet, og rasjonelle investeringer blir stadig sjeldnere. Utsatt tilfredsstillelse er for idioter, hardt arbeid og sparsommelighet er ut, og lånefinansiert hedonisme er tingen. Og skulle noe gå galt, så kommer staten og redder oss. 

Problemet er at den har "reddet oss" mens problemene ikke var så store, og omkostningene med å gjøre det dyrere å låne og smartere å spare har blitt uoverstigelige. Når "alle" har blitt rike gjennom pengetrykking og opplåning, blir det for hardt å gjøre noe med det. 

Men markedet vil før eller siden vise at det er umulig å bli rikere uten forbedret produktivitet, og at pengemengden må stå i et rimelig forhold til verdien av varer og tjenester. Jo lengre vi venter på å gjenopprette en slik balanse, jo verre vil omstillingen bli. 

Musigny 2016

2016 Jacques Prieur Musigny

En Grand Cru burgunder fra 2016 var på tok for ungt, selvsagt, men eieren hadde allerede åpnet vinen (tre timer tidligere) så det toget var gått. Ikke skulle jeg klage, akkurat. Drikkevinduet på CellarTracker er 2026 - 2050, men i øvre kant av dette er det ikke sikkert jeg er med. (Ikke for det: Ingen vet noe om fremtiden.)

Til å begynne med var den litt kald i glasset, men med litt rotasjon og økende temperatur sa den fra om hva dette gikk i. Dype basstoner med solid frukt, litt lakris og skogsbunn kom først. Litt senere en nydelig parfyme av friske bringebær. Som de andre strålende vinene jeg har smakt, i alle fall fra Burgund, så er den en slags flytende selvmotsigelse av friskhet og fylde, av presisjon og av bredde. Med mer tid kjente jeg det dype draget av fine tanniner som på ingen måte skjemmer vinene i dag, men som lover deg at denne kan gjemmes til lenge etter at den siste gjesten i din begravelse har gått hjem. Men det er jo ingen grunn til å vente så lenge!

Musigny beskrives gjerne med munnhellet "an iron fist in a velvet glove," og det passer også denne utgaven. Grand Cru fra Burgund er gjerne bedre å drikke tidlig enn Premier Cru, for her er det ingen mangel på moden frukt som står i mot strukturen som er bygd for å holde lenge. Det var ingen problemer med å skjønne at dette var en strålende vin, og den smakte fortreffelig!

Tusen takk!

Variabel nettleie

Fra nyttår er det planen at vi alle skal betale nettleie etter det tidspunktet vi har brukt mest strøm, slik at du må betale mer nettleie dersom du bruker mest strøm når den er dyrest og mindre hvis du bruker mest når den er billigere. (Bildet: En "monstermast.")

Nettleie er leie av strømnettet, og forslaget ligner på rushtidsavgiften på veiene rundt større byer. Disse avgiftene har virket, og det er mindre press for å bygge ut veiene slik at de skal være dimensjonert for mye større trafikk. Håpet er at det samme skal skje med strømnettet, for det vil måtte bli bygd videre ut uansett. Men det blir færre "monstermaster" (se bildet) og lavere utgifter (som vi alle vil måtte betale) dersom forbruket blir bedre fordelt over døgnets timer. (Ikke at "monstermaster" behøver være så monstrøse.)

Men det er ikke alle som forstår dette. En kar på Facebook skriver:

Har hørt at det skal innføres ny prising på egg. For det første skal det monteres et webkamera ved alle komfyrer, slik at myndighetene kan se når du bruker egg. Når du kjøper egg i butikken, må du skrive ut en liten lapp fra datamaskinen som styrer webkameraet. Hvis det er slik at du bruker egg f.eks til frokost når det er mest vanlig, så koster eggene vesentlig mer. Bruker du egg på mer uvanlige tider, f.eks om natta, så er eggene vesentlig billigere.

Som om egg skulle kreve bygging av nye butikker dersom de brukes på noen tidspunkt på døgnet! Virker ikke som om denne karen har skjønt at det er kapasiteten i nettet som er poenget her. Dersom alle fortsetter å bruke mye strøm på noen tider av døgnet, så må nettet bygges ut tilsvarende når fossile energikilder fases ut. Eller noen må kobles ut, eller nettet bryter sammen. Dersom mer forbruk flyttes til andre tider av døgnet så slipper man det, noe som blir billigere for alle sammen. 

Strømmen er dyr nå, og folkets vrede fryktes av alle politikere. Nå er det snakk om å skrote eller utsette denne endringen. Ulikt økningen i strømprisen (der det er Acer, EU, Tyskland (som stenger ned atomkraft) eller klimatullingene som får skylden), er det åpenbart Stortinget som har innført denne her. 

Men dette er en lakkmus test: Hvilke politikere er kortsiktige populister og hvilke klarer å tenke med hodet når alle andre mister sitt? Så langt har Høyre og Venstre beholdt hodet. Håper de fortsetter med det! 

Julia Bertram (Ahr) Spätburgunder 2018

Ahr ble rammet av en enorm oversvømmelse og mange ras sist sommer. Mange vinmarker ble rett og slett borte (40 hektar!), og nesten alle vinprodusentene ble rammet i større og mindre grad. Mer kan leses her. 

Alle disse tre vinene var reduktive på duft i større eller mindre grad. Det betyr at de er det motsatte av oksidert, og igjen betyr det at man får ta tiden til hjelp siden oksideringen går sin gang uansett. Eller lufte mer. 

Julia Bertram Ahrweiler Forstberg Spätburgunder 2018 490 kr

Klar og lys, reduktiv duft men etter hvert litt bringebær. Lekker og elegant vin, med godt driv gjennom smakskurven. Smidig, god fylde og god lengde. En riktig lekker vin, og best av disse tre. En av de beste vinene denne kvelden. 

Julia Bertram Dernauer Hardtberg Spätburgunder 2018 585 kr

Både mørkere og mindre klar enn vinen over. Også her er vinen ganske reduktiv, med kål i duften. Lik vinen over er den flott i munnen, men den er samtidig skrinnere og mer kantete enn vinen over. 

Julia Bertram Ahrweiler Rosenthal Spätburgunder 2018 580kr

Klarere enn vinen over, og mørkere enn den første. Dufter litt svidd fyrstikk og ørlite kål, men er også mindre reduktiv enn de to andre. Som de to andre, er dette også en flott opplevelse når du får den i munnen. Smidig, elegant, god spenst og fin fylde og lengde. Frukten kommer etter hvert når den får tid i glasset. 

Jeg driver sjelden med lufting av viner, men med disse vil jeg anbefale dette. (Bildet: Julia Bertram.)

Vinforum 35 år

I går var jeg med og feiret at det norske vinmagasinet Vinforum, der jeg av og til skriver, ble 35 år. Vi har også i løpet av det siste året vunnet et par priser, så vi hadde begrunnelsene i orden. 

Feiringen skjedde naturlig nok i form av usedvanlig god mat og ditto usedvanlig gode og interessante viner, og stedet var Solstua på Voksenkollen i Oslo. Sjefskokken var Øyvind Hjelle. Jeg vil gjerne fremheve også gjestene. Det sier seg selv at man ikke får snakket dypt og meningsfylt med alle selv om man er sammen i syv timer når man stort sett sitter ved bordet, men det var usedvanlig hyggelige og interessante mennesker. 

Det er ikke god tone å publisere bilder av folket som var der (vi var 14 eller 16, jeg talte ikke etter), men jeg går ut fra at Hjelle som var der på jobb synes det er greit. Å publisere listen over viner og alt det gode vi spiste tar jeg også definitivt sjansen på. 

Av vinene var det for meg Charmes-Chamertin Grand Cru Tres Vielles Vignes 1996 fra Roty og Château Latour 1966 som var kveldens høydare i et svært, svært elevert selskap. Den første vinen var korket, og ellers var de meget gode og interessante. (Klikk på bildene for å gjøre dem større.) 

Som alle vil forstå: Det var en meget minnerik aften, og jeg er glad for at jeg valgte å ta turen over. 

PS - Ch. Lafite 1988 ble også servert. Alle vinene, også denne, var i magnum. 

Spätburgunder på toppnivå

Jean Stodden Recher Herrenberg Grosses Gewächs 2017

Stodden, som nå drives av Alexander Stodden, er en av de fremste i Ahr og lager (nesten) bare røde viner (95%). Disse er ikke å få på Vinmonopolet i Norge, og denne var personlig importert av en av medlemmene i Vitis Bergensis og tatt med til smakingen søndag 28. november. Synd de ikke er å få, for dette var den klart beste vinen i smakingen. Den kostet da også 75 euro på bruket, så det spørs hvor aktuelt det hadde vært å kjøpe uansett. Det kan også virke som dette er den beste vinen i Stoddens portefølje.

Klart lysest i dette selskapet. Nydelig duft med nype, hibiscus og et innslag av fioler. Lekker, eterisk og harmonisk. Vinen er som et kjærtegn, og den/det varer også lenge i ettersmaken. Pinot Noir har et annet uttrykk i Tyskland og så langt nord, men denne vinen sladrer om at kvaliteten ikke behøver å stå tilbake for det man kan finne i Burgund. 

Meyer-Näkel Walporzheimer Kräuterberg Grosses Gewächs 2018 kr 823

Mørkest av disse fire vinene. Dufter røyk med et snev av modne bringebær. Med litt tid slår bringebærene meget tydelig gjennom, og det gjør litt søtlig rabarbra også. Fin sødme i frukten og eleganse i strukturen. Virkelig en lekker vin, men ettersmaken er ikke særlig lang. Dette vineriet er kanskje det som tydeligst har plassert Ahr som senter for kvalitetsproduksjon av Spätburgunder. 

HE Dausch Eschbacher Hasen Pinot Noir 2018 kr 890

 Mellomfarge og mellomduft. Litt alkoholpreget og for mye eik. På ingen måte verdt prisen.

HE Dausch Pinot Noir HE 2018 kr 1080

Mellomfarge og litt uklar duft. Fin fylde, men alkoholen stikker seg veldig ut. Kort ettersmak. 

Det er mulig disse to vinene fra Dausch i Pfalz bare trenger mye mer tid, men de var ikke helt i balanse etter min mening. Det er sjelden at alkohol som stikker seg ut blir integrert, og et uklart duftbilde blir ikke automatisk klarere med tiden. I alle fall er det for mye penger å satse på et så usikkert utfall. De to første vinene var to av de tre beste i hele smakingen, og den tredje var også fra Ahr. Den får vi komme tilbake til senere.        

 

Om å gå i hundene

Kjellerviner i november

2002 Cristian Senez Champagne CS73 kr 700

Tross alderen har ikke denne vinen vært særlig lenge i kjelleren min, og den er fortsatt å få. Da jeg så inn i vinskapet (eller toppen av isfjellet, som jeg av og til kaller det) og skulle ha vin til stekt piggvar med soyasmør, stekt bacon, rotmos og sukkererter var det denne som pekte seg ut. Den har fruktighet og et trøkk som matcher det solide i maten, men også finesse til å gi de sartere tonene i fisken et passende følge. På nesen er det tørket aprikos og honning som spiller melodien, og i munnen er det en dyp fruktighet med tydelig modning som holder rytmen. Kort og godt en meget tilfredsstillende matchampagne. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Dette er en vin jeg har kjøpt i mange årganger, og som uten unntak har vært et godt kjøp. Den forrige flasken jeg smakte, for omtrent et år siden, ga jeg god men ikke særlig fyldig omtale. Dette smaker stort sett som det skal, med sitrusfriskhet, fylde og preg av fat, men den henger ikke så godt sammen som mange andre årganger. 2014 var litt spesiell med sin fokuserte intensitet, og mine gjenværende flasker har jeg lagt bort for noen år, men denne ble litt for ubalansert i retning fat og fedme. 

Hvite burgundere er en svært dyr og upålitelig (premox) kategori med viner, men samtidig etter min mening den beste når de innfrir. (Apropos prematur oksidering: Les denne artikkelen fra 2006.)

Løsningen for meg har vært å kjøpe i lavere prisklasser og drikke de før klageretten går ut, og da er denne cuvéen perfekt. Men kanskje ikke i denne årgangen. (Kostet ca. 300 kr)

Gjenkjøp? - Neppe. 

2018 Château Haut-Monplaisir Cahors Tradition kr 225

Meget mørk, som man venter seg av en slik vin. Det man ikke venter seg, er en fruktig og imøtekommende vin. Men det er det. Strukturen er der, men den støtter opp under heller enn dominerer frukten og fylden. Det blir mest i ettertenksomheten at man merker tanninene og fastheten, for det er frukten og den smidige harmonien som dominerer nå. Og den er meget forførende og dessuten matvennlig. Det sier seg selv at vinen ikke har vært så lenge i min kjeller, men desto hyggeligere da å kunne si fra om at denne fortsatt er å få på noen spesialpol. Frukten er modne bjørnebær av den typen jeg brukte å plukke på tur over jorder og gjennom skogholt i Warwickshire noen somre for tretti år siden - ikke det slaget jeg plukket ved Hardangerfjorden mange år etter det. 

Gjenkjøp? - Oh yes!

2010 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Dyp gyllen. På duft er det først litt petroleum, men det blåser av etter hvert. Da kommer det litt syrlige appelsiner, noe honning og knuste eplesteiner. I munnen er det bra med både frukt og syre, men den virker ikke helt optimalt integrert per i dag. Dette er jo en bejublet årgang, men det vil nok ta litt tid å få den vel integrert. Tror jeg lar mine andre flasker få litt mer tid på seg. (Kostet mindre enn 300 kroner)

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Saint Georges

Skikkelig mørk, men klar. Aromabildet fikk flere til å gå i retning Piemonte. Sure kirsebær, et hint av underskog og faktisk litt lakris. I munnen er den ikke helt integrert. Heldigvis er det nok frukt til å love en fredelig og harmonisk ende på den pågående borgerkrigen der også alkoholen har en litt for fremtredende plass i øyeblikket. Årgangen er jo på den overstrukturerte siden, men her er det bra med frukt. Chevillon bruker å få til det. (Kostet litt under 600 kr) (Bildet: Chevillon)

Gjenkjøp? - Ja. 

Raveneau Chablis

Raveneau Chablis Premier Cru Montée de Tonnerre 2004 

Syrlig sitrusduft med tydelig innslag av krydder og frat. I munnen er det intens sitrus, så intens at man skjønner at dette må være Chablis. Når det så kommer karamell (type Smørbukk) går mistanken mot Raveneau eller Dauvissat, men Raveneau it is. Årgangen er av den kvasse og lite sjenerøse sorten nord i Europa, og her er det da også mer struktur enn vanlig for denne produsenten. Denne flasken var ikke min, men jeg skrev først om mine flasker av denne årgangen her. 

Raveneau Chablis Grand Cru Blanchot 2013

Denne var luftet tre timer i karafel. På duft var det først lime og litt grapefrukt, virker lett og fin. Når man får den i munnen er det først et litt reduktivt preg med gummi. Og så øker det på: Smidig fylde, tykk fruktighet og veldig tropisk - som en eksotisk fruktblanding. Jeg gikk rett på en tysk GG av den mer opulente sorten, som en Keller fra en varm årgang. Men det var altså Chablis! How the mighty have fallen. Hva i all verden skal man med Chablis når de går i denne retningen? Det kunne vært en Chardonnay fra den nye verden, men jeg har ikke opplevd dem på denne måten. 

Andre rundt bordet var mer positive enn jeg var, "den trenger mer tid" mente mange. Men ærlig talt: åtte år og tre timer i karafel er tid, og balansen i vinen endres ikke. Men den som lever, og har denne etter hvert ganske vanskelig tilgjengelige vinen, får se.

Rødvin fra 90-tallet

Domaine de Chevalier 1997 (Pessac-Léognan)

Mørk, men litt utviklet på fargen med litt vandig kant. Duften er typisk, litt grønn og syrlig der en kanskje kan assosiere med furu. Godt utviklet i munnen, med sødme og eleganse. Men også tørr, med fine tanniner. Strukturen er absolutt solid. 

Luigi Pira Barolo Marenca 1999

Lys på farge, som en over 20 år Barolo kan og bør forventes å være. Duften er typisk sursøt, og i munnen er den tøff. Her kommer det også litt av det typiske preget av tjære og ørlite (om man er velvillig) roser. Virkelig tøff, kanskje grensende til brutal, i strukturen. Her er det ikke mye ynde. 14,5% alkohol, som den bærer bra. 

Stortingspresident med innvandrerbakgrunn

Masud Gharakhkhani fra Arbeiderpartiet blir etter alt å dømme Stortingspresident. Det virker som et meget godt valg.

Han blir også omtalt som "den første stortingspresident med innvandrerbakgrunn." Det er ikke sant, for det var Jo Benkow.* Begge hans foreldre var født utenfor Norge og alle fire besteforeldrene også. Det er kriteriet for å ha "innvandrerbakgrunn" etter SSBs definisjon. Faren var også flyktning fra pogromer i Russland.

Men Gharahkhani blir første stortingspresident som er innvandrer, for han er født i Iran. Han kom til Norge med sine foreldre da han var fem år. 

(Jeg teller ikke Diderik Hegermann som hadde en lignende funksjon våren 1814 som president for Riksforsamlingen. For det første var han ikke stortingspresident for Stortinget var ikke opprettet, og for det andre var han som født i Altona mer som kolonist å regne enn som innvandrer)

Lykke til!

* Jeg hadde gleden av å møte og snakke ganske mye med Jo Benkow ved flere anledninger. 

Rød Loire - del 2

F. Chidaine Touraine Rouge 2019 kr 173

Dufter skogsbær først og fremst, og det er jo ikke så galt. Fruktig og saftig i munnen med grei lengde. Vurdert i forhold til prisen, så er dette en meget interessant og god vin. Den er i testutvalget, om jeg ikke husker helt feil, og noen pol har tatt den inn. Sletten i Bergen er ett av dem. Halvparten er Cabernet Franc, og resten Cot (35%) og Pineau d'Aunis (15%). 

Sanzay Saumur-Champigny 2018 kr 273

Dufter urter og skogsbær. Middels fyldig, og ganske tam i munnen og kort i ettersmaken. På ingen måte på samme nivå som cuvéen "La Paterne" fra 2019 som jeg omtalte i september. 

Gauthier Bourgueil Vingt Lieux Dits 2018 kr 250

Denne årgangen er kanskje i varmeste laget mange steder i Frankrikes vinverden. Men ikke i Loire. Jeg har skrevet om denne vinen tidligere. Tilsynelatende. Det er laget to cuvéer av den, og jeg har tidligere skrevet om den eikede utgaven som jeg syntes svært godt om. Dette er den ueikede utgaven som ikke er markert på etiketten på noe slags vis, men som importøren Nafstad kun selger til pol som ikke er spesialpol. Du må altså se på butikken heller enn flasken for å få vite hvilken vin du kjøper. Det er ganske spesielt! Lenken i tittelen fører vel til spesialpol som har den eikede utgaven på lager, og bildet er også av den - men uten at etikett eller noe er endret.  

Men vinen i begge utgaver smaker fortreffelig. Denne også. Frisk rødfrukt, fruktig, godt grep i munnen. Både lekker og solid. Det er kanskje mest et lite innslag av lær i den andre vinen som skiller dem fra hverandre, men det hadde vært mer gøy og interessant å smake de to cuvéene mot hverandre. Både nå og om noen år. 

Rød Loire - del 1

Arnaud Lambert Saumur Brézé Clos Mazurique Rouge 2020 kr 242

Konklusjonen først: Dette er en frisk, saftig og fruktig rødvin som gir solid mersmak. Den har for all del også en solid struktur, men det er den utrolig flotte frukten som utgjør den fremste appellen. Den ligner ikke så lite på Gauthiers Bourgeuil (se Rød Loire del 2, 24.11). Den dufter av nyknuste blåbær og kirsebær. I munnen saftig, fast og med en solid frukt som varer hele veien gjennom smakskurven. Meget tilfredsstillende vin som er betydelig mer verdt i ren og uforfalsket drikkeglede enn pengene man må ut med. 

Vacheron Sancerre Rouge 2017

Dufter litt av kirsebær og røyk, i munnen er den først og fremst saftig og lett omtrent som en ikke altfor seriøs Bourgogne Rouge. Jeg tror ikke denne årgangen er den der Loires rødviner skinner klarest, og Pinot Noir gjør seg nok bedre lengre sør i årganger som denne i alle fall. De trenger litt mer varme for å legge på seg, og det vitner denne vinen om. Nyere årganger koster rundt 360 kroner og har kanskje mer stuffing? 

Côtes de Nuits røde fra 2007 og 2008

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 2008 (Barthod)

Litt stum på nesen (kanskje noe kald). Kommer litt crunchy bringebær etter hvert. Frisk, fast, presis og elegant vin. På mange vis den beste 2008 jeg har smakt så langt, men det har vært en ganske så skuffende årgang. 

Nuits-Saints-Georges 1er Cru Clos St Marc 2008 (M&P Rion)

Dufter bringebær og lakris. Bløtere og mer fruktig enn sist jeg smakte denne, men det betyr ikke at den ikke fremdeles har en manko på disse områdene. Det er ikke all verden til fylde, men den er elegant. Mine to flasker har jeg drukket for lengst, og de var skuffende, ikke minst i forhold til hvordan denne vinen framsto da jeg smakte den ganske fersk i 2011 i Grieghallen. Da skrev jeg at "den hadde en indre kraft og intensitet som sendte en lineær bevegelse gjennom smakskurven" og jeg siterte Jasper Morris om at dette Rion-monopolet har "an explosive succulence to it, a depth of flavour and a richness of fruit". Evidensen ti år senere er at dette er borte, om enn ikke i samme grad som mine to tidligere flasker. (Bildet over og det under tok jeg under mitt besøk hos Rion i 2011.)

Nuits-Saint-Georges Premier Cru Les Boudots 2007 (Jadot) 

Dufter eik, jordbær og vanilje. En helt annen årgangskarakter enn 2008, for den er bløt, smidig og fruktig i munnen. En riktig sjarmør, men Jadot-eiken er i overkant tydelig i denne lettere årgangen. 

(Gunnar Karlsen ved Clos St. Marc i september 2011)

Sør-Fransk 2003

Domaine Peyre Rose Syrah Léone 2003 (Languedoc)

Åpenbart fra "min" del av Languedoc, Saint Pargoire, like ved der vi har feriert mange ganger. Kølsvart på farge. Dufter solbær, kyllingkraft og røyk. Solid vin med ettertrykk. Marlene Soira, som kjøpte eiendommen på 70-tallet, lager vinen og har blitt berømt for den. Vil du ha denne vinen nå må du ut med en tusenlapp. (Jeg har vært flere ganger hos naboen deres, klikk her og besøk domainet her.)

Châteauneuf-de-Pape Chateau Rayas Blanc 2003

Gyllen med grønnskjær. Særegen duft, svært aromatisk. Til å begynne med surøl og salt, men etter hvert blir det rett og slett urin på nesen. Ikke så bra. Som man kan vente, ut fra både årgang og opprinnelse, er den rik og ganske syresvak i munnen. Grenache Blanc og Clairette er druetypene.

2005 Premier Cru rød burgund

Beaune-Greves 1er Cru (Drouhin) 2005 

Litt stum på nesen. I munnen er det god fylde, en eleganse med smidighet i hele smakskurven. Det er, som vanlig er for årgangen, god stuffing. Men den fremstår som litt slankere enn broren under her. 

Beaune 1er Cru Clos des Mouches (Drouhin) 2005

Heller ikke her er nesen av de mest ekspressive, og det kan være at de ble servert litt i kjøligste laget. Det er litt jord og jordbær, og det meste annet må man i grunnen gjette seg til. I munnen byr den på mye mer: eleganse, presisjon og lengde. Godt grep i munnen (for å låne et uttrykk fra Clive Coates). Den er mer elegant enn broren over. Dersom disse to er representative for sine respektive vinmarker, er det denne siste jeg foretrekker. Jasper Morris omtaler denne cuvéen til Drouhin som 'very stylish,' og jeg er ikke uenig. (Se også bildet)

Volnay 1er Cru Fremiets 2005 (Huber-Verdereau)

Denne vinen skiller seg klart ut fra de to andre, som jo kommer både fra samme kommune og samme produsent. Forskjellen er ikke til denne vinens fordel, for den er trangere og mer gjerrig på frukten. Strukturen stikker seg ut, men også denne markerte seg positivt i forhold til 2008-årgangen i flighten før. 

Musserende apéritif

Paul Chollet Crémant de Bourgogne Oeil de Perdrix Rosé Brut kr 216

Finslig floral og fruktig duft. Lett, lekker og fruktig også i munnen, med en tydelig floral ettersmak. 100% Pinot Noir. Dette burde være en perfekt apéritif. Det er to kasser av den på et pol i Oslo, men ellers er den lett å bestille. 

Ferrari Trento Brut NV kr 215

Stiller i samme klasse som vinen over, i alle fall samme prisklasse. Denne er også laget på Champagnemetoden, men er 100% Chardonnay heller enn Pinot Noir. Lett, fruktpreget og svært lys. God og fast ettersmak. Den er i bestillingsutvalget, men det ser ut som alle polene i Bergen har den inne. De som har store selskapeligheter planlagt kan jo også notere seg at den finnes i ymse størrelser helt opp til flasker på 12 liter (Balthazar)! Ulempen, i tillegg til det å skulle løfte på sånne flasker, er at literprisen går opp og opp med flaskestørrelsen. På denne er literprisen 286 kroner, magnum 383 kroner, men på 12-literen er den 558 kroner. Jeg kan ikke tro at den digre flasken er dobbelt så god som 75cl. (Bildet: Ferrari Balthazar med trekasse.)

Tre gamle årganger Clos des Ducs

Det er høytid når man får smake modne utgaver av anerkjente viner. En venn stilte med tre årganger av Marquis d'Angervilles Volnay Premier Cru Clos des Ducs i tre årganger fra 1990-tallet, og disse innfridde helt klart. 

Volnay 1er Cru Clos des Ducs 1996 (d’Angerville) 

Denne ble dekantert ved smakingen. Klar og lys, kanskje lysest av disse vinene. På duft er det avdempet generell rødfrukt. Jeg klarte ikke å gi den en tydeligere identitet enn det uten å trekke for mye på hva man vanligvis skal finne i Volnay. (Jeg prøver å være streng på å skille mellom det jeg finner og det jeg tror jeg finner, og å sjalte ut det siste.) Det er fin sødme i frukten, og fremfor alt en nesten overjordisk eleganse i uttrykket. Jeg har smakt denne årgangen noen ganger tidligere, for flere år siden, og den har stått seg meget godt. Den har blitt mer harmonisk, men elegansen har den alltid hatt. Jeg har fryktet at frukten skulle forsvinne før årgangens syre ble fullt integrert, men her har det gått helt utmerket med et lite og sjarmerende overtak for fruktsødmen. 

Volnay 1er Cru Clos des Ducs 1993 (d’Angerville) 

Den første flasken var korket, men eieren hadde med en reserve ('never leave home without it!'). Den fremstår som veldig stram og slank. Den er ikke så elegant og lineær som 96, og på ingen måte så kompleks og dyp som 91. I dette selskapet falt den litt gjennom. Jeg smakte denne årgangen bare en gang før, og det må være omtrent ti år siden. Da var den lovende, og den har ikke gått tydelig i riktig vei siden den gang. Litt skuffende, men konkurransen satte den vel tydelig i skyggen. Jeg registrerer at andre var mer positive til denne enn det jeg var. 

Volnay 1er Cru Clos des Ducs 1991 (d’Angerville) 

Påfallende mørk for en vin av denne alder, og med litt grums (ikke dekantert). Dufter veldig av sopp. Fersk sopp; som å sette nesen ned i en pose med fersk champignon. Stram i munnen, den sitter godt og meget lenge. Fint avslepet, mineralsk og fin. Det er litt sødme som er fint smeltet sammen syre, struktur og elegant frukt - som melder seg mer og mer med tid i glasset. Den har en kompleksitet som de to andre ikke kan by på, og den utvikler seg også mer (og på en mer interessant måte) enn de to andre vinene her. Klart den beste i en flott flight. 

Cassis med mere

Clos Ste. Magdeleine Cassis 2015 kr 332

En for meg ganske ukjent appellasjon i Provence, som ligger tett på Marseille: sør og øst for bykjernen, og tett på kysten. Dufter mandler og korn. En avdempet, fyldig og særpreget hvitvin med et syrenivå som virker lavt for oss som har vent oss på tysk Riesling. Denne vinen hører absolutt til hvitvinenes brede palett av stilarter. (Årgangen kan variere fra det du får om du bestiller nå.) (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Terras Gauda O Rosal 2020 kr 215

Jeg hekter på denne her også, for dette er også en vin fra "litt utenom allfarvei " i Rias Baixas, Galicia i Spania. Mest Albariño (70 %), med 22 % Caino Blanco og resten Loureio. Dufter friske urter og sitrus, med god fylde og lengde. Sitter noe voldsomt godt i munnen, og er etter min erfaring en helt perfekt vin til tapas. I tillegg er den å få på svært mange pol (kategori 4). Den legger seg på feil side av en grense (200 kr) for mange, men merprisen er virkelig verdt det. 

Denne vinen ble nr. 71 for meg på polsmakingen i oktober. Ny rekord. Jeg var faktisk skjerpet i gjerningsøyeblikket. 

The Harder They Fall (Netflix)

Dette er en vakker, påkostet film med nydelig musikk og gode skuespillere. What could go wrong?

Det meste, vil jeg si. 

Karakterene snakker som dagens hip-hop'ere i The Bronx. Det er svært krevende å forestille seg at de faktisk hører til i den dramatiske tidfestingen her. Stedfestingen også, for den del. Og det er ikke bare språket, men også holdninger og syn på sin verden og den store verden. Helt anakronistisk. Alle er også svarte, noe som synes å være hovedpoenget.* Jeg tipper det vil se veldig 2021 ut om noen år. 

Plottet er både tynt, usannsynlig og klisjéaktig. Handlingen er spekket med ekstrem og til dels umotivert vold, og blodet spruter i alle retninger. En ironisk Tarantino-distanse er helt fraværende. Dialogen er oppstyltet og platt. De store, potensielt flotte shoot-out scenene er også platte og komisk urealistiske. 

Komisk er også den pompøse innledningen med "These. People. Existed." Det er sikkert sant, men aldri på samme sted og tid og i et (elendig) plot som dette. Jeg tipper de roterer i sine graver. 

Men bildene er vakre. Det skal de ha.

Konklusjon? - Ligg unna!

* - Hvis poenget er å vise, som sant er, at det var flere svarte på begge sider av loven i det gamle vesten, så ødelegges det av en film der ALLE er svarte. Too much of a good thing isn't wonderful. It just looks stupid. Men det er det neppe noen som våger å si høyt eller skrive i dagens kulturelle klima.