Kjellerviner i desember - del 2

2005 Domaine de la Solitude

Nest siste flasken fra kassen. Fast, bjørnebærpreget. Mer stram og solid enn fruktig og åpen. Litt blyantspiss som hjelper til med å plassere den. God som matvin, men ingen stor vin og heller ikke så mye å hente på lagring - rent bortsett fra å gjøre den drikkelig.

Gjenkjøp? - I alle fall ikke en hel kasse igjen.

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano

Dyp farge til så gammel barbaresco å være. Duft med rødfrukt man etter hvert kan gjenkjenne som kirsebær, kanskje. Mest underskog, løv og ørlite tjære. Ganske fyldig og relativt fruktig i munnen. Lengden er god, men ikke overveldende. God vin, men litt skuffende ut fra ganske høye forventninger. Blott og bar Barbaresco fra 2010 er omtrent like god som denne var. 

Gjenkjøp? - Tja? 

2016 DomaineLatour-Giraud Meursault Cuvée Charles Maxime

Dufter mer som en Chassagne-Montrachet enn en Meursault. Krydderpreget definerer duften, og sitrusen ligger mer som en forsikring under om at dette ligger i en fin harmoni. For det er harmonien som dominerer. Det er ikke for mye av noe, bare akkurat passe. God munnvekt, og god lengde. Dette var en meget velkalibrert Meursault. Smakte på Vitis-smaking i februar, men den ble fort utsolgt på Valken. Via en venn ble det kjøpt en flaske i Trondheim, og per i dag er det fire flasker på pol jeg ikke har tilgang til. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2012 Domaine de la Solitude Blanc

Litt gress og asparges, men også god frukt og fylde. Ganske karakteristisk, så jeg tror nok jeg kunne plassere denne i en blindsmaking. Godt likt rundt bordet, men jeg merket nok at denne ikke nådde helt opp til for eksempel stallkameraten Domaine de Chevalier. 

Gjenkjøp? - Kanskje. 

2001 Château Dalem

Flott vin fra Fronsac. Lær, lagring og alt godt. Moden bordeaux som selvsagt ikke treffer helt i samme sikringsboks som de store vinene herfra, men som er moden, harmonisk men også med et bitt. Har beholdt det litt vegetale preget, men her er det relegert til en birolle. I all hovedsak er det harmonien som råder. Herlig vin!

Gjenkjøp? - Absolutt!

N.V. Union of Winemaking Cooperatives of Samos Muscat Samos Solera

Halvflaske fra slippet i begynnelsen av desember. Dufter og smaker jul. Tørkede frukter, med god friskhet og fin fylde. Perfekt til julekake og meditasjon. Denne soleraen startet i 1968, så fruen i huset ble tankefull men meget fornøyd. 

Gjenkjøp? Ja! 

2014 Domaine Jean-Marc Pillot Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Vergers

Litt grønnskjær. Dufter mest som en Corton-Charlemagne. Noe nøtter, lekker og mineralsk - men ingenting som tydelig sier Chassagne. Kunne gjerne gått for å være Puligny også. Meget god og vellaget vin, som klart kan tåle lengre tid i kjelleren. Utviklet seg fint i glasset.

Gjenkjøp? - Ja. 

2002 Domaine Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Clos des Ducs

Lys, lys rød. Og meget klar. Noe jordbær, men mest strålende rødfrukt i en klar og tydelig variant som mest av alt sladrer om d'Angerville. Flott vin som tåler mange flere år i kjelleren.

Gjenkjøp? - Ja!

Venstresidens myter - Del 1: The Dark Knight

Hvorfor tapte Corbyn og det britiske Labour? Brexit har ikke hele skylden, hevder Chris Clarke (Labour medlem, og tidligere ansatt i partiet). Problemene bunner i tre fortellinger som hindrer venstresiden i å forenes og i å bygge et parti og et budskap som kan appellere til flere enn de frelste. Hans utlegning bør interessere oss alle! 

Disse mytene, mener jeg, finner vi også på den populistiske høyresiden. De har et litt forskjellig innhold, men felles for de mer ekstreme på begge sider er at disse mytene både bygger på vrangforestillinger og skaper flere vrangforestillinger. Mytene forsterkes av at de spiller på viktige sosialpsykologiske mekanismer, som for eksempel det å implisitt gi seg selv en aura av godhet. 

Den viktigste myten er myten om den mørke ridderen, eller rettere sagt: Kampen mellom det gode og det onde. Det har ofte forbløffet meg i hvor stor grad venstresiden betrakter sine politiske motstandere som å ha onde hensikter - at de (vi) er drevet av griskhet og hensynsløshet (men de selv kun ut fra godhet og velvilje). At et slikt utgangspunkt er naïvt og barnslig er ganske opplagt. 

Det burde være kjent for leserne av bloggen at jeg har tilhørt venstresiden. Det som kanskje gjorde det mulig å skifte side (gradvis) var at jeg aldri så på politiske motstandere som onde eller egoistiske, men som å ta feil på vesentlige punkter - men ut fra gode motiver. Tilkjenner du motstandere gode motiver, så har du også større sjanse for å bygge konsensus eller også å overbevise dem. Er de onde eller griske, så må de bare nedkjempes. 

Slike sjablonger er intellektuell latskap - og i prinsippet stereotypisering av samme slag som rasisme, sexisme og annet rask. I den grad det finnes grader (sic), går de IKKE fra rett til galt, men fra godt til ondt. Dette er splittende, og har et betydelig potensiale for å ende med vold og undertrykking, for ikke å nevne diktatur og STASI. 

Dette er meget viktig, for det gjør det umulig å nå gjennom med overbevisning, for der onde hensikter rår er slik overbevisning umulig. Politiske motstandere må overvinnes, ikke overbevises. Dette er også en del av forklaringen når vi prøver å finne ut hvordan det britiske Labour kunne synke ned i antisemittisme under Corbyn og Momentums styre. 

Men hvorfor er dette en så attraktiv fortelling? Årsakene er ganske åpenbare. For det første gir det deg en identitet, og en identitet som er på den GODE siden. Det gir også motivasjon - for motstanderne er ONDE. Tilhørigheten er motiverende. 

Det er en ganske utbredt følelse at de fleste andre i samfunnet (utenom venner og kanskje familie) er mer egoistiske og kyniske enn en selv. Ikke er de fullt så smarte heller, når sant skal sies. 

Men uansett hvor smarte vi er, så kan vi ikke forstå alle saker helt til bunns. Derfor er det både nyttig og behagelig å kunne plassere aktuelle saker på denne konfliktlinjen mellom det gode og det onde. 

Sosial utjevning, utryddelse av fattigdom og bekjempelse av global oppvarming (og mye annet) er hederlige og gode mål. Det som gjør ytre venstre ute av stand til å forstå den verden der de må vinne valg og foreta vanskelige valg, er mytologien som gjør det hele til en kamp mellom DET GODE og DET ONDE. Det gjør også virkelighetsorienteringen meget vanskelig, all den tid motargumenter alltid er motivert av DET ONDE. 

Som nevnt innledningsvis, er hovedelementene her speilet av høyrepopulismen. Men kan ikke den moderate høyresiden også være smittet? Det er selvsagt mulig, men i all hovedsak (og grovt forenklet) mener vi at venstresiden er naïv og faktaresistent. En realitetsorientering og solid gjennomtenkning er det som kreves for å se saken fra vår side. 

Fra motsatt kant blir vi sett som egoistiske og hensynsløse, og argumenter biter ikke på slike som oss. Vi må nedkjempes. For å si det med kommunisten fra Fana Nordahl Grieg: "Edelt er mennesket, Jorden er rik. /Finnes her nød og sult/ Skyldes det svik". Ta knekken på svikerne, og så har vi paradiset! Det er kommunistenes oppskrift fra Lenin og til Maduro. 

DET er en betydelig forskjell.

Kjellerviner i desember - del 1

Det blir vel noen flere viner i julen enn ellers, så kjellernotatene kommer i to puljer i desember. 

2017 Faiveley Marsannay kr. 265
Noe nær en perfekt ung burgunder. Klarhet, friskhet og kvalitetsfrukt. Virkelig strålende vin, selv om eiken ble litt for merkbar med tid i glasset. Det er noen pol som har flasker igjen, så jeg har i skrivende stund håp om å komme meg til Åsane eller Fyllingsdalen for å spe på beholdningen. Dette var flotte saker!

Gjenkjøp? - Så snart som mulig!

2010 Henners Reserve Vintage

Engelsk musserende i champagne-stil. Fruktig, frisk og klar. Både høy fruktighet og høy syre - i kjent engelsk stil. Lite autolyse, men mye sitrus og eple. Fin vin på egne ben, men den er ikke noen matchampagne. Kunne med fordel vært mer elegant og raffinert, men den vant mange venner i vår lille krets. (Se bildet over)

Gjenkjøp? - Ikke nødvendigvis.

2011 Prager Grüner Veltliner Stockkultur Smaragd Achleiten

Her er en vin fra drueranker plantet en og en rundt en stokk. Druene blir mer modne siden de er nærmere bakken. Vinen er ganske atypisk for produsent, vinmark og druetype. Kanskje det er plantingen som gjør forskjellen? Dufter intenst av litchi. Fruktig stil, men den harmoniske strukturen bygd på mineralitet og fin syre viser seg mer og mer utover kvelden. Jeg tror kanskje de andre vinene jeg har i denne stilen kan få ligge enda lengre. (Se bildet over)

Gjenkjøp? - Javisst. 

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne

Fortsatt mørk, med litt vandig kant. Dufter mest lær og jord, men kirsebær kommer også med tid i glasset. Men i smaken, altså når vinen kommer i munnen, får jeg også noe urent. Nesten som kork - altså våt papp, eller kanskje svovel. Men frukten er ganske intakt, og jeg er ellers svært sensitiv til slikt. Det er knapt merkbart, og ingen andre merket noe. Så kanskje det bare var noe rart?

Gjenkjøp? - Ikke basert på denne flasken.

2009 Nicolas Rossignol Bourgogne Cuvée L'Héritière

Mørk som en bordeaux, sånn omtrent. I alle fall ikke en elegant burgunder. Dufter mest jord og litt sur bålrøyk. I munnen har den nok fløyel til å la dette bli behagelig. Det kommer også litt frukt i retning kirsebær, men ikke nok til å dekke over det sure draget av bålrøyk. 

Mine råd til produsenten er å ekstrahere mindre, og ligge unna den brente eika. I alle fall i hovedsak. Langt fra udrikkelig, men også langt fra det man håper på hos en Bourgogne Rouge. Kontrasten til Marsannay'en øverst her, er stor. 

Gjenkjøp? - Neppe. 

Kjernekraft er ikke et alternativ - del 1 "Utslippsfrihet"

Stadig oftere hører og leser jeg at kjernekraft er løsningen på klimaproblemene. Særlig kommer dette fra folk som er sterke motstandere av vindturbiner i Norge. Jeg har på denne bloggen skrevet flere ganger om at overgangen til nullutslipp ikke vil være kostnadfri, og kostnadene vil i mange tilfeller komme i form av arealbruk og forurensning. Forestillingen om at klimaproblemene kan løses uten verdikonflikter må vi kvitte oss med. (Bilde: Urangruve i Namibia - kilde IAEA)

Jeg ble interessert i å se om kjernekraft kan være en løsning, eller en del av en løsning, og jeg har undersøkt saken. Dette er første innlegg, og det tar særlig for seg det fornybare ved atomkraft.

Kort sagt: Atomkraft bør ikke være del av alternativet til fossile kraftkilder. 

Atomkraft produserer mye mindre CO2 enn fossile kraftkilder, men er slettes ikke utslippfritt. Benjamin Sovacool undersøkte dette, og fant at vindkraft er seks ganger mer energieffektiv enn atomkraft (gCO2 per kwh) og solkraft fem ganger mer energieffektiv. Andre måter å regne på gjør tallene betydelig dårligere for atomkraft. 

Atomkraft som vi kjenner den er basert på uran, og uran må utvinnes. Det er et grunnstoff der de lett tilgjengelige forekomstene holder på å gå tomme, og utvinning og anrikning av det neste nivået vil øke CO2-utslippene betydelig. Warner and Heath i Journal of Industrial Ecology viser at gCO2 per Kwh kan komme opp i 110 for PWR-kraftverk over deres livsløp. Det ligger betydelig over vinkraft på 9-10 gCO2 per Kwh. En vesentlig faktor er graden av uran der den utvinnes. 

Prof. em. i fysikk Keith Barnham viser at mange av de studiene som Warner og Heath bygger på ikke er nøytrale men bygd på kjernekraftlobbyens beregninger. Mer nøytrale beregninger viser at konsentrasjoner på 0,1% uran vil gi CO2 utslipp tilsvarende gasskraftverk. 

Oppsummert: Atomkraftverk er ikke fornybare, siden Uran er en begrenset ressurs. Gode forekomster tømmes, og med lavere andel uran øker CO2 utslippene betraktelig. 

To hvite tsjekkere

Krasna Hora La Blanca 2018 kr. 176

Laget av fem druetyper, hvorav Riesling og Pinot Blanc utgjør hoveddelen. Grumsete. Litt kort, men frisk og gøy. Ufiltrert, som seg hør og bør, og bare 10% alkohol. 40% (Rieslingdelen?) har fått ti dagers skallkontakt, resten to dager. Som representanten for importøren sa: "Dette er en ta-med-i-parken-vin for insta-generasjonen."

Milan Nestarec Forks and Knives 2017 kr. 279

Tsjekkisk vin som er ganske grumsete på farge, med oransjevinduft. Ganske reduktiv (gummi og plast), men også blomsterpreget. Ganske skrinn og kort. Laget av 100% Müller-Thurgau. Skal være matvennlig, og nesten et måltid i seg selv (derav navnet på vinen), men jeg er ikke så sikker.

Milan Nestarec Sr. begynte med vinproduksjon i 2001, og nå er neste generasjon (med samme navn) godt i gang. De har 80 mål, og en bred portefølje med viner. (Bildet: Milan Nestarec jr.) 

Virtuos på gummikylling - denne må du se helt ut!

Elton John - Me (Selvbiografi)

Jeg er ingen stor fan av Elton John. Jeg liker selvsagt hans hits, men jeg tror aldri jeg har hørt et helt album. Men det er litt på siden av saken, for denne boka er strålende. 

Grunnen til det er i all hovedsak fortelleren - Reg Dwight selv, eller Elton John som han blir da han forstår at Reg Dwight aldri kan bli noen vellykket artist. Jeg går ut fra at boka har blitt til som de fleste av denne typen - det er intervju som "ghostwriteren" og/eller andre har gjennomført som så blir ført i pennen av den innleide skribenten. 

Men her er det objektets stemme som slår tydelig gjennom. Jeg kan ikke huske sist jeg leste noe så morsomt, eller selvutleverende. Jeg fikk leseforbud i senga på et tidspunkt, siden jeg ble liggende og riste så mye at søvn ble umulig i min nærhet. 

Elton holder dommedag over seg selv. Han er ganske så nådeløs. Foreldrene får det heller ikke så lett, og alt tyder på at han her er ganske så rettferdig. Nesten alle andre får ganske god behandling. Han behandler dem med kjærlighet, og da fremstår ærligheten på en helt annen måte. 

Den siste fjerdedelen er kanskje ikke så festlig som de foregående, men også for Elton John kommer alderen med noe mer visdom og innsikt. Boka er full av visdom, innsikt og ikke minst gapskratt. Kombinasjonen er uimotståelig. 

Konklusjon - Klar anbefaling!

Alle kan ha en dårlig dag

... helt uforskyldt.

Gimme Shelter i enkelte bestanddeler

Overskriften er ikke helt riktig, men dette YouTube-klippet gir oss en sjanse til å høre enkelte deler av Rolling Stones beste stykke mye tydeligere. Det blir enklere å sette pris på, og forstå, det geniale.

Ikke minst er det Merry Clayton, nygift og gravid korsanger på 20, som får ryggmargen til å svinge med fra ca. 2:47 og utover et stykke. Hun ble vekt midt på natten, kom inn i studio, og sang for alt det hun var verdt - og vel så det. Den sørgelige delen av dette kommer frem i dette intervjuet, men kanskje enda bedre i denne artikkelen fra 2013. 

To gode rødvinskjøp

Ch. Roland la Garde Tradition 2015 kr. 180

Dufter edelt treverk og skogsbær. Fin struktur, men også saftig. Dette er skikkelige saker, en flott vin, og siste tapning hørte jeg fra importøren. Mest Merlot med 80%, resten Cabernet Sauvignon. Meget godt kjøp, og inne på mange pol! 

Ch. Musar Aana 2016 kr. 270

Dufter garrigue og urter, som man vel kan vente med mest Cinsault og Grenache (50% og 35%). Fast stil. Fiken i ettersmaken. Flott vin. God jul! 

Noen vil aldri høre etter

Rosa bobler fra Emilia-Romagna

Podere il Saliceto Falistra 2018 kr. 249

Boblende Lambrusco fra flatlandsområdet ved Modena. Rosé, frisk duft, tørr, leskende og lang tørr ettersmak. Forfriskende vin i naturvin stil. Inne på tre pol, inklusive Laksevåg og Vindern. 

Podere il Saliceto Ring Adora brut nature 2016 kr. 298

Lys, lys, lys rosa. Dufter autolyse, og den har fylde. Virkelig herlig i munnen. Lang, smattegod ettersmak. Svært intens vin, som ikke er inne på noe pol. Det er synd - for kundene. Laget på klassisk vis (champagnemetoden) men uten dosage. Også på druen Lambrusco. 

Begge vinene er gøy, men jeg vurderer faktisk å kjøpe den siste. Et godt alternativ til champagne. 

Ingen gratis lunsj

"Klimabrøl" er årets nyord. Selv har jeg også lyst til å brøle, og det er fordi miljøbevegelsen sliter med å bli voksen. 

Noe av det mest sentrale med å bli voksen, er å forstå at ting har konsekvenser og fremfor alt at ikke alt som er bra bare fører bra ting med seg. 

Eller for å si det mer direkte og dagsrelevant: Ikke alt som er nødvendig for å stoppe den globale oppvarmingen, og det før den går for langt, er uten negative konsekvenser for miljøet. 

I ett øyeblikk brøler man for klimaet, og hyller Greta Thunberg som sier vi MÅ gjøre MYE mer for å stoppe klimaendringene NÅ. Men når det betyr å bygge vindturbiner i stor skala, og å utvinne kobber for å føre den rene strømmen dit den trengs, så brøles det igjen: NEI!

For å ta det siste først: kobber er trolig det beste metallet for å lede strøm. Kobber vokser ikke i urtehagen, men finnes vanskelig tilgjengelig og godt gjemt bort nede i fjellet. Når man utvinner det blir det mye til overs, og noe av dette er giftig. Det må gjøres av et sted. Det er ett av livets faktum. 

En moden tilnærming her er å veie fordeler og ulemper mot hverandre, og kanskje komme til den konklusjonen at det ene ondet er mindre enn det andre og derfor bør velges. Men slik ser ikke verden ut for den umodne delen av miljøbevegelsen (som for meg ser ut til å være totalt dominerende). Her brøles det mot alt som minner om negative konsekvenser, med det som konsekvens (om brølene blir fulgt) at ingen løsninger annet enn total nedleggelse av det meste kan velges. 

Det er to typer energi som er løsningen for det grønne skiftet: Vindturbiner og solceller. Av naturlige grunner er det den første typen som er aktuell for oss i Norge. Allerede er (2017) Danmark 43% forsynt av vindkraft. Europa har plass nok til vindmøller som kan forsyne HELE VERDEN med energi. Jeg sier ikke at det er ønskelig, og det er opplagt ikke aktuelt, men det sier noe om potensialet og om løsninger på klimaproblemet. Samtidig sprer vinkraftmotstanderne løgner om at vindkraften ikke er ren, noe som selvsagt bare er tull. Heldigvis. 

Det er ingen gratis lunsj, heller ikke i det grønne skiftet. For å ta vindturbiner som eksempel. Enten bygges de i uberørt natur (der det gjerne blåser mest) der de ikke lager problemer for beboere, eller så bygges de der det bor folk som blir kraftig berørt. Eller så  bygges de ikke i det hele tatt, med det til følge at energiproduksjonen vil fortsette å bruke fossile kilder. Det brøles mot alle disse alternativene fra miljøbevegelsen. 

Vindkraft gir suverent mest kraft igjen for innsatsen. Det er på tide at noen brøler for løsningene, og ikke bare mot alle alternativ. Alle alternativ har negative konsekvenser, og vi må velge. 

(PS - Jeg sier ikke noe på at lokaliseringen av konkrete vinkraftprosjekter kanskje er feil, eller at ikke utbyggerne har vært utkrøpne eller benyttet seg av tvilsomme forretningsmodeller. Eller mye annet som har vært galt eller feil. Men fornybar energi må bygges ut i enorm skala dersom vi skal unngå kraftig global oppvarming, og da må man benytte seg av det som fungerer.)

Preisinger

Claus Preisinger Puszta Libre 2018 kr. 170

Lys og frisk rødvin, ganske beaujolais i stilen og bør serveres litt avkjølt. Gøy vin, med halvt om halvt Zweigelt og St. Laurent. 

Pannonia Natur 2017 kr. 210

Ganske lys rødvin. Frisk på duft, med en del søt lakris. Frisk, fruktig og solid i munnen. Den svir litt på tunga,  men ellers en interessant vin. Litt Merlot i blandingen, men den smaker mest av vinmakingen. 

Claus Preisinger Kalkundkiesel Weiss 2017 kr. 225

Tåkete på fargen ("naturvin"). Dufter bakt sitrus og epleskall. Det som slår meg når jeg står og smaker vinen, er at denne ville passet som hånd i hanske til plukkfisk. Grüner og Weissburgunder utgjør hoveddelen i blandingen, men også denne smaker mest av vinmakingen. 

Kjellerviner i november

2007 Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett 

Bakt sitron på en mineralsk måte (sic). Regn på skifer. Elegant. Lavmælt suverenitet. Den beste Prüm-vinen denne kvelden, og den eneste av dem som ikke var skjemt av heftig svovel. 

Gjenkjøp? -  Ja (den var rimelig)

2002 Vincent Dauvissat (René &Vincent) Chablis Grand Cru Les Preuses

Heldigvis ikke oksidert! Har begynt å få et gyllent preg, men selve fargen forteller ikke om 17 år. Det gjør heller ikke duften - det er ikke sjøbunn å merke, og bare fantasien kan hjelpe til med honning. De fleste gikk for Puligny, men det er da også "reservekommunen" for Chablis med eikebruk av Dauvissat-merke. Flott vin med god, men ikke dominerende, syre og stor fylde. Utover kvelden blir det mye karamell på duft. Ikke så gøy!

Gjenkjøp? - Ja (men dette er sjansesport - jeg har sluttet med Dauvissat)

2006 Domaine Louis Boillot et Fils Nuits St. Georges 1er Cru Les Pruliers
Frisk, fruktig og syrlig. Og ikke minst elegant. Det er lite som passer til den utdaterte læreboksnormalen for Nuits. Man ville vel trekke lengre nord i Cotes de Nuits. Jeg kjøpte denne ved en feiltagelse, men det var liten grunn til å angre.

Gjenkjøp? - Helt klart!

2006 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner Reserve Lamm

Gyllen som en giftering - minst. Dufter mye av lychée og bakt lime. Harmonisk og integrert i munnen, og syren merkes mest i slutten av smakskurven. Lang. Blindt hadde jeg vurdert en Gewürztraminer heller enn en Chardonnay. Det er lite her av læreboksindikatorene på GV, og der tror jeg nok den varme årgangen er hovedgrunnen til at dette blir mer aromatisk og mindre mineralsk. 

Gjenkjøp? - Ja. (kostet mindre enn 250 kroner i 2007)

2004 Renato Ratti Barolo Rocche
Dyp på farge. Fremdeles. Dufter modne kirsebær, litt lakris og underskog. I munnen er den glatt, harmonisk og solid. Meget god matvin. Drukket til reinsdyr. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Domaine Huet Vouvray Demi-Sec Le Haut-Lieu

Gyllen. Dufter bakt lime og gule plommer - med hint av honning. Sukkeret er jevnt over "spist opp" eller integrert om du vil. I munnen er det den totale harmoni som regjerer - og lengde. Den kunne gjerne hatt noe mer spenst gjennom smakskurven, men den passet meget bra til gresskarsuppe med rømmeklatt. Kjøpt for 239 kroner i 2010. 

Gjenkjøp? - Ja - prisen var meget god. 

Allram

Allram, i Kamptal i Østerrike, har vært en av mine favorittprodusenter. Ikke for de store høydene i vinsammenheng, men for svært gode og pålitelige viner i det mer tilgjengelige skiktet. Nå har det vært en stund siden jeg fast kjøpte deres viner, men vel verdt å undersøke hvordan det står til.

Allram Weissburgunder Papageno 2018 kr. 160

Dufter pære, og litt banan. I munnen er det litt fedme, og fin frisk syre. Lang og tørr ettersmak. Sjarm med substans. Virkelig en god vin til prisen, og populær på mange mindre pol i Norge.

Allram Renner Grüner Veltliner Erste Lage 2017 kr. 275

Litt gyllen på farge - ikke på langt nær giftering, men likevel gyllen. Dufter hvit pepper, og den oser kvalitet. Flott fylde og friskhet. Det er, rett og slett, mye smak. Den biter seg godt fast, og sitter lenge på syrene. Meget god pris på en kvalitetsvin. Dessverre er det bare to pol som har denne inne, men den er lett å bestille. 

Allram Grüner Veltliner Eiswein 2018 kr. 230 (1/2 flaske)

Ren, frisk og herlig duft. Frisk og lett stil til en søtvin å være. Jeg kjøpte en kasse av 2008-årgangen av denne som jeg hadde stor glede av. Men stilen er lagt om, og jeg savner mer kropp og tilstedeværelse. Letthet og friskhet leter jeg etter helt andre steder enn i en søtvin. Men syren er god, og druene er høstet i minus 12 grader og presset i syv timer. 

La Chablisienne

På polsmaking i oktober fornyet jeg bekjentskapet med La Chablisienne. De har alltid hatt gode viner til gode priser, men jeg har gått lei av Chablis og har kjøpt lite av sorten i flere år. Men nå ble det en endring, og det skyldes en av disse vinene. 

La Chablisienne Petit Chablis Vibrant 2018 kr. 183

På nesen er det mest grapefrukt og pære. Syren er meget merkbar i munnen, i en læskende stil. Sniff av flint kommer også. Grei vin til prisen, men ikke mer. Finnes på svært mange pol, så denne er nok i en "lav" kategori - selv om polet nettsider ikke gir informasjon om slikt lengre. Chablisienne har skiftet importør til Better Wines. 

La Chablisienne Chablis Cuvée La Sereine 2016 kr. 195

Dufter flint og sitrus. God fylde, god syre. God Chablis til god pris - og et bedre kjøp enn Petit'en over. Ser også ut til å ha en lav polkategori, med god spredning på mange pol. 

La Chablisienne Dame Nature Chablis 2014 kr. 220

Her har vi syre, fylde og ikke minst intensitet i fullt monn. For ikke å forglemme frukten! Dette er en cuvée som samler vin fra sertifisert økologiske leverandører til kooperativet, og her har vi virkelig flotte greier til denne prisen. Lenken går til 2017, men jeg kjøpte nylig fire flasker 2014 på denne koden. Vanligvis pålitelige kilder skryter også av 2017, så det er liten risiko forbundet med å bestille denne. 

Get Brexit Done?

Ikke bare briter begynner å bli lei av alt snakket om, og alle utsettelsene av, Brexit. Det er de konservatives slagord, og det har den fordelen at Labours ganske kompliserte og kanskje ubegripelige posisjon på dette spørsmålet neppe kan formuleres som noe slagord.

Men det vil bringe skuffelse. Selv om overgangsavtalen godkjennes og Storbritannia forlater EU formelt i slutten av januar, så gjenstår det meste av Brexit. Sjansene for å få gjennomført og godkjent en handelsavtale innen utløpet av overgangsperioden, som er slutten av 2020, er vel så nær null som det vel går an. Da er alternativet ingen avtale, eller utsettelser. Det hadde vært en fordel for velgerne å vite hva Boris går inn for i dette scenariet. 

Det tok lang tid å forhandle fram en overgangsavtale. Over tre år, om vi teller den siste faneflukten fra Boris over grensen i Irskesjøen. Mitt tips er at det går minst like lang tid i forhandlingene om en langsiktig avtale for forholdet mellom EU og Storbritannia. Her vil også de ulike landene lettere få et spillerom for å beskytte sine interesser enn de fikk i tilfelle overgangsavtalen, der Irland fikk diktere det meste. 

Boris og co. vil søke konkurransefortrinn gjennom deregulering. Da hjelper det lite at man starter med at man er fullt ut på linje, for selve poenget med å gå ut er å forlate den linjen. Felles reguleringer, som EU er tuftet på, er suboptimalt for de aller fleste - men optimalt som sum for alle. Det er i alle fall teorien. Når Storbritannia vil ha bort reguleringer, så vil EU beskytte sine virksomheter som vil holde seg til de samme reguleringene. Det ligger i sakens natur. Boris er mer interessert i "Britannia Waives The Rules" enn "Britannia Rules the Waves".

Det ligger også i sakens natur at det blir 27 mot 1. 

Dominio del Águila

Jorge Monzón er en liten legende, som du kan lese mer om her. Her følger min omtale av tre av hans viner, og her er en lenke til eiendommens nettside. Jeg var nok mindre begeistret enn mange andre, men settingen er en stor smaking. Tross det var dette mitt første stopp, og mine sanser burde være fullt påskrudd. 

Dominio del Águila Pícaro Clarete 2016 kr. 350

Lys antikkrosa. Slepen og mineralsk duft. I munnen intens men smidig. Frisk, men velintegrert, og med lang ettersmak. Meget god rosé, men prisen er stiv. 90% Tempranillo, og resten fordelt på tre andre druesorter. 

Dominio del Águila Pícaro Viñas Viejas Tinto 2017 kr. 350

Fersk duft; frisk og lakrispreget, med noen godt skjulte urter. Middels frisk og fyldig i munnen. Ettersmaken er litt kort. Gamle vinstokker, hele klaser, osv. Men som for vinen over: dette er for dyrt i forhold til hva glasset forteller meg. Mange pol har tatt denne inn, deriblant Lagunen i Bergen og flere Oslo-pol. 

Dominio del Águila Reserva 2015 kr. 750

Svart og intens. Smaker fjellbær og litt tjære, men ganske så tettpakket. Kort ettersmak - særlig for en vin med ambisjoner som disse. Åpenbart en vin for lang lagring, men jeg er ikke villig til å ta sjansen. Vinstokkene er utgamle (85 år+), druene er fottrokket, og mye annet er "rett". 98% Tempranillo. 

Mencia - Riberia Sacra

Siste runde av smakingen av viner fra Galicia i Spania. Nå til det kjøligste av områdene for rødvin, og det er Mencia som fortsatt er druesorten. 

Guímaro Ribeira Sacra Mencía 2016 kr. 206

Ganske lys, og dufter av generell rødfrrukt. Merkbare tanniner. Den er ikke smidig nok i munnen til å vikariere for rimelige burgundere, og frukten er litt for flat. Men det er kritikk på et høyt nivå - vinen er god den. (Lenken går til 2018-årgangen som jeg ikke har smakt.)

Castro Candaz A Bocade Demo 2016 kr. 360

Et knepp mørkere enn vinen over, og duften går mer i retning gummi og tjære. Saftig stil, fin og lekker. I munnen går den mer i retning furunål og pepper. Fin vin. (Lenken går til 2017-årgangen som jeg ikke har smakt.)

Dominio do Bibei Lalama 2014 kr. 234

Igjen et hakk mørkere enn vinen over. Duften er dyp og rik, og her er det blant annet mynte, og i munnen er den ganske saftig. Klar, fin og tydelig i munnen med god lengde. Her er det også 10% Grenache. Vinen finnes på svært mange pol, men nå klarer jeg ikke å finne ut av kategorier på polets side lenger. Det virker som de har sluttet å oppgi slikt. Denne vinen har jeg også smakt i heimen (2015-årgangen som også lenken går til), og den kan jeg klart anbefale. 

Dominio do Bibei Lacima 2014 kr. 409

Klar farge. Noe vanilje og jordbær på duft. Litt vel sødmefull og eiket etter min smak. Og altfor dyr. Her er det 100% Mencia. 

Mencia - Valdeorras

Valdeorras er en kjøligere region enn Bierzo - som ble dekket i det forrige innlegget i denne serien, og den første av disse vinene er et virkelig godt kjøp som jeg også har prøvd i heimen. Bare inne på to pol, dessverre. 

Gaba do Xil Mencia 2016 kr. 180

Dufter ferske rosiner og friske røde frukter. Saftig, mye å smatte på, og en riktig forfriskende stil. Meget godt kjøp!

Telmo Rodriguez As Caborcas 2012

Her er det noe muffens. Riktig muffens. Trolig oksidert.

Telmo Rodriguez As Caborcas 2016 kr. 480

Rødfrukt og eleganse. Frisk, lett og fersk - men bli ikke lurt: Her er det mye substans og meget god lengde. 

En flight med store kontraster - men gode og "annerledes" viner. Stilen er noe helt annet enn det spansk rødvin har vært kjent for. 

Sutherland - Alchemy (anmeldelse)

Rory Sutherland er en britisk reklamemann helt på toppen av karriærestigen. I denne boka forklarer han hva det er som får oss til å gjøre ting, og hvorfor det er dumt å være fornuftig når alle andre er fornuftige. Han lykkes forbløffende godt. Mitt eksemplar ble lest med glede, og nå er det fullt av understrekninger og utropstegn. 

Man kan si at boka hører til i samme sjanger som Kahnemanns Thinking Fast, Thinking Slow - men den er mer lettlest (og lettbent). På sett og vis er begge bøkene menneskelig adferdspsykologi, og det er da også ett av mine ankepunkt mot det Sutherland skriver. Ikke det han konkluderer og viser, men den retoriske strategien.

Strategien er å sette opp økonomifaget som fiende, og å rakke ned på rasjonalitet. Det er forsåvidt greit, men saken er at vi først aksepterer hans argumenter, som i hovedsak går på de til dels overraskende måtene folk tar avgjørelser på, når vi forstår at de egentlig kan forklares fornuftig. De springer bare ikke ut av en enkel og rasjonell kalkyle. Følelser, identitet, status og mye annet som vi egentlig ikke vil vedkjenne oss - ikke en gang overfor oss selv - spiller en vesentlig rolle. Til sammen blir det ganske uoversiktlig, og de som lever av å få folk til å handle annerledes enn de gjør - reklamebransjen - sitter her på et meget strategisk sted for å forstå dette. 

Bokens tittel viser til at bransjens mest vellykkede kampanjer har vært tilsynelatende uforklarlige. Magisk. Men kontra det Sutherland selv hevder - de kan forklares rasjonelt. Det er bare det at forklaringene krever et sett med forutsetninger som det ikke er så lett å fiske fram helt uten videre - særlig siden aktørene selv (vi) heller ikke er klar over hva som egentlig skjer. 

Sutherlands eksempler er særdeles gode, og Red Bull er et av de beste. Blant mange gode sitater er kanskje dette min favoritt:

«The trouble with market research

is that people don't think what they

feel, they don't say what they think, 

and they don't do what they say.»

                                David Ogilvy 

Mitt håp er at reklamebransjen, og særlig slike intelligente og smarte personer som Sutherland, blir satt til å finne måter å endre våre vaner i en mer miljø- og klimavennlig retning. De har vesentlig bedre forutsetninger for å lykkes enn tordentalere, skamkanoner og sekulære helgener av Greta-typen. 

Konklusjon - Klar befaling!

Arbeiderpartiet setter misunnelse over klima

Det internasjonale energibyrået, IEA, utpeker SUVer som verstinger i klimakampen. De er den nest største årsaken til at klimautslippene har økt de siste årene. Folk må rett og slett slutte å kjøpe store, tunge biler med store og tørste diesel- og bensinmotorer. 

Arbeiderpartiet, derimot, vil gjøre de store elektriske alternativene dyrere. Mens dette spiller godt inn i misunnelsessegmentet i velgerskaren, så vil det flytte flere over på de fossile alternativene og ødelegge for en positiv utvikling også blant de store bilene. 

Klimakampen er full av eksempler på at ryggmargsrefleksene slår ut forståelsen av klimautfordringene. Alle er for fornybare energikilder, men "ingen" vil se snurten av en vindmølle. Aller minst "miljøvernere." "Alle" skjønner at nullutslippssamfunnet er elektrisk, men "ingen" vil ha kobbergruver. Aller minst "miljøvernere". 

Jeg skjønner ikke SUV. Og kanskje med noen få unntak jeg i øyeblikket ikke er i stand til å se, så trenger ingen slike fjell av noen biler. Annet enn til å briske seg med. Men helt fram til de blir forbudt så er vi mer tjent med at de som selges går på strøm. Det bør også Arbeiderpartiet skjønne. 

Mencia - Bierzo

Da er vi over på de røde vinene fra Galicia helt nord-vest i Spania.

Raúl Pérez Ultreia Saint Jacques 2016 kr 200

Dufter rødfrukt og urter. Frisk og fersk stil, med saftighet og brukbar lengde. Inne på tre pol i Oslo, og selvsagt BU. Lenken går til 2017-årgangen.

Pétalos 2016 kr. 195

Fin nese med rødfrukt og urter. Dypere, mer solid og mer tanniner enn vinen over. Dessverre bare å få på to pol i Oslo nå. 

Mengoba Flor de Brezo Bierzo Mencia 2013

Røde plommer og sigarkasse. Litt spritzig i munnen. I munnen får jeg også tyttebær, og litt møkk. Den minst tanniske av disse, og totalt sett litt merkelig. Litt som naturvin som ikke helt har lykkes. 

Pittacum Mencía 2012 kr. 181

Svært mørk. Dufter jordbær og rosinboks. Solid, balansert. Godt med litt grove tanniner. Å få på Bergen Storsenter, fire andre pol og BU. Grei pris på en vin med alder. 

Albariño Rias Baixas Val do Salnes - del 2

Rodrigo Méndez Cies 2017 kr. 257

Dufter pære og sitrus. Ligner mye på vinen under. Den er intens og lang, men svir litt i munnen. Produsenten er kjent for sine "mineralske jordsmonnsviner". Med andre ord: han sikter ikke på fruktighet. I tillegg til BU er det fire pol på det sentrale østlandet som har den i hyllene. 

Forjas del Salnés Leirana Albariño 2017 kr. 242

Dufter gule plommer og hvite blomster. Fokusert, ren og intens i munnen. God lengde. Meget god vin. (Lenken går til 2018-årgangen.)

Forjas del Salnés Leirana Finca Genoveva 2016 kr. 292

Deler mye av smaksbildet med vinen over, som neppe kan være særlig overraskende. Men her er det hele tatt et par knepp opp. Den er mer avdempet på nesen, frukten er rikere og mer fyldig. Ettersmaken er lengre, og har et fint preg av kjernebitterhet. En virkelig flott vin som klart kan abefales! (Lenken går til 2017-årgangen.) 

Ta ansvar!

Anniken Hauglie er meget kompetent, og en av de beste statsrådene i regjeringen. Det er i alle fall mitt inntrykk. Likevel er det best at hun går av som statsråd som følge av NAV-skandalen. Vi kan rett og slett ikke videreføre den Stoltenbergske parlamentarisme, der man sier "jeg tar ansvar" og fortsetter i sin posisjon som om ingen ting var skjedd. 

Som øverste ansvarlige, men slett ikke som (eneste) skyldige, bør Anniken Hauglie gå av. Hun hører til mitt parti, men det får så være. Kanskje er det ikke hennes skyld at mange urettmessig har blitt straffet og lidd overlast, men det institusjonelle ansvaret må vises og det må vises med negative konsekvenser for den som faktisk innehar dette ansvaret. 

Det å ha et ansvar består i det å forvalte tillit. Det betyr at det ligger ære i det å ha et slikt oppdrag, og man er ansvarlig overfor noen - gjerne de som har gitt deg oppdraget. I offentlige embeder er det i siste instans samfunnet som gir deg tilliten. Det er samfunnet som er oppdragsgiver. 

I det å ha ansvar ligger det å svare for den tilliten man har blitt vist. Det som går bra inngir mer tillit og bidrar til respekt. Det som går galt må man stå til ansvar for. Det betyr først og fremst at det fører til uønskede konsekvenser for den som har ansvaret. 

Det at man, som Jernbanedirektør Steinar Killi etter Åstaulykken, sitter i sin stilling og bare sier ordene "jeg tar ansvar", er ikke å ta ansvar. Det er bare å si tre ord. Har noe gått galt er det den ansvarlige - reelt eller formelt har mindre å si - som må ta støyten. På egne eller etatens vegne. Det er en uønsket konsekvens å fratre sin stilling - og det er en relevant konsekvens. Ledere som tar konsekvensen av egen og/eller organisasjonens feil, mangler eller svakheter gjennom å fratre stillingen bidrar til at også andre ledere blir bevisst på den tillit de forvalter. Dette er det mange som overser i dagens debatt.

Anniken Hauglie burde vise format ved å gå. Det er ennå ikke for sent! 

Albariño Rias Baixas Val do Salnes

Pazo de Barrantes 2016
Et lite snev av røyk og gule plommer i frukten. Røykpreget fortsetter i munnen. God balanse. 2017-årgangen er inne nå,og koster 190 kroner. 

Pazo de Señorans Albariño 2017
Klar og lys. Dufter lime. Klar og intens også i munnen, men den svir litt i ettersmaken. 2018 koster 199 kroner.

Pazo Señoráns Selección de Añada Albariño 2009 kr. 430

Her er vi på et annet nivå - ikke minst prismessig. Duft av lime og pærer, og gule frukter. Også litt smør her - kan de ha drevet med battonage? Fin fylde i munnen. Meget god vin, og det skulle da bare mangle. 

Albariño de Fefiñanes III Año 2014 kr. 370

Dypere duft enn de over. Sitrus og dadler på nesen. Flott fylde, men den svir litt i munnen. Lenken går til 2015-årgangen som er listet nå. 

Ute av drift

Jeg har vært ute av drift en periode, og derfor ble ikke bloggen oppdatert de første dagene av november.

Grunnen var funnet av restene av min kjære Nils Manfred (se bildet). Han forsvant 26. august - en varm sensommerdag. Vi har lett, sørget, håpet, og alt om og om igjen. 29. oktober ble restene av det gode, flotte lille dyret tilfeldigvis funnet i buskas ca. 50 meter fra huset. Jeg har vært knust. Det er jeg forsåvidt fremdeles, men man må jo samle seg og gå videre på et vis.

Jeg sliter med å finne noen trøst. Han var bare 17 måneder, men hadde rukket å bli kjent med, og venn med, hele nabolaget. Til og med to andre katter som han var bestevenn med. Han var svært utadvendt, kjærlig, morsom og min lille gutt.

Det er litt pinlig å ta sånn på vei for et dyr, men han flyttet inn i mitt hjertes barnerom.

Det er ingen rettferdighet i verden. Av alle katter som fantes var han den mest verdifulle. En lekekamerat for barna i hele nabolaget, for kattene Felix og Bosse, og for oss i familien. Han var rar, søt, eiegod, og svært kjærlig. Jeg vil savne og huske han hele livet.

Normal service will be resumed.