Hvit Nuits-Saint-Georges

Det lages faktisk hvite viner også i Nuits-Saint-Georges, og de er det ikke ofte vi smaker. Begge vinene kommer fra samme vinmark helt opp mot skogen i Premeaux-Prissey (øverst til høyre). (Kartet er forøvrig ikke helt korrekt. Vinmarken som her står som Aux Corvées under Les Argillieres kalles nå Clos Saint Marc). Vinmarken ble ryddet for skog og plantet på 1980-tallet.

Ambroise Nuits-Saint-Georges 1 er Cru Les Terres Blanches 2012
Strågul, noe litt svidd og bittert på nesen. Litt løs og blousy. Smak av gule frukter, uten at det hele blir noe forlokkende i det hele tatt. 100 Chardonnay.

M&P Rion Nuits-Saint-Georges 1 er Cru Les Terres Blanches 2011
Duft av litt kattepiss (litt svovel?), mest sitrus etter hvert. Elegant, men den har også fin fylde. Denne har 90% Chardonnay og 10% Pinot Blanc - som før var enerådende som hvit drue i denne kommunen. God vin. men ikke spesielt interessant. Den koster omtrent en hundrelapp mindre enn vinen over.

Her er en lenke til et smaksnotat fra besøket hos Rion i 2011. 

Hvit Beaune

En vitis-smaking utenom det vanlige var det da jeg 17. april ledet forsamlingen gjennom hvite viner fra sentralburgund som ikke var dyrket i Meursault, Chassagne eller Puligny. Nå har vi kommet til Beaune. Både Clos des Mouches og Les Aigrots er blant de største vinmarkene i kommunen, og de ligger ved siden av hverandre. Førstnevnte grenser til Pommard.

Lafarge Beaune 1er Cru Les Aigrots 2011
Modent grønt eple på nesen - noe som gjør at man mistenker prematur oksidering, men også litt ost og mandler. Syrlig og slank i munnen. Lafarge er jo ikke kjent for sin opulente stil, akkurat, og det strenge preget finner vi også igjen her.

Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches 2010
Duft av våt hund og stirus, god fylde og spenst i munnen. Elegant stil, og meget god lengde. Klart den beste vinen i flighten, men med sine 638 kroner var den også den dyreste med god margin.

de Montille Beaune 1er Cru Les Aigrots 2007
Ganske lukket på nesen (etter 9 år!), lett og lekker i munnen, men den mangler fylde og er ganske kort. Om Lafarge er kjent for sine strenge og lagringskrevende viner, så er de Montille eksperter på området.

Hvit Saint Aubin

Lamy Saint-Aubin 1 er Cru Clos de la Chatenière 2008
Først bestilte jeg den til klubben, og så noen til egen kjeller. Og nå var den utsolgt fra leverandør. Det var dumt, for dette var en flott og moden hvit burgunder til en meget grei pris i dagens marked. Litt dempet aromatikk av nøtter og smør. Harmonisk i munnen, og ettersmaken er meget lang. 

Lamy Saint-Aubin 1 er Cru Clos de la Chatenière 2013 kr. 440
Fem år yngre, og det merkes. Grapefrukt på nesen. God vekt og spenst i munnen, men den er litt kantete. Trenger å gå seg til. Litt smør i ettersmaken, og god lengde. Dette bruker å være en pålitelig hvit burgunder, og alt virker å være på stell. 

Girardin Saint-Aubin 1er Cru En Remilly 2013
På duften er det mest sitron og et snev av malingsspann. I munnen er den meget syrlig, og noe mer viskøs enn vinen over. Ettersmaken er ikke så lang som på Lamys utgave fra samme år. På polet har denne blitt oppgradert til 2014, så jeg lenker ikke til den. Prisen er en hudrelapp under vinen over fra Lamy. 

Alt i alt er dette en tommel opp for denne landsbyen "bak Montrachet". Stilmessig er det lite som skiller disse fra Puligny-Montrachet, men prisene er lavere. 

Hvite regionalburgundere (mer eller mindre)

Dette er noen notater jeg tok på en smaking i Vitis Bergensis på søndag. Jeg ledet begivenheten, og kan nok ha hatt noen distraksjoner underveis.

Domaines Leflaive Mâcon-Verze 2010
Eksotisk duft med mango og lychée. Det eksotiske preget blir bare mer markant med tiden i glasset. Men i munnen er vinen slank med god spenst. Lengden er moderat, men god for dette nivået. (Dette er vel ikke en regionalburgunder, men prismessig ligger den nærmest denne kategorien). Vinen sorterer under negociantdelen av virksomheten, og kommer fra fem parseller i Mâcon som dyrkes biodynamisk. Den blir vinifiert i Puligny.

Domaine Leflaive Bourgogne Blanc 2011
Litt nedtonet duft av typisk hvit burgunder: nøtter, sitrus og litt fat. Mer lineær, elegant og ikke minst lang enn vinen over. Men her er syren i overkant tydelig, vil jeg si. Årgangen markerer seg. Bør få ligge litt til.

Devevey Bourgogne Hautes-Côtes-de Beaune Les Champs Perdrix 2011
En fast gjest i min kjeller dette. Kommer fra Nantoux, kommunen rett bak/over Pommard. Den er rundere og mer åpen enn vinen over, men ellers ganske lik. I konteksten med vinen over framstår den som litt blassere.

Årgangschampagner

Gratien Brut 2000
Duft av våt papp. Taktilt heftig og syrlig, men vinen var korket. Jeg slo den ut, selvsagt.

Lanson Gold Label Brut 2002
Denne har jeg en kasse av i kjelleren selv, og jeg har drukket en del av den og mye av 1996. Heldigvis: Flott duft. Utviklede aromaer. Rik, harmonisk, energisk og med en viss fedme. Fabelaktig vin. (Så bildet fra winealign.com får pryde innlegget)

Agrapart Mineral 2005
Glassepler. Lett og elegant. Finlig syre og god lengde. Men den mangler helt fylde og strukturen er skral. Den blir rett og slett litt hul, men årgangen har ikke mye til rykte i Champagne. (Årgang 2008 koster 600 kr.)

Larmandier-Bernier Terre de Vertus 2007
Gul frukt i retning sitronterte. Heftig mousse og syre, og den sitter lenge på syren. Men også denne vinen er litt hul, og det er en ukledelig bitterhet i starten av ettersmaken. Dette er lett og skummende eleganse, som i inneværende årgang (2009) koster ca. 450 kr.

Meunier og annet boblemateriale

Følgende viner ble smakt på Vitis Bergensis' smaking av musserende viner 3. april. De fire første flightene har allerede blitt publisert på bloggen.

Baron-Fuenté Grands Cépages Meunier Brut kr. 390

Artig med viner som kun er laget av den "fattige fetteren" i Champagne, Pinot Meunier. Her dufter det vanilje (fat), litt jordbær og lychée. I munnen er det litt papp, og smak/duft av bivoks. Den er preget av en litt tung fruktighet. Svært sylig vin (7 g/l - men også 11 g/l restsuker) - men slike tall kan aldri si noe om hvordan en vin smaker. 

Pierre Peters Blanc de Blancs Grand Cru, Brut kr 323 
Det er vanligere med 100% Chardonnay som i denne vinen. Duft av glassepler, overraskende balansert i munnen. OK frukt, men den er ganske kjedelig. Den mangler rett og slett spenst. Og en champagne uten spenst er som (her kan du sette inn ditt favoritteksempel).
Legras Blanc de Blancs Brut kr. 350

Duft av røyk og autolyse (mest røyk). Fin syre, og i ettersmaken henger den lenge på syren. Dette er den vinen i flighten som har mest substans og lengde. 

Claude Cazals Champagne Blanc de Blancs 2002

Duft av gule frukter, og den har god syre. Men den virker sliten og på tur ut. Det er det eneste forsvarlige jeg kan si. Her var det lite vin som kom fram til meg, og notatet blir derfor litt dårlig befestet i empirien. 

Champagne Non Vintage

Dette var den andre delen av en slags halvblind smaking der vi fikk en flight med viner, og fortalt at det kan enten være en nærmere spesifisert flight med champagner eller en med engelsk musserende vin. De engelske kom meget godt ut av det, vil jeg si, selv om disse også var gode viner. Som med den engelske flighten var notatene mine skrevet før identiteten ble kjent. 

Veuve Clicquot Brut NV kr. 410
Dufter litt vanilje og sitrus, moussen er grei. I smaken er det en del bitterhet, og helhetsinntrykket er en ganske firskåren vin. Litt "arbeidshest". Drueblandingen er Pinot Noir 56%, Chardonnay 28%, og Pinot Meunier 16%. 

Bereche Brut Reserve NV kr. 380
Det er et tydelig rødskjær her selv om den ikke har spesielt mye mindre Chardonnay enn den lyse vinen over. Duft i retning markjordbær, og i den andre nesen kommer det en duft av granskog. Syren er heftig, men ikke skjærende. Drueblandingen er Pinot Noir 50%, Chardonnay 25%, Pinot Meunier 25%. Klart mest interessant av disse tre vinene, og også (marginalt) billigst. 

Taittinger Brut Réserve kr. 400

Lysest av disse vinene. Duften er litt parfymert og kjemisk, men også et snev av markjordbær. Skikkelig kraftig syre. Jevnt over synes jeg denne vinen både var noe utiltalende (det kjemiske preget), og ubalansert med sin "batterisyre". Drueblandingen er 42% Pinot Noir, nesten like mye Chardonnay, og 20 % Pinot Meunier.

Engelsk musserende vin

Disse tre vinene ble smakt blindt. Eller halvblindt. De kunne enten være en Engelsk flight, eller en flight med champagner. Her var det med andre ord gode muligheter til å tulle seg bort. Lenkene går til fakta og informasjon om vinene - som ikke er å få i Norge såvidt jeg kjenner til.

Gusborne Blanc de Blancs 2010
Den lyseste av disse vinene. Stram, lekker og god - men litt anonym. Den dyreste også, og kostet £38 i London. Druemiksen er 42% Chardonnay, 36% Pinot Noir, og 23% Pinot Meunier. Lagret på bunnfallet i tre år. Fra Kent. 

Nyetimber Classic Cuvée 2010
Dufter flintrøyk. I munnen er den litt søtlig med velbalansert. God lengde, og den henger lenge på syrene. Bra vin. Koster £32 i London. Før i verden kjøpte jeg nesten alltid denne vinen, og av og til en annen cuvée, når jeg var i England. Det var uten unntak meget gode og spennende viner, og omtrent det eneste som kunne "lure" eksperter til å tro at det var champagne. 

Hambledon Premiere Cuvée Brut
Dypest farge av disse tre. Duft av bålrøyk og modne epler. Meget syrlig. God lengde. Blandingen er 58% Chardonnay, 24% Pinot Noir og resten Pinot Meunier. Kostet £42 i London. 

USA mot England i boblevin

Schramsberg Blanc de Noirs 2011
Lenken går ikke til Vinmonopolet, men til informasjon fra produsenten. Det er visst 2012 som nå er inne på polet. Dypere farge enn vinen under. Duft av svovel og bjørkebark. Smak av litt oksiert stikkelsbærgrøt. God lengde og fin syre, men vinen under er klart bedre. Pris omtrent 340 kroner. Her er det lite restsukker - bare såvidt over et gram per liter, og syren er på over 8 gram per liter. 

Hattingley Valley Blanc de Blancs 2010 kr 365

Nord-øst for Winchester i Hampshire ligger denne produsenten. Det er en del av England jeg har besøkt ofte - før i verden, da jeg bodde i England. Min venns familie har et landsted sør for Winchester, og jeg tok med glede i mot invitasjoner dit. Nok om det. Vinen: Svært lys på farge, og boblene er små. Duft av sitrus. I munnen er den syrlig og med god mousse, og her er preget av lyse rosiner (sultanas) også tilstede. Den har god lengde på syrene. En lett og elegant musserende med meget god lengde (på syrene). Den har lagret tre år på bunnfallet, og 10% er gjæret på fat, Syrenivået er på 9,6 g/l og restsukker 9 g/l. (Til sammenligning har en Pol Roger NV syre på 4 g/l, og restsukker på 10 g/l.) 

Musserende italiensk

Følgende viner ble prøvd på en smaking i Vitis Bergensis 3. april i år. 

Ricci Curbastro Franciacorta Satèn Brut 2011

Lenken går til en NV, men det er mange av disse vinene som står i listene uten årgang, men som har årgang på flasken. Dette kan også være tilfelle for denne vinen. I alle fall: Lysest av vinene i denne flighten. Duft av lim og autolyse. 

Haderburg Pas Dosé 2009 kr. 267

Dypest farge av disse fire. Duft med mest lychée, noe parmesan og en del gummi. Ekkel smak med mye bitterhet og ingen frukt. Fysj. Fæl vin som jeg slo fort ut. 

Ca'del Bosco Franciacorta Cuvèe Prestige kr. 350

Duft av gult eple. Frisk på duft og smak, i munnen er det god spenst men litt for mye bitterhet. Grei lengde. 

Ferrari Perle Nero 2007 kr. 550

Som med den første vinen så står denne uten årgang i polets lister, men flasken sa 2007. Nest dypest på farge. Flint og røyk på duft. Svært syrlig i munnen med god mousse og noe substans. Bra lengde. Helt klart den beste vinen av disse fire, og også klart dyrest. 100% Pinot Nero.

Studer filosofi ved Universitetet i Bergen!

Jeg tar meg den frihet å reklamere for jobben min, eller rettere sagt for det vi tilbyr. Jeg er så heldig at jeg kjenner alle de som deltar.

Synlig endring

I mai skal Statens vegvesen endelig sette opp skiltene som bekrefter det vi har kjempet for. At de to tettstedene av noen betydning i Overhalla heter Hunn og Ranemssletta. (Foto: Overhalla Kommune)


Rett etter påske (30.3) skrev de til Ordføreren i Overhalla, med kopi til vår advokat, det følgende:


Skilting Ranemsletta og Hunn i stedet for Overhalla og Skage

Saken har versert i lengre tid. Med bakgrunn i den kjente uenigheten om stedsnavn

henvendte vi oss til Kartverket i brev av 16. februar 2016 (vedlagt) der vi ba om råd for

hvordan saken videre skulle håndteres. Kartverket svarte i brev av 16. mars 2016 (vedlagt)

og konkluderte med at det er Ranemsletta og Hunn som må brukes på skilt.

Statens vegvesen som skiltmyndighet forholder seg til dette og vil sette opp nye skilt medio

mai 2016."


Jeg gleder meg til å se skiltene på plass.


For de som lurer på hvorfor jeg har brukt tid og oppmersomhet på dette, så er et svar å finne her.

Høvelig?

Fra www.sadanduseless.com.

The Oxford comma

"Regelen" om komma foran avsluttende konjunksjon i oppramsinger, som i engelsk er mer et stilistisk valg enn noen regel, kan av og til gjøre det mindre morsomt å lese. Det har forfatterne av setningene over heldigvis glemt. Eller husket. Hvem vet.

Kjellerviner i mars

2009 André Perret Condrieu Chery
Duften er rik og søtlig, med mango, aprikos og litt appelsinskall. I munnen er den overraskende frisk og oljete. I begynnelsen av ettersmaken er det en viss bitterhet. Ypperlig vin, men det er en vinstil som krever tilvenning.



Gjenkjøp? - Ja.

2012 Maison Patrice Rion Bourgogne Rouge

Frisk, harmonisk, fin rødfrukt og god lengde. Man kan jo ikke forvente seg de helt store opplevelsene fra en vin på dette nivået, men denne tålte møtet med forventningene til en god vin til kylling en lørdagskveld.



Gjenkjøp? - Tja, kanskje.

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili
Intens duft med fire elementer: tjære, syltede kirsebær, lakris og edelt treverk. I munnen er den harmonisk men, som opphavet tilsier, stram. Nydelig vin, men den er ikke helt der oppe. Den mangler vel det fokus og den definisjonen som utmerker de beste utgavene.



Gjenkjøp? - Ja.

2008 Weingut Keller Westhofener Kirchspiel Riesling Grosses Gewächs
Lett og lekker stil - en ballettdanser med stor indre kraft. God men diskret frukt, floral duft, sitruspreget i munnen og - tør jeg si det - mineralsk. Flott vin på alle vis. Det er ikke alltid lett å skille Rheinhessen (som denne) fra Nahe i blinsmaking, for begge har dette florale preget på nesen som Pfalz nesten aldri har.



Gjenkjøp? - Helt klart.

2007 Ch. de Puligny-Montrachet Meursault 1er Cru Les Perrières
Som ventet en nydelig vin på den stramme siden til Meursault å være. Ikke oksidert, og det er jo det viktigste. Som Kellervinen over er også denne på den elegante siden. En Meursault som danser ballett. Alt på stell, og jeg betalte bare 291 kr. for den for fem år siden. Burgunderprismessig (smak på det ordet!) er det veldig lenge siden.



Gjenkjøp? - Soleklart.

Death in Paradise Series Five

Når man kommer til femte sesong av en serie, så er det ganske klart at den har vært en suksess. Det finnes sikkert unntak fra denne "regelen", men dette er ikke en av dem.

Formatet er opplagt: mord på feriested med faste og koselige karakterer, og en oppklaring etter Poirot-metoden selv om det er politiet som står for etterforskningen. Omtrent 42 minutter ut i episoden får detektiven en åpenbaring der alt faller på plass, og så samles de mistenkte og deduksjonen følger. Den mistenkte blir utpekt, og resten av handlingen - som i stor grad dreier seg om politifolkenes privatliv og kollegiale forhold - rundes også av.

Detektiven Humphrey Goodman er smart, keitete og ganske ubehjelpelig. De lokale mannlige assistentene er sjarmerende, og den lokale kvinnelige detektiven er ikke vond å se på.

Det viktigste er plottene. De er ofte meget gode, og ikke sjelden er det en variant av det lukkede roms mysterium i sentrum. De var nok gjennomgående av en høyere kvalitet i Jonathan Creek serien, men de er slettes ikke ille her heller.

Dette er rett og slett akkurat det man ser fram til å roe ned med etter en lang dag! Og trøsten når siste episode er over, er at det kommer en ny serie neste år.

Konklusjon - Klar anbefaling. 

Konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier tatt på kornet.


Perfekt!

Gevrey-Chambertin - og selveste Chambertin 2013

Dette er siste innlegget fra Vitis-smakingen av røde burgundere i 2013-årgangen. Jeg hekter på selveste Chambertin Grand Cru på Gevrey-Chambertin flighten her. (Bildet: Cellartracker.com) 

D. Bachelet Gevrey-Chambertin Vielles Vignes 2013

Dette ble en av kveldens mest særpregede viner, men ikke på en god måte. Duft av støv, skiklister og litt tjære. Kanskje også grønn paprika? Ganske vegetal i stilen, og det er mulig det har vært stilker i fatet her ja. Likevel bra frukt, balansen og lengde - men det er dyrt (750 kr.) for noe som mest minner om en god Cabernet Franc fra Loire. 

Denis Bachelet er nærmest en kultprodusent, og vinen ble ganske fort utsolgt. Basert på dette ene eksemplaret er jeg glad jeg sparte pengene. Men her er et annet syn på denne vinen. 

Tortochot Gevrey-Chambertin Champerrier Vielles Vignes 2013

Her er det vinstokker plantet i 1920 som står for materialet. Mitt notat er ganske kortfattet: flott høytonet rødfrukt. Mest burgundersk av alle disse vinene.  

Faiveley Gevrey-Chambertin 1er Cru Lavaux-Saint-Jacques 2013

Mørkest av disse vinene, og her er det mye stoff. Duft av orientalsk krydder, men det er i munnen den skiller seg mest ut. Jeg kan ikke huske sist jeg fikk en så tydelig demonstrasjon av hva mouth coating betyr. Vinen dekker hele munnhulen - på en fyldig, fast og meget god måte. Den biter seg godt fast med sine myke tanniner, og minnet om den er fremdeles meget levende. 

Tenke seg til at noen kunne finne på å velge Bachelet-vinen? Det er bare 30 kroner mer for denne.

Tortochot Chambertin Grand Cru 2013

Duft av krutt og fjøs - det er nok noe svovling her. Tett farge. Det er harmonien som utmerker denne vinen. Konsentrert uten å bli tung. Svært lang ettersmak. Rett og slett en knallvin. Det var et godt valg å heller kjøpe denne og la den være alene i en flight, enn å bruke pengene på to andre mindre eksepsjonelle viner. 

En flott avslutning på en meget vellykket smaking. (Om jeg så får si det selv.)

Chambolle-Musigny 2013

Nytt innlegg om 2013-årgangen i Burgund fra Vitis-smakingen jeg ledet i slutten av februar. (Bildet: Stannarywine.com)

Bertheau Chambolle-Musingy 2013

 Tilbakeholdende på duft, men her er det et snev av banan. I munnen kommer rødfrukten, og vinen er lekker, lett og frisk. Den mangler substans, og viser kanskje at kommunevinene lett blir for, vel, lette i denne årgangen.

Faiveley Chambolle-Musigny 1er Cru Les Charmes 2013

 I starten er det mest svovel og flint (egentlig brent jern). I munnen er den kjølig, frisk og rødfruktpreget i det høyere tonelaget. Ettersmaken er ganske kort. Det er godt mulig at den er altfor ung, og det reduktive preget i starten er vel et tegn på at det vil ta noe tid før denne vinen viser sine sanne kvaliteter.

Taupenot-Merme Chambolle-Musigny 1er Cru Combe d’Orveau 2013

Dette blir noe helt annet enn vinene over. Fargen er mørkere, duften er fyldig og fruktig, og i munnen er hovedinntrykket av en polstret fruktighet men i en sur-søt stil. Men den mangler på ingen måte struktur. Tanninene tar godt grep, og lengden er meget god. Produsenten er kjent for å svovle svært forsiktig, og det setter nok sitt preg på denne vinen på dette stadiet. Om ti-femten år får vi vite hvordan det har slått ut på lagringen av disse vinene. Det er slett ikke sikkert at denne vil framstå som bedre enn Faiveleyvinen over når vi skriver 2030. 

Hva skal kommunen hete?

Fra solid avstand i Bergen er det opplagt at det kun er ett sted i Namdalen noen utenfor regionen har plottet inn i sin bevissthet. Det er Namsos. Men kommunene som kanskje vil gå inn i en ny storkommune her, Høylandet, Overhalla (der jeg kommer fra), Fosnes, Namsos, Flatanger og Namdalseid, har utelukket muligheten for å bruke ett av disse kommunenavnene på den nye kommunen. Da har man bare dårlige alternativ igjen.

Andre mer eller mindre kreative og arkaiske vridninger på Namsen, fjorden og tilliggende herligheter overser et vesentlig poeng. Det beste ordet man kan lage på denne basis er også det eneste som har resonans utenfor området: Namsos. Der Namsen finner sitt utløp, og der elv og fjord møtes. Dermed bindes også disse topografiske fenomenene også sammen i navnet.

Ja, det føles vondt å "bli slukt" av en større kommune. Men blir det noe bedre om man gir dette faktum et navn få eller ingen forbinder noe som helst med? Det er et poeng at det som lenge har vært realiteten i resten av fylkets semi-urbane strøk, at byens navn blir storkommunens navn, også bør gjelde i Namsos.

La oss ta det kanskje minst ubrukelige av alternativene som er foreslått: Nauma. "Æ e frå Nauma". Smak på den setningen. Si den høyt. Det trengs mer enn et par-tre generasjoner før dette blir naturlig. Selv en Overhalling må i dag lokalisere sitt opphav i forhold til Namsos dersom man snakker med noen fra sør for Steinkjer, og det er kanskje greit om vi tar en realitetsorientering.

Men det er lenge siden jeg flyttet. Dette er ikke min sak lenger. Men navn som Nauma og Namsenfjord tilslører bare de faktiske politiske forhold (at Namsos er og forblir tyngdepunktet), og vil gjøre det til en betydelig oppgave å identifisere noe som helst med disse navnene, og langt mindre det rette området. Kall kommunen hva dere vil, men jeg og alle andre må nok fremdeles bruke Namsos som identifikasjonspunkt.