Gladbeck (NRK.tv)

Denne tyske serien på fire dramatiske episoder viser svært virkelighetsnært den bisarre historien om et bankran som ble gisseldrama i Tyskland og Nederland i august 1988. 

Serien legger seg så tett opp til virkeligheten at selv skuespillerne er vanskelig å skille fra de som var involvert tilbake i 1988. Dramaet er på ingen måte tysk politis, eller særlig tysk presses, beste hendelse. Det er spennende, latterlig, gruoppvekkende, pinlig og fremfor alt rystende. 

Selv om det er best ikke å ha lest om saken før man ser serien, så er dette likevel så gripende og himmelropende galt at det ikke gjør så mye om man har satt seg inn i det. Man skulle ønske at dette var ren fiksjon, men det er ekstremt virkelighetsnært. 

Konklusjon - Klar anbefaling!

Ridgeview (Engelsk musserende)

Ridgeview Bloomsbury Brut 2014 kr. 321
Lys på farge, og mye grapefrukt på nesen. Deretter kommer glassepler og sukat. Fin fylde, men kanskje litt i søteste laget? Eller kanskje ikke? Sitter godt i ettersmaken, med en fin tørrhet. God pris på denne - litt i overkant av 300 kroner. I polets lister står denne og den neste uten årgang, men det sto altså årgang på flaskene vi smakte.

Ridgeview Cavendish Brut 2014 kr. 331
Ganske tradisjonell nese, og fin mousse. God vin, men skiller seg ikke så godt ut i mengden som de to andre her i flighten. Tørr ettersmak. 

Ridgeview Fitzrovia Rosé 2011 Brut kr. 456
Dufter røyk, ost og gummi. Frisk og fin i munnen, og tørr og god i ettersmaken. 80% Chardonnay. 

Kanskje mine notater ikke var overstrømmende nok, men det står altså igjen for meg etter smakingen at dette var adressen for mest sprudlende engelsk vin for pengene. 

Wiston

Wiston Blanc de Blancs Brut NV kr. 370 
Finslig duft med tilbakeholdt sitrus. Litt grovere, på alle vis, enn de to andre. Ren, pen og enkel. 

Wiston Brut 2013 kr. 420
Rik duft av modent korn og tørket aprikos. Dypest farge av disse tre. Rikere også i munnen, men god balanse. Flott, kremete mousse. Et visst autolysepreg. Verdt ekstraprisen. 

Wiston Blanc de Blancs Brut 2010
Duft av friske grønne epler. Heftig mousse. Lett, frisk og lekker. Godt drikke uten mat. Nesten som vårluft, denne vinen. Men også kvasse syrer på gang. Utsolgt, men 2011 kommer på slippet 6. juni til 510 kroner.

Hambleon musserende

Hambledon i Hampshire har laget vin siden tidlig 50-tall, og la om kursen til musserende vin i dette århundre. De holder til et par mil fra der jeg var for nøyaktig 30 år siden i dag (man husker jo massakren i Beijing)- på landstedet til foreldrene til en venn i Hampshire. Disse vinene relanseres på torsdag. Det ser ut som polet er tom for øyeblikket. 

Hambledon Classic Cuvée Brut NV
Ett hakk dypere farge enn den neste. Sitrus og fin gjærbakst - men mest sitrus og litt mineralsk tørrhet. Henger lenge på syrene. Ganske rett frem og firskåren - lite raffinement her, men grei nok vin. 

Hambledon Premiere Cuvée Brut NV 
Dufter glassepler, frisk og fin i munnen. Mer polert og smidig, kanskje, enn vinen over. Man kan til og med strekke seg så langt som til å si fyldig - i alle fall i dette selskapet. Men det kan ikke forsvare ekstraprisen på en hundrings eller så. 

Hambledon Classic Cuvée Rosé Brut
Fin rosafarge. Dufter sitrus og jordbær. Finslig mousse, og svært syrlig i munnen - litt spiss. Svært pågående syrlighet, men den er likevel ikke ubalansert. Men som sagt: svært syrlig. Kanskje den dårligste av disse tre vinene.

Hovedintrykket er av svært høy syre. 

Narrespill i Storbritannia

May har trukket seg som leder av det konservative partiet, og den nye lederen som blir valgt ender også som statsminister. Kandidatene kappes om å tekkes det EU-fientlige grunnfjellet i det konservative partiet der mange endte med å stemme på Brexit-partiet i EU-valget nettopp.

Den som ønsker å bli valgt må derfor love at Storbritannia skal ut av EU senest på datoen i oktober. Men dette er ikke noe en statsminister kan holde. Kandidatene må derfor holde kjeft om det alle med noe politisk innsikt kan se. Det er et narrespill. Dette er årsakene til det:

EU er ikke interessert i å fremforhandle en annen avtale en den May fikk. Sjansene for at en mer EU-fientlig statsminister vil få en bedre avtale er uhyre små. Alt annet er et nytt eksempel på de fantasiene Brexit-siden har produsert.

Valget er derfor May-avtalen som ingen ser ut til å like, eller å gå ut uten avtale. Sjansen for at en ny statsminister vil få gjennom avtalen er like liten som at en ny statsminister igjen vil fremme den. 

Den nye statsministeren vil arve Mays knappe flertall i parlamentet. Partilojaliteten har brutt sammen forlengst, og det er et solid flertall i parlamentet mot å gå ut av EU uten en avtale. Kan derfor en ny statsminister bare sitte rolig, for så å krasje ut av EU i oktober? Innenfor mulighetenes grenser, men svært lite sannsynlig.

Det er ikke flertall i parlamentet for noen Brexit-løsning. Uansett hvem som flytter inn i Nr. 10 Downing Street vil valget stå mellom å velge et nytt parlament (uten garanti for at det vil kunne ta et tydelig valg) eller å la noen andre ta valget. "De andre" er folket i folkeavstemning.

Ingen med vett og forstand i det konservative partiet vil lyse ut nyvalg før Brexit er avgjort en gang for alle. De vil bli knust i et nytt valg.

Sjansene for en ny folkeavstemning er derfor svært store. Spørsmålet er hva som vil stå på valgseddelen. Det er mest ryddig med enten eller - og ikke tre valg med overførbar stemme (best, vs. nestbest). Vil Mays avtale stå på stemmeseddelen?

Vi får se. 

Kjellerviner i mai

2011 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Perrières kr. 581

Denne årgangen er kanskje en av de dårligste i Burgund i dette årtusen. Burgundy-Report holder 2004 for å være hakket verre, men det er ikke mye å skryte av. Ved å drikke denne flasken har jeg ganske nøyaktig halvert min beholdning av årgangen på den røde siden. Men var den så ille som man kunne frykte? Ikke på noe vis! Litt bruning er det på fargen. På duft ligger den nærmere edelt treverk enn noe fruktig. Duften er harmonisk og elegant, og det samme inntrykket manifesterer seg i munnen. Harmoni, eleganse og litt tørt og ørlite avdempet. En lavmælt vin. Den har heller ingen "green meanie" innslag som årgangen, sammen med 2004, har vært plaget med.

Om noe skal anføres av negativt så er det hva den mangler av kvaliteter. Sammenlignet med virkelig gode årganger er det lite frukt, og dermed heller ingen dybde og intensitet i frukten. Det er den smatte-gode frukten som virkelig får bølgene av entusiasme til å bre seg i kroppen til burgunderentusiastene - sammen med alt det andre gode vi kan forvente fra de beste vinene. Men dette var mer enn akseptabelt. (Noen spesialpol har fremdeles denne.)

Gjenkjøp? - Ja. 

Louis Jadot Morey-Saint-Denis 2012 kr. 400
Smakte den på VP-smaking i april, og kjøpte den i dag. Det er vel dermed strengt tatt ingen kjellervin, men den er moden. Det holder. Har litt bruning, og dufter den blandingen av knust rød steinfrukt, litt krydder og jord, som man kjenner godt til fra Burgund. Det som sladrer om at dette ikke er 1er Cru eller Grand Cru, er at trykket utover i smakskurven uteblir. Men til fire hundre kroner gjør ikke det noe. Man må fort ut med det dobbelte for å finne en vin på nivået over som har denne graden av modning og interessant aromatikk. Det står forøvrig 2013 i polets lister, men det er 2012 som er i butikkene og som suppleres fra importøren. Den er å finne på to pol i Bergen, men på Sletten har de også 2011. Det er ikke nødvendigvis en dårlig vin, men på generelt grunnlag en dårligere årgang enn 2012.

Dette ble første vinen jeg drakk fra mine nye Zalto-glass.

Gjenkjøp? - Ja. 

2018 Il Mimo (Antichi Vigneti ...) kr. 178
Litt drøyt å si at dette er en kjellervin, men siden forrige årgang fikk omtale i kjellernotatene for april (del I) får denne også passere som kjellervin litt utenom tur. Som jeg nevnte da, har jeg fulgt denne vinen i hver eneste årgang siden den kom. Det er en verdi i seg selv. Årets utgave er også i den lyse mer provencalske stilen til de siste årgangene. Men sammenlignet med fjoråret, også som fersk, har denne mer et mer rubinrødt skjær i fargen, og mer dybde og intensitet i frukten. Perfekt til kontemplasjon i solnedgangen.

Gjenkjøp? - Hvert år. 

2005 Zind-Humbrecht Pinot Gris Clos Jebsal Vendange Tardive
Gyllen som en giftering, og aromatisk i retning aprikos og honning. I munnen er den søt og syrlig. Alkoholen er hele 14%, noe som er ganske mye på en såpass søt vin. Årgangene 2008 og 2010 - som er å få på polet nå - har over 70 g/l sukker, og jeg regner med at denne ligger på noe det samme. God vin, bevares, men etter fjorten år kunne jeg vel tenkt meg en mer integrert vin med en aromatikk som spilte på litt flere strenger.

Gjenkjøp? - Tror ikke det. 

2013 Wiston Estate Cuvée Brut kr. 421
Lys strågul, og med en svært så heftig mousse. Korken var også ganske krevende å få ut, men jeg klarte det til slutt. Ganske mye av både syre og sødme. Fremstår som ganske så heftig på flere vis. Selv om den kanskje har balanse, er det så mye på hver side av denne balansen at balansestangen knekker. Ingen harmoni, i alle fall. 

Gjenkjøp? - Tror ikke det. 

Tre hvite utenom allfarvei

Allram Hasel Alte Reben Grüner Veltliner 2017 kr. 150

Hvit pepper og grapefrukt. Frisk, og med en vokspreget fylde. Virker dessverre ikke helt integrert. Dette har vært en favoritt, men jeg er ikke helt overbevist over denne utgaven. Kategori 3 - så mange pol har denne vinen. 

Allram Weissburgunder Papageno 2017 kr. 160

Fin duft av epler og voks. Fin og fast også i munnen. Men etter en stund begynner alkoholen (13%) å svi. En noe annerledes vin, som har holdt prisen godt i flere år nå. Inne på mange pol, til tross for at den ikke er i noe sortiment. 

Luis Pato Vinhas Velhas 2017 kr. 170

Duft av mandler og sitrus. I munnen smidig, men også meget frisk og fast. Meget god vin til prisen. Inne på syv pol - de fleste i Oslo. 

Hvit burgund

Louis Jadot Bourgogne Couvent des Jacobins 2017 kr. 190
Søtlig og litt parfymert sitrus på nesen. Den ble servert litt varm, så det kan ha noe med saken å gjøre. Fylden er middels, og den er litt kort. Men god til prisen, og den finnes på absolutt alle pol i landet (Kategori 1). (Bildet: En måte å beskytte mot frosten som herjet i disse vinmarkene i vår.)

Louis Jadot Meursault "Narvaux" 2016 kr. 495

Herlig duft av sitrus og nøtter. Solid og integrert syre. Flott vin, men for dyr som alle burgundere egentlig er. Narvaux er en Lieu Dit - en vinmark man kan bruke navnet til, selv om den ikke er klassifisert som noe annet enn landsbyvin. 

Louis Jadot Puligny-Montrachet 1er Cru Clos de La Garenne 2016 kr. 795

Dette er så dyrt at det virkelig gjør vondt. Vondere blir det av at vinen er helt nydelig. Det er vanskelig å skrive et vettugt notat siden vinen har alt du ønsker deg fra en hvit burgunder som er ganske fersk. Men som saken står nå, så er vinen over et bedre kjøp. Om 10 - 15 år er dette enten oksidert eller helt fantastisk. Spørs om du våger det veddemålet. Jeg gjør det ikke. 

Line of Duty - Serie 5

Jed Mercurio er mannen bak både denne serien og Bodyguard. Sistnevnte er Storbritannias mest sette TV serie gjennom tidene, og Line of Duty er ikke langt bak.

Også i denne foreløpig siste serien er vi i AC12 - Anti Corruption division 12. De etterforsker korrupte politifolk, og det har de holdt på med en stund. Fortsatt er det ulidelig spennende, men kanskje er dette den svakeste serien til nå. Det betyr ikke så mye - den er fortsatt vesentlig mer spennende og oppslukende enn den nest mest spennende serien på TV - hvilken det nå kan være. 

Man leter etter hovedpersonen blant de korrupte politifolkene i byen - de som har sin hånd over en utspekulert OCG (Organised Crime Group). Mistanken går både hit og dit, men denne gangen faller den sterkt og tungt på lederen for AC 12 Ted Hastings. Sentral for handlingen er også en politimann som er dypt under cover i OCGen.

Mer tror jeg ikke jeg kan fortelle uten å ødelegge den stolkantspenningen Jed Mercurio alltid serverer. De andre seriene har jeg gitt "Klar befaling" - og de vurderingene står. Jeg tar det ned et lite hakk her, men start gjerne med den første serien om mulig. 

Konklusjon - Klar anbefaling

Charles Heidsieck Champagne

Charles Heidsieck Brut Réserve kr. 440

Dufter eple og grapefrukt. I munnen er den fast og fin, med en kledelig tørr utgang. The real deal! 

Charles Heidsieck Rosé Réserve kr. 550

Mer jordbær enn over, og noe mer fruktig. God vin, men den har ikke samme grep og tilstedeværelse i munnen som vinen over. Spar pengene. 

Carlo & Malik (Netflix)

Dette er en italiensk krimserie lagt til Roma, og til å begynne med tenkte jeg at den var omtrent midt på treet. Pluss for å være verken engelskspråklig eller blå-grå og dyster, men ellers lite utenom det man kunne forvente når det gjelder spennende intriger. Men så tok det seg opp kraftig mot slutten av serien på 10 episoder.

Hovedgrunnen til det er at livet til hovedpersonene blir tema for kriminalintrigen. Som i så mange slike serier som baserer seg på en relativt høy grad av realisme, er hovedpersonenes liv den røde tråden mellom episoder der et mord eller slikt blir oppdaget og løst i løpet av en episode.

Far og datter har hver sin rolle i etterforskningen. Faren er etterforskningsleder, og datteren rettsmedisiner. Malik, til venstre i bildet, kommer inn i livene til begge.

Fortid, nåtid, og personlige relasjoner trekkes sammen av forbrytelser og etterforskning i nåtidens Roma. De siste episodene er virkelig gode, så jeg håper den får en ny sesong. 

Konklusjon: Klar anbefaling

Jadot og Morey-Saint-Denis

Louis Jadot Bourgogne Couvent des Jacobins Rouge 2016 kr. 190

Typisk pinot-nese. I munnen fruktig og litt fatpreget. Godt grep i munnen, men fremfor alt godt priset i dagens burgundermarked. Langt fra produsentens flagskip, men hva kan man vente til denne prisen? Finnes i 20 butikker. 

Louis Jadot Morey-Saint-Denis 2012 kr. 400

Lys, litt bruning. Dufter røde bær på en tørr måte. Litt fat og krydder, men svært nedtonet. Frisk og aromatisk også når den kommer i munnen. En fin tørrhet melder seg i slutten av smakskurven og godt utover i ettersmaken. En flott moden village-burgunder til en meget god pris. Jeg kjøpte og drakk denne i heimen nettopp, og den svarte absolutt til forventningene. Kanskje et av de aller beste burgunderkjøp på polet for tiden! Inne på tre pol - to i Bergen. På Sletten står også 2011 i hyllen. 

Chantal Remy Morey-Saint-Denis Clos des Rosiers Monopole 2014 kr. 500 +/-

Svært lys. Blomster (fioler) og nype. Litt varm murstein og krydderier, men slettes ikke erketypisk MSD. Lett og saftig i munnen, men den griper godt også. God lengde. (Vinen er i følge importøren feilpriset i polets lister. Den skal koste rundt fem hundre. Nå står den på nærmere tusenlappen. 

Realisme i klimadebatten

Det er ikke ofte jeg bejubler vedtak i MDGs ungdomsorganisasjon, men her har vi et unntak. Endelig er det noen på venstresiden som utviser en grad av realisme i klimakampen. Uttalelsen fra Grønn Ungdom har tittelen "Heller kjernekraft enn fossilt". 

Jeg er ingen tilhenger av kjernekraft, men ved å være eksplisitt på at kjernekraft er bedre enn fossile kraftkilder tydeliggjør GU at den dyre og upopulære kjernekraften er de eneste alternativet til de fornybare kildene vindkraft og solkraft. I ett øyeblikk slutter man seg til Greta Thunbergs klimapanikk og sier myndighetene må gjøre mer NÅ, og i neste øyeblikk setter man seg ned for å hindre utbygging av vindkraft. Det henger ikke i hop! 

Det monner svært lite å kutte flyreiser (som utgjør ca. 2% av de globale utslippene av CO2) eller gå over til vegetarkost. Lite monner det å trappe ned norsk oljeutvinning (vi har ca. 2% av verdens kjente oljereserver). Det som virkelig monner er å fase ut kraft basert på fossile kilder, og da er det bare vind-, sol- og kjernekraft som kan erstatte den. 

Store deler av miljøbevegelsen i Norge har ikke tatt inn over seg at overgangen til nullutslipp også vil føre med seg inngrep i naturen - enten det er kobbergruver eller vindmøller på land. Det eneste aktuelle alternativet er nettopp kjernekraft - som er kostbar, potensielt meget farlig, og som ikke er fornybar (med mindre fusjonsenergi skulle vise seg å kunne fungere). 

PS - det som virkelig ville monne, var om Kina kuttet kraftig ned på CO2 utslippene. De er vanvittige! 

Pinot Noir fra det sørlige Australia

Ochota Barrels A Forest Pinot Noir 2016

Lys, litt brun og grumsete. Heftig og småkjemisk duft av tyttebær og krekling (ikke typisk Pinot, akkurat), men litt mer slepen etter noe tid i glasset. I munnen er den frisk, fin og fruktig, men i ettersmaken blir det litt bittert. Stilen er litt grønlig og vegetal, if you see what I mean. 2017-årgangen går for 360 kroner. 

Penfolds Bin 23 Pinot Noir 2012
Fargen er dyp og klar. Duften har mørke bær og eik - og eiken blir hengende litt utenpå i duften. Men som eneste vin i flighten ligner denne på en Pinot Noir (som man kjenner dem fra andre deler av verden). 

Lucy Margaux Little Creek Pinot Noir 2016
Mørk og dyp farge. Grumsete. Dufter plommekompott, og smaker beiskt og plumpt. Herregud! Dette var vondt. 2017-årgangen finnes, og koster 360 kroner. Men brenn heller pengene. Det vil du ha mye større glede av. 

Lucy Margaux Village of Tiers 2016

Nest lysest på farge i flighten, men også litt grumsete. Dufter malingsspann og kirsebærstein - men mest maling. Neste nese (etter snurring av glasset) er mer bærpreget, heldigvis. Intens, men ikke på noen god måte. Smaker maling også. Blæ!

Shiraz fra det sørlige Australia

Ochota Barrels The Shellac Vineyard Syrah kr. 332

Klar og mørk. Dufter karamell. 

Shobbrook Sunday 2017 kr. 290

Mørk og litt grumsete. Rød og frisk steinfrukt på nesen. Robust stil i en høytonet utførelse. 

Shobbrook Poolside 2017 kr. 330

Ser ut som tynn saft. Dufter sats (forstadium til hjemmebrent). Smaker litt fyldig Gøy-saft. Latterlig pris på et slikt produkt. Bildet av dette produktet ("vin" passer ikke) får illustrere innlegget til skrekk og advarsel. 

Peter Lehmann Stonewell Shiraz 2012 kr. 420

Mørkesvart. Cabernet Sauvignon-stil. Høy kvalitet. Mer kjøtt og pepper kommer inn etter tid i glasset. Balansert og harmonisk, kjøttfull og solid. The real deal. (Eller var jeg overveldet over å smake en vin jeg kunne kjenne igjen som vin etter mye rart denne kvelden?)

William Downie Pinot Noir

William Downie har nærmest legendarisk status blant unge vinmakere i Australia. Han laget vin under fremstående navn i Burgund i flere år før han startet for seg selv i Australia i 2003.

William Downie Yarra Valley Pinot Noir 2015 kr. 550

Mørk og ugjennomsiktig. Dufter generell rødfrukt. Saftig i munnen i en gjenkjennelig naturvinaktig stil. I overkant syrlig og litt bitter. Ganske kort i ettersmaken. 

William Downie Gippsland Pinot Noir 2015 kr. 550

Lysere enn den over, men denne er også litt grumsete. Duften er løs og litt søtlig, og jeg savner fokus. Etter hvert blir det mer og mer sur rød steinfrukt. Frisk og sur i munnen. Lengden er mye bedre enn i vinen over. 

William Downie Mornington Pinot Noir 2015 kr. 550

Klar på farge - som den eneste av disse, og mørkere enn den over. Dufter litt funky - som brukte, men ikke sure, sokker. Etter hvert blir det mer rød steinfrukt. Som vinene over er denne også svært syrlig og lite tilgivende, men den ligner mer på vanlig vin enn de to over. 

Krenkorama

Det er knapt til å tro. Jeg har sett klippet med Siv Jensen der hun oppildner FrPs landsmøte og sier de nå så berømte ordene "knuse de jævla sosialistene". Man må ha både langt utviklet paranoia og en egen evne til å ta alt i aller verste mening for å ta seg nær av det, eller til å lage en stor sak av det. Selv en sosialist som var til stede der og da rykket ut og ba folk roe seg ned. Men hjelper det? Ikke i det hele tatt.  

Men det ble altså en stor sak. Har man virkelig ikke noe annet å stelle med? Proporsjoner og forholdsmessighet - antakelig fremmedord også for de mest utdannede. Eikefjord i BT trekker også frem en episode med Torbjørn Isaksen, statsråd, for et par år siden. Da skulle man også være langt ut i diagnosene for å ta episoden alvorlig i det hele tatt, men det ble den altså. Finnes det virkelig ikke rom for tull og tøys lenger? 

Det er grunn til bekymring for utskjellig, trusler og annet som skremmer folk fra å gjøre en tjeneste i politikken. Men det er også all grunn til å bekymre seg for at man må leve uklanderlig og ikke si noe som tatt ut av kontekst ikke kan blåses opp til noe det aldri har vært. 

Det bekymrer meg at folk har så høye skuldre. At nær sagt alt mulig tolkes i aller verst tenkelige mening, og hinsides alminnelige tolkningskriterier. Jeg har selv vært sosialist, og blitt skjelt ut og banket med paraply av gamle damer på gaten. Jeg tok det med fatning, men også fatning synes å ha blitt utradert fra folks reaksjonsreportoar. 

Jeg tror folk har et behov for å indignert. Skikkelig sinna. Føle den rettferdige harme bruse i kroppen. For den gode sak - nær sagt uansett hvilken sak det skulle være. Fordi det føles godt, og det føles ekstra godt å ha en god fiende. Ingen side i politikken har monopol på dette, og Listhaug/FrP- hatet er venstresidens svar på muslimhatet på Resett-siden. Det skal nesten ingen ting til for å trigge det, og begge ytterpunktene tjener på det. Ja, det er det som er selve drivkraften. 

Før noen rykker ut og påpeker alle Listhaug og FrPs mangler og at jeg forsvarer dem, må jeg minne om to ting: 1) Det å etterlyse nyanser og alminnelige krav til rimelig tolkning er ikke å ta side. 2) Det er faktisk mulig at det finnes flere sider ved en person eller et parti, og at man kan ta grusomt feil i en ting og ha rett i noe annet. 

Det så se alt i svart og hvitt, for og i mot, er et svært dårlig utgangspunkt for å kunne se noe som helst. Få av de som har lest Kahnemanns Thinking, Fast and Slow har gjort noe for å ta den inn over seg. Vi påpeker at amerikansk politikk er polarisert og nærmest dysfunksjonell, men mye tyder på at importen er i full gang. 

Det lover ikke godt!

PS: De som vil se hvor galt det kan gå når Twitterstormen bryter løs, og aktørene er kyniske nok, kan lære mye av å lese denne artikkelen. 

Chardonnay fra South Australia

Ochota Barrels The Slint Vineyard Chardonnay 2015 

Søtlig duft med et lite innslag av eik. Frisk og fin i munnen, og med en syrlig utgang. Men dette er ikke noe å slå stiften for, akkurat. Det er årgang 2016 som er inne nå, til en pris på 280 kroner. 

Penfolds Koonunga Hill Chardonnay 2015

Lurer litt på hvorfor denne ble servert som nummer to i flighten, men det får så være. Den er rimelig. Smaker litt som over, men uten eiken. Mellomfyldig og grei nok, men litt løs i frukten og uten tema og struktur. Men det er kanskje naboene i flighten som spiller inn, for hva kan man vente til ca. 140 kroner? 

Penfolds Yattarna Chardonnay 2013 kr. 900

Dette er, naturlig nok, et annet beist. Harmonisk og fin duft med litt vanilje. Eleganse og harmoni også i munnen. Svært lang ettersmak, men med litt for mye innslag av eik etter min smak. Moderat alkohol med 12,5%. Druene kommer fra Tasmania og Adelaide Hills. Om Tasmania kan regnes som "South Australia" er vel tvilsomt, men samma det. Flott vin, men stiv pris. 

Berlin Station (DVD)

"Berlin Station" er en amerikansk TV-serie lagt til Berlin med britiske skuespillere på toppen av rollelisten. Dette er en omtale av den første serien, som kom i 2016. 

Vi er på CIAs hovedkvarter i den tyske hovedstaden, og der er stemningen langt fra god. En intern kilde driver og lekker informasjon om CIAs aktiviteter i Tyskland, og denne kilden blir kalt Thomas Shaw. 

CIA og amerikanerne er ikke akkurat populære i Berlin etter avsløringene om avlytting av Merkels telefon, og Thomas Shaw gjør situasjonen stadig verre. Daniel Miller (Richard Armitage) går fra en fin stilling som analytiker i Langley og til den som har jobben med å røyke ut "Thomas Shaw". 

Det mangler ikke spenning og intriger. Dette er en serie som kan sammenlignes med Le Carrés serie om George Smiley og den franske Le Bureau. Det er store sko å fylle, og denne serien klarer det vel ikke helt på samme nivå. Men i mangelen av nye episoder Le Bureau er dette mer enn godt nok til å holde på interessen og ønske seg mer!

Rhys Ifans gjør en strålende rolle som Hector DeJean. 

Det er to serier til, men jeg ser ikke hvordan jeg kan få tilgang til de.

Konklusjon - Klar anbefaling! 

I Østen stiger CO2 opp

Extinction rebellion, Greta Thunberg og mange andre er paniske, ja desperate, for å stoppe klimaendringene som er på gang. De som protesterer har helt rett. Klimaendringene er i full gang med å endre kloden vi bor på til det verre, og ting skjer fort. Terskler passeres, og endringene skyter fart. Men kan vi kanskje enes om å gjøre det som vil ha størst virkning først? 

IEAs Global Energy and CO2 Status Report gjør det meget klart hva det er. Det er IKKE å hakke løs på Storbritannia og andre vestlige land. CO2 utslipp i Storbritannia er tilbake der de var i 1888 (ikke 1988), og er verdensledende innen vindkraft til havs. Kull, som (nesten) alle venstreorienterte protesterte FOR på 80-tallet, er nå ute av kraftproduksjonen der. Nesten 45% av den kraftproduksjonen som kom til i fjor er fornybar. Det er bra, men det er mye som IKKE er bra. 

Verdens utslipp er høyere enn noen gang med 33,1 gigatonn i fjor, mens de i vestlige land går tydelig ned. Forklaringen er i all hovedsak India og Kina. Særlig Kina. Fossildelen i primærproduksjon står fast på 81%, der den har vært de siste tre tiårene. 

Kina brenner dobbelt så mye kull som resten av verden tilsammen. Altså 2/3 av verdens forbruk er kinesisk, og det er nye kullkraftverk under bygging som vil produsere tre ganger totalt britisk el-forbruk når de er klare. Det er ikke særlig stor sjanse for at de stenger disse, selv om fornybar energi nå er billigere enn kull også i Kina.

Det er hundrevis av kullkraftverk under bygging i Asia. Det er total galskap! De blir subsidiert, for fornybar energi er billigere. Idiotien finansieres av Kina. Prosjekter for 21 milliarder dollar er på gang i hele Asia. Dette er kanskje de verste eksemplene, men Verdensbankens tall viser subsidier for fossil energi på over 250.000.000.000 dollar i fjor. 

Det eneste lovende på horisonten er at fornybar energi er så billig, men skal den ta over må den bygges ut fort. Og alle incentiver til fordel for fossile energikilder må bort. Bare markedsøkonomien kan ordne opp med dette på den tiden som kreves, men vi må agere fort.