Tolltull

Norge er ikke i tollunion med EU

"Norge er og vil forbli en del av EUs indre marked," sa Ursula von der Leyen etter møtene med Statsminister Støre i går. (Foto: SMK) Hun kunne like gjerne sagt at Norge er et monarki. Begge påstandene er like sanne, og omtrent like relevante for det som er saken: Kommer Norge til å bli rammet av EUs beskyttelsestoll, som vi venter vil bli innført som svar på USAs tolltull?

Det som gjør dette spennende er ikke om Norge er del av EUs indre marked - som vi er i kraft av den EØS-avtalen flere partier på Stortinget vil avskaffe. Spenningen ligger i at vi ikke er med i EUs tollunion. Von der Leyen svarte derfor behendig på et spørsmål som ikke ble stilt, og unngikk dermed å svare på om vi i kraft av vårt utenforskap blir rammet av tollen som vil bli innført som mottiltak. Det eneste von der Leyen lovet var å holde kontakten. Noe annet ville vært dramatisk, men noe unntak for Norge fikk vi ikke. 

Kanskje vil vi få særbehandling denne gangen også, men kanskje ikke. Det sies at tålmodigheten i Brussel med Norge og EØS er raskt minkende. Det er tryggere innenfor enn utenfor, og det er på tide å ta konsekvensene av det. 

Turkish Delight

Peter Brooks i The Times. 

Pinot Noir

Jeg hadde en smaking for studenter 11. mars, og i den forbindelse kom disse vinene på bordet. De hadde druetypen til felles.

De to første ble servert sammen, og på basis av en "bestilling" jeg gjorde til en medarbeider på en vinmonopolbutikk i Bergen. Vis meg to like og populære viner der den ene er dårlig og den andre er svært god. Denne medarbeideren tok meg med til de to første vinene. Dessverre var "den gode" en del dyrere enn "den dårlige," men prisen er nok ikke den viktigste grunnen her. Den første vinen selges på så godt som alle polene, og er en veritabel bestselger. Den andre er å få på større pol i de større byene (kategori 6).

Bread and Butter Pinot Noir 2022 kr 249

Lysest av disse to første. Myk duft av vanilje, jordbær og godis. Ikke så lite karamell heller. I munnen er den også myk, og karamellpreget er litt dominerende over frukten. Men det mest påtagelige elementet er ganske toasty eik. Jeg ser ikke bort fra at det ikke skyldes fatbruk. 

Joseph Faiveley Bourgogne Pinot Noir 2023 kr 335

Litt tilbakeholdende duft med mest bringebær. Frisk, fokusert og med godt grep og god lengde. Klar både på farge og i smaksbildet. En tydelig kontrast til vinen over, og en avstemning blant studentene viste at den vant en tydelig seier. 

De to neste vinene har importøren felles, og det at prisen er god i dagens marked for burgundere. Faiveley er en kjent størrelse i denne sammenhengen, og en av mine favorittprodusenter. Den andre er et nytt og meget hyggelig bekjentskap. Studentene fikk disse to "attpå" siden jeg ville smake dem med andre tilstede. 

Faiveley Marsannay Es Chezots 2022 kr 545

Lysest av disse to. Dufter mest jordbær, god friskhet og fokus, men den er ikke så ekspressiv i siste del av smaksbildet. Utmerker seg med friskhet og et klart smaksbilde. 

Camus-BruchonSavigny-les-Beaune 1er Cru Les Lavieres 2022 kr 585

Mørkere enn vinen over, og med dypere og mykere duft. I munnen er den også klart mer fruktig, men også kjølig og fokusert. Intens, og med finslige tanniner. Svært god lengde. Virkelig en superb vin til denne prisen. Interessant produsent. 

Skjønner vi oss egentlig på USA?

Spørsmålet er det verdt å stille etter at USA har gått fra å være vår fremste militære allierte, og til å bli en fiende på så mange vis - møt den brutale amerikaneren. Jeg har i et par tiår benyttet meg av frasen "USA er ikke et annet land men en annen planet," og sjelden har den vist seg mer dekkende enn de siste månedene. Selv om amerikanerne var rare på så mange vis, var det inntil nylig utenkelig at de skulle stoppe helt militærhjelp til en invadert alliert eller å bevisst innføre politikk som ville få aksjemarkedene til å stupe og økonomien til å krympe. Eller å overta et naboland og alliert. Men så skjedde det. (Bildet: Screenshot fra Financial Times.)

I etterkrigstiden, med Pax Americana, Marshallhjelpen, og en sterk og tykk strøm med amerikansk kultur i alle medier og kanaler, har vi i Europa antakelig utviklet en noe overdreven forestilling om likheter mellom oss og dem. Men utviklingen har også drevet oss fra hverandre, for USAs høyreside lå ikke alltid der de ligger nå - se bildet over - like ved Tyrkia og Russland. For 20 år siden var den amerikanske høyresiden ikke særlig forskjellig fra den europeiske. Nå, derimot, er det tydelige forskjeller. De er tydelig mer konservative og mindre interessert i samarbeid, og hvorfor denne utviklingen har kommet krever mer enn et kort blogginnlegg - men den skjøt særlig fart etter 9/11 og stabiliserte seg etter 2007 omtrent. 

De mest høyreorienterte med makt i Vest-Europa, som Meloni i Italia, oppdager nå at de har mindre felles med Trumps USA enn de trodde. For min del trodde jeg at Trumps andre periode kom til å bli ille, og betydelig verre enn den første, men jeg må innrømme at jeg har blitt skremt. 

Men også den amerikanske venstresidens rabiate identitetspolitikk er et utslag av amerikansk hyperindividualisme - ikke bare høyresidens ubegripelige tillit til bråkjekke forretningsmenn. Forsøkene på å importere denne bevegelsens idealer til en europeisk virkelighet har vært ganske pussige. 

Når vi ser grafene i Financial Times kan vi kanskje få justert våre politiske kompass en del, og vi kan innse at det som har kommet og vil komme fra Trumps administrasjon har dype røtter i velgerne bak dette regimet og at det ikke er avhengig av personen Trump. Verdensbilde, mål, strategier og verdier på den amerikanske høyresiden er fra en annen planet. 

Vi er på overtid når det gjelder å ta inn over oss hvor forskjellige vi er.

Kjellerviner i mars

2008 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Fortsatt ganske lys. Nydelig duft med autolyse, sitrus og brioche. Frisk og freidig mousse. Solid, litt maltpreget, intens og lang i munnen. Topp kvalitet. Har kommet seg veldig på de tre årene siden forrige flaske. Ypperlig vin! 

90/100

2015 Georg Mosbacher Forster Jesuitengarten Riesling Großes Gewächs

Her er det naturlig å sammenligne med samme vin smakt i februar. Da var det et tydelig drag av rødt eple som utløste behovet for å drikke den opp. Frykten var at vinen var på tur over i oksidasjon. Men det var ingen fare med denne flasken. Bortimot helt optimal, vil jeg si, med alle elementer i nydelig harmoni. Kompleks, elegant, frisk, fruktig og lang. (Bildet: Weingut Mosbacher i Forst.)

91/100

2005 Domaine Arlaud Gevrey-Chambertin 1er Cru Aux Combottes

Rekken med svært gode viner fortsetter her, med en vin som er snart 20 år gammel. Dette var den tredje og siste flasken jeg kjøpte for 486 kroner i 2008. Litt smågrumsete og uklar på farge, med snev av bruning i kanten. Svært lik flasken jeg drakk i november 2022. En vin med utviklet aromabilde, dyp frukt og meget god lengde. 2005 innfrir fortsatt. 

90/100

2016 Château La Louvière Blanc 

Fortsatt ganske lys. Startet på 11 grader, og vinen var ganske moderat på duft med sitrus og våt hund. 100% Sauvignon Blanc. I munnen ganske nedtonet, og verken særlig frisk eller fruktig. Grei nok, tenkte jeg. Men etter måltidet ble jeg sittende med resten. En god stund. Da begynte vinen å skinne, og det tilskriver jeg temperaturen heller enn tiden. Nesen ble mer kompleks, med røde epler, honning, våt hund, sitrus og ymse friske urter. I munnen mer glatt og harmonisk, og lengden kom seg betraktelig. Som en fotnote kan jeg bemerke at jeg nå forsøker meg på å drikke hvitvin av høyere kvalitet på høyere temperaturer enn jeg har vært vant til. Jevnt over er det gode valg, som jeg også fikk bekreftet denne gangen da jeg var for sen med å hente vinen ut av vinskapet. 

87/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Chablis i to farger

Vinsmakingen jeg hadde med 21 studenter 11. mars besto av seks flighter med to viner, og så en snart 45 år gammel søtvin til slutt. Hver flight skulle få fram, håpet jeg, noe interessant. I denne flighten var det hvordan man kunne behandle druer for å få forskjellige viner - i dette tilfellet en vanlig hvitvin, en Chablis av en type vi kjenner godt, og så en oransjevin. Det var altså ikke alderen som skilte disse to fra hverandre. Først og fremst var det maserasjon i ett år på leirkar av rød toscansk leire for den siste av dem. Jeg hadde også smakt denne kombinasjonen for et par år siden. (Bildet: Laurent & Marie-Noëlle Ternynck, paret bak Mauperthuis.)

Domaine de Mauperthuis Chablis 2022 kr 329

Litt reduktiv på nesen, som Chablis ofte er i ung alder, med eple og litt gummi. Kjølig, ren og klar i gjenkjennelig Chablis-stil, med frisk syre og en sniff av ananas. 

Domaine de Mauperthuis Chablis Amphore 2017 kr 399

Dette er et helt annet dyr, og på basis av egen erfaring sørget jeg for å servere den på omtrent samme temperatur som en rødvin. Tanninene krever det! Som nevnt over har den både gjæret i disse leirkarene, og har blitt liggende der i ett år. Ingen klaring, filtrering eller tilsetting av sulfitter. Dufter syltet appelsinskall, marmelade og gjær. Ganske saftig til en vin med tanniner å være - og til å være laget på Chardonnay fra et kjølig klima. Svært interessant vin fortsatt. Jeg har smakt den minst tre ganger nå, og den fortsetter å forandre seg. 

Bunnpunkt - foreløpig

Jeg liker å være balansert - på den ene siden, men på den andre siden - men det går en grense. Nå ble den passert for lenge siden, men selv de mest tungnemme må ha fått med seg at USA nå ledes av en gjeng forvokste fjortiser. 

Meldingsutvekslingen på Signal mellom ledere for verdens desidert sterkeste militærmakt er et foreløpig bunnpunkt. En representant for Det Hvite Hus sa at det var "a demonstration of the deep and thoughtful policy coordination between senior officials." Da lurer jeg virkelig på hva de sier når de er grunne og ubetenksomme! 

Heldigvis ble redaktøren for The Atlantic med på gruppe-chatten, og kunne gi oss et innblikk i det indre liv helt på toppen i supermakten. Han brukte ikke informasjonen før det omtalte angrepet på bandittene i Jemen før det hadde skjedd, men videreformidlet det i etterkant. Reaksjonen fra Trump-administrasjonen var akkurat som ventet fra en gjeng fjortiser tatt med buksene nede. De gikk etter budbringeren og forsøkte å diskreditere han. 

I det minste innrømte de at det han skrev var sant. Noe annet var for så vidt ikke mulig, men fra en gjeng lystløgnere var det i det minste et lite lyspunkt. (Tegning: Blower, i The Daily Telegraph). De framstår som en gjeng rednecks i en bar i Midtvesten, og slettes ikke noen presumptivt allierte i NATO vil dele hemmeligheter med. Militære operasjoner er så trivielle at de kan dele opplysninger i en chat. Nasjonens sikkerhet og interesser?* Nah. 

Operasjonene i Jemen var etter alt å dømme en fellesoperasjon som inkluderte etterretning fra for eksempel Saudi-Arabia. Denne gjengen med fjortiser skjønner tydeligvis ikke at alt henger sammen med alt, og at USA ikke er en egen planet (skjønt, man kan lure). 

“We should beware of the demagogues who are ready to declare a trade war against our friends – weakening our economy, our national security, and the entire free world – all while cynically waving the American flag”. - Ronald Reagan

Eller som Ben Wallace, tidligere forsvarsminister i UK, skriver: 

The leaked texts of Trump’s security team reveal who they really are. They think bullying is leadership, allies are customers and trade is warfare.

* - Men Vance har rett i at det først og fremst er i Europas interesse å ha fri ferdsel i Rødehavet ubeskutt og ukapret av islamister. Bare 3% av USAs handel går normalt her, men svært mye av Europas handel med Asia. Slik sett er det "freeloading" av Europa at USA tar seg av dette. 

Gevrey-Chambertin 1er Cru 2022

De følgende vinene kompletterer notatene fra smakingen av 2022-årgangen i Burgund som jeg ledet i februar. 

Faiveley Gevrey-Chambertin 1er Cru Petite Chapelle 2022 kr 1470,90

Duft av fioler og villbringebær. Kjølig og elegant stil, men med et stofflig mellomparti. Solid, selv om den er elegant. Finslige tanniner, og det er mye å smatte på i denne vinen. 

Faiveley Gevrey-Chambertin 1er Cru Lavaux Saint Jacques 2022 kr 1470,90

Fra "flatmarken" tett på Grand Cru'ene beveger vi opp i helningene i den nordre kanten av landsbyen. Litt mørkere enn broren over. Duft av fiol. Fortoner seg litt lettere enn den forrige vinen, men det er mye å smatte på her, og den griper godt tak i kinnene. Litt kort i ettersmaken, kanskje, men det skal man ikke legge så mye vekt på. 

Jadot Gevrey-Chambertin 1er Cru Clos St.-Jacques 2022 kr 2394,60

Lekker på nesen og i munnen, men så blir det mest skuffelse. Litt aceton kommer også på nesen. Jeg er fristet til å si at det her er snakk om en dårlig flaske, men på dette prisnivået er det dyrt å bli utsatt for slikt. 

Jeg har ikke satt noen stjerner på disse, men det er vel klart ut fra notatene at Faiveley-vinene innfridde, mens den siste ikke gjorde det. Alt tyder at det er en flaskevariasjon og ikke noe galt med vinen. 

Baklengs inn i fremtiden med Trump

Trump kan si "drill baby, drill!" så mye han bare vil, men resten av verden vender ryggen til ikke-fornybar energi. Handelskrigen Trump har erklært vil bare få fart på denne utviklingen. 

Hvorfor? Fordi olje og (i litt mindre grad) gass er handelsvarer som lett blir ofre for plutselige angrep av toll og avgifter. Utviklingsland vil heller ha fornybar kraft fra vind og sol som typisk nok blir generert nær forbrukeren, og ikke skapt over millioner av år og finnes dypt ned i bakken og under havbunnen noen steder i verden. "Energisikkerhet" er det nye slagordet, i følge The New Joule Order, en rapport fra The Carlyle Group. Nasjoner og store selskaper vil ha sikkerhet for energitilførselen, og usikkerheten i handelssystemene underminerer rollen som olje og gass har hatt. Utfordringene for klimaet med olje og gass (for ikke å snakke om kull!) er fortsatt de samme, men faren for å bli stående uten leveranser er en nærmere og sterkere motivator. 

Det samme skjedde etter oljekrisen i 1973. Faren for å bli stående uten leveranser, altså handelshindringer, satte i gang sparekampanjer og effektiviseringsgevinster ble søkt over en lav sko og ga et betydelig lavere forbruk målt mot folketall og aktivitet verden over. 

Videre er et annet argument å finne i første ledd av uttrykket "fornybar kraft." Olje og gass kan fortsatt finnes, men det lages ingen ny olje og gass. I alle fall ikke i nærheten av å dekke en tusendels promille av det behovet som er skapt. 

Det siste er også et problem for Trumps strategi: Olje og gassproduksjonen i USA er antakelig på topp nå, for de lettest utvinnbare forekomstene er i ferd med å bli tappet. Innen 2028 er de beste feltene tomme. Det betyr at utvinningskostnadene begynner å nærme seg salgsprisen, og det er det ingen som tjener penger på. 

Prisene på fornybar kraft har falt hele tiden, og særlig skarpt de siste par årene. Det samme gjelder batterikapasitet - noe som er helt sentralt siden alle vet at vinden ikke blåser hele tiden, og solen er sjelden å se når du trenger den som mest. "Den hellige gral" når det gjelder batterikapasitet har vært $100 per kwh, og det er for lengst passert. I Kina var prisen på $50 i fjor. Investeringene verden over i fornybar energi og tilhørende energisystemer er doblet bare siden 2020! 

Denne utviklingen blir nå aktivt motarbeidet av Trump og hans regime i USA, og heller enn å gi fordeler i kampen med Kina om hegemoniet i verden gir det åpenbare ulemper. Det vi er vitne til er de siste spasmene til karbonismen, og USA blir stående igjen med utdatert teknologi og krympende ressurser. 

Beaune 1er Cru 2022

Faiveley Beaune 1er Cru Clos de l’Ecu 2022  kr 765

En av Faiveleys monopolviner, siden de kjøpte denne i 2003. De eier hele denne delen av vinmarken som er innkranset av en steinmur, høyt oppe i lien som vender mot byen Beaune og sør for motorveien til og fra Paris, i bratt terreng litt nord for 1er Cru Les Bressandes. Duft med rips og bringebær, delikant og finslig i munnen, men skuffende kort. Hva har skjedd? Jeg smakte den også i oktober, og da var den helt strålende. Så bra at jeg gikk hjem og bestilte den til egen kjeller. Den er ikke korket, og frukten er svært god og frisk så den lider heller ikke av snik-kork. Min tentative forklaring er at den er på vei over i fase. ????

Jadot Beaune 1er Cru Boucherottes 2022 kr 649,30

Nok en favoritt, og en vin jeg kjøper ganske fast. Vinmarken er blant de beste i Beaune, og ligger tett opp mot Pommard. Dette var den eneste burgunderen jeg kjøpte for lagring i den sub-optimale 2021-årgangen. Denne er den lyseste i denne flighten, men duften er flere hakk dypere enn på vinen over. Duft av villbringebær, lekker og elegant i munnen, og gitt problemet med vinen over og den skuffende kvaliteten på vinen under, er dette flightens klart beste. ★★★★★

Morot Beaune 1er Cru Bressandes 2022 kr 849,90

Flightens dyreste er ikke dens beste. Mørkest på farge, sjenert på nesen med et snev av bringebær. Mye stofflighet i smaksbildet, men også klart grovere i stilen enn de to andre. Framstår som ganske trå. Kanskje det går deg til, og at den også er i fase eller på tur over dit? Men jeg ville ikke kjøpt den. Den får en stjerne til på mistanken om at det kan være tale om fase. ★★★

Jeg holder meg til  stjerner  når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør. Det er ingen eksakt vitenskap. 

★★★★★  TOPP KJØP

★★★★  GODT KJØP

★★★  GREIT KJØP

★★  UNDER PARI

★  LIGG UNNA

To Côtes de Beaune viner

Maratray-Dubreuil Pernand Vergelesses 1er Cru Les Fichots 2022 kr 540

Nydelig duft av modne bringebær. I munnen frisk og fruktig, med god balanse mot strukturen. Hovedinntrykket er en saftig og lekker vin med akkurat det vi søker i ung Pinot Noir. I skrivende øyeblikk inne på ni spesialpol, men ikke det i Bergen. 

Stéphane Magnien Pommard Les Petits Noizons 2022 kr 799,90

Her er det ingen lenke, for vinen er blåst ut av alle spesialpolene. Ingen Premier Cru, men en "Lieu dits." Duft med fiol. Overraskende saftig i munnen, men også solid. Strukturen melder seg på med tyngde etter litt tid i munnen. Laget for et lite tiår i kjelleren, denne her. Produsenten, som tok over etter faren i 2008, holder til i Morey-Saint-Denis, og det er viner herfra som fortsatt er å finne på noen spesialpol. 

Evig flyktning fra et ukjent land?

Jeg vet ikke hvordan er det å være flyktning, heldigvis, men det kan synes som om de to på bildet har det rimelig greit. Det er jo bra. De er flyktninger fra Palestina, et land bestefaren deres flyktet fra for nesten 80 år siden for han ville ikke leve i et land okkupert av jøder. Mohamad Hadid flyktet til USA, og hans sønn ble etter hvert styrtrik eiendomsmogul i California. Der ble også hans døtre Bella og Gigi (bildet) født, og de er nå det som kalles supermodeller. Multi-millionærene er alle registrert som flyktninger fra Palestina. 

Dette er en av konfliktens mest kuriøse faktorer, og - tror jeg - en viktig grunn til at dette er en konflikt som bare "gir og gir" mer krig, terror, og elendighet. Alle flyktninger i verden sorterer under FNs Høykommisjonær for flyktninger. Politikken er å hjelpe disse helsehjelp, mat, og et nytt liv. Med mindre de er flyktninger fra Palestina, vil si. Da sorterer de under UNRWA, og stilles i utsikt til å returnere til Palestina.  Men som alle skjønner - damene over har aldri bodd der eller vært der. Ikke faren deres heller. Men som de eneste "flyktningene" i verden stilles palestinere altså, i uendelige slektsledd, i utsikt å returnere til der deres mer og mer fjerne forfedre og formødre flyktet fra. Dette er en viktig grunn til at denne konflikten - blant alle som stammer fra oppløsningen av imperiene og oppgjøret etter andre verdenskrig -  kanskje er den eneste, bortsett fra Korea, som fortsatt er like betent 80 år senere. Årsaken er selvsagt at denne returretten er en eufemisme for det å fjerne Israel "from the river to the sea." 

Det er mange hindringer for en mer fredelig fremtid på den kanten av verden, inklusive aggressive jødiske settlere på Vestbredden, men arvelig flyktningestatus og returrett er en av de mest grunnleggende. 

Côte de Nuits 2022

Fournier Marsannay LesLongeroies Rouge kr 600

Klar, med dyp farge. Litt eik på duften, og det kommer et blaff med rødfrukt på nesen noe senere. Ikke den mest ekspressive på duft. Solid struktur. Griper godt tak i munnen, og er vel den mest tanniske i denne flighten. Flott vin som er å få på en god del spesialpol. 

Jadot Cote de Nuits Villages Vaucrain kr 500

Lysest av disse tre, gjennomsiktig. Duft av bringebær og vanilje. God substans og godt tak i munnen, med brukbar lengde. God vin til prisen. Står igjen på noen mer perifere spesialpol. 

Forey Morey-Saint-Denis kr 630

Nydelig duft med røde blomster og modne jordbær. Elegant i munnen, men med solid kjerne under det yndige. Noen rundt bordet hevder å ha funnet noe funky på nesen, men det gjorde ikke jeg. God vin fra meget interessant produsent. Fortsatt inne på tre spesialpol. 

Jeg setter ikke inn noen stjerner eller poenger her heller (likt forrige innlegg), men alle ville kvalifisert til topp karakter. 

Faiveley Mercurey 2022

Faiveley Mercurey Vieilles Vignes 2022 

Litt mye eik først, så blomster og frisk rødfrukt. Mest bringebær etter hvert. Fin friskhet i munnen. Svært god vin, og god pris på rett under 400 da jeg sist kjøpte den - da jeg også kjøpte denne til smakingen i Vitis for en liten måned siden. 

Faiveley Mercurey La Framboisière 2022

Et Faiveley-monopol dette, og en vin som har fått et fortjent godt rykte i det norske vinmarkedet. En skal være om seg for å få tak i disse, og jeg var heldig da jeg i august kom over en forsyning som Lagunen i Bergen hadde fått inn noe utventet. Dypere og mørkere duft enn VV'en. Myk og fruktig i munnen, men så merker en syrene bedre. Frisk og fruktig, kan man godt si. God lengde på syren. Dette er, som vinen over, røde burgundere en kan drikke tidlig på den nydelige frukten. 

Faiveley Mercurey 1er Cru Le Clos du Roy 2022

Denne klokket inn til 520 kroner, noe som er 55 kroner mer enn vinen over. Her har vi et høyere kvalitetsnivå rent formelt sett, selv om det kanskje har vært en viss inflasjon i 1er Cru i Mercurey. Denne er litt mørkere enn vinen over, og gir også mindre på duften. Den er frisk og fast i munnen, og den klart mest strukturerte av disse vinene. Med tid i glasset kommer det som ventet mer av et bærpreg. I motsetning til vinene over er dette en vin man bør legge vekk noen år - tre til fem vil jeg anslå - til strukturen slipper fram mer frukt og ynde. 

Alle disse vinene er topp kjøp til gode priser men akk så utsolgt, så jeg drysser ikke noen stjerner over dem. Alle ville fått fullt hus. 

Hvite burgundere 2022

De første notatene mine fra smakingen av 2022 Burgund i Vitis Bergensis 16 februar som jeg ledet. (Bildet er av Chassagne.) Noen av disse vinene er fortsatt å få kjøpt på noen av de mindre spesialpolene. 

Rapet Pernand-Vergelesses "Combottes" 2022 kr 600

Dufter mest sitrus, med elementer av pære, gress og mint. Finslig og presis med bra frukt og lengde. "Junioren" i dette selskapet, men en god vin. ★★★★

Champy Pernand-Vergelesses 1er Cru En Caradeux 2022 kr 710

Eple og litt fat på duft. Duften er "feitere" enn smaken. I munnen er det mest letthet og eleganse men også god fruktsødme, og lengden er god. Jeg endte opp med å kjøpe denne til egen kjeller så om noen år får vi fasiten. ★★★★★

Gagnard-Delagrange Chassagne-Montrachet Premier Cru La Boudriotte Blanc 2022 kr 827

Her er vi nok et hakk opp. Rik duft med noe eik, og eiken fortsetter i munnen. Men den er ikke sjenerende, og vil nok integreres - for denne fortjener noen år i kjelleren. Tyngde og intensitet i munnen, og mer krydder. Herlig rik vin, men jeg rakk ikke å kjøpe den før den forsvant fra mitt spesialpol. ★★★★★ 

Jeg holder meg til  stjerner  når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg leder disse vinene utgjør.

★★★★★  TOPP KJØP

★★★★  GODT KJØP

★★★  GREIT KJØP

★★  UNDER PARI

★  LIGG UNNA

Veien videre for Palestina

Inntil videre er det våpenhvile på Gaza, men få vil vel vedde på at det varer ved. Hamas ønsker Israel ut, og så snart som mulig helt vekk fra kart og historie. Selvstyremyndigheten på Vestbredden kan kanskje lokkes med en egen stat som steg på veien mot å få Israel helt vekk, men det sitter også langt inne. Den palestinske nasjonalismen er eliminativ, altså at Israel må forgå for at Palestina skal oppstå - det er dette "From the River to the Sea" betyr som slagord. Dette er også grunnen til at alle forsøk på å lokke PLO med en egen stat har feilet, i 1948, ved Camp David i 2000, med Olmert og Abbas i 2008, og med Netanyahu og Abbas i 2012-13. Så da vet vi det. 

De som tror jeg farer med desinformasjon om palestinske oppfatninger kan sjekke på denne lenken som går til Khalil Shikakis Palestinian Center for Policy and Survey Research (PCPSR) og undersøkelser om palestineres politiske oppfatninger. Det er dyster lesning for alle som ønsker seg fred mellom palestinerne og Israel. Hamas er mer populære på Vestbredden enn på Gaza, men begge steder er støtten både til massakren 7. oktober 2023 og til Hamas overveldende. 

Israel har ingen plan om å radere seg selv ut, og å møte disse ønskene om eliminasjon på halvveien er heller ikke særlig forlokkende. Uttrekkingen fra Gaza i 2005 resulterte i titusenvis av raketter fyrt av mot Israel og massakre og massiv gisseltaking. Et selvstendig Gaza har man prøvd, og det var ingen suksess sett fra Israels side. Hvorfor skulle de være interessert i å gjenta det samme? Å trekke seg ut betyr massakre og krig, så hvorfor prøve det samme på Vestbredden?

Svaret på det er at okkupasjonen er feil, urettferdig, upopulært og over tid gjør Israels venner til fiender. Raid, uendelige og urettferdige ransakinger, utålelige og aggressive israelske settlere er en pest og en plage for alle uansett hvilken side av grensen man er, og så videre. Så hvorfor ikke avslutte den så snart som mulig, slik Barth Eide og regjeringen i Norge ønsker seg?

Svaret på det bygger på tre premisser, skriver Rafi DeMogge i Mosaic Magazine, og konklusjonen er at et selvstendig Palestina vil føre til en evig krigstilstand mellom denne staten og Israel. De tre premissene er (1) at historien viser at ingen innrømmelser fra Israel fører til innrømmelser fra den andre parten. Tvert om: det blir tolket som tegn på svakhet, og blir fulgt opp med intifada (bølger av terrorbombing, osv., som etter Camp David 2000) eller ren krig og massakre (som etter uttrekningen fra Gaza). Som nevnt er (2) palestinsk nasjonalisme "from the river to the sea" - altså eliminativ. Israel og jødene skal vekk!. Men erfaringen så langt tyder også på (3) at en palestinsk myndighet vil være for svak til å kunne holde jihadister unna å det å krige med Israel. Det er bare å se på meningsmålingene til det palestinske instituttet i lenken over, og på palestinsk historie. 

DeMogge viser at ingenting er så skadelig for Israels omdømme og sikkerhet som en krigstilstand - som nå. Det er, tross alt, bedre å være en okkupant enn en krigsmakt. Det var først da Hamas massakrerte og kidnappet jøder over en lav sko at Irland, Spania, Norge og Slovenia anerkjente Palestina som stat (en stat som ikke finnes en gang). Den diplomatiske belastningen er mindre med okkupasjon enn med krig, og det er de to eneste realistiske alternativene. 

Som vi ser på bildet (fra Associated Press), er det ruiner på Gaza etter den krigen Hamas startet og vedlikeholdte. Svært mye er ødelagt. Nå har arabiske land stilt seg bak en Egyptisk plan for gjenoppbygging av Gaza - så noe bra har det kommet ut av Trumps "Gaza resort" fornærmelse. Men planen mangler noe helt vesentlig, noe som er forutsatt men ikke adressert: Hvordan fjerne Hamas som makt og kraft på Gaza? Uten det blir det bare en repetisjon av det vi har sett allerede. 

Nei, den eneste realistiske løsningen er et mirakel a-la slike vi leser om i hellige bøker fra denne delen av verden. 

PS - Trumps plan om å flytte folket ut av Gaza var ikke den første. Gamal Abdel Nasser, President i Egypt, og UNWRA (!) lanserte en slik plan i 1953. Les Hussain Abdul-Hussain i Middle East Forum. (Egypt okkuperte Gaza fra 1948 til 1967, noe de fleste ikke er klar over eller har "glemt".)

Resten

Jakten på gode tema er over. Nå er jobben bare å plassere de fire siste smaksnotatene fra smakingen i Grieghallen i oktober, for et par dager før dette legges ut på bloggen skal jeg igjen være i Grieghallen på akkurat samme oppdrag. Jeg trenger en ny pandemi for å få publisert andre notater enn kjellernotater og disse fra VP-smakingene. Vi begynner med desserten: 

Peter Mertes Beerenauslese (Rheinhessen) 2023 (0,375l) kr 150

Akasiehonning og bringebær (!). Søt, selvsagt, men ikke klissete, for balansen er meget god. Lang ettersmak. Og selvsagt ikke å forakte: en svært god pris. En halvflaske Beerenauslese, med 80% Silvaner og resten Riesling, til denne prisen er helt suverent. ★★★★★

Mauperthuis Pinot Noir Amphore 2018 kr 339

Jeg har før skrevet både om denne og om andre viner fra denne produsenten. Faktisk har jeg en flaske av denne liggende på lur i vinskapet også, for nå har prisen kommet ned med 60 kroner. Trolig vil importøren tømme lageret, for de har visst ikke solgt så godt. Vinmessig er det ingen grunn til at dette skal selge dårlig. Ganske mørk, myk duft. I munnen svært fruktig med søtlige bær. Ikke spensten til en typisk Pinot Noir fra denne kanten av verden (Chablis og omegn), men den har flotte tanniner. Gøy vin som er gjæret på amphora og lagret der i 12 måneder. Ingen klaring, og ingen tilsatte sulfitter. Alle vininteresserte burde prøve denne på behagelige 12,5%! ★★★★★

Tear Selección 2022 kr. 225

Jeg lenker til denne selv om det nå står 2023 i listene. Dette er Mencia fra Ribeira Sacra, og det er en kategori jeg har gode erfaringer med selv om de er litt variable på årgangene. Litt fiolett i kanten. Syrlig - nesten sur - rødfrukt på nesen. I munnen ganske myk og lett, men den markerer seg mer i ettersmaken. Inne på alle større pol. ★★★

Finca Rodma Selección 2020 kr 599

Også her lenker jeg selv om det nå synes å være 2021 som er inne. Et salgsargument for denne er naboskapet til Vega Sicilia, som jo selges til ti ganger prisen. På blindsmakinger skal denne vinen ha slått sin mer renommerte nabo. Mørk, med et snev av fiolett. Duft av sigarboks, hest og våt jord. I munnen både lett og solid. Finslige tanniner. Kvalitetsvin! ★★★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalist i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til  stjerner  når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg leder disse vinene utgjør.

★★★★★  TOPP KJØP

★★★★  GODT KJØP

★★★  GREIT KJØP

★★  UNDER PARI

★  LIGG UNNA

Tre røde fra Italia

Costadoro Lo Puro 2021 kr 195

Halvt om halvt med Sangiovese og Montepulciano, men det viktigste er vel at den er økologisk og ikke tilsatt sulfitter av noe slag. Selvsagt heller ikke filtrert, og det er et lag med fine partikler nederst i flasken. Men dette er jo av underordnet betydning, for det som betyr noe er om vinen er god eller ikke. Svært mørk på fargen i alle fall. Fast, frisk og fruktig. Jeg drakk den over flere dager i heimen, og den holdt godt og ble - naturlig nok - mer fruktig med tiden. Finslige tanniner, super matvin, og til en meget gunstig pris. Det er bare å gi topp score. Jeg gir stjerner her selv om jeg brukte mye tid sammen med denne. ★★★★★

Massolino Barolo 2020 kr 500

Nebbiolo-lys på fargen. Duft der høstløv og roser er de dominerende komponentene, og det er jo ikke ille i det hele tatt. Fast, naturlig nok, med et solid grep i munnen, men fint balansert selv på dette stadiet. God vin, men prisene begynner å bli litt stive. ★★★★

Bibi Graetz Testamatta 2021 kr 995

Lys, og ganske burgundersk farge. Ganske stum på nesen, noe som vel bare minner oss på at dette er en vin som bør ligge en stund. Det kommer litt duft i retning krydder og lær, men ganske forsiktig. Harmonisk og finslig struktur i munnen. Kjølig og behersket stil. Dette er Ravel og ikke Beethoven. Fine og faste tanniner, og en vin som bør lagres. Druene kommer fra fire forskjellige parseller. ★★★

De to siste ble smakt i Grieghallen i oktober, mens den første ble smakt i heimen over flere dager. 

Jeg holder meg til  stjerner  når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg leder disse vinene utgjør.

★★★★★  TOPP KJØP

★★★★  GODT KJØP

★★★  GREIT KJØP

★★  UNDER PARI

★  LIGG UNNA

Tre hvite fra tre land

Josef Fischer Wachau Grüner Veltliner Steinfeder 2023 kr 190

Dufter gress, melon og sitrus. Mild og fin duft. Relativt god fylde - dette er jo det "laveste" nivået i Wachau, med maksimalt 11,5% alkohol. Navnet henspiller på gresset som vokser i de høyere delene av denne Donau-dalen, og assosiasjonen med noe fjærlett er tilsiktet. Frisk vin med svært god lengde og pris. Inne på noen relativt usentrale pol. ★★★★★

Giovanni Rosso Etna Bianco 2022 kr 300

Dufter melon og sitrus. Åpner seg opp i munnen, med god balanse mellom frukt og friskhet. Lang ettersmak. ★★★★

Ken Wright Willamette Valley Chardonnay 2023 kr 375

Gulgrønn farge. Frisk duft med gress og sitrus. Veldig lett på foten til Chardonnay å være, og ikke for hardt eiket. Brukbar lengde. ★★★★

(Bildet: Ole Martin Skilleås.)

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalist i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til  stjerner  når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg leder disse vinene utgjør.

★★★★★  TOPP KJØP

★★★★  GODT KJØP

★★★  GREIT KJØP

★★  UNDER PARI

★  LIGG UNNA

Kjellerviner i februar

2015 Georg Mosbacher Forster Jesuitengarten Riesling Großes Gewächs

Dyp gyllen - såpass at jeg var raskt frampå for å sjekke om den var prematurt oksidert. det var den heldigvis ikke. På duft er det en kompleks vin med flere elementer, der ikke alle er der hele tiden: bakt sitron er liksom basslinjen i det hele, men her har vi også en tørrhet vi kan kalle kalk, friske men uspesifikke urter, et mer eksotisk drag med mest mango men også ananas, og til slutt i smakskurven litt rødt eple. Det er dette røde eplet som trekker karakteren ned til "utmerket," for det kan tyde på at vinen er gammel nok nå. Men for all del: en harmonisk vin som får deg til å kontemplere det vakre og gode i livet, men som også gjør jobben som kompanjong til Prinsetorsk. 

89

2015 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Lys og klar farge, nesten som en burgunder. Avdempet fruktighet på nesen med røde bær (mest jordbær), lær og tørkede urter. Elegant og relativt lett i munnen, men med syre og snert. God lengde. En vin som bærer sine 14,5% med letthet. 

87

2017 Mauperthuis Chablis Amphore kr 399

Hva med en oransje Chablis? Ja, det er det vi har i glasset her (se bildet fra middagsbordet over). Jeg begikk den store tabben å ikke ta denne vinen ut av vinskapet i god nok tid før middagen, og dermed kom den i min munn på omtrent 12 grader. Temperaturen steg jo selvsagt, og etter min oppfatning fant den sin optimale temperatur da jeg tok den siste slurken lenge etterpå. For her har vi med en vin der druer og skall har kost seg sammen i et år på leirkar - det er det "Amphore" i navnet viser til, og dermed har vi en "oransje" vin som på mange vis ligner mye på en rødvin. Jeg har smakt denne vinen før, og flere fra samme produsent med og uten denne framstillingen. Alle vininteresserte burde prøve denne vinen, for å kalibrere hva vinmakingen har å si for en vins karakter. Når vinen vel og vakkert hadde fått en mer tjenlig temperatur, hadde den en duft av sitrusskall, gule epler og bittelitt honning. I munnen er den selvsagt syrlig, men ikke uten sjarm og frukt. Faktisk en god balanse, men på den friske siden så klart. Men først og fremst er det en oransjevin - det kunne jeg lett tatt med bind for øynene tror jeg. Men at det er en Chablis må man ha hjelp av etiketten for å forstå. 

86/100

2005 Domaine Louis Boillot et Fils Gevrey-Chambertin 1er Cru Cherbaudes

I skrivende øyeblikk er det ikke lenge siden slippet med 2022-årgangen fra Burgund, og alle bør spørre seg om det er en type galskap å betale priser som strekker seg fra svindyrt og over i grov økonomisk utroskap. Når man får viner som dette, så er svaret klart: Dette overskrider økonomiske kalkyler. Man må betale penger, men når dette stoffet kommer i glasset er vi over i en annen verden. Det er fløyel og spenst, det er dybde og letthet, det er omtrent alt godt man kan si om en vin. Det står rett nok "Gevrey-Chambertin" på etiketten, men i stil er dette en Chambolle-Musigny. Det er også der vineriet ligger vegg i vegg med det til konen til Boillot (G. Barthod). Dette er en av de mørkeste burgundere jeg har sett. Man skal ha lite i glasset for å kunne se hånden som holder det. Duften overgår det meste. Den startet med mørke bær, kanskje bjørnebær eller godt modne syrlige kirsebær. Skogsbunn, så klart, tørt høstløv - ja. Men så kommer den friskeste tonen av godt moden markjordbær. Søtlig tobakk. I det hele tatt er det en hel katalog med innslag og muligheter her, og det er før man kommer til munnfølelsen. Fløyel, harmoni, friskhet og dybde. Litt tørrhet i siste del av smakskurven før ettersmaken setter inn. Har jeg smakt bedre vin enn dette? Kanskje, men mest trolig har de bare vært annerledes. Denne vinen er ekstraordinær, og poengsummen må vise det! (Kjøpt i 2010 for 647 kroner på Valken i Bergen. Min andre og dessverre siste flaske.)

96/100

2010 Cascina Cucco Barolo Serralunga d'Alba

Denne vinen er et godt hakk opp fra den flasken vi drakk i januar. Da satte jeg den andre opp for å drikkes i nær fremtid, og det ble nå. Den vinen var i krig med seg selv, men nå har freden brutt ut. Ja, det er kanskje til og med harmoni her mellom elementene. Framfor alt er det frukten som gir vinen et betydelig løft i retning denne harmonien, og den legger de mer krigerske elementene inn i sine mer passende roller. Den rustne bitterheten fra forrige flaske er her et mer kledelig syreblaff, og vinen lander midt mellom "meget god" og "utmerket." Slettes ikke dårlig for en vin til 259 kroner. 

87/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg