Israels utslettelse

Senest i morges hørte jeg verten i Dagsnyttstudio si "krigen som Israel startet for ti dager siden" om krigen mellom Israel og Iran. Man kan bli oppgitt av mye mindre. Som jeg har skrevet før: det har ikke kommet noen fredsavtale eller avtale om våpenhvile siden sist de sendte fly og raketter til hverandre i april og oktober 2024, og det som skjer nå er altså jus in bello og ikke jus ad bellum. Krigstilstanden har altså vedvart. Noen hevder at selv ikke det å være i krig med en motstander som sverger din utslettelse og bygger våpen for å virkeliggjøre denne målsettingen er gyldig grunn for å agere for å fjerne disse midlene, men dette strider mot all sunn fornuft. Sier jussen dette, er den åpenbart i strid med alminnelig rettsfølelse og helt basal selvoppholdelse. Skal man vente på utslettelsen før man agerer blir det for sent. (Her er en utlegning som deler mitt syn om at "another legal framework – the ongoing armed conflict framework – is more factually and legally viable than the anticipatory or preventive self-defense frameworks.")

Det kan jo ellers være på sin plass å minne om en del forhold fremstående norske aktører synes å ha "glemt" eller "oversett" i sitt driv etter å demonisere Israel. 

I FN-Charteret heter det, Artikkel 2, del 4:

4. All Members shall refrain in their international relations from the threat or use of force against the territorial integrity or political independence of any state, or in any other manner inconsistent with the Purposes of the United Nations.

I all hovedsak har Iran agert mot Israel gjennom fremskutte stedfortredere som Hizbollah, Hamas og Houtiene/Jemen før de i 2024, etter at Hamas og Hezbollah hadde blitt alvorlig svekket, også angrep direkte i to omganger i april og oktober. 

Men Iran har ikke akkurat vært subtile i sine uttalelser om hva som er målet. Bildet viser "dommedagsklokken" som ble satt opp i Teheran i 2017. Den teller ned til Israels utslettelse i 2040, etter Ayatollah Kameneis besvergelser i 2015. Israel er en kreftsvulst som må fjernes, sier han. Om igjen og om igjen. Dette er ikke poetiske utbrudd men fast regimepolitikk som manifesterer seg i ord og gjerninger tross atomavtaler og alt annet. Og det er jo ikke bare det vantro Israel som er målet for denne gjengen med apokalyptiske islamister, for Mekka og Medina er jo også i hendene på kjettere. 

Det er all grunn til å legge merke til hva Saeed Ghasseminejad sier:

“I think policymakers in the West should take the IRI official’s apocalyptic vision seriously because that is what drives Tehran’s decision-making process. Preparing the ground for the reappearance of the Hidden Imam is the Islamic Republic’s raison d’etre. Ignoring it leads to misinterpretation of Tehran’s actions and miscalculation by Western policymakers.”

PS - Mens jeg skrev dette innlegget ble jeg oppmerksom på at Israel i dag hadde ødelagt dommedagsklokken I Teheran. Det er ingen premie for å påvise symbolikken i dette. 

Spennende karrieremuligheter

Musserende viner

Baron de Ley Rioja Reserva Brut kr 254

Du trenger ikke drikke Cava selv om du har spansk musserende i glasset. Denne vinen fra Rioja - mer kjent for solide rødviner - er et eksempel.  Basevinene er fra 2021, og det har vært to års flaskemodning. Dufter epler og litt autolyse. Lett og syrlig vin, med andre ord en typisk aperitifvin. 100% Garnacha. ★★★

Ayala Blanc de Blancs 2018 kr 985

Et solid prishopp her, altså, og til et helt annet nivå også kvalitetsmessig. Et lite innslag av grønt på fargen, men ikke i smaken. Den er for all del frisk så det holder, men det er strukturen som imponerer her. Den er solid, med fasthet og et godt grep. Men den er også elegant på en og samme tid. Virkelig en høydare av en vin, men prisnivået på champagne har dessverre tatt igjen andre kvalitetsområder etter å ha ligget noe mer gunstig til i forhold til kvaliteten i mange år. Likevel mener jeg denne vinen fortjener full pott. ★★★★★

Bollinger La Grande Année 2015 kr 2100

Den siste prisjusteringen tok dessverre prisen opp fra den meget passende prisen 2015. Da kunne jo årgangen gjøre dobbel tjeneste som prislapp. Her er det litt mer Pinot Noir (60%) enn Chardonnay (resten), og duften er dominert av autolyse (fersk gjærbakst) og grønne epler. Vinen skuffer ikke, med friskhet, eleganse og et godt grep i munnen der de fine boblene også bidrar. Meget god lengde. Men prisen er og forblir i stiveste laget. Jeg holdt følge til omtrent 1400 kroner på utgavene av denne, men når den bikker 2000 kr takker jeg for meg. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Atomvåpen, Israel og Iran

Nå har jeg flere ganger hørt NRKs Wolasmal hevde at det ikke er noen bevis for at Iran var i ferd med å skaffe seg atomvåpen, og andre har hevdet at de var flere år unna. Implikasjonen er selvsagt at dette bare var et påskudd for å angripe Iran - som om Israel skulle behøve noen all den tid Iran helt siden det islamistiske kuppet i 1979 har gjort det klart at deres fremste mål er å utslette Israel. Selve implikasjonen til Wolasmal, at man så å si måtte stå med en passe mengde U-235 i hånden for å kunne gjøre dette, er i seg selv absurd. 

Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) leder Rafael Mariano Grossi er byråets første effektive person i denne rollen (se bildet), og en som har satt seg inn i sakene. Han fant fort ut at Irans atomprogram kun kunne ha våpen som mål. Det å anrike uran fra U-238 til U-235 er svært dyrt og krevende, og de aller fleste av de 31 landene som har kommersielle reaktorer kjøper anriket uran fra Russland, England, Frankrike eller Kazakhstan. Videre er det ingen grunn til å anrike over 5% dersom man ikke har tenkt å lage våpen. Iran er langt over dette for lengst, og IAEA anslår at Iran hadde minst 400 kg anriket til 60% U-235. Det finnes ingen sivile formål som krever dette, og bare atomvåpenproduksjon kan være formålet. 

Natanz, ett av målene Israel har gått etter, har en hovedbygning som dekker ikke mindre enn 2,7 kvadratkilometer. Der er det plass til 50.000 sentrifuger. Videre har Iran nektet inspektører, og har satt full fart på sitt atomvåpenprogram. Wolasmal, som har stor tiltro til egne vurderinger, hevder derimot at Netanyahu bare har lurt sin egen befolkning for å kunne angripe Iran og unndra seg rettsforfølgelse. 

Det er tydelig at programmet er enormt. Ingen av de andre mellomstore atommaktene, som for eksempel Pakistan og India, har noe som ligner, og IAEA ble nektet adgang til noen av disse fasilitetene som de hadde identifisert. Mistenkelig? Mer enn mistenkelig! Og det i et land som har utslettelsen av et annet land som fremste mål. En som har svært god tilgang til israelsk etterretning skriver at "Putting all the required components together, should Iran have chosen to do so, I was given to understand, was a matter of no more than two months, and possibly as little as a week."

CENTCOM, USAs Central Command, offentliggjorde et estimat basert på egen etterretning og data fra IAEA om at Iran var dager fra å kunne produsere et enkelt atomvåpen, og noen uker fra å kunne produsere flere mer avanserte. Så ble Tulsi Gabbard (kjent for å fremme russiske narrativer og desinformasjon) sitert i CNN på at dette ikke var tilfelle. Rapid Response 47, som er "Official Rapid Response account of the Trump 47 White House" gikk så ut og re-postet meldingen sin på X (se bildet over). Hvem har rett? Det er lite sannsynlig, for å si det forsiktig, at Irans ledere vil være behjelpelige med å avgjøre saken med håndfaste bevis. Det å nekte IAEA innsyn er talende i så måte. 

Israel har vært i krig med Iran implisitt siden 1979 og det nye regimets klart uttalte mål om å utslette jødestaten, klar og tydelig nok gjennom flere tiår med Hizbollah, Hamas og Houtiene, og eksplisitt siden 7. oktober 2023. Når så troverdige kilder sier at Iran også er nær ved å få evnen til å utslette Israel med noen få raketter, så sitter ikke de og venter på å få bevis i hånden før de agerer. Wolasmal bør kunne forstå det, selv om han kanskje ikke vil. 

Noen, til og med talspersoner fra norsk UD, hevder videre at angrepet mot Iran er i strid med folkeretten og farlig for regional stabilitet. Norge er her ganske alene blant demokratiske land, og påstandene er i seg selv urimelige. 

Regional stabilitet: Den fremste faktoren for regional ustabilitet er og har vært Iran helt siden 1979. Med en serie fremskutte aktører, som Houtiene, Hizbollah, Hamas, samt med støtte til forbryterske regimer som i Syria, har Iran vært den fremste årsaken til regional krig og ustabilitet i flere tiår. Det er Irans apokalyptiske prestestyre som er farlig for regional stabilitet, ikke Israel som har vært en pådriver for normalisering og siviliserte forhold gjennom Abraham-avtalene med flere land i regionen. 

Folkeretten: For det første var ikke angrepene mot Iran starten på noe, det var fortsettelsen av den krigen Hamas startet 7. oktober og som også tidligere har omfattet angrep med fly og raketter mellom Iran og Israel. Ingen fredsavtale eller våpenhvileavtale har materialisert seg. At ikke UD har fått dette med seg er urovekkende. 

Men selv om dette hadde vært starten på krigen, hadde ikke folkeretten stått i veien i følge denne utlegningen, som på meg virker solid. I lys av regimets utallige løfter om å utslette Israel og jødene er det i grunnen ganske ubegripelig at norsk UD hevder at regimets bevarelse er nøkkelen til regional stabilitet. 

En liten påminnelse til slutt:

“In the coverage of the conflict between Israel and Iran, we need to really emphasize the asymmetry between the interests of the two states: Iran would like to destroy Israel and Israel… would like not to be destroyed by Iran. This is not a situation where evenhandedness is appropriate.” 

Bordeaux 2008

Château Chasse-Spleen 2008 (Moulis)

Lys og klar med vandig kant. Floral på duft, med innslag av jordbær og vanilje. Elegant, fint harmoni, og en hyggelig moden vin. Ikke noen stor vin, men det er heller ikke prisen. Både denne og vinen under ligger i sjiktet mellom 500 og 800 kr for nyere årganger. (Sjattået er på bildet over.) ★★★★

Château Grand-Puy Ducasse 2008

Mørkere kjerne enn vinen over. Lite meddelsom på nesen. Firskåren og ganske kjedelig. Dette er et slott som er mer eller mindre kjent for å ha vært en "under performer." Ting ser ut til å ha tatt seg opp i senere årganger, men denne kan jeg virkelig ikke like. ★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør (eller var den gang de var på markedet).

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Et paradigmeskifte i krigføring

Vi klarer ennå ikke helt å fatte det, men Ukrainas angrep på Russlands krigsfly er et paradigmeskifte i krigføring. Allerede har denne krigen vist både at første verdenskrigs skyttergraver ikke er avlegs, og at droner er fremtiden. Ikke bare for tradisjonelle herstyrker, men også for terrorister - som jeg skrev for halvannet år siden. 

Men implikasjonene av det vellykkede angrepet på Russlands angrepsfly er store. Så store at de blir vanskelig å prosessere. 

Små droner med ganske moderate eksplosiver til anslagsvis 3000 kroner, kan sette ut militært materiell til mange titalls milliarder kroner. Dette betyr at store militære investeringer kan settes ut for en meget billig penge. "Sårbarhet" er bare fornavnet. 

Ikke at dette er helt nytt. Under andre verdenskrig, for eksempel, var tyskernes slagskip Tirpitz stort sett ute av kampsonene. Det var for risikabelt å ha det i operasjon siden det ville tiltrekke seg fientlig aktivitet. 

Men store innkjøp av militær kapasitet må nå veies opp mot ekstrem sårbarhet. I det minste må man komme opp med riktig smarte løsninger for å sikre disse. 

Hykleri

Jeg er ikke tilhenger av å bruke sterke ord i offentlig ordskifte, men begrepet hykleri er dekkende når man sammenligner hvordan regjeringen i Norge behandler ytterliggående politikere i Israel og ytterliggående regjeringer som ikke er israelske. 

Norge sanksjonerer to israelske regjeringsmedlemmer, Smotrich og Ben-Gvir. Disse har uttalt totalt uakseptable ting, og er en skam for regjeringen og Israel. Men det de har uttalt er ikke regjeringens politikk, og har langt fra støtte i noe flertall i befolkningen. 

Det kan ved første tanke synes rimelig at disse to blir sanksjonert, for uttalelsene er virkelig uakseptable. Men samtidig er denne handlingen klart grenseoverskridende: medlemmer av en demokratisk valgt regjering blir sanksjonert for noe de sier og ikke for noe de gjør. Det er uttalelser som straffes! Hvem skal avgjøre hva demokratisk valgte politikere i andre land skal ha lov til å si og ikke? Denne type sanksjoner har ikke blitt innført før, men det bør ikke overraske noen at det skjer mot medlemmer av regjeringen i Israel. "Jødestaten" holdes til en standard ingen andre land behøver å forholde seg til. 

Omtrent samtidig som disse sanksjonene ble annonsert satt mannen på bildet over, Irans utenriksminister Abbas Araghchi, som invitert gjest i Oslo. Her har vi altså en person som sitter i en regjering som har sverget et annet lands utslettelse (Israel) og som gjør alt i sin makt for å virkeliggjøre dette. Regimets ledelse har åpenlyst, konstant, offentlig og eksplisitt oppfordret til utslettelse av Israel. Videre er menneskerettsforholdene i Iran ikke akkurat noe å skryte av. I Pride-måneden kan det være relevant å minne om at Iran har gjort det til en merkesak å henge homofile fra kraner som folkeforlystelse. 

Barth Eide og kolleger i fire anglofone regjeringer (som også var med på dette) vil altså ikke snakke med de to nevnte ekstremistene i Israel. Det kan jeg forstå. Men jeg kan ikke forstå at de samtidig gjerne og ofte snakker med ikke bare Araghchi men også Mahmoud Abbas, lederen for Den Palestinske Selvstyremyndigheten på Vestbredden. Han og hans regjering driver for eksempel med "pay for slay." Terrorister som dreper israelere - og terroristenes familier - får månedslønn for det de har gjort. Jo flere drepte jøder jo bedre betalt. 

Slike som aktivt, i tanker, ord og ikke minst gjerninger, forfølger mål minst på linje med det de israelske politikerne har tenkt og sagt, de blir altså invitert med rød løper og det hele av vår regjering. Hykleri? I alle fall er det tydelig forskjellsbehandling i tydelig disfavør av verdens eneste jødiske stat. Det finnes også andre begrep som dekker denne typen forskjellsbehandling, og leserne kan gjøre sine egne vurderinger.  

Men det er også verdt å vende tilbake til et viktig punkt over: Disse politikerne blir altså straffet for noe de har sagt. Igjen: Det de har sagt er uhørt og uakseptabelt, men det er altså uttalelser. Hvilke andre ytterliggående politikere i demokratiske stater har den norske regjeringen sanksjonert for uttalelser? Geert Wilders i Nederland? Nei. Matteo Salvini i Italia? Nei. Kanskje ingen? Jeg tipper det. Er det tilfeldig at de som får denne "æren" er israelske? Like tilfeldig som at regjeringen nektet Kong Harald å kondolere Israel med massakren 7. oktober 2023, tenker jeg. 

To roséviner

Domaine La Suffrene 2024 kr 210

Herlig duft av bringebær og nype. Myk og fyldig, med mye dybde i smaken. Mest Mourvèdre som seg hør og bør for en vin fra Bandol, men også mindre andeler av typisk Sør-Franske druer. Inne på alle pol av en viss størrelse (Kategori 5). ★★★★★

Langmann Ried Hochgrail Schilcher 2024 kr 260

Jeg var på tur ut av smakingen da jeg passerte standen der Stefan Langmann (bildet, med kona Dani) sto. Jeg måtte bare uttrykke min beundring for vinene før jeg gikk, og gikk med på å smake en vin. Bare en - og han kunne velge hvilken. Det ble denne, og mitt smaksnotat ble meget kortfattet: "Herlig!" Litt fordi jeg hadde det travelt med å komme meg ut, men mest for at det oppsummerer vinen helt perfekt. Den "vanlige" schilcheren deres er en favoritt, men da jeg prøvde å bestille Ried Hochgrail var den utsolgt. ★★★★★

Smakt i Grieghallen i april fra arrangørens glass. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Femstjerners Riesling fra Nahe, Rheinhessen og Wachau

Wittmann Riesling Trocken 2024 kr 210

En legendarisk produsent i Rheinhessen. Ikke helt der oppe i stratosfæren der Keller holder til, men like under. Her har vi en Gutswein som finnes på nesten alle pol i landet. Dufter sitron med et lite blomsterpreg, moden frukt i munnen og god lengde. Meget høy kvalitet for denne prisen. ★★★★★ 

Dönnhoff Tonschiefer Riesling Trocken 2023 kr 300

Mye av vinen til denne strålende produsenten fra Nahe blir bare sluppet på spesialpolene i april hvert år, og forsvinner som dugg for sol - de tørre utgavene i alle fall. Men noen cuvéer - som denne - slippes i BU og henger igjen mye lenger. Den er klassifisert som "Gutswein." Ren duft av grapefrukt og litt voks. Ganske mild i munnen, fyldig, og har mye stoff og setter et godt avtrykk i munnen. ★★★★★ 

Wagner-Stempel Heerkretz Riesling GG 2022 kr 589

For et drøyt år siden smakte jeg 2015-årgangen, og det var ikke første gangen jeg syntes at syren var i overkant skarp på denne vinen. Her er det ingen batterisyre. Solid, intens, og med et svært godt grep i munnen - men ingen syre som stikker seg ut. Litt råpetroleum på nesen. Svært intens. Importørens representant var ikke helt sikker på om nesen var helt som den skulle, men jeg tror det. Inne på noen pol, deriblant Valken i Bergen. ★★★★★ 

Veyder-Malberg Bruck Riesling 2023 kr 610

God fylde, myk men likevel syrlig. Elegant vin, den liksom letter i munnen og flyr. Virkelig nydelig! Her får alle vinene full score, men stjernene er jo kalibrert ut fra pris, og det er helt klart at den dyreste vinen også er den beste. Denne elegansen lar seg ikke lett gjenskape av noen vinprodusenter. Virkelig ypperlig. Vinmarken ligger i Viessling, litt opp i sidedalen for Spitz. Det betyr de høyeste vinmarkene i Wachau. Jeg har bestilt et par flasker. ★★★★★ 

Smakt i Grieghallen i april fra arrangørens glass. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Intifadaen globalisert

Det er mange måter å begrense ytringsfriheten på, og den kjente metoden fra autoritære regimer er å henrette meningsmotstandere og slik skremme andre til å holde kjeft. 

Det er en metode man kan bruke også i demokratier med ytringsfrihet. YaronLischinsky and Sarah Lynn Milgrim (bildet) ble ikke bare skutt, de ble henrettet på åpen gate i Washington DC 22. mai. Morderen ropte det samme som vi hører i Pro-palestinske demonstrasjoner i hele den vestlige verden, med de samme uhyrlige påstandene som har blitt alminneliggjort av de som burde vite bedre. 

Morderen, Elias Rodrigez, blir nå fremstilt som en frigjøringshelt, og en kampanje er på gang for å få han løslatt. Hele 28 pro-palesinske og ytre-venstregrupper som Palestine News Network, The United Liberation Front for Palestine, The Democratic Socialists of America’s Liberation Caucus, the Chinese Palestine Solidarity Action Network, the DSA Liberation Caucus, the Bronx Anti-War coalition, og Tariq el-Tahrir Youth and Student Network har sluttet seg til. 

En morder som med flere skudd henrettet to unge jøder på åpen gate blir altså en frigjøringshelt som må slippes fri. Dette er hva "globaliser intifadaen" betyr. Jihadistene og deres håndlangere skremmer jøder og de som ønsker Hamas og andre jihadister bort fra makt og myndighet til taushet - akkurat som jihadistene som slaktet redaksjonen i Charlie Hebdo. Man tør i mindre grad ytre seg mot løgn og proaganda fra disse ekstremistene, og de vinner. Det liberale demokratiet taper. 

Faiveley

Faiveley er og forblir en favoritt. Burgund har blitt dyrt over hele linjen, men de store produsentene har mye vin å selge og holder igjen på de største prisøkningene. Samtidig har de ressurser, og har investert mye i å heve kvaliteten på sine viner. Faiveley er kroneksemplet på denne dobbelt positive trenden, og særlig vinene fra Mercurey har kommet godt ut av dette. "Frambo" har jo blitt en trendvin som flyr ut av lister og hyller når den kommer hvert år, men pussig nok har ikke de andre vinene fra produsenten i segmentet blitt like populære. Her er et lite utvalg smakt på VP-smaking, men flere av dem har fått en ny runde i heimen også. Når det gjelder stjernene beklager jeg at det blir så lite variasjon, men tross stive priser på burgundere er det ingen vei utenom å gi alle disse topp score. 

Faiveley Mercurey Vieilles Vignes 2023 kr 420

Rubinrød, kirsebær og lyse blomster med noe fatkrydder på duften. Saftig og god frukt. Tydelig friskere med noe mindre dybde i frukten enn 2022-årgangen, men det kler jo ung Pinot. Tåler nok mange år i kjelleren, men disse drikker jeg på den forførende unge frukten. Nå inne pol i kategori 6. Jeg vet ikke om jeg har skrevet dette før, men: Løp og kjøp! ★★★★★

Faiveley Mercurey La Framboisière 2023 MAG kr 955

Vi er ikke like heldige med forsyningssituasjonen for denne slageren, så det er derfor lenken går til Magnumutgaven som fortsatt kan bestilles! Men jeg smakte og kjøpte (se bildet) flaskeversjonen. Jeg vet ikke om det er navnet som gjør at jeg får duft av bringebær på denne vinen, men det gjør jeg altså. Som vinen over er også denne vinen klart friskere enn den forrige årgangen, og absolutt helt nydelig. Det er ellers greit å legge merke til at Magnum går for mindre enn 2x75 cl. Det er en av vinverdenens best kjente hemmeligheter at produsenter gjerne tapper de beste fatene av en vin på magnum. ★★★★★

Faiveley Marsannay "En Chezots" 2022

Denne årgangen har ennå ikke kommet i listene, for det er 2021 som står oppført til 553 kroner. Tross årgangens frukt var denne vinen svært lys. Duften var av markjordbær og fatkrydder (fint og ikke påfallende til stede). En vin i en lekker og deilig stil som kunne være en reklameplakat for denne nordlige spissen på Côte d'Or. Vinmarken ble plantet tidlig på 70-tallet, og Faiveley forventer at den skal bli klassifisert som Premier Cru. ★★★★★

Faiveley Nuits-Saint-Georges "Les Montroziers" 2022 kr 700

En Village-vin med eget navn, og en blanding fra hele spennet av kommunen. Den er derfor ikke "i fare" for å rykke opp til Premier Cru selv om kvaliteten skulle tilsi det. Duften merkbart "dypere" enn særlig Mercurey'ene. Frukt, ja, men ikke noen åpenbare og tydelige bær. I munnen utmerker den seg med fylde og struktur på en måte som krever fem til ti år i en god kjeller og lover mye til de som har litt tålmodighet. ★★★★★

Smakt i Grieghallen i april fra arrangørens glass. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Qui bono?

De siste dagenes nyheter fra Gaza illustrerer opptil flere viktige poeng både i denne og i andre kriger. (Illustrasjon fra Andrew Fox på Substack.)

Et av poengene er selvsagt det alle nevner når krigen starter, men glemmer i det øyeblikket følelsene blir trigget: Det første offeret i krig er sannheten, og partene i en krig søker naturlig nok å spinne hendelser til sin fordel. Dette er det viktig å huske når man skal forsøke å avgjøre hvilken versjon som er sann - om noen. The fog of war* er særlig tykk når man (heldigvis) befinner seg langt unna. 

Qui bono? Hvem tjener på dette, er spørsmålet som ikke synes å ha vært stilt i saken om den påståtte skytingen av flere titalls sivile i en matkø på Gaza. Fox (se lenken) viser til flere faktorer som gjør at et diktatur som det Hamas driver på Gaza har store fordeler i informasjonskrigen mot et demokrati som må undersøke, verifisere, osv. før de går ut med informasjon om en hendelse. Når denne prosessen har gått sin gang har diktaturets versjon fått satt seg - i alle fall om man kan illustrere med film og bilde av lidelser. Uansett årsak har disse en moralsk autoritet som overstyrer fornuften.

For fornuften bør spørre: Hvem tjener på dette? I dette tilfelle: Hvem tjener på at det som påstås faktisk har hendt?

På Gaza forsøker Israel i samarbeid med USA å opprette et system for nødhjelp som ikke er kontrollert av Hamas. Hamas har i alle år hatt kontrollen med denne, og har tjent store penger på å konfiskere nødhjelpen og selge den videre på det åpne marked. Dette er en av de mest sentrale finansieringsmodellene for islamistene som er den politiske myndighten på Gaza (og ikke bare en terrorgruppe, som noen synes å implisere). 

Så hvilken interesse skulle Israel ha av å skyte på de som kom for å få nødhjelp av dem heller enn Hamas? Ingen. Absolutt ingen. Det er det verste som kunne skje. 

Så hvilken interesse skulle så Hamas ha av å fremstille det som om sivile som kommer for å få nødhjelp av deres rival? Den største interessen. De har jo ingen skrupler med å ofre sivile - det sier de jo selv - og denne hensikten, å undergrave rivalen samtidig som de får fienden til å fremstå som blodtørstige barnemordere, er midt i blinken. 

Ekte journalister ville spurt seg om dette, og undersøkt nærmere. Men ekte journalister blir det færre av, og klikkenes tale er høy og klar. 

* War is the realm of uncertainty; three quarters of the factors on which action in war is based are wrapped in a fog of greater or lesser uncertainty. A sensitive and discriminating judgment is called for; a skilled intelligence to scent out the truth.

— Carl von Clausewitz, On War (Book 1, Chapter 3)

(Min understrekning.) 

Solid om Covid19s opphav

Ikke før hadde jeg publisert et innlegg om Covid19s opphav - i anledning den "oppsiktsvekkende" og "kontroversielle" boken utgitt av en norsk forsker, så kommer denne vitenskapelige artikkelen skrevet av Matt Ridley og P. Anton van der Merwe. Jeg håper virkelig den lar seg åpne uten abonnement på The Daily Telegraph, men det må man prøve selv. 

Belagt med referanser som summerer seg opp til 91 sluttnoter, så viser denne studien med så høy grad av sannsynlighet man kan oppdrive gitt de kildene som finnes at Covid19 ble laget i Wuhan Institute of Virology og spredde seg derfra på grunn av dårlige rutiner. 

Artikkelen er lang og meget grundig, og tar for seg alle de lanserte hypotesene. Konklusjonen er like enkel som den er godt belagt:

In only one city in the world were sarbecoviruses subject to gain-of-function experiments on a large scale involving human airway cells and humanised mice at inappropriate safety levels: Wuhan. At only one time in history was research to create novel sarbecoviruses with enhanced infectivity through furin cleavage under consideration: 2018 onwards. The surprising failure to find better evidence for a natural spillover, and the lack of transparency from the Chinese scientists, is therefore best explained by positing a laboratory accident involving a live virus experiment as the cause of the Covid pandemic and attempts to cover it up.

Den teorien mange sitter igjen med etter alle forsøkene på å dekke over hva som skjedde, er at viruset spredde seg fra ett eller flere dyr på et marked i Wuhan. Denne teorien er svært usannsynlig. Etter å ha ettergått alle kildene flere ganger konkluderer disse klart:

In short, there is no evidence that the pandemic began with an infected animal in the seafood market. For it to do so without affecting any other one of the tens of thousands of markets in China, or any of the wildlife farms supplying such markets, and without leaving any trace in the animals in the market or among relevant vendors and food handlers, is improbable.

Kjellerviner i mai

2009 Lucien Le Moine Gevrey-Chambertin 1er Cru Les Cazetiers

Dette er min andre flaske, og den første gikk med i 2021. Tydelig bruning på fargen, og vandig kant. Dette er en vin som var flott i 2021, og som dermed har utviklet seg fortere enn de fleste andre på dette nivået. Det var en grunn til at den gikk med nå. Duften er kompleks så det holder, men hovedkomponentene er høstlig skog, gammelt bibliotek og en frukt som veksler mellom syrlige moreller og hagebringebær. Frisk og saftig, men også dyp med mye umami. Meget god lengde. Enestående vin.

93/100

2016 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling Großes Gewächs

Gul på farge, eller så gul disse vinene kan bli. Dufter virkelig sitron - ingen modifikasjoner her. Det er også en støvete tørrhet både på nese og munn som noen vill kalle mineralitet, skifer og mye annet. Slank, lekker og fokusert - og litt nådeløs. Det er ingen tvil om at denne GGen er av det stramme slaget, og en representant for det som må være den strammeste og strengeste stilen av denne vintypen.

86/100

2012 Pol Roger Champagne Brut Rosé 

Overraskende frisk rødfarge. På nesen er det friske jordbær - uvant å få noe så friskt i en vin på 13 år. God mousse, frisk syre, og svært god lengde. Jeg har hatt dårlige utgaver av denne vinen (årgang 2002 var en fiasko), men dette var en utmerket vin som gledet alle rundt bordet. 

89/100

2015 Dönnhoff Hermannshöhle Riesling Großes Gewächs

Fortsatt ganske ung, men langt fra noe barnerov. Det var en utmerket vin å servere, og det var blindt. For meg var det et blaff, men ikke så mye mer enn det, av petroleum (bensinstasjon) på nesen som gjorde druen ganske åpenbar. God fylde og mye kraft, men uten å ofre noe friskhet eller fokus. Med tid i glasset ble det stadig tydeligere at dette pekte i retning Nahe, for det var en floralitet der som jeg klart assosierer med denne dalen. Min eneste flaske av denne vinen, dessverre. CellarTracker tydet på at den var optimal nå, men jeg tror den har noe oppside igjen før optimum. 

89/100

2002 Domaine de Montille Volnay 1er Cru Taillepieds

Så klar og gjennomsiktig! Det er bruning, men det er klarheten og lysheten som griper oppmerksomheten. Nesen åpenbarer storheten, med tertiære aromaer av skogsbunn, sopp, gammelt bibliotek og - ikke minst - et tydelig innslag av primær frukt i form av syrlige kirsebær. Jeg har smakt 1995 utgaven av denne. Ikke så mange årene siden heller. Selv etter å ha sett flasken var det vanskelig å tro at det ikke var en Barolo, for det var kliss likt. Dette var helt tydelig en burgunder. Det kunne bare ikke være noe annet. Rett og slett en herlig vin!

94/100

2008 Henriot Champagne Brut Millésimé Rosé 

Kopperfarget med et ørlite skjær av rosé. Ikke så klar duft som Pol Rogeren over, men med et tydelig innslag av fersken. God mousse og lengde. Utmerket vin, men jeg logger den et hakk under Pol Rogeren som kanskje var et knepp bedre. 

88/100

2015 Zind-Humbrecht Riesling "Brand"

Notatet blir med nødvendighet ganske likt med det fra julen 2024. Vinen er dypt gyllen. Nesen har sitronterte og litt mango, og deretter et tydelig hardt innslag med velintegrert syre og det jeg vil kalle "jern," rett og slett. Her var det lite bensinstasjon, noe det absolutt var i julen. Denne gangen var serveringstemperaturen noe høyere enn sist, og det var nok en god ting. Utmerket vin, som ble valt ut til å matche risotto med store reker og asparges. God match! 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Cornelissen Munjebel i to farger

Cornelissen Munjebel Bianco 2020 kr 420

Denne er klassifisert på Vinmonopolets sider som hvitvin, men med skallmaserasjon som varer i 70 dager må det vel være noe i retning oransjevin? Når importøren i notatet sier "faste tanniner" tyder det nok på at det ikke er en vanlig hvitvin vi har med å gjøre. 60% Grecanico, og resten Carricante. Vedlig spesiell, særlig på smak, og noe utenom de vanlige parametrene. Sitrusen går mest i retning appelsiner, og her er lysere element som blomster sammen med et nøttete og litt krydret preg. ★★★★

Cornelissen Munjebel Rosso 2022 kr 420

Det første inntrykket er av en fast og syrlig vin, og man merker et slags trykk under selve smaksbildet. Her er druematerialet helt og holdent Nerello Mascalese. Selv på en stor smaking med mye vin som skulle smakes måtte jeg bare bruke mer tid med denne, og konklusjonen ble at her var det altfor mye struktur og altfor lite frukt. Denne vinen var ikke i balanse, og da blir den heller ikke noe bedre på lagring. Kanskje tar jeg feil, for det er jo en kjent erfaring for vinfolk som har vært med en stund. Men jeg har aldri opplevd at en vin som er så ute av balanse har kommet seg opp i stødigheten igjen. ★★

Smakt i Grieghallen i april fra arrangørens glass. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Hva var det jeg sa? Covid19s opphav - igjen

Igjen har coronavirusets opphav fått store oppslag i norske medier, og molekylærbiolog Sigrid Bratlie blir intervjuet i Aftenposten. Hun har skrevet bok, Mysteriet i Wuhan, der hun mener det er mest sannsynlig at en lekkasje i et laboratorium er den mest sannsynlige årsaken til pandemien. (Foto Lizabeth Menzies)

Hva var det jeg skrev? Jo, akkurat det samme, men i 2022. Nå har jeg ikke Bratlies troverdighet når det gjelder pangoliner, virus og laboratorier, men alle de vesentlige indisiene var lett tilgjengelige også i 2022. 

Jeg tror det er lite sannsynlig at vi noen gang får bevis for dette, til det har aktørene hatt altfor god tid på seg til å ødelegge bevis, men det er bevis nok for at det i alle fall har vært en politisk prosess på gang for å "frikjenne" Kina som aktør og å legge skylden på naturens gang. 

I alle fall er det mest nyttig å gå ut fra at viruset kan ha unnsluppet fra laboratoriet i Wuhan, for mens vi ikke kan gjøre så mye med naturens gang kan vi i alle fall forsøke å sikre laboratorier som jobber med å gjøre virus mer smittsomme. 

Chablis og Bourgogne Blanc

Château de Béru Chablis 2022 kr 460

Solid, med biodynamisk lubbenhet i frukten. Interessant og god vin, men ganske fjernt fra hva som tradisjonelt har vært Chablis. Her er det vel kanskje ikke bare klimaet som gir vinen karakter, men også produksjonen. Hva er vitsen med Chablis når vinene ikke er chablis i stilen? ★★★

Fichet Bourgogne Blanc Vieilles Vignes 2022 kr 515

Produsent som er kjent for stramme og klare hvite burgundere. Her dufter det litt flint og sitrus. God balanse i munnen, mens syren kommer for fullt i slutten av smakskurven. Og den sitter i. God fylde. Jeg ville vel foreslått en del lagring for å få vinen i harmoni. Tross regionalnivået er dette en vin på høyt nivå. Den er også utsolgt fra lager, men finnes på en del pol rundt omkring i skrivende øyeblikk. (Bildet: Jean-Philippe Fichet.) ★★★★★

Smakt i Grieghallen i april fra arrangørens glass. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Hamas om propagandakrigen

Hvis man lurer på hva Hamas får ut av å holde gisler og la Gazas barn bli krigsofre heller enn å gjemme dem i sine ekstensive tunneler, så får man et svar her. 

Dette er Sami Abu Zuhri, leder for Hamas' politiske avdeling i utlandet, i et intervju med Al-Tanasuh TV (Libya) 30. mars 2025. Klarere kan det ikke sies at jihadistene gjerne ofrer barn for å vinne propagandakrigen, og at Hamas vinner. Folkemord? 

Det er viktig å følge med på hva disse jihadistene sier til "sitt" publikum, heller enn til noe naive vestlige journalister. 

Jeg sier som Brendan O'Neill i Spiked: 

No one doubts that the war in Gaza is awful. No one doubts that Palestinian civilians are suffering terribly. But absolutely the worst thing you could do in such a situation is embolden the malignant actors who started the war and who refuse to end it by returning the hostages and surrendering: Hamas. 

Og mens vi er inne på aktuelle hendelser, les gjerne Melanie Phillips om Gaza, mordene i Washington DC og "the pre-pogrom climate created by the “globalise the intifada” mobs." Phillips er ikke av de mest nyanserte skribentene, men derimot en av de mest poengterte. Så får helheten i informasjonsstrømmen bidra med nyansene. 

To produsenter i Piemonte

Giacometto Bruno Autocton Erbaluce di Caluso 2023 kr 313

Er Erbaluce den nye store hvitvinsdruen i Italia? Informerte - men kanskje ikke helt nøytrale - kilder hevder det. Caluso er nord og litt øst for Torino. Duft av voks og røde epler. Intens i munnen, og med god lengde. En vin rik på karaktér, men jeg trenger flere holdepunkter og mer kontekst for å kunne uttale meg om vinen på et dypere nivå. Importøren informerer om at produsenten har brukt batonnage i vinmakingen. (Bildet: Bruno Giacometto.) ★★★★

Giacometto Bruno Canavese Nebbiolo 2016 kr 323

Nebbiolo er mer av en kjent størrelse, selv om Canavese ikke er det. Kartet plotter Canavese inn midt mellom Asti og Genova. Vinen er lys, utpreget aromatisk, finslig og lett i munnen, og med god lengde. En meget attraktiv vin til en god pris. I Fyllingsdalen har de satset stort på den med 59 flasker i butikken i skrivende stund. ★★★★★

Gian Luca Colombo Barbera d'Alba Superiore 2023 kr 403

Duft av mørke bær og litt tørket rosmarin. Både solid og saftig på en og samme tid. God lengde. En typisk matvin, vil jeg si. Mer om vinene til Colombo. ★★★★

Gian Luca Colombo Langhe Pinot Nero 2023 kr 453

Dufter litt røyk, med et både jordlig og litt floralt preg. Godt grep i munnen, og her er det mye å smatte på. 60% hele klaser, og vinen er faktisk fottråkket! Ikke at det er så lett å smake det, men vi har her med en smått legendarisk vinmaker. ★★★★★

Smakt i Grieghallen i april fra arrangørens glass. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA