Kjellerviner i oktober

Château Haut-Monplaisir "Pur Plaisir" 2016 (Cahors) kr 398

Svært mørk. Dyp duft med blekk, der et lysere fruktinnslag med bjørnebær slår inn senere i smakskurven. Solid, fast, intens og lang, og med svært dype toner. Dette er en vin du kan styrke deg på når Apokalypsen nærmer seg. Fantastisk matvin, drukket til mørbrad av reinsdyr med potetmos og rødvinssaus. Jeg ser at det er noen flasker igjen i Bodø, men andre årganger er å få på flere spesialpol. Jeg ser at Per Mæleng gir 91 poeng til 2020-årgangen (som jeg for lengst hadde lagt i kjelleren fra slippet i fjor). 

90/100

2013 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Dette er en "klassisk" årgang, noe som i dagligtale vil si under pari. Vinen er svært lys og klar. Duften er typisk, men litt svakere enn man er vant til. Det hjelper litt når temperaturen nærmer seg romtemperatur, men ikke mye. Høyere temperatur gir i alle fall noe mer frukt, og det er påkrevd - for denne er i alle henseende slank. Elegant er den i alle fall, men den sliter litt med å være matvin til ovnsbakt kylling og tagliatelle.

87/100

2015 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Rubinrød. Duft mot moreller og lær. Harmonisk, men uten spenst, dybde eller særlig med lengde. God vin, men ikke mer enn det. Min andre flaske, og den første (i februar) var bedre. Min vurdering er at den er på tur ned, og at det skjer ganske kvikt. 

83/100

2010 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Gyllen som en giftering, eller kanskje et hakk dypere. Duften er tydelig mer tertiær nå, med ost, syltet sitron og faktisk litt lær. I munnen er det syren som går som et laserlys gjennom det hele. Den er kanskje ikke plagsom, men den stikker seg klart ut og gjør at man må stryke ord som harmoni og balanse fra ordvalget denne gangen. Likevel vil jeg påstå at vinen er meget god. Såvidt. Det er min siste flaske av fire, og siden det er klart at syren ikke går noe sted er det greit å få det hele avsluttet mens det er noe frukt igjen. 

85/100

2013 Cavallotto Barolo Bricco Boschis

Inspirert av svært gode omtaler på CellarTrackerⓇ tok jeg denne vinen til Saltimbocca di Pollo og risotto. Det var nok ikke så lurt. Fargen er svært mørk til denne typen vin å være, noe som kanskje kan tilskrives Giuseppes rotofermentator. Aromatisk sjenert, men helt lukket er den ikke. I munnen er det mye bedre. God dybde og sødme i frukten, som dermed står seg godt mot de velintegrerte tanninene og den fine syren. Flott vin til Saltimbocca di Pollo og Risotto. Men jeg skal holde igjen for fremtiden, for det er jo aromatisk denne typen vin kan skinne. 

86/100

2005 Domaine Louis Boillot et Fils Nuits St. Georges 1er Cru Les Pruliers

Virkelig en enestående vin. Rubinrød, og uten synlige tegn på aldring. Aromaene er klare og strålende. Hagebringebær er klart til stede, og andre elementer krangler litt om plassen og vinner frem en etter en for så å tre litt tilbake. I munnen er den tydelig og gjennomskinnelig. Strukturen solid, med friske syrer og klar frukt. Tanninene merkes mer etter hvert, men det er vel en kumulativ effekt. Smaken varer og varer. Virkelig en enestående vin, og en av årets beste. 

94/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Bordeaux 2015

Château Gruaud Larose 2015 (St. Julien)

Sødmefull duft. Eleganse og harmoni dominerer her. Litt nedtonet på alle plan, men best in flight. ★★★★

Château Haut Batailley 2015 (Pauillac)

Rød bærfrukt med litt vanilje. Definitivt mer tydelig struktur enn på vinen over, og henger godt på tanninene. God å drikke nå. ★★★

Château d'Issan 2015 (Margaux)

Duft av tobakk og sigarboks. En del eik med en del toast - som tar vel mye over. Tar godt tak i munnen. Ser ikke bort fra at den kan bli bra om ti år, men i dag var den svakest i flighten. ★★

Disse vinene, i alle fall den første og den siste, kostet rundt 800 kroner da de ble kjøpt. Stjernene må forstås på den bakgrunnen.  

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Glad eller på tuppa?

Som "Mystery flight" på Languedoc-smakingen jeg holdt 28. september på Grand Hotell Terminus, tok jeg to viner fra Clos du Gravillas. De som leser bloggen ganske fast er kjent med disse fra mitt besøk hos produsenten i sommer, og nå er fem viner å få på bestillingsutvalget og på noen pol. 

Den vinen som først gikk rundt heter Happy, og er ganske spesiell. Den er på 10% alkohol og er laget på denne måten. Jeg lar John Bojanowski, vinmakeren, komme til orde. Dette skrev han i epost til meg da jeg spurte hvordan den er laget (jeg hørte det i sommer også, men det er jo greit å få det skriftlig også):

Happy is made with the leftovers of our Petnat and our fortified sweet muscat. After direct pressing, I destem the flattened bunches as best I can and soak the skins in unripe Terret.  So the first batch is from less ripe muscat skins and the second is from extremely ripe muscat skins. Normally, the terret verjus (green harvest just after veraison, for balancing the ripeness of the different terret vines) is between 7/8 percent. Petnat skins almost at 12.  Douce Providence at 16.

Så vinen lages altså fra det som ellers ville blitt avfall. Hvor økologisk er ikke det? 

Gravillas Happy 2024 kr 230

Dufter sitron og limeskall. Lett og frisk, men har en overraskende dybde og lengde. Virkelig en vin man må prøve, for dette har du aldri vært borti før! 

Den andre vinen, A Fleur de Peau (som betyr "Blomsten av skinnet" - i denne sammenhengen viser vel skinnet til drueskallet, men i daglig fransk tale betyr det noen som er "på tuppa") er på mange vis en oransjevin med tre ukers skallkontakt, men som bildet viser kalles den hvitvin med maserasjon. Den selges også som hvitvin på polet. 

John skriver dette om vinen til meg: 

The Fleur de Peau skins are too busy soaking in their own juice to participate in Happy (though sometimes Happy gets a lees treatment from A Fleur de Peau sediments).The ratio of skin to juice is MUCH higher for the Happy, as A Fleur de Peau is the natural skin/juice ratio of a bunch of grapes while the Happy skins are just covered by the verjus (which then absorb the juice, leaving the top half of the tank 'out of the liquid').

Gravillas À fleur de peau 2023 kr 330

Dufter gurkemeie og syltet appelsin. Søt og syrlig duft. Usedvanlig solid frukt til en "oransjevin" å være, og her i huset er den svært omtykt som matvin og til kontemplasjon. Den er å få på Valken i Bergen, og har solgt godt. 

Faugères

Mas Onésime Faugères Paradis Cache 2019 kr 311

50% Mourvèdre, 35% Carignan og 15% Grenache. Avkastning på 35 hl/ha. Ca. 350 moh. Produsenten holder til i en husklynge. Vinen er saftig, fast, og er egentlig en fest av en vin. Denne har i skrivende stund bare to flasker inne i Bodø, men det er andre årganger tilgjengelig andre steder. ★★★★★

Mas Onésime Faugères Le Sillon 2022 kr 317

70% Grenache, og 10% hver av Carignan, Syrah og Mourvèdre. Avkastning på 25 hl/ha. Dufter solbær og generell rødfrukt. Saftig og fast. Noe lettere og mer elegant stil enn vinen over, og også denne har meget god lengde. ★★★★★

Ch. des Estanilles Faugères “Clos du Fou” 2015

Lys bærfrukt. Lekker og harmonisk. Rett og slett en herlig vin, som en vinvenn sa dette om: "Dette er ikke noe å lagre på." Pah! Hvorfor skulle ikke disse vinene lagre minst like bra som Rhône-viner, for eksempel? Diam 30 kork - det betyr at produsenten har trua! Ti år nå, and counting. 

Nesten bare Syrah. Navnet har den fått fordi vinmarken er så bratt at bare galninger ville klatre opp der. Fatlagring i 18 måneder på en blanding av nyere og eldre fat. Jeg kjøpte opp først alt i Bergen, så alt de hadde i Sandnes, og en venn kjøpte opp det som fantes på Hamar. Nå er det ikke så mange flaskene igjen. Den kostet 301 kroner i sin tid, og har hele veien vært en utrolig god vin. Dessverre har den ikke kommet tilbake på Polet. 

(Bildet: Deres beste kunde i Norge står utenfor hos produsenten i juli 2023.) ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Som jeg skulle sagt det selv (Gaza, folkemord, osv.)

Konstantin Kisin får sagt det. Bruk fem minutter på dette! (dobbelklikk for å se full skjerm) 

Tekstversjonen er her. 

Pic Saint-Loup

Jeg er litt usikker på mitt stjernedryss her. Egentlig fortjener alle vinene fem stjerner, ikke minst siden de to første også er svært prisgunstige. Men det blir litt overveldende, så jeg holder litt igjen på dem for å markere at de to siste også ligger et hakk over i kvalitet. 

Mirabel Pic St.-Loup Eclats 2022 kr 340

Mørk kjerne. Litt såpe på duft. Saftig og litt lavmælt stil. Elegant vin til en meget god pris. Brødrene Samuel og Vincent Feuillade (bildet) har holdt på siden 2002 i et relativt kjølig område helt nord i Pic St.-Loup. Mest Syrah i denne (65%), så 20% Mourvèdre og mindre deler Cinsault og Grenache. Det er flere pol med mere vin av 2023-årgangen. ★★★★

Pégaline Pic Saint Loup 2022 kr 335

Lysere enn vinen over. Litt stum på nesen. Både saftig og fast. Veldig stofflig, og med fin ettersmak. Mest Syrah, med ca. 20% hver av Mourvèdre og Grenache. Meget god pris. ★★★★

Pégaline Mourvèdre du Coeur au Ventre 2020 kr 374,60

Mørk hele veien ut, men klar. Duft av bjørnebær. Myk og fast frukt. Typisk kjøttvin - kanskje rype? Jeg drakk en av disse fra egen kjeller nylig. Denne finner jeg ikke i senere årganger på polet. ★★★★★

Pégaline Pic Saint Loup Le Côte Obscur 2022 kr 430

Litt duft av solbær. Saftig og fast. Svært lang. En bølle av en vin, men avslepet av seks måneder på amfora. 80% Syrah, og resten Mourvèdre. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Understanding Urban Warfare

Liam Collins og John Spencer - Understanding Urban Warfare (Howgate, 2022)

Krig er helvete på jord, og bykrig er den verste varianten av konvensjonell krig. Tross dette - eller på grunn av det kanskje? - er det viktig å forstå hva som kjennetegner den, og hvilke utfordringer det er å føre krig i byer. Fra Stalingrad og Berlin kjenner vi grusomme og svært ødeleggende slag i andre verdenskrig, men hva med de siste tiårene?

Krigen på Gaza er en bykrig, men så langt jeg har sett i norsk offentlighet er det ingen, absolutt ingen, som har kommet med innsikter om bykrig. Ingen fra Krigsskolen har forklart utfordringene på Dagsrevyen, de enorme ødeleggelsene, og så videre. Så en må sørge for egen opplysning, og dette er absolutt et sted å starte. 

Først er det en seksjon med seks kapitler med "Understanding the Complex Operational Environment". Complex? - det er ingen overdrivelse! 

Den andre og siste seksjonen er ni "case studies" som begynner med "The Battle of Ortona" fra andre verdenskrig, men der de fleste dreier seg om nyere og til dels ganske ferske eksempler som Fallujah, Ramadi og Mosul. Disse er særlig relevante for krigen på Gaza siden også disse slagene var mot islamister (IS) som bruke sivile som planlagte offer og verktøy. 

Etter en innledning består disse kapitlene av samtaler mellom John Spencer (Professor i Urban Warfare Studies ved West Point, og krigsveteran) og en sentral offiser som ledet operasjonene kapitlet omfatter. Dette gjør kapitlene mer lesbare, og fører oss nærmere de som skjedde og de utfordringene som kom opp. 

Det står i alle fall klart for meg at svært mange som uttaler seg om krigen på Gaza burde ha lest denne boka. Hvorfor er alt så ødelagt? Er dette enestående (nei)? - og så videre. 

Konklusjon: Anbefaling. 

Mas Combarela - Terrasses du Larzac - del 2

Viner utelukkende fra Mas Combarela (første årgang 2016), som Jancis Robinson skrøt uhemmet av da jeg sist møtte henne i 2023. Dette skrev hun samme år. Hun er ikke alene, for dette skriver Guide Bettane+Desseauve  ★★★ (Som er topp score for en eiendom hos dem)

"Olivier Faucon (på bildet over) never ceases to amaze us since his first vintage. Magnificent reds, of rare intensity without any tannins sticking out, saline finishes. It is the finesse of the grain that impresses here and the aerial perception of the materials. We have been telling you since their first vintage, you have to quickly discover this  estate because getting up close to the greats in such a short time will not go unnoticed. A third star in three vintages is not frequent but justified here.”

Faucon praktiserte hos A-F. Gros i Vosne og hos Mas Cal Demoura før han begynte for seg selv. Kanskje ikke så rart at vinene ble gode? En vesentlig faktor her, som for Mas Cal Demoura, er vindene ned fra Montagne de Larzac på 1000 meter. Særlig på natten, når de er kjølige og senker dagtemperaturen med 20 grader. 

Men hvordan smakte vinene?

Mas Combarela Le Vieux Mazets Carignan 2021 kr 375

Denne cuvéen er faktisk ikke Terrasses du Larzac men den "beskyttede geografiske opprinnelsen" Saint-Guilhem-le-Désert - en nydelig liten landsby på en pilegrimsled til Santiago de Compostela. Like rundt hjørnet fra Terrasses, men altså litt utenfor grensen. (Vi har ofte padlet på Herault og kommet ned like over denne landsbyen.) Høytonet rødfrukt med et lite drag av såpe. Saftig, frisk, og lekker. Herlig vin, som noen mente var oksidert. Det kunne ikke jeg forstå. Den finnes i rikelige antall på en del spesialpol. ★★★★★

Mas Combarela Terrasses du Larzac Ode Aux Ignorants 2020 kr 400

Mest Syrah, med noe Carignan og Grenache. Navn fra den tegneserien som inspirerte eieren til å utdanne seg og begynne å lage vin. 

Saftig, fast og svært lang. Solid og forfriskende i ett og samme nu. Tanninene er merkbare, men sitter godt sammen med frukten. ★★★★★

Mas Combarela Terrasses du Larzac Lueurs d'Espar 2020 kr 526

Mest Mourvèdre (70%). Mykere i stilen, og mørkere frukt enn i vinen over. Litt mer tilbakeholden også. Lang, med flere lag, og silkemyk. En flott vin som vil trenge minst fem år til for å blomstre. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Uskyldige?

I dagens Aftenposten (14. oktober) står innlegget over, der SV-medlemmet påstår at Israel nå skal løslate 2.000 helt uskyldige palestinere som del av avtalen der 20 levende israelske gisler og 28 døde skal utveksles. 

Også flere norske medier hevder disse 2.000 er "gisler," så SVeren kan kanskje unnskyldes med redaktørstyrt desinformasjon? 

Blant de 250 terroristene som skal løslates, er Iyad Abu al-Rub, en leder i Palestinsk Islamsk Jihad i Jenin på Vestbredden. Han har hatt ansvaret for flere terrorangrep, inkludert tre selvmordsbomber mellom 2003 og 2005, som til sammen drepte 13 personer.

Også Muhammad Zakarneh, et medlem av Fatah som planla et angrep i 2009 der taxisjåføren Grigory Raginovich ble drept, skal løslates. I tillegg løslates Muhammad Abu al-Rub, som i 2017 utførte et knivangrep der Reuven Shmerling ble drept.

En annen som står på listen, er Ahmed Mahmed Jameel Shahada fra Gaza. Han ble dømt i 1989 for voldtekt og drap på en 13 år gammel gutt, og sonet en livstidsdom som opprinnelig skulle vare til 2036.

Disse fire og de 246 andre morderne, voldtektsmennene og terroristene er i følge innlegget "uskyldige, brutalt arresterte." 

Jeg håper og tror at påstanden om uskyld bunner i desinformasjon og manglende kunnskap, og ikke i det at ofrene var jøder. 

Til sammenligning var "forbrytelsen" til gislene Hamas har holdt, levende såvel som døde, at de var jøder. 

Terrasses du Larzac - del 1

Mas Lasta Terrasses du Larzac 2022 kr 417 

Anne Laure Sicard (bildet) var en ”flying winemaker” med utdanning fra Montpellier, og jobbet i årevis i Australia, Spania, Uruguay, Canada, New Zealand og flere vinregioner i Frankrike. I 2016 kjøpte hun denne eiendommen for å endelig slå røtter (Mas Lasta betyr «den siste» på esperanto, så hun har vel tenkt å slå seg til her for godt). Her er vi på de høyeste vinmarkene i Terrasses du Larzac, og hun tok over 8 hektar som brukte å gå til det lokale kooperativet. Nå er fire hektar til på vei. 

Mørk. Mye rødfrukt. Saftig, lekker og lang. En del røffere enn de andre vinene fra Terrasses du Larzac - både de to andre her og neste flight. Herlig vin! 2022 er ikke på alle spesialpolene, men 2023 er å få i gode antall på flere. Drueblandingen er Grenache 50%, Syrah 40% og Cinsault 10%. ★★★★★ 

Mas Cal Demoura Terre de Jonquières 2020 kr 415

Cal Demoura betyr «du må bli» på oksitansk. Eiendommen ble grunnlagt tidlig på 90-tallet av Isabelle og Vincent Goumard. De dyrker 12 druesorter på 16 hektar i hjertet av appellasjonen. Biodynamisk dyrkning, manuell og parsellvis innhøstning, og streng sortering er fast praksis. Prisene på disse vinene er på en stigende kurve gitt det svært gode ryktet de har fått. 

Men jeg var ikke så begeistret over denne. Jeg tror det var noe suboptimalt ved den. Litt stum, men det er litt tyttebær og røsslyng. Gjør veldig lite av seg i glasset, og framstår som litt hul. Det kan være snik-kork. 96/100 i Guide Bettane et Desseauve 2022, så ta mine to stjerner med en klype salt. Syrah, Grenache, Carignan, Mourvèdre, Cinsault. Mest de to første. Produsentens anbefalte drikkevindu er 2024 – 2035. ★★

Mas Cal Demoura Les Combariolles 2020 kr 500

Litt uklar duft, men harmonisk og lekker i munnen. Fin fastet, og sval. Men mangler litt i ettersmaken. Syrah, Mourvèdre, Carignan, Grenache, Cinsault – mest de to første. Men andre har helt andre opplevelser: 97/100 Guide Bettane et Desseauve 2022. Og La Revue de Vin de France: 96/100: "Reservert, vertikal, autoritativ, kompromissløs – dette er definisjonen på en flott vin fra den historiske Terrasses du Larzac-regionen og dens kalksteinsgrunn. Den har en dybde og en rettlinjethet som krever tålmodighet, men om et tiår vil den utvilsomt slutte seg til noen strålende eldre i pantheonet av store klassikere." Jeg har lagt et par flasker i kjelleren i tilfelle disse har rett og jeg tar feil. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Blandede Languedoc

Bildet: Nathalie Héricourt og Philippe Martin som driver Domaine Pegaline. Deres første årgang kom i 2017.  De har 30 mål, er sertifisert organisk, og bruker ingen eik i det hele tatt. 

Dette er det første innlegget fra Languedoc-smakingen i Vitis Bergensis på Grand Hotell Terminus 28. september. Fokus var på tre AOC'er med det til felles at de ligger slik at de får kjølende vinder på natten. Kanskje i minst grad for Pic Saint-Loup, og i størst grad for Terrasses du Larzac - med Faugères ikke så langt bak. 

Denne første flighten blandet to viner fra Faugères med en fra Pic St.-Loup - den siste med en artig blanding av Pinot Noir med Cinsault. 

Dom. de Fenouillet MasoSchistes Faugères 2019 

Litt lite detaljert i duften. Fin frukt, med en kledelig tørrhet. God matvin til god pris. Det er nå 2021 som er inne til 250 kroner. Denne var litt rimeligere. ★★★

Mas Onésime Les Cinsault Faugères 2019 kr 248,20

Lys og klar. Duft av røde blomster og litt nellik. Lett, saftig og utpreget delikat vin på ren Cinsault. Vinmarken ligger på 230 meter over havet, og avkastningen er så lav som 25 hl/ha. Maserasjon i fjorten dager, og lagring på tank. Grei lengde. Litt varm i finish kanskje? I skrivende stund tre flasker igjen på Hamar - der spesialslippvinene gjerne lever lengre enn andre steder. ★★★★

Pégaline PIN-Sault 2022 kr 284,80

Tydelig rødfrukt, litt tomatstilk kanskje, og muskatnøtt. Frisk, sitter godt i munnen på en finslig måte. 60% Pinot, 40% Cinsault. Pinot Noir ble sendt til kooperativet fram til 2018 - året etter at de nåværende eierne tok over, men kombinasjonen med Cinsault gir den struktur og friskhet. På Jancisrobinson.com omtales denne vinen slik: "This is one crazy blend, but I love it. Like a hipster with a Master’s degree in musicology sitting around a forest campfire strumming folk songs on a gypsy banjo." ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Brane-Cantenac 2014 og 2015

Château Brane-Cantenac 2014

Sødmefull duft, og litt lettere enn 2015. Sur-søt. Elegant i munnen, og ganske lett på fot. Lite lengde og lite trøkk. Litt enkel. Stjernene er basert på en betydelig rimeligere innkjøpspris enn den man får på polet i dag via lenken. ★★★

Château Brane-Cantenac 2015

Ikke fullt så sødmefull, men like fullt elegant. Mer trøkk gjennom hele smakskurven, og mer markante tanniner. Helt åpenbart en mye mer vellykket vin, men en som bør få mer tid på seg. Lenken går til den rimeligste av 2015-ene på polet. De er uansett vesentlig dyrere enn årgangen var da vi kjøpte den. ★★★★

Man vil se at jeg i siste utgave av kjellervinspalten, september 2025, gir gode skussmål til 2009-årgangen av denne vinen. 

Årgang 2015 i Bordeaux var tidlig utropt som den beste siden 2010, og det kan nok stemme. 2011 og 2013 var nok de dårligste av disse, mens 2012 og 2014 var hakket bedre. Med tiden har man lagt merke til at tanninene gjør mye av seg i 2015, og 2016 har siden stilt den noe i skyggen. 

Bildet over er mitt eget fra rundtur på vestsiden 30. juli 2023

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Ingvild Tennfjord - Mine smaksopplevelser

Dette er en bruksbok for interesserte norske nybegynnere i vinens verden. Av bokens 189 sider får du skrive ca. 120 sider selv. Som du ser under er disse sidene praktisk lagt opp der flere relevante parametre ligger klar for innfylling. Men det er også, heldigvis, plass til fritekst. Trolig vil man få mer å skrive ned med mer erfaring. Forfatterens poeng er at det er lettere å begynne å samle seg erfaringer om man får hjelp til å gjøre det systematisk. 

Resten av teksten er ganske basal men nyttig, og stort sett pålitelig. For å ta det siste først: svært mange som burde vite bedre, inklusive Tennfjord, tror at tanniner er noe som ligner sandkorn som flyter i vinen og gjør at munnhulen tørrer og får mer friksjon. "Det du kjenner, er fysiske partikler som sitter i drueskall, druestein og druestilk." (s. 35). Nei, det er det ikke! Tanniner er en gruppe komplekse molekyler som er oppløst i væske og har den egenskap at de binder seg til proteiner, som for eksempel munnens slimhinner består av, og reduserer deres viskøse egenskaper og øker friksjonen. Det føles SOM OM man har fysiske partikler i munnen - nesten som sand på sandpapir - men det har man altså ikke. (Jeg har tatt opp dette før på bloggen.) Jeg får lyst til å severe en vri på en gammel vits: Lytt til erfarne vinfolk - de kan mange skrøner. 

Tennfjord har vinutdanning og mye erfaring. Det siste hjelper ikke mot misforståelser, og kanskje ikke det første heller. For vinutdanningen til WSET er ikke systematisk knyttet til vitenskap, men derimot til praksis og erfaring. Kanskje er den bedre på grunn av dette, men på kjøpet får man åpenbart med noen misforståelser. OK. Nok nå! Jeg får sette kjepphesten på stallen og si mer om boka. 

Det er mange gode tips til hvordan man går fram for å få mer ut av smakingen av vin. Særlig satte jeg pris på kapitlet om sju tankefeil man gjerne gjør som nybegynner - med nyttige korreksjoner. Disse er sikkert basert på erfaringene Tennfjord har gjort gjennom utallige kurs hun har holdt. 

Etter de ca. 120 sidene du versågod får skrive selv kommer "jukselappen" - hint om dufter, smaker og hva de kan indikere. Og til slutt: Veien videre. Det er vel her det aller beste tipset kommer: Finn en gjeng. Kom sammen og smak vin og diskuter. Utveksle inntrykk, erfaringer og kunnskap. Det var et avgjørende grep i min utvikling som vininteressert, og skikkelig fart på det hele ble det da jeg etter hvert kom med i Vitis Bergensis. (The rest, as they say, is history.)

Selv om Tennfjord etter hvert har blitt en vinkjendis og tar seg godt ut på bilder, var det kanskje ikke det beste valget å bruke fargebildene på henne? De "motiverende slagordene" som dukker opp her og der og fyller en side virker også litt, vel, teite.

Men trass i alt: Boken passer svært godt for de som er ganske ferske i vinens verden, og som ønsker å bygge egen kompetanse. I en bok som koster fire hundre kroner kan det virke drøyt at du selv må skrive nesten alt, men det er det som må til om du skal utvikle interessen til noe som virkelig kan bety noe for deg i livet. 

Konklusjon: Anbefaling. 

Graves 2014 og 2015

Bildet over er fra Domaine de Chevalier i 2023. 

Château de Fieuzal 2014

Klar på farge. Duft av rabarbrablad. God fruktsødme. Fast i munnen, men forsvinner litt mot slutten av smakskurven. Kostet rundt 460 kroner i sin tid. ★★★★

Domaine de Chevalier 2014

Mørkere kjerne enn de to andre vinene. Duften ikke spesielt detaljert, men fin likevel. Solid og god frukt med vel integrerte tanniner. Meget god vin å drikke nå, og det speiler stjernene. Både denne og den neste kostet rundt 800 kroner i sin tid. ★★★★★

Domaine de Chevalier 2015

Duft av sigarkasse. Elegant i munnen, og frisk. Ingen stor dybde, men en elegant vin. Fast og tørr i ettersmaken. Jeg anslår at den behøver ti år til for å vise seg fra den beste siden. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Gi Gaza til Greta

Jeg stjeler her skamløst fra satiren til Michael Deacon i Daily Telegraph 30. september. 

Alle spør seg jo om hvem som skal styre Gaza når krigen er over. Deacon foreslår at det må bli Greta Thunberg som jo har ofret så mye for palestinernes (eller i alle fall Hamas') sak. Glem Trump, Tony Blair og skokker av ansiktsløse teknokrater. Greta må ta over! Godt støttet av utallige vestlige kjendiser, selvsagt, som etter 7. oktober 2023 i hopetall har fordømt jødestaten sioniststaten og "folkemordet" og posert med flagg og keffiyeh. 

Mange av oss kynikerne tror at et "Fritt Palestina" vil bli et brutalt undertrykkende islamistan etter mønster av sponsorenes Iran, men Greta og vennene hennes kan vise oss  noe annet. De kan vise at Gaza kan bli et fyrtårn for mangfold og kulturell inklusjon ved å bygge synagoger og kirker så vel som moskéer. Puber, barer og nattklubber for alle, uansett kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, bør også finne sin plass under regnbuens inkluderende farger. Det må være viktig at også ikke-islamister føler seg kulturelt velkomne på Greta-stripen etter gjenoppbygningen. 

Med et kvinnelig statsoverhode vil det vel også bli slutt på at kvinner må følges av en mannlig slektning over alt der hun vil gå? Ikke sant?

Dersom Greta og hennes palestinavenner i show-biz virkelig mener alvor kan de arrangere en Pride-parade på Gazastripen. LGBTQIA+, regnbueflagg og feiring av alle kjønn og orienteringer vil nok bli en dundrende suksess og vise at vi som mistenker at "Fritt Palestina" bare betyr "Jødefritt" tar feil.

Dette er noe å se fram til! 

Kjellerviner i september

2012 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Det er velkjent at jeg liker disse vinene, og særlig når de har fått et lite tiår eller så i kjelleren. Gyllen med en liten grønntone. Duft av friske sitroner og litt dill. I munnen delikat og elegant. Harmonien til en strykekvartett i adagio. 

90/100

2023 Kruger-Rumpf Im Pitterberg Riesling Großes Gewächs kr 389

Ulikt vinen over har ikke denne hatt noe langtidsopphold i kjelleren. Den har knapt vært registrert før den ble drukket. Det var nysgjerrigheten som tok overhånd. Den er ganske standard Riesling med sitrus og litt blomst, og uten noe petroleum. Foreløpig er det lite preg av å være på det høyeste kvalitetsnivået, for om jeg hadde drukket denne blindt hadde jeg vel gått til en av de mange svært gode og betydelig rimeligere vinene fra Tyskland. Kanskje er det et lite drag av saltaktig tørrhet mot slutten av smakskurven som sladrer om noe mer enn en av de betydelig rimeligere vinene herfra. Kanskje det blir mer tydelig med noen år i kjelleren? 2024-årgangen, som lenken går til, har fått helt strålende kritikk fra anmeldere jeg har god erfaring med. Men de polene som har den inne sitter gjerne med en beholdning 2023.

85/100

2020 Pégaline Mourvedre du Coeur au Ventre kr 374

En vin jeg har hatt i kjelleren i tre år nå, og der Vinmonopolets navn er feil. Siste ordet i navnet på vinen er som det står her, mens VP har "vente." Det blir en stor forskjell på "Fra hjertet til magen" og "Fra hjertet til salg." Den ligner ganske mye på slik den framsto for tre år siden. Fortsatt mørk. Svært mørk. Dufter nå mer mørke plommer, kanskje, og selvsagt av det sørfranske Garrigue. Saftig, solid, svært god lengde. Vel integrerte tanniner. På slutten kommer det kirsebæryoghurt, som var en mer fremtredende duft for tre år siden. Enestående vin til en enesteående pris. 

91/100

2009 Château Brane-Cantenac (Margaux)

Tema i denne vinen er greit: fruktighet. En ganske annen framtoning enn de bordeauxvinene jeg "vokste opp" med som vinnerd - med unntak, kanskje, av de aller beste fra gode årganger. De hadde også denne runde, luksuriøse frukten der alt det andre i vinen levde et behagelig liv. På duft er det solbær, ja, men den stikker seg ikke fram. Ikke lær og krydder heller. Tanninene finnes, men de gjør jobben sin i stillhet. Den minner meg om da jeg drakk opptil flere av de mest kjente California Cabernet Sauvignon'ene for en del år siden - da en på grunn av finanskrisen kunne plukke opp slike i California uten å stå på mailinglisten. Enestående vin, ja. 

90/100

2020 Mas Combarela Le Vieux Mazets kr 371

Jeg har hatt denne i kjelleren noen år, så den kvalifiserer til kategorien selv om noen flasker på noen spesialpol er å få fortsatt. Dufter krydder i fløte, om det gir noen mening? Ren og myk fruktighet, med meget god lengde. 100% Carignan fra 70 år gamle vinstokker plantet som busker. Oppgitt som St.-Guilhem-Le-Désert selv om produsenten hører til i Terrasses du Larzac, men det er jo like rundt hjørnet. Byen/landsbyen er på pilegrimsveien til Santiago, og absolutt verdt et besøk. 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

 

Graci hvite sicilianere: To vinmarker

Graci holder til på nordsiden av Etna på Sicilia, i Passopisciaro, og vinmarkene ligger mellom 600 og 1000 moh. Se også bildet over. Noen av vinrankene er også upodet! Ingen av disse vinene er for tiden å få på Polet. Siste årgang (2023) av den standard hvite fra produsenten er inne til 390 kroner. 

Graci Etna Bianco Muganazzi 2021

En vinmark som en gang ble eid av den mystiske Ettore Majorana, og som ligger sentralt til i Passopisciaro på 700 moh. Tre hektar med Carricante. Floral duft. Ganske lett i munnen, men dybden merkes bedre etter hvert. Syrlig og frisk stil med god lengde og balanse. Prisen, som var 620 kroner for denne og det samme for neste, er i stiveste laget for kvaliteten. ★★★

Graci Etna Bianco Arcurìa 2021

Lysest på farge av de to. Ganske nøytral og litt kjedelig duft. Klar og frisk i munnen, men med spiss syre. Merkbart mindre fylde enn på vinen over. Fire hektar med Carricante i dette amfiteatret som er eksponert for kalde og tørre vinder fra nord, og en hektar Catarratto. Det kan virke som om dette kanskje ikke er den beste årgangen for vinrankene på mellom 15 og 70 år, for den bærer få om noen spor av optimal modning. ★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Vanning av vinmarker

Berømte Château Lafleur annonserte 24. august at de forlater Pomerol. Ikke sånn at de røsker opp vinplantene og flytter til andre marker, men de forlater AOC Pomerol med hele regelverket som hører til. Årsaken er klimaendringer og vannstress, og det de mener er for strenge regler tilpasset et annet klima. Fra neste år er deres vin ikke lenger en Pomerol, selv om det er der eiendommen ligger, men en Vin de France - fransk bordvin, altså. Jeg tipper de vil selge på navnet, så noen krise blir det ikke. 2015-årgangen går for over 16.000 kroner på polet, og den mye svakere 2021 for omtrent det halve. (Bildet: vannstresset Merlot i Bordeaux i august 2022 - årgangen er i fokus for spesialslippet i november.)

Aller helst ville de endret reglene for AOC Pomerol slik at de kunne plante mindre tett, at det ble lov til å dekke bakken med organisk materiale, lavere plantehøyde, og ikke minst: tillate begrenset og kontrollert vanning med ressurser utenfra det etablerte vannsystemet. I Bordeaux har vanning vært tillat de i flere årganger i de senere årene, men tillatelsene kommer sent og ofte for sent. 

Det er selvsagt vanningen som er det mest kontroversielle punktet. En vinmaker og en planteforsker fra Israel argumenterer for at Burgund og Bordeaux bør bite det i seg, og tillate vanning. Argumentene er gode, for plantene ødelegges gjennom vannstress, og de som dyrker vindruer i Midt-Østen vet alt om vannstress. 

To briter argumenterer for at det ikke er så enkelt å legge inn vanning for vinmarkene i Bordeaux og Burgund. De minner om at en suksessformel i Bordeaux har vært tett planting på veldrenert jord. Dette tvinger røttene lengre ned, og konsentrerer druene og fører til høyere kvalitet. Men de er helt åpne om at det er et behov for vanning. 

Kostnadene er ett argument mot vanning. De eneste systemene som kan være skånsomme mot vannressursene og gunstige for kvaliteten leverer vannet under bakken og der det gjør best nytte. Disse systemene er så dyre at bare slott som Lafleur kan ha råd til det. 

Men vannressursene er det sterkeste argumentet. Å bruke vannressurser fra elver og annet vil kreve store reservoar. Disse vil i sin tur kreve at vannet ikke bare siger sin veg gjennom bakken, og både i Burgund og i Bordeaux er det porøs grunn. Det å tette reservoarene er igjen svært kostbart. Siste alternativ, å bore etter vann, vil senke grunnvannspeilet. Det er akkurat det man ikke skal, for da vil vinplantene streve ennå mer med å finne vann i grunnen. 

Det skal visst ikke være enkelt.