Tyrann på tanken

 

For oss som husker Essos slagord. 

Hvorfor røyker så mange på film og TV for tiden?

Det er ikke bare jeg som har lagt merke til det. Det har nå blitt et tema, en snakkis, at det røykes mer i filmer og serier på TV og det store lerretet nå enn for ganske kort tid siden. Denne artikkelen i The Daily Telegraph 15. april gjør et tema av det, og belegger godt at det nå er de hippeste av de hippe i Hollywood som har begynt å ta seg en blås som "bare" er tobakk. Collage'en over har jeg knabbet derfra. 

Men de som skriver om dette, denne journalisten inkludert, er utrolig naive. De synes ikke å skjønne at tobakksindustrien jobber kontinuerlig for å normalisere røyking og gjøre det glamorøst, akkurat som snus-delen av tobakksindustrien har gjort i alle de år. (Nå er det tidligere LO-pamp Jørn Eggum som har blitt snuslobbyist.)

En lobbyist jobber mot politiske myndigheter, og Eggum kjenner de fleste det kan være aktuelt å påvirke. Men skal du gjøre det populært å snuse så må du få de populære til å snuse. Du begynner med "bjellesauene" og flokken følger med. En person jeg vet om, hadde som jobb en periode å få de mest hippe fra de toneangivende strøkene på Oslo vest til å begynne å snuse. Vi kan kalle hen for Kim siden det er både kort og kjønnsnøytralt, og Kim dro til Hemsedal, Hankø og Hvaler og alle andre steder slike personer var å finne. Kim er en svært omgjengelig, karismatisk og populær person. Alle vil være med Kim. Med et hyggelig budsjett var det ikke vanskelig å bygge opp en stab med påvirkningsagenter, og prosjektet finansiert av tobakksindustrien var svært vellykket. 

Det ville ikke forundret meg om det var et lignende opplegg vi nå ser resultatet av i Hollywood og over film- og TV-bransjen ellers. Hvis det var jeg som hadde et oppdrag for å gjøre røyking mer populært ville jeg jobbet med og mot manusforfattere og slike som har avgjørende myndighet over hva skuespillerne gjør i hver scene. I tillegg til Kims målgruppe. Det er i alle fall mye mer røyking å se i serier og filmer enn det er å se i det virkelige liv, og jeg nekter å tro at ikke tobakksindustrien trekker i trådene. Det er i alle fall farlig naivt å tro noe annet. 

Gi Gaza til Greta

Jeg stjeler her skamløst fra satiren til Michael Deacon i Daily Telegraph 30. september. 

Alle spør seg jo om hvem som skal styre Gaza når krigen er over. Deacon foreslår at det må bli Greta Thunberg som jo har ofret så mye for palestinernes (eller i alle fall Hamas') sak. Glem Trump, Tony Blair og skokker av ansiktsløse teknokrater. Greta må ta over! Godt støttet av utallige vestlige kjendiser, selvsagt, som etter 7. oktober 2023 i hopetall har fordømt jødestaten sioniststaten og "folkemordet" og posert med flagg og keffiyeh. 

Mange av oss kynikerne tror at et "Fritt Palestina" vil bli et brutalt undertrykkende islamistan etter mønster av sponsorenes Iran, men Greta og vennene hennes kan vise oss  noe annet. De kan vise at Gaza kan bli et fyrtårn for mangfold og kulturell inklusjon ved å bygge synagoger og kirker så vel som moskéer. Puber, barer og nattklubber for alle, uansett kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, bør også finne sin plass under regnbuens inkluderende farger. Det må være viktig at også ikke-islamister føler seg kulturelt velkomne på Greta-stripen etter gjenoppbygningen. 

Med et kvinnelig statsoverhode vil det vel også bli slutt på at kvinner må følges av en mannlig slektning over alt der hun vil gå? Ikke sant?

Dersom Greta og hennes palestinavenner i show-biz virkelig mener alvor kan de arrangere en Pride-parade på Gazastripen. LGBTQIA+, regnbueflagg og feiring av alle kjønn og orienteringer vil nok bli en dundrende suksess og vise at vi som mistenker at "Fritt Palestina" bare betyr "Jødefritt" tar feil.

Dette er noe å se fram til! 

Matt om Trump

Matt i Daily Telegraph tar det som vanlig på kornet.

Børsfall

Uforlignelige Matt i Daily Telegraph.

BBC

Det er ikke bare i Norge at journalister ligger jevnt over lengre til venstre i det politiske landskapet enn velgerne. I Storbritannia som i Norge preger dette også den lisensfinansierte kringkasteren. (Tegning: Daily Telegraph - aka Daily Torygraph)

PIIGS og konkurransekraft

Grisene i tittelen er kjent som de landene i Eurosonen som har de største problemene med statsgjeld, men det er ikke de eneste problemene de har. Hvis de hadde vekst, gode tall på sysselsetting og innkommende investeringer ville ikke gjelden vært så problematisk å håndtere. Statsgjelden utgjør et betydelig problem for dem - og for alle som er i Eurosonen eller er avhengige av den (og det er vel nesten alle land med eksport av betydning) - men det er ikke selve kilden til problemene.

En grafikk i Daily Telegraph i dag er pensum for alle som er interesserte i EUs og Europas fremtid. Trykk på pilen til høyre i bildet og se på hver grafiske fremstilling (og til slutt er alle faktorene slått sammen). Det er ikke rart om folk og bedrifter i land som Italia og Hellas snyter på skatten når selve skatteinnkrevingssystemet er så tidkrevende og komplisert. Det er heller ikke rart om ledigheten i Spania er høy når det er umulig for bedriftene å si opp noen. Å starte en butikk eller en produksjonsbedrift i Irland er heller ikke bare-bare når det tar nesten over et halvt år å få strømmen slått på, og å lykkes i Italia er heller ikke så stor stas når 70% av overskuddet går i skatt.

Konkurransefordeler er ikke bare lønninger og priser, det er også en stort sett andre faktorer. Her i landet kan vi ha ganske høye lønninger siden mye av infrastrukturen og de offentlige ordningene er effektive. Grafikken i Daily Torygraph (som jeg liker å kalle den) bidrar til å nyansere en allerede opphetet diskusjon mellom "late katolikker og flittige protestanter", eller "maktsyke tyskere og misforståtte middelhavsland" (alt etter hvor du ser det fra).