Gi Gaza til Greta

Jeg stjeler her skamløst fra satiren til Michael Deacon i Daily Telegraph 30. september. 

Alle spør seg jo om hvem som skal styre Gaza når krigen er over. Deacon foreslår at det må bli Greta Thunberg som jo har ofret så mye for palestinernes (eller i alle fall Hamas') sak. Glem Trump, Tony Blair og skokker av ansiktsløse teknokrater. Greta må ta over! Godt støttet av utallige vestlige kjendiser, selvsagt, som etter 7. oktober 2023 i hopetall har fordømt jødestaten sioniststaten og "folkemordet" og posert med flagg og keffiyeh. 

Mange av oss kynikerne tror at et "Fritt Palestina" vil bli et brutalt undertrykkende islamistan etter mønster av sponsorenes Iran, men Greta og vennene hennes kan vise oss  noe annet. De kan vise at Gaza kan bli et fyrtårn for mangfold og kulturell inklusjon ved å bygge synagoger og kirker så vel som moskéer. Puber, barer og nattklubber for alle, uansett kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, bør også finne sin plass under regnbuens inkluderende farger. Det må være viktig at også ikke-islamister føler seg kulturelt velkomne på Greta-stripen etter gjenoppbygningen. 

Med et kvinnelig statsoverhode vil det vel også bli slutt på at kvinner må følges av en mannlig slektning over alt der hun vil gå? Ikke sant?

Dersom Greta og hennes palestinavenner i show-biz virkelig mener alvor kan de arrangere en Pride-parade på Gazastripen. LGBTQIA+, regnbueflagg og feiring av alle kjønn og orienteringer vil nok bli en dundrende suksess og vise at vi som mistenker at "Fritt Palestina" bare betyr "Jødefritt" tar feil.

Dette er noe å se fram til! 

Veien videre for Palestina

Inntil videre er det våpenhvile på Gaza, men få vil vel vedde på at det varer ved. Hamas ønsker Israel ut, og så snart som mulig helt vekk fra kart og historie. Selvstyremyndigheten på Vestbredden kan kanskje lokkes med en egen stat som steg på veien mot å få Israel helt vekk, men det sitter også langt inne. Den palestinske nasjonalismen er eliminativ, altså at Israel må forgå for at Palestina skal oppstå - det er dette "From the River to the Sea" betyr som slagord. Dette er også grunnen til at alle forsøk på å lokke PLO med en egen stat har feilet, i 1948, ved Camp David i 2000, med Olmert og Abbas i 2008, og med Netanyahu og Abbas i 2012-13. Så da vet vi det. 

De som tror jeg farer med desinformasjon om palestinske oppfatninger kan sjekke på denne lenken som går til Khalil Shikakis Palestinian Center for Policy and Survey Research (PCPSR) og undersøkelser om palestineres politiske oppfatninger. Det er dyster lesning for alle som ønsker seg fred mellom palestinerne og Israel. Hamas er mer populære på Vestbredden enn på Gaza, men begge steder er støtten både til massakren 7. oktober 2023 og til Hamas overveldende. 

Israel har ingen plan om å radere seg selv ut, og å møte disse ønskene om eliminasjon på halvveien er heller ikke særlig forlokkende. Uttrekkingen fra Gaza i 2005 resulterte i titusenvis av raketter fyrt av mot Israel og massakre og massiv gisseltaking. Et selvstendig Gaza har man prøvd, og det var ingen suksess sett fra Israels side. Hvorfor skulle de være interessert i å gjenta det samme? Å trekke seg ut betyr massakre og krig, så hvorfor prøve det samme på Vestbredden?

Svaret på det er at okkupasjonen er feil, urettferdig, upopulært og over tid gjør Israels venner til fiender. Raid, uendelige og urettferdige ransakinger, utålelige og aggressive israelske settlere er en pest og en plage for alle uansett hvilken side av grensen man er, og så videre. Så hvorfor ikke avslutte den så snart som mulig, slik Barth Eide og regjeringen i Norge ønsker seg?

Svaret på det bygger på tre premisser, skriver Rafi DeMogge i Mosaic Magazine, og konklusjonen er at et selvstendig Palestina vil føre til en evig krigstilstand mellom denne staten og Israel. De tre premissene er (1) at historien viser at ingen innrømmelser fra Israel fører til innrømmelser fra den andre parten. Tvert om: det blir tolket som tegn på svakhet, og blir fulgt opp med intifada (bølger av terrorbombing, osv., som etter Camp David 2000) eller ren krig og massakre (som etter uttrekningen fra Gaza). Som nevnt er (2) palestinsk nasjonalisme "from the river to the sea" - altså eliminativ. Israel og jødene skal vekk!. Men erfaringen så langt tyder også på (3) at en palestinsk myndighet vil være for svak til å kunne holde jihadister unna å det å krige med Israel. Det er bare å se på meningsmålingene til det palestinske instituttet i lenken over, og på palestinsk historie. 

DeMogge viser at ingenting er så skadelig for Israels omdømme og sikkerhet som en krigstilstand - som nå. Det er, tross alt, bedre å være en okkupant enn en krigsmakt. Det var først da Hamas massakrerte og kidnappet jøder over en lav sko at Irland, Spania, Norge og Slovenia anerkjente Palestina som stat (en stat som ikke finnes en gang). Den diplomatiske belastningen er mindre med okkupasjon enn med krig, og det er de to eneste realistiske alternativene. 

Som vi ser på bildet (fra Associated Press), er det ruiner på Gaza etter den krigen Hamas startet og vedlikeholdte. Svært mye er ødelagt. Nå har arabiske land stilt seg bak en Egyptisk plan for gjenoppbygging av Gaza - så noe bra har det kommet ut av Trumps "Gaza resort" fornærmelse. Men planen mangler noe helt vesentlig, noe som er forutsatt men ikke adressert: Hvordan fjerne Hamas som makt og kraft på Gaza? Uten det blir det bare en repetisjon av det vi har sett allerede. 

Nei, den eneste realistiske løsningen er et mirakel a-la slike vi leser om i hellige bøker fra denne delen av verden. 

PS - Trumps plan om å flytte folket ut av Gaza var ikke den første. Gamal Abdel Nasser, President i Egypt, og UNWRA (!) lanserte en slik plan i 1953. Les Hussain Abdul-Hussain i Middle East Forum. (Egypt okkuperte Gaza fra 1948 til 1967, noe de fleste ikke er klar over eller har "glemt".)

How is that working for you?

Jeg har kanskje postet denne før, men på åtte minutter sier han egentlig det som må sies om denne konflikten. Den er definitivt verd å se igjen.

Så PLO og andre palestinske grupper har i 75 år prøvd å fjerne Israel. 

Hvordan har det gått for palestinerne? Kanskje velge et annet mål og en annen strategi? 

(Dobbelklikk, eller trykk på Youtube ikonet)

Moderat?

Var denne mannen (til venstre) moderat? En kompromissets mann? Konstruktiv og samarbeidsvillig? Vil elimineringen av Hamas' øverste politiske leder sette fredsprosessen tilbake? 

Det kunne man komme til å tro om man leser norske medier, og hører på norske politikere. Mest sier slike utsagn om de som kommer med dem. Han var omtrent like lite moderat som mannen til høyre, selv om Haniyeh her går i dress. 

For det første: Det er en krig på gang mellom Israel på den ene siden, og Iran, Hamas, Houthi-militsen og Hezbollah. Krigens ledere, militære såvel som politiske, er legitime mål. Jo høyere opp i hierarkiet man kommer, jo større skade gjør det på fienden at lederne blir eliminert. I tillegg har det, håper de som utfører slike angrep, en preventiv virkning: Slike ledere vil i fremtiden vite mer om hvilke konsekvenser det har å, for eksempel, foreta en massakre på uskyldige sivile og kidnappe et par hundre kvinner, barn og oldinger. 

Ismail Hanyieh var den øverste politiske lederen for islamistiske Hamas, og helt sikkert med på å legge til rette for og å gi klarsignal til massakren 7. oktober. De som mener det var en moderat politisk handling kan gjerne prøve å begrunne det, særlig med utgangspunkt i talen han holdt på Al Jazeera 7. oktober 2023. Hvis du synes det blir for drøyt å lese hele talen i lenken i setningen før denne, kan du få en oppsummering her fra slutten av talen de han henvender seg til jødene i Israel: 

We have only one thing to say to you: get out of our land. Get out of our sight. Get out of our city of Al-Quds and our Al-Aqsa Mosque. We no longer wish to see you on this land. This land is ours, Al-Quds is ours, everything [here] is ours. You are strangers in this pure and blessed land. There is no place or safety for you.

Se på hva de gjør, og gjerne også hva de sier når sløret rives vekk: Dette er ikke noen som er interessert i fred, to stater, diplomati og kompromiss, et harmonisk liv i fred og forsoning. "Fritt Palestina" for dem er et Palestina fritt for jøder fra Jordan og til Middelhavet. 

Det er 52 år siden PLO (under dekke av "Svart september") drepte 11 israelske utøvere under OL i München. I etterkant klarte Mossad å eliminere de ansvarlige, noe som roet nervene i Israel og virket preventivt for de som skulle ha lignende planer. Det samme gjelder 7. oktober-massakren: Da er du "dead man walking." Å vise styrke virker avvergende, å vise svakhet virker oppmuntrende. Også Haniyeh visste at det var "no place or safety" for han selv etter massakren 7. oktober. Å vise at heller ikke det islamistiske diktaturet var trygt, var absolutt å vise styrke.  

Nå blir det også mer tydelig hvilke fronter som egentlig avtegner seg i Midt-Østen. Weekendavisens utenriksredaktør Anna Libak skriver at Beijing-erklæringen om samarbeid mellom Hamas og Fatah sementerer frontene i den nye kalde krigen. 

Med Deklarationen blåstempler Kina nemlig for første gang helt åbenlyst Hamas som en legitim politisk aktør, hvilket kineserne i modsætning til Iran, Rusland og Nordkorea hidtil ellers har været tilbageholdende med. Samtidig hylder Deklarationen højstemt i flere passager palæstinensernes »heroiske modstand« mod »den kriminelle zionistiske aggression« og pålægger underskriverne at støtte og bidrage til den fortsatte kamp.

Kina ser helt klart for seg å få Midt-Østens folk på sin side i kampen mot vesten og demokratiet, akkurat som Sovjet-Unionens propagandakamp fra 1968 til 1989 gjorde. Det er en "billig" måte å skaffe seg allierte på. Kina og Russland, veto-makter i FNs sikkerhetsråd, er nå på parti med terrorister som har som mål å nedkjempe en stat begge to har anerkjent. FN nærmer seg stadig mer en moralsk bankerott. 

Fritt Palestina?

Det er vanskelig å være uenig i et slagord som "Fritt Palestina," for hva er galt med det? Jeg håper Palestina blir et land en gang, og jeg håper virkelig det blir fritt. Men det er det dårlige utsikter til. Begge deler for så vidt (og jeg drøftet tostatsløsningen her). Et selvstendig Palestina har dårlige utsikter til å bli fritt, og det skyldes både Hamas og Fatah. De vant valg i henholdsvis Gaza og på Vestbredden i 2006, og er nå inne i det attende året av sine fireårsperioder. Ja nettopp: De driver ikke med valg og demokrati på den kanten. Prinsippet er: "en mann (!), en stemme, en gang." (Bildet: Tobias Schwarz/AFP via Getty Images)

Noen ganger trenger man noen som sier det rett ut, og nå er det Salman Rushdie som treffer spikeren på hodet. Som jeg støtter han en selvstendig palestinsk stat, men "et fritt Palestina ville blitt en Taliban-lignende stat," sa han nettopp. Det ville blitt en satellit av Iran, mente han, og syntes det var rart at progressive i vesten støtter en fascistisk terrorgruppering. Det synes jeg også, men ekstremister på begge kanter møtes gjerne i Israelhatet. 

Det er lite som tyder på at Hamas ønsker å styre Gaza, og å sørge for fred og velstand for folket der. Det de ønsker er friheten til å fortsette kampen for å utslette Israel, og å få opprettet et islamistisk kalifat på hele området. 

Implikasjoner av anerkjennelsen av Palestina

Norge har nå anerkjent Palestina som stat, til gratulasjoner fra Hamas. Men har man tatt inn over seg implikasjonene av dette? (Bildet: Ismail Haniyeh, leder i Hamas. Credit: Office of the Iranian Supreme Leader.)

Siden Palestina nå er anerkjent som suveren stat, så betyr det at de som bor der ikke er flyktninger og derfor ikke har rett på flyktningstatus i ditt land. De har da heller ikke rett på å returnere til et land (Israel) der de aldri har vært borgere og aldri bodd. Dersom Norge og alle de andre landene som har anerkjent Palestina som selvstendig stat ikke følger opp på denne måten, er de avslørt som hyklere som ikke egentlig mener anerkjennelsen seriøst. 

UNRWA er FNs organisasjon for palestinske flyktninger. Den var ment å være midlertidig, men har blitt permanent. Alle andre flyktninger i hele verden sorterer under FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), og jobber jevnt for å hjelpe og gi nytt hjem til flyktninger. Ingen av disse arver flyktningstatusen, og de har ikke automatisk rett til å returnere til der de flyktet fra. Det å anerkjenne Palestina som suveren stat er også å "defund" UNWRA - hvis man mener anerkjennelsen seriøst, vel å merke. 

Men hvis man ikke er villig til å gjøre dette, er det ingen grunn til å tro at man seriøst ønsker en tostatsløsning der den ene staten er multi-etniske Israel med sine 20% muslimer. Det har aldri vært en palestinsk visjon å leve fredelig sammen som to stater der den ene er jødisk. Ingen palestinsk organisasjon av betydning har noen sinne sett Israel som noe annet enn et midlertidig stadium mot "From water to water, Palestine will be Arab" (som er den arabiske originalen til slagordet "From the River to the Sea..."). Det var denne visjonen som lå bak det bestialske overfallet 7. oktober i fjor. Jeg tror ikke den norske regjeringen deler denne visjonen, og det kunne være greit om man kommuniserte dette tydeligere.

Så derfor kunne det nå vært greit om Norge og de andre som har anerkjent Palestina som suveren stat også tar konsekvensen av dette, og viser at det er reelt og ikke bare en gest eller et "signal." Det betyr å avvikle UNRWA og å ikke anse palestinere som flyktninger siden de bor i sitt eget suverene land.