Kjellerviner i mars

2000 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Côte de Léchet
Ikke hinsides oksidert, men likevel tydelig ox på denne. Har den dyp-gyllne fargen som er mistenkelig, og på duft kommer epleskrotten også. Den er for gammel til å få pengene igjen, og det var ingen lidelse å drikke den. Men heller ingen fornøyelse.

2009 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Sentralburgund leverer varene - i alle fall i denne rimelige og alltid pålitelige vinen. Lys på farge, og duften er sitrusdominert med et svakt snev av fat. Men der et balanse og harmoni her, og ettersmaken henger lenge igjen. Få hvite burgundere under fire hundre kroner (og denne er såvidt over 200) kan hamle opp med denne. Jeg glemte den en stund, men nå handler jeg hver årgang.

2011 Manuel Olivier Bourgogne Hautes Côtes de Nuits VV
Denne vinen har hatt et meget kort opphold i min kjeller. Den ble kjøpt på burgunderslippet i februar. Duften er ikke spesielt klar, men det er vanilje og litt jordbær som dominerer. OK fylde, og grei ettersmak. Langt fra det strålende kjøpet som noen forespeilte. Dette var en helt ordinær Bourgogne Rouge, og prisen på 240 var på ingen måte god. Det er vesentlig bedre viner til greiere priser - også fra Burgund utrolig nok - i bestillingsutvalget. Godt mulig også i vanlig liste.

2009 Wittmann Westhofener Morstein Riesling Großes Gewächs
Fabelaktig vin. Drukket til kongekrabbe med soyasirup og fochaccia. Duft i flere lag, med sitrus, stikkelsbærgrøt, mangopudding og urter. I munnen er den faktisk enda mer kompleks, med skifer og symaskinolje i tillegg, og strukturen er smidig og fyldig. Ettersmaken varer og varer. Hvitvin behøver ikke bli mye bedre enn dette for min del - her var det mer enn nok å kose seg med. Det er med viner som dette det plutselig fortoner seg som fullstendig rasjonelt å holde seg med en dyr og omfangsrik kjeller.

2008 Schäfer-Fröhlich Bockenauer Felseneck Riesling halbtrocken
Svært lys farge. Gule plommer og hvite blomster på duft. Strukturen er lett og lekker. Sødmen er under kontroll og lengden er svært imponerende. Helt fabelaktig vin. Heldigvis har jeg flere flasker av denne.

Palmer Brut RéserveNV Champagne kr. 271
Denne vinen fikk jeg tilsendt fra importøren i høst - med mye informasjon rundt det at denne vinen skulle passe svært godt til fårikål. Jeg liker ikke fårikål noe særlig, så den har blitt liggende. Men den er en meget anvendelig vin. Duft av kjeks, sitrus og litt allehånde. Den gjør seg slett ikke bort, og den er relativt rimelig til champis å være. Chardonnay 45%, Pinot Noir 45%, Pinot Meunier 10%.

Hvem lykkes på universitetene?

Spørsmålet i tittlen har mange svar - for det er mange ulike mål på hva det vil si å lykkes. Men i Storbritannia - der privatskoler "leverer" en langt høyere andel av sine elever til universitetene enn det offentlige skoler gjør - har spørsmålet en annen resonans. (Bildet: mitt alma mater University of Warwick.)

Svaret er at studenter fra offentlige skoler gjør det bedre enn tilsvarende fra den private sektoren - altså at de ved opptak har samme karaktersnitt.

Foreldre som ønsker å gi sine barn de beste muligheter bruker gjerne store summer på å sende barna på skoler i den private sektoren. Der hyrer de gjerne de beste lærerne, fasilitetene skinner det (gjerne) av, og barna får venner fra øverste sosiale hylle. Dessuten øker sjansene for at de kommer inn på prestisjefyllte universiteter. Ikke minst det siste er en viktig grunn til at foreldrene spar opp store summer.

Men hvordan går det på universitetet? Studien er basert på 130.000 studenter og må antas å være pålitelig, og studenter fra det vi i Norge ville kallt privatskoler gjør det dårligere enn de fra offentlige skoler. Selv om effekten er mindre for jenter, så er den også for jenter signifikant.

Studien har ingen forklaring på dette, og det er her spekulasjonene setter inn. Kanskje har motivasjon mye å si - som jeg var inne på her på bloggen for et par uker siden? Kommer du fra en mindre priviligert bakgrunn og har fått en god sjanse så føler du også at du må utnytte den godt. En student fra en priviligert bakgrunn ser kanskje på studiet som noe selvsagt? Jeg vet ikke, men sosialpsykologiske faktorer bør vurderes nærmere i forsøkene på å finne svar.

En annen mulighet er at de private skolene satser så mye på å få elevene inn på de beste skolene at de fokuserer mer på hvordan få gode resultater enn på kunnskaper. De driller elevene i å få gode karakterer, men øker ikke kunnskapstørsten. Det er i alle fall mulig.

Andre funn i studien har man ikke slått opp like stort, for det er gammelt nytt. Og dessuten ganske deprimerende. Med samme karakterbakgrunn fra videregående så gjorde

• hvite studenter det mye bedre enn asiater og svarte
• asiater det marginalt bedre enn svarte
• jenter det bedre enn gutter (men bare på nest høyeste nivå, de er like på høyeste nivå - a first class degree)
• studenter fra dårligstilte områder gjør det dårligere

Forskjellen i skolebakgrunn brukes nå for å få universitetene til å favorisere studenter fra statlige skoler siden de gjør det bedre på universitetene enn de fra privatskolene selv om karaktersnittet er likt.

Men samme argument kunne man jo bruke for å favorisere hvite jenter fra bedrestilte områder over svarte gutter fra slummen selv om de hadde samme snittkarakter. Men det går jo ikke an!

Styggest på veien?

Det er ikke så lett å avgjøre hvilken bil er den styggeste av de som selges nå i noe antall, men bilen over har lenge vært en av mine favoritter til den tittelen. Den selger som hakka møkk, og særlig i Frankrike. Det er forøvrig et land der lite pene hunder lenge har vært populære. Jeg har ingen annen forklaring. Nissan Juke er derfor en klar favoritt.

Nå selges det elektrisk drevne biler som aldri før, og mange av dem er både økonomiske og pene. Tesla er et eksempel på det - selv om det økonomiske mest har med skattefritak å gjøre. Jeg mistenker BMW for å sabotere elbilmarkedet. De lager ellers kjøretøy som er pene å se på, men her har de satt sammen noe direkte heslig. I premium-markedet er det for tiden Audi som lager de peneste bilene. BMW i3 trekker snittet til denne produsenten kraftig ned.

Gigondas og Vacqueyras

Her følger jeg opp med flere smaksnotater fra Vitis-smakingen 16. mars. De hvite skrev jeg om på søndag. Landsbyene Vacqueyras og Gigondas ligger like ved hverandre i sør-Rhône.

Chateau du Tours 2006 Vacqueyras
En vin fra Ch. Rayas dette også, og den har 80% Grenache og 20% Syrah, men også 15% C2H5OH - eller alkohol som det heter på folkemunne. Kostet 450 kr.

Svært lys på farge. Søtlig duft med nype og solbær. Klar og intens på andre nese. I munnen har den "varmen" fra alkoholen. Lengden er grei, men det er også merkbare flyktige syrer her.

Montirius Clos Vaqueyras 2005
Røyk og litt vanilje på duft. Duften framstår også som litt "varm". Fin fylde og merkbare tanniner. Som den framstår i dag er den litt firkantet og røff i stilen. Kanskje den trenger tid - eller kanskje den aldri blir noe annerledes. Ikke godt å si. Halvt om halvt med Grenache og Syrah her.

Montirius Terre des Aines Gigondas 2005
Solbær men mest våt papp. Korket - men ikke så hinsides korket at man ikke kan ane en god vin under.

Ferraud-Brunel Gigondas 2000
Klar, lett og "lys" duft med røde bær og urter, men med en struktur på duften som minner om parfyme. Ganske merkbart tannisk her også. Den er velintegrert og moden - en kvalitetsvin.

Hvite fra C9dP

Koden i overskriften kan oversettes med Chateauneuf-du-Pape. Så er det oppklart. Området er definitivt mest kjent for røde viner, og prisene på de antatt beste vinene herfra har gått markant opp de siste årene. Er det noen grunn til det? En smaking i Vitis Bergensis 16. mars søkte svaret på det. Her er første innlegg i sakens anledning. (Foto: Jamie Goode)

Château Mont-Redon Chateauneuf-du-Pape Blanc 1999
Brioche, aprikos og mango. I munnen er den litt salt (!) og moderat syrlig. Fylden er bra, men ettersmaken er raskt overstått. 13% alk, og en grei pris på 220 kroner.

Ch. Rayas Chateauneuf-du-Pape Blanc 1998
På første sniff (før glasset snurres) ga "utedass". Men dette blåser av og vi får en svovelsyrlig duft. Slankere stil enn vinen over. Ganske så var og finslig. En lekker vin - noe som er litt av en bedrift gitt at det er ganske varmt her. 50/50 med Grenache Blanc og Clairette og 13,5% alk. Prisen var 550 kroner. Nå er dette en kultvin som raskt blir dobbelt så dyr.

Nam?

Ola Borten Moe

Politisk interesserte følger nå med Senterpartiet med en skrekkblandet fryd. Skrekk fordi det er åpenbart at partiet er i ferd med å male seg selv i stykker, og fryd fordi det er en glede å se at det gjøres etter alle kunstens regler. Sterke personligheter - og Borten Moe stikker ikke sitt lys under en skjeppe - tar stor plass og skaffer seg fiender. Over tid har motsetningene fått satt seg, ikke minst siden den forrige lederen ikke maktet å skaffe seg så mye som et lite ferniss av gravitas.

Nå har motsetningene fått vokse seg store, og det ene angrepet blir besvart med større kraft enn det forrige. Det skrives brev og det stilles ultimatum. Om noen skulle lage oppskrift på et sammenbrudd for et lite parti kunne de knapt gjort det bedre: Gjør politiske motsetninger personlige, og sørg for at de ikke blir luftet ut og avklart, men blir forsterket av partilederens handlemåte.

Stridens kjerne er karen over, Ola Borten Moe. For tre år siden ønsket jeg han velkommen i regjering, og vedkjente meg stor glede over det. Han står for et Senterparti jeg kjenner fra oppveksten: det konservative partiet på bygdene. Jeg har aldri stemt på partiet, og ser ikke for meg at jeg kommer til å gjøre det heller, men min sympati for Borten Moe er sterk. Han er dyktig, klar og etter alt å dømme en bedre politiker enn selv morfaren Per Borten.

Som nevnt for tre år siden var far aktiv i Senterpartiet, og far og Per Borten var av samme generasjon og aktive i samme del av landet - men far på et langt lavere nivå. Kanskje er det dette som forleder min dømmekraft?

Jeg tror ikke det. Borten Moe er et politisk talent av de sjeldne, men det er mulig at Senterpartiet er for lite for hans talent og robuste selvtillit. Dessuten er det helt klart for venstredreid - ikke bare for meg, men også for Borten Moe.

Det blir spennende 7. april.

Motivasjon og suksess

Hvordan lykkes man her i verden? Det skulle mange unge mennesker gjerne ha visst, og mange har forsøkt seg på svar.

I en bok nylig - jeg husker ikke hvilken - ble tre kriterier framsatt.

1. Et overutviklet selvbilde.
2. En grunnleggende usikkerhet.
3. Evnen til å disiplinere seg selv.

Rett nok var disse kriteriene ment å forklare ekstrem suksess, men de har nok noe å si rent generelt også. Ikke minst den siste egenskapen - å kunne utsette tilfredsstillelsen av egne behov, og disiplinere seg selv til å tåle en del. I et kjent eksperiment - Stanford Marshmallow Experiment - ble barn gitt valget mellom godteri nå eller dobbelt så mange godteri om et kvarter. Ikke uventet var det mange som valgte mindre godteri her og nå.

Oppfølgingsstudier viste at dette valget hadde svært godt samsvar med hvor godt disse personene gjorde det i livet. De som klarte å utsette egenbelønningen og dermed få mer igjen for det lyktes bedre.

I denne artikkelen i New Scientist, som jeg klarte å lese før den forsvant bak betalingsveggen, er også motivasjon et sentralt element. Artikkelen ser på nyere forskning om sammenhengen mellom intelligens, motivasjon og suksess. Mer alminnelig suksess i dette tilfellet - ikke bare President eller Nobelpris.

Mange personer med svært høy intelligens gjør det ikke spesielt godt i yrkeslivet eller livet forøvrig. Mye tyder på at det er motivasjon som mangler. Ikke for det - skal du gjøre det godt i en IQ-test krever det også at du er motivert for å gjøre det bra. Dette er et forhold som har vært oversett, og konsistent oversett, i det meste av det som har vært skrevet om IQ både i forskning og i den allmenne debatten.

Det å lykkes har i all fall nær forbindelse med motivasjon, men hvordan kan man forsterke motivasjonen hos barn og ungdom? Alle kan ikke bli stjerneadvokater, fotballstjerner eller næringslivsledere - men alle bør kunne få muligheten til å utnytte sitt potensial. Men hvordan?

Artikkelen over viser til at det å lykkes - på ett eller annet felt - styrker forståelsen for sammenhengen mellom innsats og resultat. De mest intelligente har det ofte for lett på skolen, og de som av ulike grunner er mindre vellykkede i de teoretiske fagene kan likevel gjøre det godt her i livet dersom de har en arena der de lykkes.

Hva er konklusjonen for norsk skole? Det er at det vil være svært uheldig å rendyrke den akademiske profilen, og svært heldig å gi flere en mulighet til å lykkes på ett eller annet område der de har eller får interesser. Det kan være innen sport, hobby eller kultur. Hvis skolen blir en arena der bare de skoleflinke - som jeg - lykkes, så skaper vi flere tapere. Det er ikke bare taperne som taper - det er hele samfunnet.

Forklaringen

Noen lurer kanskje på hvorfor det tok så lang tid fra forrige oppdatering til den som kom i kveld. En forklaring kan kanskje lure bak i bildet over. Der står en middeladrende mann som deltar i sitt første idrettsarrangement siden han kom inn som reserve på Mælen B i grendaserien i fotball for snart 40 år siden.

Det var en personlig seier bare å stille opp! For ikke så mange år siden var jeg bortimot invalidisert av isjalgi. Som det står: "Akutte ryggsmerter kan skyldes prolaps eller skiveutglidning. Det oppstår ofte, men ikke alltid, isjassmerter ved denne tilstanden i korsryggen. Isjalgi er ufarlig, men kan være svært smertefullt." Så sant, så sant!

Nok om det. Opptrappingen til turneringen krevde sitt - og det gjorde ferdigstillingen av en artikkel også. Alle planene jeg har hatt om oppdateringer har vært av den ambisiøse typen, så terskelen var høy. Nå får vi se om jeg får mer tid igjen. 

Ripper Street 2 (DVD)

Den første serien av Ripper Street var en serie på sitt beste, og denne andre runden er ikke vesentlig dårligere. Fremdeles er vi det østlige London like etter at Jack The Ripper har vært på ferde, og fremdeles plager det politiet at de ikke har klart å identifisere og arrestere han. Men det er bare et vagt element i bakteppet til denne serien.

Noen av de mest utspekulerte kjeltringene er i politiet, mens vi på den andre enden av skalaen også møter Mr. Merrick - også kjent som Elefantmannen. Skuespillerne er minst like gode som i den første serien, men det har lite for seg å se denne andre uten å få med seg den første. Faktisk ser det ut til å være rimeligere å kjøpe seriene hver for seg enn samlet.

Uten å avsløre for mye må det være lov å si at denne andre serien avsluttes uten at de sentrale linjene i plottet kommer til en avklaring. En tredje serie var planlagt, men ble kuttet av BBC i desember i fjor. Svært lite tilfredsstillende - jeg kan knapt vente på fortsettelsen. Men hjelpen kom for noen uker siden: Amazon Prime Instant Video finansierer serien sammen med BBC. Den vil først kunne bli streamet på Amazons plattform, før den går på BBC One en måned senere. Filmingen begynner i mai.

Konklusjon - Klar anbefaling!

Moden Barbaresco - del II

(Bildet er ikke fra smakingen, men likevel relevant)
Første del finner du her.

Serio Borgogno Battista Barbaresco 1964
Fargen er en rosa-brunlig orange, og den er lys og lekker å se på. Dufter rosiner, dadler, og er litt syrlig og svært lite fyldig. Kort og godt i letteste laget - men kan kanskje fungere som aperitif.

Oddero Barbaresco 61
Dufter tjære og skiklister - samt muggen kjeller. Snev også av gammelt klesskap. Ganske død i munnen. Korka/TCA.

Rinaldi Giuseppe Barbaresco 1961
Forbløffende mørk. Dufter møbelpolish og tjære. Svært ungdommelig noenogfemtiåring.

Mascarello Giuseppe Barbaresco 1961
De to Mascarellovinene var begge svært lyse. Denne svært lys rose. Ikke særlig kompleks. Svake toner av nyperose og edelt treverk. Ganske blass på smak også.

Mascarello Giuseppe Barbaresco 1967
Mer rødt her enn i vinen over, selv om også denne er svært lys men klar. Dufter pipetobakk og litt møbelpolish. I munnen er det mer tjære. Fin smidighet - på den elegante siden. God lengde. En av de beste denne kvelden.

Gaja Barbaresco Vecchia Riserva (NV, men antatt 1947-1955)
Lett å kjenne igjen som gammel italiensk vin med noe tjære og treverk. Også et snev av rødbeter og av mugg. Et visst oksideringspreg også, men en så gammel vin er ikke prematurt oksidert. Det kommer også mer røyk - bålrøyk - etter hvert.

Gaja Barbaresco 1964
Lys, men ikke av de lyseste. Litt stum, men jordlig duft. Fremdeles ung. Syrlig, men uspesifikk duft. Lekker og harmonisk i munnen, men altfor lite ekspressiv.

Konklusjon?
En interessant smaking, så klart, men ikke av den typen som gir meg gåsehud. Det er interessant å sammenligne med tidligere smakinger av moden Barolo, som her og her. Det er jo klart at disse vinene ikke utgjør noen statistisk pålitelig sammenligning, men likevel våger jeg å trekke en konklusjon. Barolo har mer fruktighet og stuffing å bygge på for lang lagring. Disse Barbarescoene ble ofte for skrinne uten å kompensere med noe mer interessante dufter. Kanskje de står seg godt på mellomlang sikt - 10 til 20 år, men deretter er det vesentlig sikrere og mer interessant å satse på Barolo. Det er i alle fall hva jeg har kommet til.

Krim-inelt?

Kleptokratenes gamle løgner

I vonde gamle dager, under den kalde krigen og Sovjet-diktaturet, brukte de høye herrer i Kreml uforfalsket løgn og bakvaskelser for å dekke over sine vanvittige overgrep mot naboland og minoriteter. Alltid var det fascismen som var begrunnelsen for inngripen. De hadde et eget miniserium som drev med løgn og bakvaskelse - Ministeriet for Propaganda og Agitasjon.

Det var fascismen som truet i Ungarn i 1956 og i Tsjekkoslovakia i 1968, og det var frigjørere som kom med tanks og ordnet opp til fordel for frihet og sosialisme. I alle fall dersom du kjøper Kremls versjon. Du kan ta kommunismen ut av landet, men ikke ut av mannen. Putin er gammel KGB-offiser, og når behovet melder seg gjør han som før. I Ukraina er det ikke et opprør mot korrupte kleptokrater - neida - det er fascister og anti-semitter som konspirerer sammen med vesten. Det er hovedbudskapet i de mange løgnene som flyter tykt ut av Kreml - nå som tidligere.

Da som nå er det nyttige idioter i vesten som biter på løgnene. Men kanskje noe har blitt endret de siste 25 årene? Det er ikke like lett som før å undertrykke ytringsfriheten. Mer enn 20 av de mest fremtredende jødiske borgere i Ukraina har derfor forfattet et åpent brev til Putin der de tilbakeviser løgnene som blir spredd fra Kreml. De er ganske tydelige i sin tale:

Your certainty of the growth of anti-semitism in Ukraine ... does not correspond to the facts. It seems you have confused Ukraine with Russia. [You] have tried to scare us with ‘fascists’ attempting to wrest away the helm of Ukrainian society with imminent pogroms. Yes, we are well aware that ... the forces of social protest who have secured changes for the better ... include nationalistic groups, but we certainly know that [they] are well controlled by civil society and the new Ukrainian government — which is more than can be said for the Russian neo-Nazis, who are encouraged by your security services. ... We must admit that in recent days stability in our country has been threatened. This threat is coming from the Russian government, namely from you personally.

Nå er det ikke kommunismen som skal forsvares av Kreml, men det nye øst-europeiske kleptokratiet. Det er nok ikke fascistene i Ukraina som skremmer Putin, men et Ukraina som kanskje kunne komme til å bryte med det autoritære kleptokratiet til Janukovitsj. Hvis Ukraina ble mer vestlig, ville kanskje dette lettere spre seg til Russland. EU er ikke Russlands fiender, men de krav EU setter til medlemsland er krav som ville bety slutten for kleptokrater og oligarker. Dersom russerne kom til å kreve det samme ville det være slutten på Putin. Det vet han godt.

Moden Barbaresco november 2013 - del I

I november hadde vi en smaking av moden Barbaresco i Vitis Bergensis. Notatene mine har blitt liggende, men nå er det på tide å lufte dem.

Barbaresco Vigneto Galina 98 Parocco
Dufter syrlig av litt edeltre, samt noe fjøs og møkk. Litt generell i smaksbildet. Strukturen er moden og smidig, mens i ettersmaken er det lett å legge merke til litt tjære.

Produttori del Barbaresco Barbaresco 1998
Standardvinen til Produttori er en solid traver. Sjelden noe som kan minne om suffelse der. Rosiner og tørkede nyper på duft. Med tid kommer en tydelig duft av rosinboks - som når du åpner en ny boks rosiner. Deretter kommer rosene. Slank og lekker i munnen, og i ettersmaken er det røyk. Finslig struktur, men snerpet bygger på seg for hver smak. Ypperlig vin til prisen.

Barbaresco Serraboella 1999 Cigliuti
Mørk på fargen - det kan tyde på tung ekstraksjon. Dufter vanlije og røde bær samt litt jord. Mest merkbart tannisk av de tre første vinene, men ikke så det er noe problem akkurat. Svært drikkevennlig. Moderne stil, som det heter, men det funker.

Så kom det tre Produttoriviner fra 1982.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rio Sordo 1982
Edelt treverk på duft, og spenstig og lekker i munnen. Elegant men moderat ettersmak. Med tid i glasset kommer asfalt og tjære, og til sist et tiltagende medisinalt preg. Et grønt preg var det på alle tre av disse fra 1982 - forøvrig det året jeg begynte å studere.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Paje 1982
Det er mørkere toner her, med tjære og røyk fra starten. Fargen er også mørkere. Ettersmaken tar etter hvert et mer og mer tydelig preg av grønnsakbuljong. Ikke den beste av disse vinene.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Pora 1982
Den mest høstlige av disse, med duft av vått løv. Men den er i det hele tatt ganske flat i smaksbildet. Jeg ville satt penger på at den var rammet av kork (TCA), men i ganske moderat grad.

Ian Rankin - Saints of the Shadow Bible (krim)

Ian Rankins karakter John Rebus bør være godt kjent for de fleste som leser krim. Han har vært pensjonert, og Rankin har nok vært inne på tanken om å parkere han for godt.

Nå er han tilbake i politistyrken selv om han er for gammel - men avtalen er at han må "rykke tilbake" til status som DS - Detective Sergeant.  

Denne boka er sterk på det som er Rankins fremste styrke - atmosfæren og autensiteten. Men det stopper ikke der. Selv om neppe noen blir sittende helt på stolkanten av spenning, så er det spennende sammenhenger å nøste opp i for Rebus og andre politifolk.

Denne gangen er det en sak med forgreininger tilbake til en av de første posteringene til Rebus som kommer i fokus. Dette med saint or sinner? i undertittelen har med lojaliteten å gjøre - er Rebus sin lojalitet til Politiet eller til sine gamle kolleger?

Både denne saken og den andre som dominerer her - en utforkjøring med personskade der ett eller flere forhold blir feid under teppet av den offisielle undersøkelsen - har forgreininger til Skottlands forestående folkeavstemning om løsrivelse fra United Kingdom.

Først og fremst betyr Rankin og Rebus på sitt beste på atmosfære. Det har vi her i fulle drag.

Konklusjon - klar anbefaling.

Ukraina



Jeg er ingen ekspert på ukrainske forhold, men bare en interessert og (tror jeg) rimelig opplyst observatør. Situasjonen utvikler seg og endrer seg fra time til time. Det er en klisje, javisst, men en presis observasjon i denne konflikten.

Likevel vil jeg bringe videre noen refleksjoner. Her kommer de:

1) Når konflikter hardner til og frykten tar grep havner så godt som alle sammen på samme side som sin etniske gruppe. Selv der identiteten i utgangspunktet var svak eller utydelig. De som trenger ytterligere begrunnelser kan studere konflikter som på Balkan på 90-tallet, eller Rwanda i samme tiår. At det er deprimerende at dette inntreffer spiller ingen rolle. Det er et bedrøvelig faktum som man bør ta med i vurderingene.

2) De delvis maskerte og i alle fall helt anonymt uniformerte væpnede gruppene som har tatt strategiske posisjoner på Krim de siste dagene er russiske soldater. Ingen vet, men det er ingen andre kandidater. Russere på Krim er ikke så godt bevepnet og organisert, og Russland har interesse av å øke presset og vise hvem som har makten. Over 90% sannsynlig, i alle fall.

3) Russland kommer til å få Krim. Igjen bedrøvelig, men ikke noe å gjøre med. Det er et flertall av etniske russere på Krim, og Russland har store strategiske interesser der. Når Ukraina ønsker en mer vestlig kurs ser Russland seg mer tjent med Krim og konflikt, enn ydmykelse og fredelige forhold. Slik ser det i alle fall ut foreløpig, og allerede har Putin lagt så mye i potten at det vil være et stort prestisjenederlag å kaste kortene.

4) Resten av Ukraina får en føderasjon mellom en russiskvenlig provins øst for Dniepr og en provestlig provins vest for samme flod. Av disse fire punktene er dette det mest usikre. Her legger jeg til grunn at det vil være i overkant dristig for Russland å anektere de østligste delene selv om et flertall i folket her skulle ønske det. Det ville være gammeldags utenrikspolitikk. På den annen side er det autoritære kleptokratiet til Putin i Russland og Janukovitsj i Ukraina ganske gammeldags også, så man kan ikke utelukke muligheten.

Uansett er det synd på Ukrainas folk. Fra naturen har de alle muligheter til å utvikle velstand. Noen av de mest fruktbare områder på jord, og rike naturressurser. Men flere århundrer med vanstyre (herunder kommunismen) har gjort det vanskelig å komme ut av bakevja.

Lørdagslunsj

Sist lørdag ble jeg generøst* invitert på lunsj. Fire retter og fire viner. Maten verten serverte var helt fortreffelig, men det er vinene jeg kommenterer her. Kommentarene om vinene er også basert på hukommelsen og er ikke detaljerte, men for to av dem har jeg notater fra før. De notatene ble tatt ned i en normal situasjon for folk som skriver fast om vin, mens jeg her kunne dvele ved vinene.

Diebolt-Vallois Blanc de Blancs Brut
Ren og rettlinjet champagne. Dufter brød og sitrus. Meget bra NV.

Wittmann Morstein Riesling Trocken GG 2012
Ung men nydelig vin. Detaljert og mineralsk. Finslig tekstur og meget harmonisk i en syrerik årgang. Syren dominerer på ingen måte her. Det er ikke noe som dominerer - det er jo et minstekrav til harmoni. Jeg skrev om denne 9. februar basert på smaksnotater skrevet på en større smaking i høst. Men man får naturlig nok mye grundigere kjennskap til en vin gjennom kjennskapet som etableres over et par timer og til to retter. Kort sagt: knallbra!

Audoin Marsannay Clos du Roy 2011
Dette er også déjà vu all over again (en kjent Yogiism). Jeg publiserte notatet i januar. Jordbær og vanilje på duft, saftig og fin vin fra underkjente Marsannay. Svært god burgunder til en god pris relativt sett (for burgundere gis ikke bort akkurat).

Quinta do Noval 1978
En vin verten hadde kjøpt på auksjon i Danmark til en meget god pris. Jeg er ingen kjenner av portvin, og årgangen er kjent som en off-årgang, men her er det mye nytelse. Tørket frukt, fin roseduft på toppen og brukbar fylde. Til ostene var dette helt fortreffelig. Men dette er høyoktan, så den slår inn i sikringsboksen om man ikke er forsiktig. Det var vanskelig å være forsiktig på dette stadiet.

* - en mindre generøs fortolkning var at jeg inviterte meg selv.