Vårtegn

Glem krokus og leirfivel: Det er når cabrioletene kommer fram at våren er i gang. 

Rullende design - del 10 (Citroën DS)

Jeg sikler alltid når jeg ser en slik. En legende av et kjøretøy. Se på de linjene - og den er fra 1955 (men litt forandret på bildet i forhold til den opprinnelige modellen)! Bilen er ikke bare vakker, rar og åpenbart fra Frankrike - den var også så åpenbart fra fremtiden en gang. 

Jeg er litt treg av meg, og skjønte ikke før nå i det siste at DS på fransk er Déesse - Gudinne. Det er uomtvistelig noe guddommelig over denne fremtoningen på hydraulisk fjæring. 'Un objet superlatif' kalte litteraturkritikeren Roland Barthes (i boka Mytologier) denne kreasjonen som så åpenbart var falt ned fra himmelen. 

Men det var ikke Gud som hadde skapt dette kjøretøyet, men derimot skulptør og industrdesigner Flaminio Bertoni og flykonstruktøren André Lefèbvre, og Paul Magès sto for den hydrauliske fjæringen. Rent konkret ble den bygget i Paris, på venstre bredd i femtende arrondissement, noe nedstrømsfra Eiffeltårnet der det i dag har blitt en park med navnet Quai André Citroën. 

Mens designet kan ta pusten fra noen hver den dag i dag, var det helt andre utfordringer som møtte mekanikerne som skulle jobbe med bilen. De trengte kuleledd i fingrene og uendelig tålmodighet. Dette var epoken da Citroën var synonymt med fremtidsrettet - ofte futuristisk - design. SM-modellen skulle etter ryktene ha en joystick i stedet for ratt, men det ble visstnok stoppet først i siste liten. Rattet på DS var også et design-element - det var eneket. 

Dette er nok modellen fra 1955:

Rullende design del 5 - Aston Martin DB4/GT Zagato

Jeg har flere ganger sagt at jeg har vurdert å skifte navn. Ole Martin er rett og slett for populært, for det er flere enn to tusen Ole Martiner her i landet. Da er det greit at jeg har et sjeldent etternavn. Planen har vært å skifte "Ole" ut med "Aston." Det ville gi de rette assosiasjoner. (Bildet: RM Sotheby's)

Aston Martin har laget flere kjøretøy som ikke er så vonde å se på, men på topp kommer modellen over. Den er også nøyaktig like gammel som meg, og ble nettopp solgt på auksjon i New York for en rekordsum. Grovt regnet 130 millioner kroner måtte kjøperen ut med. Noe av forklaringen er vel at det kun ble bygget 25 (noen hevder 19) stykker av denne Ferrari-dødaren designet av Ercole Spada for Zagato.

Bildet under (av James Hipwell) viser godt kurvene som klarer å vise både muskler og eleganse på en og samme tid. Dessverre ble vel ikke resultatene på bane som ønsket for DB4/GT Zagato, men gleden over skjønnheten varer mye lengre enn gleden over å vinne et løp.

Rullende design - Mercedes SL (W113)

En hittil på nettet lite eksponert side av mine interesser er kjøretøy, særlig biler. (Bildet: Lothar Spurzem)

Som urban akademiker passer ikke det inn i stereotypen min, men det får så være. Far solgte først og fremst traktorer og andre landbruksmaskiner, men også biler (og forsikringer, osv., osv.). Deler av min oppvekst ble tilbrakt i et salgslokale, så at denne interessen festet seg har klare årsaker i min barndom.

Den bilen som får åpne denne serien er kanskje den vakreste av dem alle, Mercedes-Benz W113 serien. Den ble produsert mellom 1963 og 1971 i nær 49.000 eksemplarer. Utgaven på bildet er en 230SL fra 1964.

Jeg har vært heldig og har sett flere eksemplarer av denne bilen, og hver gang blir jeg stående med åpen munn. Den er penest som roadster.

Etterfølgerne var bredere og mer brautende, og etterlot denne utgaven som noe av det lekreste på fire hjul noen gang.

Styggest på veien?

Det er ikke så lett å avgjøre hvilken bil er den styggeste av de som selges nå i noe antall, men bilen over har lenge vært en av mine favoritter til den tittelen. Den selger som hakka møkk, og særlig i Frankrike. Det er forøvrig et land der lite pene hunder lenge har vært populære. Jeg har ingen annen forklaring. Nissan Juke er derfor en klar favoritt.

Nå selges det elektrisk drevne biler som aldri før, og mange av dem er både økonomiske og pene. Tesla er et eksempel på det - selv om det økonomiske mest har med skattefritak å gjøre. Jeg mistenker BMW for å sabotere elbilmarkedet. De lager ellers kjøretøy som er pene å se på, men her har de satt sammen noe direkte heslig. I premium-markedet er det for tiden Audi som lager de peneste bilene. BMW i3 trekker snittet til denne produsenten kraftig ned.