Svaret er, av naturlige grunner, vanskelig å svare på. Det er som stikke fingrene i ørene om noen vil fortelle seg siste nytt om det som har skjedd med en du kjenner. Det sitter langt inne.
Rebus har blitt pensjonist. Sist sommer leste jeg om igjen en av de tidligere historiene da Rebus var i førtiårene, og han har virkelig endret seg med alderen. På en logisk måte. Det styrker jo troverdigheten til karakteren og til historiene.
Fortsatt er det virkelighetsnære historier knytte til politiet, og maktstrukturene og prosedyrene virker realistiske. Byen og omgivelsene er også det, og jeg må vel bare bryte sammen og tilstå at jeg leser disse historiene mye på grunn av atmosfæren og karakterene. Det er ikke så viktig at historien er på-katen-av-stolen spennende.
Og bra er det, for det er først helt mot slutten at det virkelig er action som vi faktisk følger med på, heller enn å få det som skjer omtalt i etterkant.
Dersom man er helt ny for Rebus-universet er det absolutt andre bøker man bør ta for seg, men likevel er det vanskelig å unngå å anbefale boka - om enn ikke uten reservasjoner. Rankin skriver realistisk og tegner personer på uforlignelig vis. Atmosfæren er helt spesiell, og det er vel egentlig den vi vender tilbake til.
Konklusjon - Anbefaling.
