Tre hvite utenom allfarvei

Allram Hasel Alte Reben Grüner Veltliner 2017 kr. 150

Hvit pepper og grapefrukt. Frisk, og med en vokspreget fylde. Virker dessverre ikke helt integrert. Dette har vært en favoritt, men jeg er ikke helt overbevist over denne utgaven. Kategori 3 - så mange pol har denne vinen. 

Allram Weissburgunder Papageno 2017 kr. 160

Fin duft av epler og voks. Fin og fast også i munnen. Men etter en stund begynner alkoholen (13%) å svi. En noe annerledes vin, som har holdt prisen godt i flere år nå. Inne på mange pol, til tross for at den ikke er i noe sortiment. 

Luis Pato Vinhas Velhas 2017 kr. 170

Duft av mandler og sitrus. I munnen smidig, men også meget frisk og fast. Meget god vin til prisen. Inne på syv pol - de fleste i Oslo. 

Hvit burgund

Louis Jadot Bourgogne Couvent des Jacobins 2017 kr. 190
Søtlig og litt parfymert sitrus på nesen. Den ble servert litt varm, så det kan ha noe med saken å gjøre. Fylden er middels, og den er litt kort. Men god til prisen, og den finnes på absolutt alle pol i landet (Kategori 1). (Bildet: En måte å beskytte mot frosten som herjet i disse vinmarkene i vår.)

Louis Jadot Meursault "Narvaux" 2016 kr. 495

Herlig duft av sitrus og nøtter. Solid og integrert syre. Flott vin, men for dyr som alle burgundere egentlig er. Narvaux er en Lieu Dit - en vinmark man kan bruke navnet til, selv om den ikke er klassifisert som noe annet enn landsbyvin. 

Louis Jadot Puligny-Montrachet 1er Cru Clos de La Garenne 2016 kr. 795

Dette er så dyrt at det virkelig gjør vondt. Vondere blir det av at vinen er helt nydelig. Det er vanskelig å skrive et vettugt notat siden vinen har alt du ønsker deg fra en hvit burgunder som er ganske fersk. Men som saken står nå, så er vinen over et bedre kjøp. Om 10 - 15 år er dette enten oksidert eller helt fantastisk. Spørs om du våger det veddemålet. Jeg gjør det ikke. 

Line of Duty - Serie 5

Jed Mercurio er mannen bak både denne serien og Bodyguard. Sistnevnte er Storbritannias mest sette TV serie gjennom tidene, og Line of Duty er ikke langt bak.

Også i denne foreløpig siste serien er vi i AC12 - Anti Corruption division 12. De etterforsker korrupte politifolk, og det har de holdt på med en stund. Fortsatt er det ulidelig spennende, men kanskje er dette den svakeste serien til nå. Det betyr ikke så mye - den er fortsatt vesentlig mer spennende og oppslukende enn den nest mest spennende serien på TV - hvilken det nå kan være. 

Man leter etter hovedpersonen blant de korrupte politifolkene i byen - de som har sin hånd over en utspekulert OCG (Organised Crime Group). Mistanken går både hit og dit, men denne gangen faller den sterkt og tungt på lederen for AC 12 Ted Hastings. Sentral for handlingen er også en politimann som er dypt under cover i OCGen.

Mer tror jeg ikke jeg kan fortelle uten å ødelegge den stolkantspenningen Jed Mercurio alltid serverer. De andre seriene har jeg gitt "Klar befaling" - og de vurderingene står. Jeg tar det ned et lite hakk her, men start gjerne med den første serien om mulig. 

Konklusjon - Klar anbefaling

Charles Heidsieck Champagne

Charles Heidsieck Brut Réserve kr. 440

Dufter eple og grapefrukt. I munnen er den fast og fin, med en kledelig tørr utgang. The real deal! 

Charles Heidsieck Rosé Réserve kr. 550

Mer jordbær enn over, og noe mer fruktig. God vin, men den har ikke samme grep og tilstedeværelse i munnen som vinen over. Spar pengene. 

Carlo & Malik (Netflix)

Dette er en italiensk krimserie lagt til Roma, og til å begynne med tenkte jeg at den var omtrent midt på treet. Pluss for å være verken engelskspråklig eller blå-grå og dyster, men ellers lite utenom det man kunne forvente når det gjelder spennende intriger. Men så tok det seg opp kraftig mot slutten av serien på 10 episoder.

Hovedgrunnen til det er at livet til hovedpersonene blir tema for kriminalintrigen. Som i så mange slike serier som baserer seg på en relativt høy grad av realisme, er hovedpersonenes liv den røde tråden mellom episoder der et mord eller slikt blir oppdaget og løst i løpet av en episode.

Far og datter har hver sin rolle i etterforskningen. Faren er etterforskningsleder, og datteren rettsmedisiner. Malik, til venstre i bildet, kommer inn i livene til begge.

Fortid, nåtid, og personlige relasjoner trekkes sammen av forbrytelser og etterforskning i nåtidens Roma. De siste episodene er virkelig gode, så jeg håper den får en ny sesong. 

Konklusjon: Klar anbefaling

Jadot og Morey-Saint-Denis

Louis Jadot Bourgogne Couvent des Jacobins Rouge 2016 kr. 190

Typisk pinot-nese. I munnen fruktig og litt fatpreget. Godt grep i munnen, men fremfor alt godt priset i dagens burgundermarked. Langt fra produsentens flagskip, men hva kan man vente til denne prisen? Finnes i 20 butikker. 

Louis Jadot Morey-Saint-Denis 2012 kr. 400

Lys, litt bruning. Dufter røde bær på en tørr måte. Litt fat og krydder, men svært nedtonet. Frisk og aromatisk også når den kommer i munnen. En fin tørrhet melder seg i slutten av smakskurven og godt utover i ettersmaken. En flott moden village-burgunder til en meget god pris. Jeg kjøpte og drakk denne i heimen nettopp, og den svarte absolutt til forventningene. Kanskje et av de aller beste burgunderkjøp på polet for tiden! Inne på tre pol - to i Bergen. På Sletten står også 2011 i hyllen. 

Chantal Remy Morey-Saint-Denis Clos des Rosiers Monopole 2014 kr. 500 +/-

Svært lys. Blomster (fioler) og nype. Litt varm murstein og krydderier, men slettes ikke erketypisk MSD. Lett og saftig i munnen, men den griper godt også. God lengde. (Vinen er i følge importøren feilpriset i polets lister. Den skal koste rundt fem hundre. Nå står den på nærmere tusenlappen. 

Realisme i klimadebatten

Det er ikke ofte jeg bejubler vedtak i MDGs ungdomsorganisasjon, men her har vi et unntak. Endelig er det noen på venstresiden som utviser en grad av realisme i klimakampen. Uttalelsen fra Grønn Ungdom har tittelen "Heller kjernekraft enn fossilt". 

Jeg er ingen tilhenger av kjernekraft, men ved å være eksplisitt på at kjernekraft er bedre enn fossile kraftkilder tydeliggjør GU at den dyre og upopulære kjernekraften er de eneste alternativet til de fornybare kildene vindkraft og solkraft. I ett øyeblikk slutter man seg til Greta Thunbergs klimapanikk og sier myndighetene må gjøre mer NÅ, og i neste øyeblikk setter man seg ned for å hindre utbygging av vindkraft. Det henger ikke i hop! 

Det monner svært lite å kutte flyreiser (som utgjør ca. 2% av de globale utslippene av CO2) eller gå over til vegetarkost. Lite monner det å trappe ned norsk oljeutvinning (vi har ca. 2% av verdens kjente oljereserver). Det som virkelig monner er å fase ut kraft basert på fossile kilder, og da er det bare vind-, sol- og kjernekraft som kan erstatte den. 

Store deler av miljøbevegelsen i Norge har ikke tatt inn over seg at overgangen til nullutslipp også vil føre med seg inngrep i naturen - enten det er kobbergruver eller vindmøller på land. Det eneste aktuelle alternativet er nettopp kjernekraft - som er kostbar, potensielt meget farlig, og som ikke er fornybar (med mindre fusjonsenergi skulle vise seg å kunne fungere). 

PS - det som virkelig ville monne, var om Kina kuttet kraftig ned på CO2 utslippene. De er vanvittige! 

Pinot Noir fra det sørlige Australia

Ochota Barrels A Forest Pinot Noir 2016

Lys, litt brun og grumsete. Heftig og småkjemisk duft av tyttebær og krekling (ikke typisk Pinot, akkurat), men litt mer slepen etter noe tid i glasset. I munnen er den frisk, fin og fruktig, men i ettersmaken blir det litt bittert. Stilen er litt grønlig og vegetal, if you see what I mean. 2017-årgangen går for 360 kroner. 

Penfolds Bin 23 Pinot Noir 2012
Fargen er dyp og klar. Duften har mørke bær og eik - og eiken blir hengende litt utenpå i duften. Men som eneste vin i flighten ligner denne på en Pinot Noir (som man kjenner dem fra andre deler av verden). 

Lucy Margaux Little Creek Pinot Noir 2016
Mørk og dyp farge. Grumsete. Dufter plommekompott, og smaker beiskt og plumpt. Herregud! Dette var vondt. 2017-årgangen finnes, og koster 360 kroner. Men brenn heller pengene. Det vil du ha mye større glede av. 

Lucy Margaux Village of Tiers 2016

Nest lysest på farge i flighten, men også litt grumsete. Dufter malingsspann og kirsebærstein - men mest maling. Neste nese (etter snurring av glasset) er mer bærpreget, heldigvis. Intens, men ikke på noen god måte. Smaker maling også. Blæ!

Shiraz fra det sørlige Australia

Ochota Barrels The Shellac Vineyard Syrah kr. 332

Klar og mørk. Dufter karamell. 

Shobbrook Sunday 2017 kr. 290

Mørk og litt grumsete. Rød og frisk steinfrukt på nesen. Robust stil i en høytonet utførelse. 

Shobbrook Poolside 2017 kr. 330

Ser ut som tynn saft. Dufter sats (forstadium til hjemmebrent). Smaker litt fyldig Gøy-saft. Latterlig pris på et slikt produkt. Bildet av dette produktet ("vin" passer ikke) får illustrere innlegget til skrekk og advarsel. 

Peter Lehmann Stonewell Shiraz 2012 kr. 420

Mørkesvart. Cabernet Sauvignon-stil. Høy kvalitet. Mer kjøtt og pepper kommer inn etter tid i glasset. Balansert og harmonisk, kjøttfull og solid. The real deal. (Eller var jeg overveldet over å smake en vin jeg kunne kjenne igjen som vin etter mye rart denne kvelden?)

William Downie Pinot Noir

William Downie har nærmest legendarisk status blant unge vinmakere i Australia. Han laget vin under fremstående navn i Burgund i flere år før han startet for seg selv i Australia i 2003.

William Downie Yarra Valley Pinot Noir 2015 kr. 550

Mørk og ugjennomsiktig. Dufter generell rødfrukt. Saftig i munnen i en gjenkjennelig naturvinaktig stil. I overkant syrlig og litt bitter. Ganske kort i ettersmaken. 

William Downie Gippsland Pinot Noir 2015 kr. 550

Lysere enn den over, men denne er også litt grumsete. Duften er løs og litt søtlig, og jeg savner fokus. Etter hvert blir det mer og mer sur rød steinfrukt. Frisk og sur i munnen. Lengden er mye bedre enn i vinen over. 

William Downie Mornington Pinot Noir 2015 kr. 550

Klar på farge - som den eneste av disse, og mørkere enn den over. Dufter litt funky - som brukte, men ikke sure, sokker. Etter hvert blir det mer rød steinfrukt. Som vinene over er denne også svært syrlig og lite tilgivende, men den ligner mer på vanlig vin enn de to over. 

Krenkorama

Det er knapt til å tro. Jeg har sett klippet med Siv Jensen der hun oppildner FrPs landsmøte og sier de nå så berømte ordene "knuse de jævla sosialistene". Man må ha både langt utviklet paranoia og en egen evne til å ta alt i aller verste mening for å ta seg nær av det, eller til å lage en stor sak av det. Selv en sosialist som var til stede der og da rykket ut og ba folk roe seg ned. Men hjelper det? Ikke i det hele tatt.  

Men det ble altså en stor sak. Har man virkelig ikke noe annet å stelle med? Proporsjoner og forholdsmessighet - antakelig fremmedord også for de mest utdannede. Eikefjord i BT trekker også frem en episode med Torbjørn Isaksen, statsråd, for et par år siden. Da skulle man også være langt ut i diagnosene for å ta episoden alvorlig i det hele tatt, men det ble den altså. Finnes det virkelig ikke rom for tull og tøys lenger? 

Det er grunn til bekymring for utskjellig, trusler og annet som skremmer folk fra å gjøre en tjeneste i politikken. Men det er også all grunn til å bekymre seg for at man må leve uklanderlig og ikke si noe som tatt ut av kontekst ikke kan blåses opp til noe det aldri har vært. 

Det bekymrer meg at folk har så høye skuldre. At nær sagt alt mulig tolkes i aller verst tenkelige mening, og hinsides alminnelige tolkningskriterier. Jeg har selv vært sosialist, og blitt skjelt ut og banket med paraply av gamle damer på gaten. Jeg tok det med fatning, men også fatning synes å ha blitt utradert fra folks reaksjonsreportoar. 

Jeg tror folk har et behov for å indignert. Skikkelig sinna. Føle den rettferdige harme bruse i kroppen. For den gode sak - nær sagt uansett hvilken sak det skulle være. Fordi det føles godt, og det føles ekstra godt å ha en god fiende. Ingen side i politikken har monopol på dette, og Listhaug/FrP- hatet er venstresidens svar på muslimhatet på Resett-siden. Det skal nesten ingen ting til for å trigge det, og begge ytterpunktene tjener på det. Ja, det er det som er selve drivkraften. 

Før noen rykker ut og påpeker alle Listhaug og FrPs mangler og at jeg forsvarer dem, må jeg minne om to ting: 1) Det å etterlyse nyanser og alminnelige krav til rimelig tolkning er ikke å ta side. 2) Det er faktisk mulig at det finnes flere sider ved en person eller et parti, og at man kan ta grusomt feil i en ting og ha rett i noe annet. 

Det så se alt i svart og hvitt, for og i mot, er et svært dårlig utgangspunkt for å kunne se noe som helst. Få av de som har lest Kahnemanns Thinking, Fast and Slow har gjort noe for å ta den inn over seg. Vi påpeker at amerikansk politikk er polarisert og nærmest dysfunksjonell, men mye tyder på at importen er i full gang. 

Det lover ikke godt!

PS: De som vil se hvor galt det kan gå når Twitterstormen bryter løs, og aktørene er kyniske nok, kan lære mye av å lese denne artikkelen. 

Chardonnay fra South Australia

Ochota Barrels The Slint Vineyard Chardonnay 2015 

Søtlig duft med et lite innslag av eik. Frisk og fin i munnen, og med en syrlig utgang. Men dette er ikke noe å slå stiften for, akkurat. Det er årgang 2016 som er inne nå, til en pris på 280 kroner. 

Penfolds Koonunga Hill Chardonnay 2015

Lurer litt på hvorfor denne ble servert som nummer to i flighten, men det får så være. Den er rimelig. Smaker litt som over, men uten eiken. Mellomfyldig og grei nok, men litt løs i frukten og uten tema og struktur. Men det er kanskje naboene i flighten som spiller inn, for hva kan man vente til ca. 140 kroner? 

Penfolds Yattarna Chardonnay 2013 kr. 900

Dette er, naturlig nok, et annet beist. Harmonisk og fin duft med litt vanilje. Eleganse og harmoni også i munnen. Svært lang ettersmak, men med litt for mye innslag av eik etter min smak. Moderat alkohol med 12,5%. Druene kommer fra Tasmania og Adelaide Hills. Om Tasmania kan regnes som "South Australia" er vel tvilsomt, men samma det. Flott vin, men stiv pris. 

Berlin Station (DVD)

"Berlin Station" er en amerikansk TV-serie lagt til Berlin med britiske skuespillere på toppen av rollelisten. Dette er en omtale av den første serien, som kom i 2016. 

Vi er på CIAs hovedkvarter i den tyske hovedstaden, og der er stemningen langt fra god. En intern kilde driver og lekker informasjon om CIAs aktiviteter i Tyskland, og denne kilden blir kalt Thomas Shaw. 

CIA og amerikanerne er ikke akkurat populære i Berlin etter avsløringene om avlytting av Merkels telefon, og Thomas Shaw gjør situasjonen stadig verre. Daniel Miller (Richard Armitage) går fra en fin stilling som analytiker i Langley og til den som har jobben med å røyke ut "Thomas Shaw". 

Det mangler ikke spenning og intriger. Dette er en serie som kan sammenlignes med Le Carrés serie om George Smiley og den franske Le Bureau. Det er store sko å fylle, og denne serien klarer det vel ikke helt på samme nivå. Men i mangelen av nye episoder Le Bureau er dette mer enn godt nok til å holde på interessen og ønske seg mer!

Rhys Ifans gjør en strålende rolle som Hector DeJean. 

Det er to serier til, men jeg ser ikke hvordan jeg kan få tilgang til de.

Konklusjon - Klar anbefaling! 

I Østen stiger CO2 opp

Extinction rebellion, Greta Thunberg og mange andre er paniske, ja desperate, for å stoppe klimaendringene som er på gang. De som protesterer har helt rett. Klimaendringene er i full gang med å endre kloden vi bor på til det verre, og ting skjer fort. Terskler passeres, og endringene skyter fart. Men kan vi kanskje enes om å gjøre det som vil ha størst virkning først? 

IEAs Global Energy and CO2 Status Report gjør det meget klart hva det er. Det er IKKE å hakke løs på Storbritannia og andre vestlige land. CO2 utslipp i Storbritannia er tilbake der de var i 1888 (ikke 1988), og er verdensledende innen vindkraft til havs. Kull, som (nesten) alle venstreorienterte protesterte FOR på 80-tallet, er nå ute av kraftproduksjonen der. Nesten 45% av den kraftproduksjonen som kom til i fjor er fornybar. Det er bra, men det er mye som IKKE er bra. 

Verdens utslipp er høyere enn noen gang med 33,1 gigatonn i fjor, mens de i vestlige land går tydelig ned. Forklaringen er i all hovedsak India og Kina. Særlig Kina. Fossildelen i primærproduksjon står fast på 81%, der den har vært de siste tre tiårene. 

Kina brenner dobbelt så mye kull som resten av verden tilsammen. Altså 2/3 av verdens forbruk er kinesisk, og det er nye kullkraftverk under bygging som vil produsere tre ganger totalt britisk el-forbruk når de er klare. Det er ikke særlig stor sjanse for at de stenger disse, selv om fornybar energi nå er billigere enn kull også i Kina.

Det er hundrevis av kullkraftverk under bygging i Asia. Det er total galskap! De blir subsidiert, for fornybar energi er billigere. Idiotien finansieres av Kina. Prosjekter for 21 milliarder dollar er på gang i hele Asia. Dette er kanskje de verste eksemplene, men Verdensbankens tall viser subsidier for fossil energi på over 250.000.000.000 dollar i fjor. 

Det eneste lovende på horisonten er at fornybar energi er så billig, men skal den ta over må den bygges ut fort. Og alle incentiver til fordel for fossile energikilder må bort. Bare markedsøkonomien kan ordne opp med dette på den tiden som kreves, men vi må agere fort.

Kjellerviner i april - del 2

2006 Selvapiana Chianti Ruffina Bucerchiale
Bruning tydelig når man dekanterer, men ellers en ganske dyp farge med en ikke så veldig vandig kant. Duften vitner om lagring. Det er lær, trøfler, høstløv - men også syrlige kirsebær. Frisk mer enn mild og fyldig, men fylden er for all del god. Det er en ganske pågående tenåring, men den har mildnet uttrykket og fått noe alder å vise til. 

Gjenkjøp? - Ja. Herlig vin. 

2006 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner Reserve Lamm

Har blitt dyp gyllen. Gulere enn en giftering. Duften er helt nydelig, med honning over frisk ananas. I munnen fyldig, men den oppleves helt tørr. Den klokket inn til 14,5%, og var godt i overkant søtlig i yngre dager. Mer som en spätlese. Men nå er den som sagt tørr i munnen, og med en flintaktig tørrhet i overgangen til ettersmaken. Det var lurt å gjemme de siste to flaskene noen år. Kjøpte den for 246 kroner i sin tid. Vinmarken Lamm ligger rett under Heiligenstein, og kan sees på bildet over. 

Gjenkjøp? - Oh yes!

2012 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner 1ÖTW Reserve Renner

Dufter bakt grapefrukt og hvite blomster. Fin fylde og friskhet i munnen, og god lenge på ettersmaken. Kom etter vinen over, og måtte finne seg i å bli overskygget av den. Vinmarken ligger i terrassene i Gaisberg i Kamptal. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2006 Patrice Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Rubinrød med litt bruning i kanten. Begynner med en kraftfull aroma av gammelt lær og våt jord. Den begynner som frisk og tørr i munnen, og ettersmaken er noe begrenset. Men dette har nok mest med temperaturen å gjøre. Så kommer en fase med potourri, før det er mest varm murstein på nesen. I munnen blir den mer smidig og fyldig, uten at den når de riktig gode årgangene. Denne vinen er nok en påminnelse om at de som skrøt av 2006-årgangen over 2005'eren gjorde det for å gjøre seg interessante. Det har i alle fall ikke gjort noe for deres gode navn og rykte.

Gjenkjøp? - Antakelig.  

2009 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons
Klar rubinrød og frisk farge. Dufter mest edelt treverk til å begynne med, men går over i jordbæressens og blomster. Til å begynne med er den ikke så fyldig, og den avslutter smakskurven litt brått. Men dette bedrer seg med tid i glasset og høyere temperatur. 

Gjenkjøp? - Helt klart! 

Victoria Chardonnay

I serien med australske viner har vi nå kommet til Chardonnay fra Victoria. Bare to viner i denne kategorien.

Save Our Souls Skin onSkin Chardonnay 2016 kr. 260

Som navnet sier: orangevin, og skallkontakten har vart i seks uker. Dufter appelsinmarmelade (sevilleappelsiner) og lim. I munnen er den tannisk, men ganske balansert. Kan sikker fungere greit til tapas, for eksempel. Gøy vin som er å få på tre oslopol. 

Save Our Souls Chardonnay2016 kr. 270

En mer normal vin fra samme produsent. Dufter mest grapefrukt, men når den kommer i munnen er den litt lapp - uten både spenst og fylde. Godt under pari. Heldigvis var ettersmaken kort. Her var det ingen sjel å frelse. 

Cold Feet - serie 8

Jeg måtte dobbelsjekke. Ja, det er den åttende serien med gjengen med vennepar i Manchester. Vi har fulgt dem siden forrige årtusen - den første serien kom i 1997! Altså i godt over 20 år. Det vil si - jeg har fulgt dem, og mange andre også. Som med mange andre serier er det best å få med seg starten. 

Det dreier seg, i alle fall dreide seg, om tre par venner og deres liv. Det er mye humor uten at det rett fram er en komedie, og mange utfordringer og problemer uten at det er et klassisk drama. Fremfor alt blir man glade i karakterene, og begynner fort å engasjere seg i dem. 

Serien ble første gang avsluttet i 2003, men den kom i gang igjen i 2016 med de samme skuespillerne. Det vil si, minus en - men det bør jeg ikke si så mye om hvis det skulle være noen der ute som ennå ikke har fått med seg starten. Den forrige runden, serie 7, var litt skuffende, men i denne serien er vi tilbake på det høye nivået den delvis hadde i de første fem seriene. 

Karakterene og skuespillerne er omtrent på min alder, og det byr jo på noen grunner til å kjenne seg igjen. I denne serien får vi mange utfordringer de fleste på 50+ kommer ut for, men i serieformen blir det vesentlig mer fortettet og det komiske potensialet blir utnyttet til det fulle. 

Dette er klart den beste serien etter gjenopplivelsen i 2016, og jeg ønsker en serie 9 velkommen!

Konklusjon - Klar anbefaling!

Western Australia Chardonnay

Evoi Reserve Margaret River Chardonnay 2015 kr. 400

Sitrus, litt flint - duften er ganske kjølig. Frisk og fin i munnen, men ikke all verden til fylde. Lengden, derimot, er god. Finnes på hele femten pol.

Vasse Felix Heytesbury Chardonnay 2015 kr. 409

Litt smør og sitrus, men den går fort i en litt mer eksotisk retning med mest mango. Lekker og elegant i munnen, med mye lime i den lange ettersmaken. Mer vellykket enn de andre to vinene, og finnes på 18 pol.

Dom. Naturaliste Artus Chardonnay 2015 kr. 381

Dufter grapefrukt og spy - som oppkast etter en magherita pizza. Altså en ganske funky nese. Elegant og harmonisk i munnen, men litt eiketørrhet i ettersmaken. Finnes på fjorten butikker, men jeg ville latt den stå i hyllen. 

Rheingauviner med restsødme

Breuer Rüdesheimer Nonnenberg Auslese GK 2007

Appelsin og marsipan. Honning. Kanskje også et lite mintpreg, og er det ikke noe litt muggent i nesen? Ikke så klart og tydelig, kanskje. Den er i alle fall søt og intens i munnen. Viskøs. Selv om den snart er 12 år gammel kan den godt få ligge en del år til. 

J.B. Becker Wallufer Berg Bildstock Riesling Spätlese 2004 kr. 450

Gyllen som en giftering. Skrinn og lite generøs på nesen. Utvikler seg godt i glasset og blir faktisk interessant. Munnfølelsen er på den skrinne siden, men slettes ikke verst. Fortsatt å få. 

Schloss Schönborn Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Auslese 2006 kr. 293

Heller ikke denne er så gøy på nesen. Dufter modent eple og litt gummi. Fin sødme i munnen, men det er noe muggent i starten på ettersmaken og helt ut. Denne vinen er også faktisk fortsatt å skaffe. 

Kjellerviner i april - del 1

2017 Il Mimo (Antichi Vigneti osv.) 
Nei, jeg har ikke fått kloa i årets utgivelse før alle andre. Det er fjorårets som har blitt liggende i vinskapet (og ikke i kjelleren, som sådan). Sånn går det når man ikke drikker nok vin til å holde tritt med hamstringsinstinktet. Det ble jo en svært god sommer, og fire flasker Il Mimo burde man jo klart å helle nedpå i løpet av sesongen. Men nei da! Anyway. Har den tålt overvintringen?

Fargen er lys antikkrosa, som jo stilen har vært de siste årene. Dufter floralt med en undertone av sitrus. I munnen er den velintegrert, smidig, men kanskje litt vel dropspreget. Dog må det nevnes at det første glasset ble severt litt varmt. Så konklusjonen er at den har holdt seg godt, men at det neppe er noen grunn til å legge den i kjelleren - forutsatt at vi kan konkludere noe som helst om det etter bare ett år. En uke etter smaker jeg den desiliteren som har blitt igjen, og den har holdt seg rimelig godt. Noe lysere på fargen, og på nesen er det litt bitter nype.

Jeg spår vi får det vanlige kjøret om Il Mimo i år også. Mange som vil ha (alle produserte flasker går til Norge), og mange vininteresserte som indignert står frem og forklarer at det finnes mange bedre roséviner på markedet, og at styret om Il Mimo er totalt umotivert. En har til og med gått så langt som å si opp abonnementet på Vinforum fordi Il Mimo får så god omtale. I alle fall skrev han det. Da tror jeg vi kan fastslå at denne vinen har blitt ikonisk - den betyr noe langt mer ut over å være en flaske vin.

Gjenkjøp? - Ja. Hvert år, men ikke til lagring. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Nok en flaske fra denne kassen jeg kjøpte. Ganske typisk Nebbiolo, men mer fylde og trøkk enn det man oftest finner i Barbaresco på dette nivået. 

Gjenkjøp? - Ja, men en kasse var litt mye.

2011 Weingut Robert Weil Kiedricher Gräfenberg Riesling Trocken Erstes Gewächs

Her hersker den totale harmoni. Modent korn og bakt sitron, smidig og fyldig i munnen, og lang ettersmak. Ikke spor av petroleum. Herlig vin. 

Gjenkjøp? - Javisst! 

2012 Louis Jadot Beaune 1er Cru Clos des Couchereaux Domaine des Héritiers Louis Jadot

Ganske dyp farge til burgunder å være. På duft er det noe jordbær, bok (du tar en bok ut fra hyllen og snuser inn fra side 119), og i munnen er det fin fylde og god struktur. Kort sagt en meget god burgunder. 2012 seiler opp som en årgang man kan forsyne seg av, og den ligner en del på 2002. Men den årgangen har holdt bedre enn det jeg tror 2012 gjør, for et gjennomgående trekk med disse vinene er en noe begrenset struktur. 

Gjenskjøp? - Ja. 

2009 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Det er lite å utsette på denne vinen. Tydelig dypere på farge enn som ung, men ennå ikke helt på gifteringnivået. Duft i flere lag, med bakt sitron, hvite blomster og litt flint. Når vinen blir varmere i glasset blir det mineralske preget tydeligere - motsatt retning av dårligere viner. Frisk og fast, men med god frukt. Lang ettersmak. Kjøpte denne for 227 kroner i 2011. Nå har de gått opp 50%. 

Gjenkjøp? - Ja.