SN: Mer vin

Riesling von der Fels 2006 (Keller)
Vinen var nedsatt, og jeg kjøpte den siste flasken i butikken for snart tre år siden. Det kunne gjerne vært flere, for dette var fine greier. Vinen dufter rik Riesling fra sørlige vinområder i Tyskland, men for de som ikke er kjent med fenomenet skal jeg prøve å sette ord på dette. Det blir ikke spesielt presist, for jeg finner ikke noe som passer perfekt. Bakte epler/aprikos og bakte urter. Uansett: duften er nydelig, og harmonien mellom frukt, friskhet og fylde/viskøsitet er fabelaktig. Det som skiller denne vinen fra det ultimate innen genren må være en klarere definisjon og tydelighet i de ulike elementene, men det er grovt urettferdig å klandre en vin til 180 kroner for dette. Drukket til scampi med chilli etc.

Keller er en av stjernene i Rheinhessen. 2009-årgangen av denne vinen er inne i listene nå til 220 kroner, og det er antakelig et godt kjøp.

Keller skal også forsøke å lage vin i Norge.I Kristiansand er det et forsøksprosjekt med femti planter Riesling - trolig blir det Eiswein av det, og Anne Enggrav (bildet) er involvert i prosjektet. Her er et innslag fra 2009:

Climate Change - Norway Viniculture
Uploaded by Tiva_TV. - Technology reviews and science news videos.
Jeg vet ikke om plantene har overlevd de to harde vintrene de to siste årene.
Så var det vinen da:
Gjenkjøp? - Absolutt!

Santenay 1er Cru Maladière 2002 (Muzard)
Mørk, også mer mørke bær i starten. Duften utvikler seg med elementer av kjøttkraft - og det på en god måte. Jordlig, fast og sappy - godt og umiskjennelig Pinot-preg her.  Ettersmaken blir lengre med tiden i glasset, og denne vinen fester seg godt i munnen. Flott vin til den svært moderate prisen - til burgunder å være (220 kr. i 2005, nå er den 274 for 2007-årgangen).

Merker ikke noe til det "rustikke" eller tanniske som læreboka hevder skal være et kjennetegn ved Santenay. Årgangen, derimot, befester sitt gode rykte. Eller forresten: "læreboka" er jo nå Jasper Morris's bok, og der står det om vinmarken at "the wines are amongst the most stylish of Santenay, with few aggressive tannins" (s. 482), og om Muzards utgave: "this is an exceptionally elegant, stylish Santenay with no sign of rustic tannins" (s. 484). Muzard har nesten 50 mål, et stort norsk småbruk, i denne vinmarken, og plantene er mellom 45 og 22 år gamle.

Gjenkjøp? - Absolutt.

Chianti Ruffina Riserva "Bucerchiale" 1999 (Selvapiana)
Mørk vin, og knapt noen tegn til alder på fargen. Dekantert i to timer før bruk, 18 grader og alt. Men likevel: ganske så stum. Fem timer etter dekantering, og en grad eller to varmere, er den ganske lik. Frisk og fast, men lite meddelsom på nesen. Edelt treverk og syrlige og syltede kirsebær kan anes såvidt langt der nede. Ingen sjarmør dette. Den forrige flasken var det noe muffens med, og denne er ganske stengt. Det er vel bare å ta tiden til hjelp, antakelig. De gjenværende flaskene drøyer jeg litt med. Årgang 2006 var åpen og flott da jeg smakte den i 2009.

På en Vitis Bergensis smaking i 2007 var notatet dette:
"Chianti Rufina Bucherciale 99, Selvapiana

Markant preg av kirsebærkjernen, lett anstrøk av fjøs (brett?), denne har vært lukket lenge men begynner å få litt fasong på frukten. Veldig trøkk og lengde i finish, fremragende matvin."

I 2002 het det:
Chianti Rufina Bucherciale 99, Selvapiana

Mer minimalistisk enn de to foregående. Rik frukt og gode tanniner, flott konsentrasjon og syrer, men noe lukket. Veldig sursøt frukt med ørlite sødme (atypisk) og snev av eik. Lever kanskje ikke helt opp til de forventningene som er skapt gjennom anmeldelser andre steder, vinen er fra det andre partiet som kom til landet, kanskje det kan ha noe å si. Bra vin, men Ceparello er verdt en ekstra hundrelapp slik disse to vinene fremstår akkurat i kveld.

Det artige med Selvapiana (rent bortsett fra at navnet ligner litt på "selvpining") er at eieren er avholdsmann, Francesco Giuntini Antinori. Han har en av de mest finjusterte nesene i hele bransjen, hevdes det.

Gjenkjøp? - Litt i tenkeboksen på dette nå.

Chianti Rufina Selvapiana

Fra Vitis-smaking i januar.

Chianti Rufina Riserva 1997 Selvapiana
Dufter treverk, litt kirsebær og ørlite tjære. En varm årgang. Begynner å bli ganske slepen i munnfølelsen. Ettersmaken er kort, men jeg tror det hadde mye med det at vinene var i kjøligste laget. De rutiner man har på slikt fungerer fint i 9-10 av årets måneder, men i den varmeste delen av sommeren og den kjøligste delen av vinteren blir noe galt.

Chianti Rufina Bucerchiale Riserva 1999 Selvapiana
Mer sigarboks på nesen her. Mindre utviklet og mer endimensjonal enn vinen over. Det kommer litt kirsebærstein. Den var likevel litt stum og firskåren - og kanskje ikke helt ren. Jeg har drukket de fleste av mine flasker nå, og ingen av de har vært noe.

Chianti Rufina Bucerchiale Riserva 2004 Selvapiana
Mer sødmefull nese her tross at den er fem år yngre. Litt fersk fiken. I munnen merker man kirsebær og steinmineraler. Flott vin med god lengde, og man må også føye til at den strammer ganske mye. I det hele tatt en meget lovende årgang.

Tre rødviner i klassisk stil

Château Barde-Haut 2016 (St. Emilion) kr 465

Kirsebær og litt blekk på nesen. Presis i munnen. En klassisk St. Emilion som tørrer godt. Riktig gammeldags stil, og det fra en strålende årgang. Den er godt drikkendes nå, men også lagringssterk. ★★★★★

Selvapiana Chianti Rùfina 2024 kr 229

Lys, duft av rips og litt kirsebær. So far so good. Men dette er en skrinn og vanskelig årgang, og det merker man særlig i munnen. Der får man også et preg av litt søtlige urter. Konklusjonen er likevel at dette er en av de svakeste jeg har smakt fra Selvapiana - som ellers er en favoritt. ★★★

Fèlsina Chianti Classico "Rancia" 2020 kr 400

Dufter flaskegresskar og litt nype - som glir over i bringebær - hagebringebær. Moden frukt, og frisk nok til å takle det meste. Dette er en vin som er strålende nå, og jeg ser ikke så mye grunn til å lagre videre - selv om den som det meste med kvalitet laget på Sangiovese vil lagre godt. Prisen er forbløffende god, noe som jeg lurer på skyldes at fra 2021 lages det en Rancia Gran Selezione. Navnet kommer fra et stort hus som en gang var et Benediktinerkloster. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Poltravere

Det er en kategori viner som er helt ukjente utenfor Norges grenser. Det er poltraverne. Viner som har vært inne i listene lenge og som ingen skriver om, eller som har havnet under en strek hos polet og gått ut av sortimentet, men som klamrer seg fast på mange pol siden så mange spør etter dem. 

Det sentrale er at ingen skriver om dem. De er ikke nye, de er ikke fasjonable, de endrer årgang men det skjer jo med alle viner. Selv jeg som prøver å stå i mot det mest trendy, og forsøker å svømme mot strømmen, glemmer dem fort. Her er noen av dem. (Foto: Ole Skilleås)

Vajra Langhe Rosso 2014 kr. 145

Frisk, saftig men også solid. En perfekt "go to" rødvin som er solid i munnen uten å være direkte fientlig innstilt. Et meget godt kjøp som faktisk finnes på alle landets pol - såfremt de ikke har gått tomme. (Kategori 1)

Wittmann Riesling Trocken 2016 kr. 160

Duft av stikkelsbær og epler, med et snev av petroleum - en meget tiltalende duft på denne vinen. Et lite varmeblaff i munnen (alkoholnivå?), med god lengde på ettersmaken. De fleste tørre tyske rieslingene på dette nivået koster omtrent det samme, eller kanskje snittet er litt lavere. Men Wittmanns vin er blant de beste. I kategori 6, og inne på 77 pol. 

Selvapiana Chianti Rufina 2015 kr. 175

Søtlig lærpreget, fyller munnen og tar grep - men på en god måte. Det eneste jeg har å utsette på den er at ettersmaken fortonte seg litt kort - men det kan være at den var litt kjølig. Det bruker å få slike utslag. Kategori 5 - på 124 pol. I alle fall: på tide å gjenoppta bekjentskapet med Selvapiana!  

Det gjelder i grunnen for alle disse tre: Fremmad fra glemselen! 

Kjellerviner i januar

2007 Weingut RobertWeil Kiedricher Gräfenberg Riesling Trocken Erstes Gewächs

Den første flasken var korket (og korken var nesten umulig å få ut også), men denne levde opp til forventningene. Duft av sitrus, krydder, og etter hvert et litt mer eksotisk fruktspill også. Lang, spenstig, moden og fruktig. Flott vin som fremdeles er å få til fire hundre spenn.

Gjenkjøp? - Helt klart. 

1997 Château Coutet (Sauternes)

Dypt gyllen, nesten med et skjær av oransje. Duft av appelsinskall og marsipan. Fin spenst i munnen, og perfekt til pannacotta - og god til ostene etterpå. Denne er også å få på BU og på noen mindre pol på østlandet.

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Jeg hadde dårlige erfaringer med 1999-årgangen av denne vinen, men 2001 og 2004 har vært helt strålende (og rimelige). Overraskende mørk på farge fremdeles, duft av syrlige kirsebær og lær, fast og stram i munnen (såpass at erfarne smakere gikk bestemt i retning Nebbiolo). God lengde, og hadde både finesse til å matche reinsdyr og struktur til å hamle opp med gratinerte poteter og portvinssaus. 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2002 Louis Jadot Beaune 1er Cru Grèves

Jeg var smart nok til å kjøpe fire av denne vinen, og dette er den nest siste flasken. Sukk! Det sier vel det meste?

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2007 Schäfer-Fröhlich Bockenauer Felseneck Riesling Großes Gewächs

Flott Riesling med en ørlite mørkere tone enn en fersk GG. Dufter litt petroleum og sitrus, men i munnen slår frukten til med mango. Fyldig og smidig, og godt balansert av en solid men ikke påtrengende syre. Herlig til blåskjell og tagliatelle, men den mangler tydelighet og kompleksitet for riktig å nå de store høyder. Der har jeg opplevd bedre fra Pfalz. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine de la Solitude (Rouge)
Mørk for alderen med lite preg av aldring. Smak av saftige røde bær og litt lær, men forunderlig kort. Ikke den beste årgangen av denne vinen, og jeg undrer på om den kommer seg noe videre med alderen.

Gjenkjøp? - Neppe. 

Kjellerviner i november

2004 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Den første av mine flasker fra denne årgangen. Fin fylde og fruktighet, med en sursøt kjerne. Verken for ung eller fullt moden. Den er god nå, men den kan klart tåle fem-ti år til. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Domaine Huet Vouvray Demi-Sec Le Haut-Lieu

Gyllen som en gullring - nesten. Duft av våt ull og kamfer. Ganske viskøs og smidig, men sødmen er enda merkbar. Med tid i glasset kommer det epler og særlig honning. Meget god matvin.

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Devevey Bourgogne Hautes-Côtes-de-Beaune Les Champs Perdrix
Den mest pålitelige hvite burgunderen jeg vet om, og et funn til prisen. Dyp gyllen, duft av sitrus, nøtter, fat og litt smør. Frisk men fyldig, viskøs og spenstig. Lang ettersmak.

Gjenkjøp? - En kasse, takk. 

2008 Dönnhoff Dellchen Riesling Grosses Gewächs

Lys på farge, klar duft av kalk og hvite blomster mot et tema av sitrus. Detaljert og delikat. Drukket av større og videre glass en de tradisjonelle Rieslinglassene til Riedel. Dette er noe Hermann Dönnhoff anbefaler, og jeg følger gjerne opp. (Bildet: Vinare.blogspot.com) 

Gjenkjøp? - Ja, tror det, selv om det er mye annen bra Riesling også. 

Kjellerviner i august

2001 Schiavenza Barolo Prapò
Mørk til Barolo å være, og likevel er det mye bunnfall. Typisk duft, men mest i den "mørke" delen av spekteret der tjære og jord dominerer. Fyldig og lang.

Gjenkjøp? - Antakelig.

2001 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Mørk for alderen, et utviklet preg på nesen, og strukturen vitner om langvarig polymerisering. Den er viskøs og lang. Dette har blitt en flott vin. Min fjerde og siste flaske.

Gjenkjøp? - Ja, for prisen er meget god. 

2005 Château Vieux Bonneau (Montagne-St. Émilion)

Nok et "bevis" på at Cellartracker er elendig. Der står drikkevinduet åpent 2010-2016, men denne vinen er knapt såvidt på vei inn i drikkeligheten. Fargen er dyp, og med litt fiolett i kanten. Duften starter mørk og mer i retning blåbær, men beveger seg mot bjørnebær og lær ettersom temperaturen når anbefalte verdier. Den er fast, og er et meget tilfredsstillende følge til kalvebiff. Har heldigvis en god beholdning igjen av denne vinen. 

Gjenkjøp? - Helt klart! 

2006 Fattoria di Fèlsina Berardenga Fontalloro 

Svært mørk rødfarge med noe fiolett. Kirsebær, lær og fat dominerer nesen, og i munnen er den tett med skikkelig trøkk helt ut i ettersmaken. Den er snart ti år og på vei inn i det antatte drikkevinduet, men de andre flaskene tror jeg kan få ligge noen år til.

Gjenkjøp? - Ja.

2001 Domaine de Chevalier Blanc

Duft med litt stikkelsbær, våt hund, mandler og urter. Viskøs og syrlig. Legger seg solid i munnhulen, og lengden imponerer. Klasse over denne vinen. Den eneste vinen jeg noen gang har kjøpt en primeur. En venn bodde i London, og vi i vår familie halte den kassen vi kjøpte med oss gjennom England sommeren 2004 og med på båten til Bergen. 

Gjenkjøp? - Soleklart!

2007 Domaine Huet Vouvray Demi-Sec Le Haut-Lieu

Aromatisk vin som går godt til litt krydret mat. Viskøs og lang, med modne epler og honning i fremste rekke. Den er, imidlertid, litt lapp. Det kunne med fordel vært mer spenst her.

Gjenkjøp? - Tja? 

2003 Vollenweider Wolfer Goldgrube Riesling Spätlese

Stråfarget med et visst eplepreg med hvite blomster. Den har vel knapt rørt på seg siden jeg kjøpte den, og det betyr at den er søtlig og syresvak. Jeg ser ikke bort fra at noe interessant kunne skjedd etter tyve år til, men det kunne også endt opp med en aromatisk og svært syresvak vin uten noe opplagt anvendelsesområde utenom det å minnes den knallvarme 2003-sommeren der nede i Europa.

Gjenkjøp? - Aldri i verden. 

2007 Domaine Maurice et Anne-Marie Chapuis Corton-Perrières

Ordføreren i Aloxe-Corton er ikke dyr på vinen sin, for denne Grand Cru'en betalte jeg bare 347 kroner for. Du får ikke mye landsbyvin fra Burgund til den prisen. Det var to år siden. Årgangen er jo ikke den beste, men den er ikke utsatt for grønnstikk som 2004 og 2011. Vinen framstår som moden, med vandig kant og en noe utviklet duft. Her er det det jordlige som dominerer, men med lær, steinsopp og mye annet godt som blander seg inn. Strukturen er lettere enn hva som normalt er for en Grand Cru, men den har en kjerne som i alle fall sladrer om et nivå godt over det prisen tilsier. Men Grand Cru? Jeg vil vel strekke meg til Premier Cru ut fra vinens kvalitet, men ikke lengre enn det. 

Gjenkjøp? - Ja, til den prisen så.... 

Kjellerviner i april - del 2

2006 Selvapiana Chianti Ruffina Bucerchiale
Bruning tydelig når man dekanterer, men ellers en ganske dyp farge med en ikke så veldig vandig kant. Duften vitner om lagring. Det er lær, trøfler, høstløv - men også syrlige kirsebær. Frisk mer enn mild og fyldig, men fylden er for all del god. Det er en ganske pågående tenåring, men den har mildnet uttrykket og fått noe alder å vise til. 

Gjenkjøp? - Ja. Herlig vin. 

2006 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner Reserve Lamm

Har blitt dyp gyllen. Gulere enn en giftering. Duften er helt nydelig, med honning over frisk ananas. I munnen fyldig, men den oppleves helt tørr. Den klokket inn til 14,5%, og var godt i overkant søtlig i yngre dager. Mer som en spätlese. Men nå er den som sagt tørr i munnen, og med en flintaktig tørrhet i overgangen til ettersmaken. Det var lurt å gjemme de siste to flaskene noen år. Kjøpte den for 246 kroner i sin tid. Vinmarken Lamm ligger rett under Heiligenstein, og kan sees på bildet over. 

Gjenkjøp? - Oh yes!

2012 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner 1ÖTW Reserve Renner

Dufter bakt grapefrukt og hvite blomster. Fin fylde og friskhet i munnen, og god lenge på ettersmaken. Kom etter vinen over, og måtte finne seg i å bli overskygget av den. Vinmarken ligger i terrassene i Gaisberg i Kamptal. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2006 Patrice Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Rubinrød med litt bruning i kanten. Begynner med en kraftfull aroma av gammelt lær og våt jord. Den begynner som frisk og tørr i munnen, og ettersmaken er noe begrenset. Men dette har nok mest med temperaturen å gjøre. Så kommer en fase med potourri, før det er mest varm murstein på nesen. I munnen blir den mer smidig og fyldig, uten at den når de riktig gode årgangene. Denne vinen er nok en påminnelse om at de som skrøt av 2006-årgangen over 2005'eren gjorde det for å gjøre seg interessante. Det har i alle fall ikke gjort noe for deres gode navn og rykte.

Gjenkjøp? - Antakelig.  

2009 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons
Klar rubinrød og frisk farge. Dufter mest edelt treverk til å begynne med, men går over i jordbæressens og blomster. Til å begynne med er den ikke så fyldig, og den avslutter smakskurven litt brått. Men dette bedrer seg med tid i glasset og høyere temperatur. 

Gjenkjøp? - Helt klart! 

Tre røde italienere

Monterinaldi Chianti Classico 2020 kr 250

Klar på farge, og her er det rødfarge uten noe brunt. Ganske saftig og myk i munnen. Her er det ingen rustikke eller grove elementer som trenger finsliping i kjelleren. Fin balanse i mellompartiet og god lengde. Inne på alle større pol. 5% Canaiolo, og resten selvsagt Sangiovese. ★★★★

Tascante Ghiaia Nera 2020 kr 260

Denne Etna Rossoen er svært lys på farge, med frukt i retning nype på nesen. Lett i frukten, men også finslig i tanninene. God lengde. Virkelig artig vin som ikke er på noe pol, men selvsagt på BU. ★★★★

Selvapiana Chianti Ruffina Bucerchiale Riserva 2019 kr 380

Elegant, lekker, og frisk. Noen ganger har denne mere frukt, og andre ganger er det elegansen som utmerker seg. En vin jeg burde satse på og kjøpe inn. Om det ikke var for at jeg har for mye vin. Min erfaring med flere årganger av denne er de beste, og prisen er det ingenting å si på i dagens marked selv om den gikk opp litt ved årsskiftet. Inne på noen gode pol, som Valken og Lagunen i Bergen. ★★★★★

Biondi-Santi Rosso di Montalcino 2019 kr 799

Vinen er svært lys på fargen. Duften er tørr og moden (selv om årgangen er fersk). Snev av modne kirsebær og noe mer møbelpolish. I munnen kommer det også et preg av pepper og litt jord. Den sitter godt i munnen og er i fin balanse. Virkelig god vin, men det må sies at dette er en stiv pris for en Rosso, men så er det også en legendarisk produsent. Druen er Brunello (en klone av Sangiovese), og vinen er utsolgt fra importør men på plass i en eklektisk samling med pol der Namsos inngår. ★★★★

Hvilken ville jeg kjøpt av disse? Den beste vinen er den siste, men den er også over dobbelt så dyr som den nest dyreste. Jeg har nok dyr vin. Bucerchialen er det klare og mest åpenbare svaret, ikke minst basert på egne erfaringer. Men vinen på bildet var en storsjarmør, og helt sikkert den vinen jeg ville kjøpt for å drikke i nær fremtid. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Påskeviner

Noen notater på viner i påsken.

Forst Freundstück Riesling GG 2008 (Mosbacher)
Tropisk og rik duft, flott fylde og friskhet. De overfladiske kunne komme til å tro at denne var syresvak, men det er fordi man lett tolker fylde og aromatisk rikhet i den retningen. Kjenner man etter er dette en svært syrlig vin som er god nå, men som vil holde i mange år til. Dessuten er det sjelden at vinene herfra får det petroleumspreget som helst ikke bør bli for påtagelig. (Også Mosbacher på bildet)

Gjenkjøp? - Absolutt!

Barolo Margheria 1999 (Massolino)
En av de vanskeligste korkene jeg har hatt med å gjøre, men til slutt fikk jeg tak i vinen på et slags vis. Den er mørk på farge - ingen tegn til bruning, og det skyldes vel den moderne vinmakingen på denne cuveen. Antydninger til kirsebær og tjære, men mest jordlig. Vinen har myknet godt. Tanninene merkes, men de er greie å ha med å gjøre. God matvin, men overbeviser ikke.

Gjenkjøp? - Niks.

Vouvray Haut Lieu Sec 2002 (Huët)
Ikke min vin, men jeg plukket den fort da den ble servert blindt. Det vil si: vinmark kunne jeg ikke bestemme, og jeg trodde også det var en demi-sec. Så rik og fyldig var den. Eplepreg, noen forsiktige honningtoner i tillegg til tørket aprikos og noe nøttete, flott fylde og syre. Lang ettersmak (som jo er "etterduft" egentlig). En virkelig flott vin jeg ikke ville protestert på å ha i kjelleren.

Chianti Ruffina Riserva Bucerchiale 1999 (Selvapiana)
Litt bruning i kanten sladrer om alder. På duft er den aldri spesielt intens - heller tilbakeholdende, men syltede kirsebær, litt sopp og treverk, og noe jordlig. Det kan man kanskje merke dersom man legger godviljen til. Det fineste med vinen er strukturen. Den er sømløst elegant, finslig men likevel tilstedeværende. "Feel the quality". Ettersmaken (som jo er etterduften!) er ikke all verden. Ganske knapp. Dette var den beste av de tre flaskene jeg har åpnet. Rimelig til kvalitetsvin å være, men de har ikke levd opp til forventningene.

Gjenkjøp? - Nei, tror ikke det.

Kjellerviner i oktober

Château Haut-Monplaisir "Pur Plaisir" 2016 (Cahors) kr 398

Svært mørk. Dyp duft med blekk, der et lysere fruktinnslag med bjørnebær slår inn senere i smakskurven. Solid, fast, intens og lang, og med svært dype toner. Dette er en vin du kan styrke deg på når Apokalypsen nærmer seg. Fantastisk matvin, drukket til mørbrad av reinsdyr med potetmos og rødvinssaus. Jeg ser at det er noen flasker igjen i Bodø, men andre årganger er å få på flere spesialpol. Jeg ser at Per Mæleng gir 91 poeng til 2020-årgangen (som jeg for lengst hadde lagt i kjelleren fra slippet i fjor). 

90/100

2013 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Dette er en "klassisk" årgang, noe som i dagligtale vil si under pari. Vinen er svært lys og klar. Duften er typisk, men litt svakere enn man er vant til. Det hjelper litt når temperaturen nærmer seg romtemperatur, men ikke mye. Høyere temperatur gir i alle fall noe mer frukt, og det er påkrevd - for denne er i alle henseende slank. Elegant er den i alle fall, men den sliter litt med å være matvin til ovnsbakt kylling og tagliatelle.

87/100

2015 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Rubinrød. Duft mot moreller og lær. Harmonisk, men uten spenst, dybde eller særlig med lengde. God vin, men ikke mer enn det. Min andre flaske, og den første (i februar) var bedre. Min vurdering er at den er på tur ned, og at det skjer ganske kvikt. 

83/100

2010 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Gyllen som en giftering, eller kanskje et hakk dypere. Duften er tydelig mer tertiær nå, med ost, syltet sitron og faktisk litt lær. I munnen er det syren som går som et laserlys gjennom det hele. Den er kanskje ikke plagsom, men den stikker seg klart ut og gjør at man må stryke ord som harmoni og balanse fra ordvalget denne gangen. Likevel vil jeg påstå at vinen er meget god. Såvidt. Det er min siste flaske av fire, og siden det er klart at syren ikke går noe sted er det greit å få det hele avsluttet mens det er noe frukt igjen. 

85/100

2013 Cavallotto Barolo Bricco Boschis

Inspirert av svært gode omtaler på CellarTrackerⓇ tok jeg denne vinen til Saltimbocca di Pollo og risotto. Det var nok ikke så lurt. Fargen er svært mørk til denne typen vin å være, noe som kanskje kan tilskrives Giuseppes rotofermentator. Aromatisk sjenert, men helt lukket er den ikke. I munnen er det mye bedre. God dybde og sødme i frukten, som dermed står seg godt mot de velintegrerte tanninene og den fine syren. Flott vin til Saltimbocca di Pollo og Risotto. Men jeg skal holde igjen for fremtiden, for det er jo aromatisk denne typen vin kan skinne. 

86/100

2005 Domaine Louis Boillot et Fils Nuits St. Georges 1er Cru Les Pruliers

Virkelig en enestående vin. Rubinrød, og uten synlige tegn på aldring. Aromaene er klare og strålende. Hagebringebær er klart til stede, og andre elementer krangler litt om plassen og vinner frem en etter en for så å tre litt tilbake. I munnen er den tydelig og gjennomskinnelig. Strukturen solid, med friske syrer og klar frukt. Tanninene merkes mer etter hvert, men det er vel en kumulativ effekt. Smaken varer og varer. Virkelig en enestående vin, og en av årets beste. 

94/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i februar

Det ble et meget moderat uttak fra kjelleren i februar. To meget generøse invitasjoner og et fravær grunnet reise gjorde sitt til at anledningene ble færre.

2004 Weingut Keller Riesling von der Fels
Som mange andre viner fra denne årgangen - omtrent i hele Nord-Europa - har denne vinen vært et trangt og ikke særlig sjarmerende sted. Noen skrev at alle hvitviner smakte som Sauvignon Blanc. Nå har denne blitt mye bedre. Fremdeles på den friske og stramme siden, men på en helt annen måte enn før. Hvite blomster, kalk og sitrus. Det er hovedpreget. Og etter som temperaturen øker i glasset blir det mer blomster - men uten at det lineære preget blir svekket på noe vis.

Gjenkjøp? - Ja, faktisk.

2001 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Jeg tok fram en annen flaske samtidig med denne siden jeg ikke hadde så stor tro på den. Det slo til: den var korket. Det kjente jeg fra det øyeblikket kapselen kom av. 1999-årgangen av denne har vært en lang lidelseshistorie for min del. Det er jo heller ikke mulig å få pengene tilbake når vinen har vært i mitt eie i mer enn fem år. Av de fem  Bucerchialene jeg har åpnet så langt, har en vært god. Da blir det svært dyr vin.

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår!

2001 Massolino Barolo

Flott vin, med dyp farge fremdeles, og kirsebær i tillegg til tjære og jord. Solid kjerne i denne vinen, og brukbar lengde er det også.

Gjenkjøp? - Ja.

2007 Domaine Huet Vouvray Demi-Sec Le Haut-Lieu

Da denne vinen først kom i mars 2010 kjøpte jeg mange av den og har drukket et par, men det er nå den begynner å finne sin form. Restsukkeret har blitt integrert, og vinen blir mer sammensatt og interessant. Fargen har blitt mer gyllen, og på duft har det kommet til elementer av lakris, blomster og honning, og litt lammeull har det alltid vært. Super vin!

Gjenkjøp? - Helt klart! 

Kjellerviner i mai

2001 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale
Dette var en god flaske. Mine erfaringer de siste par årene med denne vinen i 1999 og 2001 årgangene har vær blandet - for å bruke en forblommet omskrivning. Den har litt bruning, duften er av solid eldre rødvin av italiensk opphav: edeltre, litt lær og trøfler. Muligens et anstrøk av sopp. Den har fylde selv om fruktpreget ikke er direkte påtrengende, og eleganse. 

Gjenkjøp? - Basert på denne flasken - ja! 

2007 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Duft av våt hund, fennikel og gul frukt - mest sitrus. Intens og lang. En fokusert og nydelig vin som sto som en påle. Fabelaktig vin, som antakelig ikke er noen publikumsfavoritt, men som høster anerkjennelse hos de som er drevne smakere. 

Gjenkøp? - Ja, i bøtter og spann. 

2007 Koehler-Ruprecht Kallstadter Saumagen Riesling Spätlese trocken

Denne vinen vil jeg helst sammenligne med en farge: beige. Den er ikke en gang brun. Det er ingenting i veien med den - men den har liksom ingenting. Svak duft i retning modne epler og ørlite petroleum. Lett i munnen, men den gjør ingenting av seg. Ettersmaken er kort. Det er ikke noe galt med den, det er bare ikke noe ved den i det hele tatt. Heller ikke etter tid i glasset og andre kjente variabler. 

Kjøpt til fattige 120 kroner, men det var i grunnen ganske bortkastet.

Gjenkjøp? - Hell, no! 


2008 Schäfer-Fröhlich Bockenauer Felseneck Riesling halbtrocken

Duft av fennikel, sitrus og litt petroleum. Elegant, lett men intens i munnen. Ettersmaken er ikke av de lengste - uten at det gjør så mye. Her har vi en uvanlig matvennlig vin som fryder ganen og løfter måltidet. Skal man ha matvennlig vin kan man godt sikte seg inn mot "halbtrocken" eller "Feinherb".

Denne vinen ble til, visstnok, etter at ett - eller var det flere? - fat GG ikke gjæret ut men endte opp med restsødme. Det var på ingen måte noen katastrofe. Vinen koster også 180 - 220 kroner mindre enn GG utgaven.

Gjenkjøp? - Uten tvil.

Kjellerviner i mai

Den første er knapt verd navnet i tittelen, for den har ikke vært i kjelleren mer enn noen få måneder.

Henri Boillot Bourgogne Blanc 2011
Kjøpt i februar. Her har vi en fullverdig hvit burgunder - klart den beste årgangen av denne vinen jeg har smakt (mener å huske at jeg drakk 2007 som den første). Balansert og integrert vin, og rundere og også mer elegant enn tidligere årganger. Sitrus, nesle, krydder, ørlite smør/nøtter, men både frisk og rund. Mindre intens, selvsagt, enn premier cru viner - og korket med plast. Ikke noe lagringsprosjekt, men en meget god hvit regionalburgunder. Kostet rundt 250 kroner om jeg ikke husker feil.

2004 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs
Min siste flaske av denne - og det er all grunn til å sørge over det. Her er det duft av skifer, honningmelon og mandariner - samt et bredt spekter av andre dufter. I munnen er det en kjølig eleganse som fanger oppmerksomheten. Det ligger et preg over vinen av stål og kalk, og det er svært vanskelig å ikke forsyne seg mer og mer. Kort og godt en fabelaktig vin, som etter ti år er på høyden. Kanskje. CellarTracker.com gir den fram til 2014 - men jeg er helt sikker på at det er minst ti år for lite. (Årgangen er feil, men denne vinen får likevel pryde innlegget.)

2008 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots
Denne smakte jeg hos produsenten i 2011, og den fikk sin omtale her - og da fryktet jeg at Moestue ikke tok den inn. Heldigvis ikke noe grunnlag for det. Jeg smakte denne først rett fra flasken, og den var elegant men lite substansiell. Aroma av jordbær og noe jordling. Fin vin, men ikke så spesiell som jeg hadde ventet meg ut fra smakingen hos produsenten. Så tok jeg den ut fra kjøleskapet etter noen dager under vakumkork, og den duftet ytterst besnærende av edelt treverk, kirsebær, og - ja - hva skal man si? En essens av noe helt vidunderlig. Altfor kald, men likevel aromatisk i ørtende potens. Med mer tid i glasset blir den både mer interessant og ikke minst lengre.

Den koster fattige 405 kroner, og fortjener betydelig oppmerksomhet.

1996 Lanson Champagne Gold Label Brut
Nest siste flasken av denne årgangen. Den holder koken, og har ikke blitt særlig mørk i fargen heller. Flott vin.

1999 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale
Siste flasken av denne vinen - og det kan være like greit. Den har vært underveldende, og det ble bekreftet på Chianti-smaking i Vitis i vinter. Men rett skal være rett: dette var nok den beste flasken av mine fire. Dyp farge med antydning til bruning, duft av lær og litt kirsebær, samt noe edelt treverk. Rimelig grei ettersmak - og passende følge til biff med asparges og ovnsbakte grønnsaker.

2009 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles
Her er det bare å gi seg ende over. Duft av sitrus men først og fremst mandler uten skall. Frisk, men likevel fyldig og med lang ettersmak. Det er synd og skam at disse vinene ikke importeres til Norge lengre. Denne var kjøpt i Paris i fjor høst, og kostet meg rundt 170 kroner. Jeg hadde gladelig betalt dobbelt.

Kjellerviner i november

2008 G.D. Vajra Barolo Bricco delle Viole

Klar og lys, men mørkere enn en del fra denne kanten av verden. Det er harmonien og integrasjonen som er tema i denne vinen. Duften er søtlig og fruktig. Man kan fornemme myk og rødlig frukt, men det bikker ikke tydelig i noen bestemt retning. Snev av tobakk er det nok, og det er vel det eneste som skiller den fra en typisk rød burgunder (som vel også ville vært noe mer syrlig enn denne vinen, rent statistisk sett). I munnen er den så velintegrert og harmonisk at det er vanskelig å plukke ut noe. Det er ikke roser, lakris, tjære eller merkbare tanniner - som man ellers ville ventet seg fra en vin som denne. "Harmoni i et glass."

Godkjøp?* - Ja, det var det. Men også litt forventningsbrudd (86/100)

2010 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Også denne vinen er klar og lys, og med litt lys kant. Fargen er frisk rubinrød. Duften er klar og intens,  men også dyp, med møbelpolish og syrlige kirsebær som de klareste elementene. I munnen er vinen frisk og mellomfyldig med knapt merkbar tannin. Med litt tid kommer det mer frisk frukt i munnen, og den bikker mer mot villbringebær enn kirsebær. En virkelig flott og elegant vin som antakelig vil tåle en del mer tid i kjelleren, men den er for all del meget god nå. 

Godkjøp?* - Definitivt. (89/100)**

2004 Lanson Gold Label Brut Champagne

Ganske lys gyllen farge, alderen til tross. Moussen er noe dempet med alderen, men fylde og dybde har hatt godt av tiden i kjelleren. Gule epler, digestive kjeks og noe sitrus spiller med, og lengden er god. Flott vin som har holdt godt stand uten at årgangens syre har tatt overhånd. (Gold Label er ikke lenger å få, for nå heter årgangsutgaven "Le Ventage" og prisen - som var overkommelig - har steget betraktelig. Le Ventage 2009 selges nå for 730 kroner.) 

Godkjøp?* - Ja. (88/100)

2005 Domaine Arlaud Gevrey-Chambertin 1er Cru Aux Combottes

Litt vandig i kanten, er det som tydeligst sladrer om alderen her. Ellers fin rødfarge som kanskje har mistet noe av den friskeste gløden, men som bygger opp under forventningen om en utviklet vin. Og så er den ørlite grumsete - uten at det klassifiseres som feil her i gården. I munnen er det godt med frukt. Det er kanskje det som skiller den tydeligst fra Chevillon-vinen over. Det er mer dybde i frukten, og den følger godt på lengre ut i smakskurven. 2005 er virkelig året der alt er på plass i de røde burgunderne, og denne er jeg villig til å trekke over grensen til "outstanding."

Godkjøp?* - Definitivt. (90/100)**

2013 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Ørlite vandig i kanten, men ellers ingen påfallende aldringstegn. Duften er som forventet: Syrlige kirsebær med noe møbelpolish og et snev av lær. I munnen er den frisk og fast, i en typisk sur-søt stil, og helt uten innslaget av alkohol som plaget den forrige flasken jeg drakk for et år siden. Velvalgt til kylling med en fløtebasert saus og ovnsbakte småpoteter. Ikke kompleks, men en solid matvin som gir glede ved middagsbordet. Og gleden forlenges når man tenker på den moderate prisen på rundt 350 kroner.

Godkjøp?* Definitivt. (85/100)

(**Drukket fra Zalto Burgund.)

*Godkjøp: Jeg har endret kriteriet mitt fra "gjenkjøp?" til "godkjøp?." "Gjenkjøp" blir så lett misforstått til å være at jeg er (eller burde være) på jakt etter samme vinen igjen (mens det var et hypotetisk spørsmål om jeg ville kjøpt vinen dengang da dersom jeg visste hvordan den ville smake akkurat nå.) Godkjøp er rett og slett den samme utfordringen men mer tydelig plassert i nåtid. Gjorde jeg et godt kjøp med denne vinen? Dette er altså en relativ vurdering, mens poengene (se under) er mer av en absolutt vurdering. 

Jeg gjør et nytt forsøk på å benytte 100-poeng skalaen, men med en "back to basics" holdning der den innebygde tendensen til inflasjon er slått ned. Vi må slutte å gi alle gode viner 90+ poeng folkens! 90-95 poeng betyr "enestående" på denne skalaen. Inflasjon betyr også komprimering, og i praksis betyr det at folk gir viner de har betalt 400+ kroner for og lagret dem 90-95 poeng. Alltid. Det må vi få en slutt på! 

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)
Average (75-79)
Below average (70-74)
Avoid (50-70)

Kjellerviner i februar

2015 Georg Mosbacher Forster Jesuitengarten Riesling Großes Gewächs

Dyp gyllen - såpass at jeg var raskt frampå for å sjekke om den var prematurt oksidert. det var den heldigvis ikke. På duft er det en kompleks vin med flere elementer, der ikke alle er der hele tiden: bakt sitron er liksom basslinjen i det hele, men her har vi også en tørrhet vi kan kalle kalk, friske men uspesifikke urter, et mer eksotisk drag med mest mango men også ananas, og til slutt i smakskurven litt rødt eple. Det er dette røde eplet som trekker karakteren ned til "utmerket," for det kan tyde på at vinen er gammel nok nå. Men for all del: en harmonisk vin som får deg til å kontemplere det vakre og gode i livet, men som også gjør jobben som kompanjong til Prinsetorsk. 

89

2015 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Lys og klar farge, nesten som en burgunder. Avdempet fruktighet på nesen med røde bær (mest jordbær), lær og tørkede urter. Elegant og relativt lett i munnen, men med syre og snert. God lengde. En vin som bærer sine 14,5% med letthet. 

87

2017 Mauperthuis Chablis Amphore kr 399

Hva med en oransje Chablis? Ja, det er det vi har i glasset her (se bildet fra middagsbordet over). Jeg begikk den store tabben å ikke ta denne vinen ut av vinskapet i god nok tid før middagen, og dermed kom den i min munn på omtrent 12 grader. Temperaturen steg jo selvsagt, og etter min oppfatning fant den sin optimale temperatur da jeg tok den siste slurken lenge etterpå. For her har vi med en vin der druer og skall har kost seg sammen i et år på leirkar - det er det "Amphore" i navnet viser til, og dermed har vi en "oransje" vin som på mange vis ligner mye på en rødvin. Jeg har smakt denne vinen før, og flere fra samme produsent med og uten denne framstillingen. Alle vininteresserte burde prøve denne vinen, for å kalibrere hva vinmakingen har å si for en vins karakter. Når vinen vel og vakkert hadde fått en mer tjenlig temperatur, hadde den en duft av sitrusskall, gule epler og bittelitt honning. I munnen er den selvsagt syrlig, men ikke uten sjarm og frukt. Faktisk en god balanse, men på den friske siden så klart. Men først og fremst er det en oransjevin - det kunne jeg lett tatt med bind for øynene tror jeg. Men at det er en Chablis må man ha hjelp av etiketten for å forstå. 

86/100

2005 Domaine Louis Boillot et Fils Gevrey-Chambertin 1er Cru Cherbaudes

I skrivende øyeblikk er det ikke lenge siden slippet med 2022-årgangen fra Burgund, og alle bør spørre seg om det er en type galskap å betale priser som strekker seg fra svindyrt og over i grov økonomisk utroskap. Når man får viner som dette, så er svaret klart: Dette overskrider økonomiske kalkyler. Man må betale penger, men når dette stoffet kommer i glasset er vi over i en annen verden. Det er fløyel og spenst, det er dybde og letthet, det er omtrent alt godt man kan si om en vin. Det står rett nok "Gevrey-Chambertin" på etiketten, men i stil er dette en Chambolle-Musigny. Det er også der vineriet ligger vegg i vegg med det til konen til Boillot (G. Barthod). Dette er en av de mørkeste burgundere jeg har sett. Man skal ha lite i glasset for å kunne se hånden som holder det. Duften overgår det meste. Den startet med mørke bær, kanskje bjørnebær eller godt modne syrlige kirsebær. Skogsbunn, så klart, tørt høstløv - ja. Men så kommer den friskeste tonen av godt moden markjordbær. Søtlig tobakk. I det hele tatt er det en hel katalog med innslag og muligheter her, og det er før man kommer til munnfølelsen. Fløyel, harmoni, friskhet og dybde. Litt tørrhet i siste del av smakskurven før ettersmaken setter inn. Har jeg smakt bedre vin enn dette? Kanskje, men mest trolig har de bare vært annerledes. Denne vinen er ekstraordinær, og poengsummen må vise det! (Kjøpt i 2010 for 647 kroner på Valken i Bergen. Min andre og dessverre siste flaske.)

96/100

2010 Cascina Cucco Barolo Serralunga d'Alba

Denne vinen er et godt hakk opp fra den flasken vi drakk i januar. Da satte jeg den andre opp for å drikkes i nær fremtid, og det ble nå. Den vinen var i krig med seg selv, men nå har freden brutt ut. Ja, det er kanskje til og med harmoni her mellom elementene. Framfor alt er det frukten som gir vinen et betydelig løft i retning denne harmonien, og den legger de mer krigerske elementene inn i sine mer passende roller. Den rustne bitterheten fra forrige flaske er her et mer kledelig syreblaff, og vinen lander midt mellom "meget god" og "utmerket." Slettes ikke dårlig for en vin til 259 kroner. 

87/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i august

2006 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Den har blitt ganske så brun i fargen allerede. Faktisk såpass brun at dersom noen da dette var en 2006, men uten at jeg kjente til opphavet, ville jeg gått for Barolo. For fremdeles er det god tetthet i fargen - mer enn det som er vanlig i Barbaresco eller lengre nord. Men la oss nå holde oss til denne vinen, heller en slektningene lengre nord i Italia. Duften går mot lær og sure kirsebær. I munnen er den stram og noe mindre smidig enn jeg hadde ventet. (Jeg har eid denne vinen i flere årganger tilbake til 1999, og smakt den langt tilbake i tid også.) Den bet godt fra seg, og lengden var OK - men ikke mer. Det er godt mulig at dette er en årgang som krever mer tid i kjelleren, eller at den har vært noe oppskrytt. 

Gjenkjøp? - Muligens. 

2005 R. Chevillon Nuits-Saint-Georges VV
Ikke lenger i noen lukket fase, men det er noe tid fram til det optimale drikkepunktet. Mørk, med duft av mørkere bær og noe jordlig. Mot slutten, når vinen har nådd høyere temperatur og har fått mer tid i glasset, kommer et tydelig innslag av rødfrukt - mest bringebær. Det som utmerker vinen er den tette og herlige fruktkvaliteten som er til å smatte på. Det er jo en sølle landsbyvin, men den yter godt ut over nivået sitt i denne årgangen.

Gjenkjøp? - Big time!

2005 d'Angerville Bourgogne Rouge
Mørk på fargen, som årgangen vel har mest "skyld" for. Så gammel Bourgogne Rouge skulle vært død og begravet, men denne lever i beste velgående. Duften er mest i retning det jordlige og tobakk - men ikke søtlig tobakk. Det er i slutten av smakskurven og i ettersmaken at vinen viser at det ikke er 1er cru nivå. Den blir litt for slank og smal, og det er ikke det smatte-deilige preget i frukten som man forventer av høyere nivå i gode årganger. Men siden dette er d'Angerville kan det godt være at vinen faktisk er for ung - selv om det ikke er sånn det smaker. Dette er den fjerde jeg drikker, og de har ikke blitt bedre på den tiden. Men: det var et lite blaff av muggen kjeller like før ettersmaken. Jeg lurer på om det kan være litt snikkork her som spiser av frukten. Jeg tror vi sier det er sannsynlighetsovervekt for det.

Gjenkjøp? - Ja. (Dvs. nei - dersom jeg visste det var kork på akkurat denne)

2001 Château de Rochemorin (Pessac-Leognan)

Litt bruning i fargen. På duft er det moden vin, med litt lær som fremste kjennetegn. Men det er også, tross de 17 årene og det moderate antatte kvalitetsnivået, innslag av frisk rødfrukt. Moderat fylde og intensitet, men det er en riktig nydelig vin. Ga vel ca. 370 kroner for denne på polet, og der er jo en latterlig pris for en moden vin av denne støpningen. Dessverre har det blitt lite utvalg på modne bordeaux-viner i det siste, men det er en favorittkategori. Av bordeaux i egen kjeller, er det helst mer lagtlevende eksemplar å finne. Og de er ofte ikke modne. 

Gjenkjøp? - Javisst! 

Kjellerviner i oktober

2004 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Lær og edelt treverk, ganske så frisk syre også. Solid vin til flere varianter av får til flott lørdagsmiddag. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine Lamy-Pillot Chassagne-Montrachet 1er Cru La Boudriotte Rouge

På den mørke siden, og på duft er det først en del italienske dufter. Med det mener jeg edelt treverk og møbelpolish. Fruktene er definitivt av den mørke sorten. Men med tid i glasset blir fruktene mer knallrøde og treverket viker plass for mer tydelige Pinot-markører. Duftene er lyse, smaken passe fast, og ettersmaken lang. Røde viner fra Chassagne er lavt vurdert, men her er årgangen inne og løfter dette til et helt annet nivå. 

2005ere jeg har smakt til nå har gjerne vært i det mørkere toneleiet i relasjon til regionens viner generelt, men jeg er åpen for at det er et fenomen som vil endre seg med alder. Denne vinen var i flytsonen, men holder sikkert i fem år til. Minst. 

Gjenkjøp? You bet! Til 269 kr. var dette et røverkjøp av dimensjoner. 

2005 Dönnhoff Dellchen Riesling Spätlese

Lys gulgrønn, duft av regnvann og sitronterte, i munnen også litt petroleum. Sødmen ligger der litt under, og har ikke forduftet på elleve år. Fin friskhet og syre balanserer sødmen fint, og vinen er harmonisk og lettdrikkelig. 

Gjenkjøp? - Kanskje. 

2007 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Duft av flint (som blåser av), dyrepels og noe mer udefinerbart men helt klart Chenin-indikerende. Solid og kraftig vin. Folk som ikke er inne i vinverden snakker ofte om vin med mye og lite smak, og dette er definitivt en av de hvite vinene som har mest smak. 

Gjenkjøp? - Soleklart. 

2005 Domaine Alain Burguet Bourgogne Les Pince Vin

Mørk for alder og nivå - men ikke for årgang. En litt krydret stil som sladrer om Nuits-siden. Solid, fyldig og god lengde. Igjen for nivået. Ingen kompleksitet, men så tok jeg jo denne tidlig også da. 11 år er ikke noen alder selv for en Bourgogne Rouge i denne årgangen.

Gjenkjøp? - Ja.