SN: Mer vin

Riesling von der Fels 2006 (Keller)
Vinen var nedsatt, og jeg kjøpte den siste flasken i butikken for snart tre år siden. Det kunne gjerne vært flere, for dette var fine greier. Vinen dufter rik Riesling fra sørlige vinområder i Tyskland, men for de som ikke er kjent med fenomenet skal jeg prøve å sette ord på dette. Det blir ikke spesielt presist, for jeg finner ikke noe som passer perfekt. Bakte epler/aprikos og bakte urter. Uansett: duften er nydelig, og harmonien mellom frukt, friskhet og fylde/viskøsitet er fabelaktig. Det som skiller denne vinen fra det ultimate innen genren må være en klarere definisjon og tydelighet i de ulike elementene, men det er grovt urettferdig å klandre en vin til 180 kroner for dette. Drukket til scampi med chilli etc.

Keller er en av stjernene i Rheinhessen. 2009-årgangen av denne vinen er inne i listene nå til 220 kroner, og det er antakelig et godt kjøp.

Keller skal også forsøke å lage vin i Norge.I Kristiansand er det et forsøksprosjekt med femti planter Riesling - trolig blir det Eiswein av det, og Anne Enggrav (bildet) er involvert i prosjektet. Her er et innslag fra 2009:

Climate Change - Norway Viniculture
Uploaded by Tiva_TV. - Technology reviews and science news videos.
Jeg vet ikke om plantene har overlevd de to harde vintrene de to siste årene.
Så var det vinen da:
Gjenkjøp? - Absolutt!

Santenay 1er Cru Maladière 2002 (Muzard)
Mørk, også mer mørke bær i starten. Duften utvikler seg med elementer av kjøttkraft - og det på en god måte. Jordlig, fast og sappy - godt og umiskjennelig Pinot-preg her.  Ettersmaken blir lengre med tiden i glasset, og denne vinen fester seg godt i munnen. Flott vin til den svært moderate prisen - til burgunder å være (220 kr. i 2005, nå er den 274 for 2007-årgangen).

Merker ikke noe til det "rustikke" eller tanniske som læreboka hevder skal være et kjennetegn ved Santenay. Årgangen, derimot, befester sitt gode rykte. Eller forresten: "læreboka" er jo nå Jasper Morris's bok, og der står det om vinmarken at "the wines are amongst the most stylish of Santenay, with few aggressive tannins" (s. 482), og om Muzards utgave: "this is an exceptionally elegant, stylish Santenay with no sign of rustic tannins" (s. 484). Muzard har nesten 50 mål, et stort norsk småbruk, i denne vinmarken, og plantene er mellom 45 og 22 år gamle.

Gjenkjøp? - Absolutt.

Chianti Ruffina Riserva "Bucerchiale" 1999 (Selvapiana)
Mørk vin, og knapt noen tegn til alder på fargen. Dekantert i to timer før bruk, 18 grader og alt. Men likevel: ganske så stum. Fem timer etter dekantering, og en grad eller to varmere, er den ganske lik. Frisk og fast, men lite meddelsom på nesen. Edelt treverk og syrlige og syltede kirsebær kan anes såvidt langt der nede. Ingen sjarmør dette. Den forrige flasken var det noe muffens med, og denne er ganske stengt. Det er vel bare å ta tiden til hjelp, antakelig. De gjenværende flaskene drøyer jeg litt med. Årgang 2006 var åpen og flott da jeg smakte den i 2009.

På en Vitis Bergensis smaking i 2007 var notatet dette:
"Chianti Rufina Bucherciale 99, Selvapiana

Markant preg av kirsebærkjernen, lett anstrøk av fjøs (brett?), denne har vært lukket lenge men begynner å få litt fasong på frukten. Veldig trøkk og lengde i finish, fremragende matvin."

I 2002 het det:
Chianti Rufina Bucherciale 99, Selvapiana

Mer minimalistisk enn de to foregående. Rik frukt og gode tanniner, flott konsentrasjon og syrer, men noe lukket. Veldig sursøt frukt med ørlite sødme (atypisk) og snev av eik. Lever kanskje ikke helt opp til de forventningene som er skapt gjennom anmeldelser andre steder, vinen er fra det andre partiet som kom til landet, kanskje det kan ha noe å si. Bra vin, men Ceparello er verdt en ekstra hundrelapp slik disse to vinene fremstår akkurat i kveld.

Det artige med Selvapiana (rent bortsett fra at navnet ligner litt på "selvpining") er at eieren er avholdsmann, Francesco Giuntini Antinori. Han har en av de mest finjusterte nesene i hele bransjen, hevdes det.

Gjenkjøp? - Litt i tenkeboksen på dette nå.