Fjasboka

På sosiale medier er vi alle amatører. Nye medier trenger tid for å finne sin plass i tilværelsen, og til å bli integrert på høvelig plass i skikk og bruk. To oppslag i nasjonale medier i går viste dette til fulle. I ett tilfelle skrev en varaordfører i en liten kommune en setning som hun neppe trodde ville komme på Dagsrevyen dagen etter. Det skal jeg la ligge.

I Aftenposten og Bergens Tidende sto det at "Studenter henges ut på Facebook". Det var jo ille. "Forkastelig" mente studentrepresentanter. Hvilke studenter var hengt ut? Ingen, viste det seg. Lektoren som hadde lagt kommentarer som «Blir provosert av studentinnleveringer som er så dårlige at ingenting tilsier at vedkommende faktisk studerer det de skriver om!» ut i sitt statusfelt har en lukket profil. Journalisten spør så
"hva om noen studenter likevel skulle få innblikk i statusene dine og tolke seg frem til at dette gjelder dem?"

Mitt svar ville vært det opplagte: det finner de ut når de ser at de har fått karakterene E eller F. Disse karakterene er det samme som å si det lektoren har skrevet i sitt statusfelt. ("E" for "elendig" og "F" for "fiasko", som jeg bruker å si.) Karakterstatistikken er offentlig, og der står det klart og tydelig at noen studenter er late eller udugelige - for rent bortsett fra uflaks er det de mest sannsynlige forklaringene på dårlige karakterer. Ennå har ikke studentrepresentatene rykket ut med "forkastelig" eller "henger ut studenter" om karakterstatistikken, men det kommer kanskje?

Ikke bare er ingen student identifisert i oppdateringene, og det er heller ikke lektorens egne studenter dette dreier seg om. De personer som har levert besvarelsene er (går jeg ut fra) identifisert som et nummer. Det er også verdt å merke seg at uttalelsene i statusen dreier seg om besvarelser og ikke om studenten spesielt eller studenter generelt.

Pressens Faglige Utvalg, PFU, mener det er lov å gjengi lukkede statusoppdateringer på Facebook, mens Facebook selv mener det motsatte. Her er jeg på Facebooks side for en gangs skyld. Det man sier til en nærmere avgrenset gruppe bør man slippe å finne igjen på førstesiden av landets aviser kort tid etter.

Det er naturligvis grunn til å advare mot uvettig bruk av sosiale medier, men det er også grunn til å advare mot uvettig og hysterisk overfortolkning av statusoppdateringer, samt mot trangen til å innta offerrollen ved det minste påskudd. Det påhviler også mottaker et ansvar i enhver kommunikasjon til å tolke det som formidles ut fra den kontekst der det ytres. Som jeg skrev i første setning: her er vi alle amatører - tydeligvis også noen av landets seriøse aviser.