Rokkeringer på toppen

Vinverdenen er et parallelt univers. Det som er viktig der er helt uten betydning ellers, så hvis du ikke er over gjennomsnittet interessert i vin er ikke dette innlegget for deg. Hvis du heller ikke kan engelsk noe særlig godt vil det også by på problemer litt lengre nede.

The Wine Advocate er bladet til Robert M. Parker jr., den klart mest innflytelsesrike vinskribenten i verden. Fremdeles, men han var nok vesentlig mer betydningsfull på 80- og 90-tallene. Selve bladet abonnerer jeg ikke på, men jeg er med på nettstedet og diskusjonsforumet (som nå er stengt for ikke-medlemmer). Nettopp ble det kunngjort at Parker trekker seg fra dekningen av California, og at David Schildknecht (bildet) trekker seg fra Côte d'Or og Chablis. Antonio Galloni tar over alt dette, og blir fulltids vinskribent. Den nye fordelingen betyr dette:

Robert Parker - Bordeaux, the Rhône Valley, older vintages of Bordeaux, Rhône and California wines

Antonio Galloni - Italy, Champagne, Chablis, Côte d'Or, California
David Schildknecht - Germany, Loire, Beaujolais and Mâconnais, Eastern U.S., Austria,
Eastern Europe, Languedoc-Roussillon, Jura
Jay Miller - Oregon, Washington, South America, Spain
Lisa Perrotti - Brown - Australia, New Zealand
Neal Martin - Critic-at-Large overlapping all areas, plus specific reviewer of South Africa
Mark Squires - Bulletin Board supervision and occasional articles on Israel, Portugal, and Greece

For meg er det mest sørgelig at Schildknecht, som jeg har møtt, smakt vin med, og korrespondert med en del (han er utdannet i filosofi, og har en ufullført PhD på Wittgenstein og musikk), slutter å dekke mitt største interesseområde Côte d'Or. På diskusjonsforumet har det blitt en til dels opphetet debatt om endringene, og mange amerikanere (særlig) i og utenfor California føler seg sveket. Noen kan tolkes som at de har mistet en far. I sakens anledning bidro jeg (og det gjør jeg ikke ofte) på dette forumet, og mitt innlegg står under her.

I can understand people getting nervous about the changes, but my understanding of readers' plight has less to do with the qualities of the re-assigned contributors than with a feature of communication about wine.

'Calibration' is the phenomenon I have in mind. Over time one may be able to compare one's own taste of wines and styles with those of the writers. When a new writer takes over a beloved area the natural response to tasting notes and evaluations may, for these reasons, be 'what does this mean?'. What the previous writer meant by 'bold style' or 'firm structure' or 95p has, over time, acquired significance through calibration - leading to trust. By its very nature this re-calibration will take time.

Awarding points and writing notes is not an exact science, no matter how experienced and knowledgeable the writer may be.

I'm sorry to see my favourite wine writer leaving my favourite area (David Schildknecht, Côte d'Or), but I shall try to apply a healthy dose of stoicism.

Det siste kunne nok flere på forumet ha fulgt opp.