Slow Horses (krim)

Her går det ikke fort i starten, og det kan være lett å gi opp. Jeg holdt ut og det er jeg glad for. 

Denne boka ble begynnelsen på en serie, der den sjette boka kommer i løpet av dette året. Vi befinner oss i London, men veldig langt fra James Bond og hans like. Vi er i etterretningens personalmessige søppelbøtte der anti-heltene er svært så anti. Men det tar seg veldig opp.

Vi får en grundig innføring i karakterene som befolker Slough House, the "slow horses" som de blir omtalt av etterretningen forøvrig. Hit blir tjenestens fiaskoer flyttet for at de skal forstå at de er ubrukelige og si opp, men det er ikke alle som er like raske i oppfattelsen, eller som rett og slett pønsker på å finne en veg tilbake.

Jackson Lamb leder avdelingen, og han har vært i aktiv tjeneste under den kalde krigen. Uten ambisjoner om å komme tilbake i varmen, men med en suveren forakt for pult-rytterne og en sluhet av en annen verden, blir han etter hvert den sentrale karakteren i denne romanen - og i hele serien. Lamb er ikke lett å like, men han blir likevel en anti-heltenes anti-helt. 

Forbrytelsen som står i sentrum i boka er at en ung muslimsk mann blir bortført, og kidnapperne skal hogge hodet av han i løpet av et par dager sier de. Kan han reddes? Har etterretningens søppeldunk noe å bidra med? Hvem skal få æren av å lykkes, og hvem vil sitte med svarteper om det går til helsike?

Som skrevet: til å begynne med gikk det litt tregt, men etter midten var det full gallopp. Jeg skaffet meg kvikt neste bok i serien. 

Konklusjon: Klar anbefaling. 

Alt har en ende

I pinsen var jeg på Skage kirkegård, der jeg hadde sommerjobb sju somre på 70- og 80-tallet. Jeg slo gresset, stelte blomster - og gravde en grav for andre. Flere ganger kunne jeg spilt sentrale scener fra Hamlet. Etter hvert "kan" jeg denne kirkegården. Jeg vet hvem som ligger hvor, og min egen familie kan jeg aller best. Her ligger Ole Svendsen Skilleås, og Svein Olsen Skilleås, og Svein Johan Skilleås - forfedre, og formødrer finner jeg også lett. Det gir en følelse av at slekt skal følge slekters gang, barna skal gravlegge sine foreldre. Sånn skal det være.

Men jeg kjenner andre graver også, og jeg tenker ofte på dem. B., f. 1962, d. 27/12 - 1975, er en av dem. Hun gikk i min klasse. Hun likte Rolling Stones - og ikke bare "Angie", og var en av de ytterst få jentene jeg syntes det var verdt å prate med. Før jul det året vi begynte på Ungdomsskolen ble hun påkjørt, og døde i romjula.

B., f. 1969, d. 1971 er en annen. Druknet i en kanal på Ny Jord, et par kilometer fra Skilleås. Nå når jeg har små barn selv blir jeg kvalm av frykt bare av tanken.

K., f. 1960, d. 1981. K. skjøt seg selv. Vi kjente hverandre, og hørte av og til på plater sammen omtrent tre-fire år før han tok sitt eget liv. Foreldrene kom og plantet og vannet blomster nesten hver dag, og jeg ønsker nå at jeg hadde hatt mot til å si at jeg ofte tenkte på han. Det gjør jeg fremdeles. Men hva kan man gjøre? Vise forståelse for de etterlatte, og minne dem om at man tenker på de døde, antakelig.

Det er mange flere som vekker sterke følelser også. En sjelden gang ser jeg for meg min egen. (Jada, dette begynner å bli riktig dystert, men hold ut. Det er en mening med det hele - om ikke med livet, så denne posten i alle fall.) I påsken 1971 fikk jeg hjernehinnebetennelse, feberkramper og hele pakken. I ettertid var det snakk om at det kanskje var viralt, og dermed ikke livstruende. Men jeg hadde godt over 41 i feber, så ufarlig var det ikke. Jeg husker jeg var hos legen på slutten av det tiåret, og ville vite hvordan det var stelt med meg den gangen - hva journalene sa, heller enn det minnet til de involverte hadde gjort det til. Legen forsvant, og dukket opp med journalen. Han leste, og jeg spurte: hvor nær var jeg? Han holdt opp tommel og pekefinger, og jeg kunne ikke se noe mellomrom fra der jeg satt.

Derfor er det viktig å minne meg selv på at jeg så langt har hatt over 36 år med ren bonus! Det har gått meg bra, og jeg har ikke mange tunge stunder, men alternativet fra 1971 glemmer jeg ikke!

Og hva så? Er det et liv etter dette? Noen ganger håper jeg det, men jeg tviler sterkt. John Stuart Mill håpet det ikke:

"It is not only possible but probable that in a higher, and above all, a happier condition of human life, not annihilation but immortality may be the burdensome idea; and that human nature, though pleased with the present, and by no means impatient to quit it, would find comfort and not sadness in the thought that it is not chained through eternity to a conscious existence with it cannot be assured that it will always wish to preserve". Essays on Theism 1889, p. 122.

Great again?

To californiske Pinot Noir fra Hirsch

Hirsch Vineyards San Andreas Fault 2016 kr. 516

Pinot Noir fra Sonoma Coast. Den er ganske stum - både på nesen og i munnen. Minner litt om burgunder, men smaksprøven var ganske liten. Vinen er dyr, men gjerrig representant for importøren bidrar ikke til å øke sympatien for produktet. Jeg hadde i hvert fall ikke våget å betale så dyrt for en vin som ikke sier meg så mye, og som jeg ikke har erfaring med. 

Hirsch Pinot Noir West Ridge 2016 kr. 800

Myk i alt sitt vesen. I munnen har den et ganske så ferskt preg. Men her merker man også godt tanninene. Alt i alt en meget lekker vin, en flott pinot. Men prisen er gruelig stiv. 

Corbyn i nummer 10 Downing Street

Jo nærmere vi kommer Brexit, jo mer rotete ser det ut til å bli i britisk politikk. Ett av de mulige utfallene av situasjonen i parlamentet, er et nyvalg. Det er det Labour satser på framfor noe, og det er slettes ikke umulig at Labour vil vinne det valget. (Tegningen: mogusrus.org) 

Norske media ville da snakket om "det britiske arbeiderpartiet," som forsåvidt er rett siden det er britisk og heter Labour. Men partiet under Corbyn har en ganske annen politikk enn vårt hjemlige Arbeiderparti (DNA). Labour er mer som Rødt i Norge, enn Arbeiderpartiet i Norge. 

Corbyn i nr. 10 ville være en aldri så liten revolusjon i vårt nærområde, og her er noen av de mer vesentlige omkalfatringene som ville skje:

• Labours årsmøte ville styre landets politikk på alle områder, og ville være overordnet parlamentsgruppen. Dette vil være brudd med en flere hundre års tradisjon i Storbritannia, og langt på veg undergrave det parlamentariske demokrati. 
• Jernbanen, vannverk og annen infrastruktur vil ikke bare bli overtatt av staten, de vil også bli styrt (og ikke bare kontrollert) av staten (eller les: The Labour conference). De ville nok også sikre seg lojale folk på alle kommandopostene. 
• Journalistene i de store nasjonale avisene og BBC skal velge sine redaktører. (Journalistene er i all hovedsak venstreorienterte.)
• Alle lovene som begrenset fagforeningenes makt fra 80-tallet og utover, ville bli fjernet. Sjansene for en renessanse for 70-årenes streikekaos ville øke.
• Proteksjonismen ville komme tilbake big time. Mens de konservative Brexit-tilhengerne ser for seg et nytt Singapore i Nordsjøen, er det helt andre modeller Labour ser for seg. 
• Nye skatter, og høyere skatter, er selvsagte. Mye av inntektene ville gå til å fjerne skolepenger i høyere utdanning og et ambisiøst boligbyggeprosjekt.

Endringene ville ikke bare være innenriks, men også utenriks. Her vil kanskje endringene være mer radikale.

• Storbritannia ville bli meldt ut av NATO.
• Anti-terror kampanjer utenlands, som mot IS, ville bli stoppet.
• Corbyn ville søke vennskap med Iran, og et tøvær med Russland.
• Storbritannia ville, helt uten avtaler med andre land, oppgi sine atomvåpen. 

Alt dette avhenger av et tydelig flertall i et valg, så klart. De konservative har det travelt med å male partiet sitt i stykker, så det er slettes ikke sikkert de vil klare å utgjøre noen motvekt. 

To umake

Jeg prøver så godt jeg kan å finne interessante viner å sette sammen i disse innleggene, men av og til blir det et umake par igjen. Dette er ett av dem. 

Massican Annia 2016 kr. 350

Duften går i retning nøtter og lyng. Frisk i munnen, men mangler noe på fylden mener jeg. Det er ikke så lett å vurdere en vin som denne, for hva er målestokken? Den kommer fra Napa, California, og er laget av 60% Ribolla Gialla, 31% Friuliano og 9% Chardonnay. Den skal i alle fall ha for interessant druemiks, men prisen blir for stiv til at det er aktuelt å eksperimentere med innkjøp. 

Pol Roger Brut Vintage 2009 kr. 529

Ganske lukket på duft, men en kan ane epler, muligens også nøtter. Ganske smal i anslaget. Frisk, men også uforløst. Mixen er 60% Pinot Noir og resten Chardonnay. Jaquesson gikk denne vinen en høy gang da jeg smakte dem på samme dag, men jeg har troen. Pol Roger kjøper jeg i alle årganger som kommer (nesten), og produsenten mener 2009 er klart bedre enn 2008. I øyeblikket har jeg fem årganger i kjelleren. 

Kjellerviner desember - del III

Mange andre måneder klager jeg over at jeg ikke får beitet i vinkjelleren, men desember måned er ikke kandidat for denne vanlige klagesangen. Med det tredje innlegget veier det litt opp for de andre og tørrere månedene. Mange av vinene ble drukket på evenementet med flaskene på bildet. Etter min mening var det Bollinger 96 og Chasse-Spleen 96 som toppet et meget sterkt felt. 

Wiston Estate Cuvée Rosé NV
Svært lys rosa. God mousse, men kunne vært litt fyldigere. Likevel, til aperitif denne romjulskvelden passet den fint. Den ble servert blindt, og alle gikk til Champagne. Duften er mest i retning blimster og kanskje aner man også litt jordbær - om det nå ikke er fargen som spiller inn. Grei vin, som ikke er merkbart preget av den heftige dosagen på 10 g/l. Denne er fortsatt i salg til 309 kroner - derfor lenken. 

Gjenkjøp? - Kanskje ikke.

1996 Bollinger Champagne La Grande Année

Dufter meget vellagret. Dyp duft med tørket aprikos, treverk, sopp og røyk. Ikke så ulik en madeira, egentlig. Serical. Fyldig i munnen. Svært tilfredsstillende. Kanskje kveldens vin for min del - i et meget kvalifisert felt. 

Gjenkjøp? - You bet! To kasser til.

2008 Château La Louvière Blanc

Duft av våt ull, aprikos og et snev av honning (med litt godvilje). Meget smaksrik, mellomfyldig og et godt valg til sesamfrøpanert torsk på soppstuing. Fremdeles å få, og den anbefales!

Gjenkjøp? - Ja. 

2002 Domaine Michel Lafarge Volnay 1er Cru Clos des Chênes

Fremdeles meget mørk på farge etter alle disse årene. Produsentens rykte lever videre! Ganske tilbakeholdende på duft, men det er jord og mørke kirsebær. Godt grep i munnen, der syren dominerer over tanninene - men den er klart på den strenge siden. Åpenbart den strammeste 2002'eren jeg har drukket noen gang. Og en av de få jeg mener må få leve lengre i kjelleren. Kanskje jeg prøver den neste om fem år eller så.

Gjenkjøp? - Tja, kanskje. 

2006 Fattoria di Fèlsina Berardenga Fontalloro

Svært mørk. Dufter stramt og tett av mørk rødfrukt. Ingen overraskelser i munnen, med en solid fruktkjerne og fin syrlighet. Tanninene er ganske myke. En fast og flott Sangiovese!

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Weingut Allram Grüner Veltliner Eiswein

Kanskje den siste av min kasse. Den har alltid vært en nydelig vin, og det er den fremdeles. Honning, syrlige frukter, marsipan, osv., osv. Kompleks og herlig. 

Gjenkjøp? - Kassevis!

Ikke så ille

Gode nyheter, og stødig utvikling, når ikke så ofte opp i nyhetskampen. 

Solution

Kjellerviner i desember - del II

2002 Lanson Champagne Gold Label Brut

Gifteringgyllen. Dyp duft med tørket aprikos som hovedelement, men røyk, sitrus og ørlige autolyse også. Moussen er fortsatt med. Meget tilfredsstillende champagne, og slanten smaker fortsatt godt etter to dager i kjøleskapet.

Gjenkjøp? - Ja. Jeg kjøper av hver årgang (nesten). 

Antoine Sunier Morgon 2017 kr. 260

Jeg skal ikke lure noen til å tro at denne var så lenge i kjelleren, men den må med siden den var så god. Og nesten utsolgt. Herlig nese med lyng og skogsbær, og i munnen er den frisk og fruktigheten er robust, lang og herlig. En skikkelig flott beaujolais.

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Francois Carillon Puligny-Montrachet

Fortsatt lys på farge. På duften er det litt fat og mest lime. I munnen er den mellomfyldig, og jeg tror kanskje den har nådd toppen og er på tur nedover. Jeg mener å huske den har vært fyldigere, og hatt en større tilstedeværelse i munnen. Den siste flasken av mine, og det var nok greit.

Gjenkjøp? - Ja. Og litt mer oppfølging på drikkefronten. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Mørk til Barbaresco å være. Dufter litt kirsebær, en del tjære og lær. Ganske fyldig i munnen til Nebbiolo å være. Solid matvin, som klarte seg bra til andebryst og andeconfit.

Gjenkjøp? - Helt klart. Røverkjøp til 250 kroner. 

Ch. Bertrand Braneyre La Chataignere 2001

Denne har levd sitt liv så langt i en annen kjeller enn min, men den er jo en moden vin så den får seile under dette flagget. Fortsatt mørk rødfarge alderen til tross. Duften er klassisk bordeaux med blyantspiss, solbær og lær. Saftig men fast i munnen. Alle delene er der, men det som skiller denne vinen fra de virkelig store er harmoni og integrering. Delene henger ikke så godt sammen, og de utfyller ikke hverandre. Men det er kritikk på et høyere nivå enn denne Haut-Medocen aspirerer til. Flott vin til 345 kroner!

Gjenkjøp? - Ja. 

Året 2019

Selv om jeg har noen riktige spådommer på samvittigheten, så er jeg ikke synsk. Men siden så mange andre oppsummerer 2018 og spår (mer eller mindre forsiktig) om 2019, så våger jeg meg utpå. Det er mer vågestykket enn stoffmangelen som driver meg.

Jeg har veddet på at  året 2019 blir dårlig på børsen. Jeg solgte ut det meste av det jeg hadde i aksjefond i oktober, og har sett børsene stupe etter det. Det jeg hadde igjen har jeg også vridd over til utlandet, og redusert eksponeringen mot Oslo Børs. Så langt ser det ut til å slå til. Selv om veddemål mot børsen ofte slår feil, traff jeg rett med sist jeg kjøpte meg inn. Det var den dagen Oslo Børs var på sitt laveste i november 2008. Heldig to ganger på rappen? Vi får se. 

Men godt nytt er det ikke at børsene går ned. Ikke i seg selv, for det tyder på at økonomiene er på tur ned igjen. Det har vært en sammenhengende opptur siden den kraftige nedturen som går under navnet "Finanskrisen," og alle oppturer tar slutt. Denne oppturen har vært fyrt av en pengetrykking verden aldri har sett før, og kredittboblene har vokst seg store. De har en tendens til ikke å fisle ut, men sprekke. 

Rent bortsett fra økonomien, er det vel å frykte at alle trender fra 2018 vil fortsette inn i det nye året.

Trump vil fortsette å gjøre verden utrygg og politikken uforutsigbar. Da jeg før han ble president fjerndiagnostiserte mannen som paranoid narcissist, og sa at 30-åra var på programmet igjen, fikk jeg mye motbør. Nå er det vel ingen, kanskje bortsett fra Carl I. Hagen og hans like, som vil protestere på det. 

Putin vil fortsette å finansiere trollfabrikker, forsøke å myrde overløpere, og på ulike måter hjelpe Trump til å gjøre verden utrygg og uforutsigbar. 

Hvordan det går med Brexit vet ingen. De konservatives borgerkrig sammen med selvskadingsøvelsen med å bryte ut av EU kan lett føre til en Labour regjering med Corbyn i spissen. Partiet er IKKE som det norske Arbeiderpartiet. De ligger næmere Rødt. Brexit sammen med skapelsen av et Venezuela i Nord-Atlanteren vil ikke være en god kombinasjon. 

Nei, jeg bør slutte å se inn i kystallkulen. Det kan jo gå bedre enn jeg tror?

Veganisme

Riesling Kabinett

Leitz Rüdesheim Berg Kaisersteinfels Riesling Kabinett 2016 kr. 256

Floral duft. I munnen er den klar og ren. God balanse. Den bærer sødmen med stil! God vin, men må nok dessverre bestilles. (Bildet - vinmarken Berg Kaisersteinfels i Rüdesheim)

Dönnhoff Oberhäuser Leistenberg Riesling Kabinett 2016

Grei vin, men sammenlignet med vinen over er det mer sødme her, og syren er ikke like godt integrert. Man sparer seg valget mellom de to, for denne vinen ser ikke ut til å være å få tak i her i landet. Derfor litt pussig at den ble vist på vinmessen. 

Høyres krav for å gå i regjering

Har du fått med deg hva som er Høyres stortingsgruppes krav for at Høyre skal gå i regjering med KrF, Venstre og FrP? Ikke jeg heller. 

Hold ikke pusten mens du venter. De tre andre partienes stortingsgrupper har sagt ja til å forhandle videre om en regjering med fire partier, og stiller krav til hva man skal få igjen for det. Men det er tyst fra Høyre. De tre andre partiene har krav om tydelige seire, og områder der det vil smerte å gi noe særlig. Men det er tyst fra Høyre. 

Jeg frykter partiet er i ferd med å gjøre seg til regjeringssamarbeidets minste felles multiplum. En slags dørmatte partiene på hver sin side tramper over i kamp for sine posisjoner. Høyres profil blir å ikke ha noen profil - annet enn "borgerlig samarbeid". Hva nå det skal være - annet enn at noen diametralt motstridende syn forsøkes lukket inne i en regjeringskonferanse. 

OK. Greit nok. Høyre har siden Lyngs dager vært pådriveren for å samle partier til et alternativ til Arbeiderpartiet, og har alltid vært det partiet som gir mest for å få det til. Det er et viktig arbeid, og det største partiet har i teorien mest å gi. Det å få til en flertallsregjering vil, i alle fall i teorien, gjøre det lettere å styre landet. Men det er en pris å betale.

Dersom det eneste man forbinder med Høyre er Erna og regjering, står man ribbet tilbake den dagen Erna og regjeringen er borte. Det kan butte imot før den tid også, for hvis du skal gå til valg og ikke kan komme på en eneste sak som tilsier at Erna og Høyre bør få din støtte, så blir du kanskje hjemme. 

Det å beholde identitet og å utvikle ny politikk mens man sitter i regjering er meget viktig. Det var lærdommen etter valgnederlaget i 2005. Nå synes det som dette blir glemt. 

Riesling, tørr og tysk

Leitz Rüdesheimer Bischofsberg Riesling Spätlese Trocken 2017 kr. 178

Her er det frukt, fylde og intensitet. Frisk og klar i munnen. Meget god vin. Men den må finne seg i å komme i skyggen av vinen under. Men den har den fordelen, kommersielt sett, at den er å få på svært mange pol landet rundt. Mosbacheren er utsolgt forlengst.

Mosbacher Riesling Forster Ungeheuer GG 2016
Mineraler, sitrus og mint - i flere lag. Smaken mer som sitrusterte. Intens og lang. Herlig. Flott. Topp!

Jeg fatter ikke hvorfor vi fikk smake denne godbiten på vinmessen jeg deltok på, men det er bare å takke og bukke. Min erfaring med denne produsenten og disse vinene går helt tilbake til 2004-årgangen, og den er udelt positiv. Jeg har syv årganger av denne vinen i kjelleren, og jeg har drukket opp noen også.

Kjellerviner i desember - del I

2011 Domaine Leflaive Puligny-Montrachet 1er Cru Clavoillon

Virkelig flott og uten pox. Dufter hvite blomster, litt fat, og sitrus. Harmonisk, frisk men fyldig. Mangler det fulle aromatiske spekteret til en fullmoden hvit burgunder, men med pox'en som utfordring er det bedre å ta den i tide. Herlig vin.

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Dyp farge, dufter friske frukter, lær, urter og mye annet. Sødmefull, brettfri og lekker vin med god lengde. Er på et fint sted i utviklingen nå, men holder i massevis.

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Klar rødfarge med ørlite bruning. Ganske lukket lenge, men åpner seg etter en time eller to for å gi oss røde skogsbær - mest tyttebær, lyng og søt lakris. Medium fylde, harmonisk med meget velintegrerte tanniner, og grei ettersmak. 

Gjenkjøp? - Ja, tror det. 

2012 Bott-Geyl Riesling Lieu-Dit Kronenbourg de Zellenberg

Ganske dyp gyllen på farge - mer enn alderen burde tilsi. Dufter sitrus og sukkerbrød med ørlite petroleum. I munnen er den frisk, men mangler både fylde og lengde. Det blir litte trøkk, lite kropp, og en skuffende opplevelse. Den kan rett og slett være for gammel, og dermed uten evne til å lagre noe særlig. Den neste flasken skal ikke leve lenge i kjelleren.

Oppdatering: Omtrent halvparten ble værende igjen i flasken i kjøleskapet. Den hadde med tid utviklet seg og lagt på seg. Heller enn å være for gammel - som fargen tydet på - var den kanskje et hakk for ung. Men den ble ikke videre interessant som vin. Litt søtlig sitronkompott, ble det. Bortimot umulig å bedømme opphavet. 

Gjenkjøp? - Nei. 

Erfaringsmessig blir det konsumert mer vin fra kjelleren i desember enn i noen annen måned, så jeg deler innlegget i to. 

Hvit burgund

Girardin Bourgogne Chardonnay Terroir Noble 2015 kr. 215

Dufter flint og sitrus. Fin fylde, og slepen lang ettersmak. En del fyldigere enn årgang 2014. Kategori 3, så den er å få på de fleste pol i landet. 

Dom. Michelot Meursault 2016 kr. 330

Dufter sitrus (lime), smør og hasselnøtter i en tradisjonell stil for en Meursault. I munnen er den først og fremst syrlig og frisk, mens lengden ikke imponerer. Den vil trolig legge på seg med noen år i kjelleren - men hvem tør vel lagre hvit burgund? 

Political jokes

To amerikanere fra California

Folk Machine Central Coast Pinot Noir 2017 kr. 250

Her er frukten klar og framoverlent (fruit forward på norsk). Vinen er litt kort, men likevel gøy. Ikke minst gøy er det med vin fra Central Valley ganske langt nord langs elven Sacramento, men gøyest er nok etiketten. 

Stolpman Estate Grown Syrah 2014 kr. 360

Denne vinen er svært så tydelig også, og svært tydelig Syrah. Jeg vet den er amerikansk, men den dufter likevel eucalyptus. Men også jod og svart pepper. Fyldig vin, men til tross for ikke så unormale 14% alkohol, gjør alkoholen mye av seg. Den blir litt varm i munnen. Denne er det nok greiest å bestille, for i polene er det kun ett eksemplar i Namsos og ett på Vinstra

To røde franske

Dom. la Florane Á Fleur de Pampre Visan Rouge 2016 kr. 170

Duft av mint - mer i retning menthol. Fin balanse i munnen, og ettersmaken er grei. Interessant vin fra det sørlige Rhône, men jeg lurer på om den kanskje muligens er litt syresvak? 70% Grenache, 20% Syrah og resten Cinsault. 

Fabien Jouves Tu Vin Plus aux Soirées 2017 kr. 213

Dufter fruktig av norske fjellbær. Også når den kommer i munnen er den svært tydelig og fruktig, noe som overrasker noe gitt at det er 100% Malbec her. Stilen er saftig og fruit forward, uten det tanniske preget gammeldags Malbec gjerne bød på. Om man skal trekke for noe, er det at ettersmaken kanskje gir seg litt for fort.