Kjellerviner i april - del II

Denne gangen prøver jeg meg med poeng på vinene, men jeg vil bruke den originale skalaen til Parker heller enn den betydelig oppblåste de fleste nå bruker der nesten alle vinene er "enestående" (90-95 poeng). For de fleste vinenes vedkommende er disse de aktuelle betydningene til poengene jeg kommer til å gi:

80-85 -     God

85-90 -     Meget god til utmerket

91-95 -     Enestående

96-100 -   Eksepsjonell!

2012 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Ganske mørk til denne type vin å være. På nesen er det sure kirsebær, våt vårjord og litt møbelpolish. I munnen er den frisk og tørr, og til å begynne med - særlig - mangler den frukt i siste halvdel av smakskurven. Med tid i glasset, og varme, blir den skrinne avslutningen noe mer folkelig. Og det siste glasset er også det mest harmoniske, der tanninene blir finslige, de sure kirsebærene blir lekre, og frukten holder mye lengre ut i smakskurven. Men denne Cru'en har hittil aldri innfridd, dessverre. De unge utgavene jeg har smakt - helt tilbake til 2008-årgangen - har vært svært lovende, men ti år senere eller mer har det vært for lite dybde og trykk i frukten til å holde balansen mot den tydelige strukturen. 

Gjenkjøp? - Kanskje, men under sterk tvil.* (87/100)

2008 Château Bouscassé Madiran Vieilles Vignes kr 449

På mange vis er dette antitesen til mange av de rødvinene jeg ellers drikker, som burgundere og Nebbiolo. De kan med en viss rett kalles neseviner mens dette definitivt er en munnvin. Nesen gir litt kull/våt asfalt og et snev av bjørnebær, men er ikke spesielt meddelsom. Ikke helt stum, men slettes ikke pratsom. I munnen er dette virkelig en åpenbaring. Ikke at det skjer noe mer på duft/smak, for det er i teksturen denne vinen åpenbarer seg. Som Andrew Jefford skrev om Madiran: This is the wine you open when the four horsemen of the Apocalypse are on the way. Og det kan det jo hende at de er, med alt som skjer i Ukraina for tiden. Det er en dybde, et fast men finslig grep, og en flott lengde. Det er som et varmt håndtrykk fra en kjær venn som også er turner. Den musikalske analogien går til Arvo Pärts "Fratres" spilt av 12 cellister. Dypt, harmonisk, mykt, insisterende og intenst. Når man svelger denne vinen - og jeg var glad jeg ikke var på en smaking for her ville det vært nesten umulig å spytte - føler jeg en stigende besluttsomhet og viljestyrke. Send en kasse til Zelensky!

Gjenkjøp? - Ja. Den er til og med på polet! (89/100)

* - Drukket fra Zalto Burgund. 

Produttoris Ovello i tre årganger

Produttori del Barbaresco Barbaresco Ovello Riserva 2017

Frisk og lys på fargen. Finslig nese med lakris og friske bjørnebær. I munnen er det god balanse, med god frukt. Slippes 4. mai, og prisen er visst 579 kroner (eller noe slikt).*

Produttori del Barbaresco Barbaresco Ovello Riserva 2007

Ti år eldre, altså, og smakt to dager før vinen over. Dufter varm murstein og litt rødfrukt. I munnen er det litt fylde og tilbakeholden spenst i munnen. Av de tre i flighten (Muncagota og Rio Sordo fra samme årgang), var denne den som hadde mest struktur og minst konsentrasjon.** 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Ovello Riserva 2005

Enda et par år eldre, og dette er (som de to andre) en "mellomårgang." Svak, svak duft av generell rødfrukt. Fyller godt opp i munnen, men tanninene er av den grove sorten. Noen sier (selvsagt) at den er for ung, men frukten vil dempes og strukturen holde seg. Det har ikke denne vinen godt av.** 

Totalinntrykket fra Barbaresco-delen av Barolo/Barbaresco-smakingen i Vitis 24. april var at Produttoris viner falt gjennom mot de andre produsentene. Den siste årgangen jeg kjøpte inn var 2004. 

* Smakt i Grieghallen 26.4, 2022 fra arrangørens glass.

** Smakt på Vitis-smaking 24.4, 2022 fra egne Spieglau smakeglass. 

Pinot Noir sør og nord for kanalen

Pierre Amiot Morey-Saint-Denis 1er Cru Les Blanchards 2018 kr 674

Klar og fokusert duft med mest bringebærfrukt. Kjølig fruktkarakter også i munnen, noe som må bemerkes i kontekst til den notorisk varme årgangen. Vinmarken har mye leire og store steiner, og tenderer mot å lage lagringssterke viner (sier Jasper Morris). Smaksprøven var litt knapp, men det lille representanten for Winehouse delte var meget lovende. Prisen er også lavere enn det jeg noterte meg på smakingen i Grieghallen i oktober 2021. 

Nudant Vosne-Romanée 2018

Mellomdyp farge, kompleksitet i duften, men litt varme fra alkoholen. Det siste gir jeg årgangen skylden for, for produsenten har vært upåklagelig så langt i mitt kjennskap. Fin dybde i frukten og lang ettersmak. Bra struktur med finslige tanniner. Den tåler nok fint ti år i kjelleren. Utsolgt, men i skrivende øyblikk tilgjengelig i 2019-årgangen, som antakelig er minst like god. 

Balfour Luke's Pinot Noir (Kent) 2020 kr 289

Det er lite engelsk rødvin inne på polet. Det merket jeg da jeg hjalp noen med å kjøpe inn engelsk vin til et vinlotteri for en drøy måned siden. I skrivende øyeblikk er det tre viner inne, og den ene er en magnum til 1200 kroner. Fargen på denne er klar rubin. Myk duft med jordbær. Overraskende bra struktur under den sjarmerende frukten. Den veldig sjarmerende frukten. En vin det absolutt er verdt å prøve ut selv for de som ikke er anglofile. Faktisk mer interessant enn den musserende vinen fra samme produsent. Finnes også på en del pol. 

Matrot Volany-Santenots 1er CRu 2018 

Mellomlys. God frukt og dybde. Mer jordbær enn kirsebær på duft. Lekker struktur og uventet fin balanse tross årgangens varme. Matrot tenderer mot å vinifiere også sine røde viner litt som hvitviner, med mindre skallkontakt enn andre. Kanskje det har gitt vinen den gode balansen tross årgangen? Denne finnes fortsatt å bestille, men kun i magnum. 2019-årgangen i vanlig størrelse er å få i et titalls butikker. 

Champagne Gratien

Alfred Gratien Blanc de Blancs Brut 2015 kr 656

Denne har altså gått opp med nesten 90 kroner jeg siden jeg smakte den i oktober i fjor. Dufter hvite blomster og sitrus. Fokusert, både på nesen og i munnen. Finslig struktur, med stor smidighet. Klar og tydelig, og sitter godt i munnen med lang ettersmak. 

En Alfred Gratien Brut 2007 (kr. 666) var korket. Den er fortsatt å få tak i, og inne på noen pol. Prisen er litt stiv, men alderen bør gjøre den interessant. 

Alfred Gratien Brut Millesimé 2006 (Magnum) kr 1570

Kremete mousse og struktur. Dekker hele munnen. Flott frukt, og solid men elegant gjennom hele smakskurven. Dette var en virkelig strålende opplevelse, og det er verdt å merke seg at så gamle champagner fortsatt er å få på polet. Produsentene av champagne er særlig påpasselige med å bruke sine beste viner i magnumformatet. 

Gratien driver ikke med malolaktisk konvertering

Chandon de Briailles 2018

Denne produsenten i Savigny-lès-Beaune driver biodynamisk, og har gjort det helt siden 2005. Selv om 20% av produksjonen er hvitvin, tror jeg aldri jeg har smakt en hvit vin fra denna adressen. Disse tre rødvinene er fra 2018-årgangen og utsolgt, men de kan være interessante å få med seg likevel. I tillegg til de to landsbyene som er med her, har produsenten også en del av sine 130 mål vinmark i Aloxe-Corton, noe også i selveste Grand Cru Corton Clos du Roi. 

Chandon de Briailles Savigny-lès-Beaune 1er Cru Les Lavières 2018

Sammenlignet med vinen fra Pernand-Vergelesses, er det her mer rødfrukt og noe lakris. Også denne følger hus-stilen med å være på den slanke siden tross årgangen. Men det er ingenting å si på intensiteten. Med mer tid og kanskje også litt varme i glasset, blir vinen mer fyldig og man merker mer av frukten. Også av denne er det mer igjen av 2017-årgangen. Den selges til 500 kroner. 

Chandon de Briailles Savigny-lès-Beaune Aux Fournaux 2018

Her er det mer fylde og frukt enn i de to andre vinene her, og også mer struktur. Tanninene bygger på seg på den tiden jeg smaker vinen. Duft av røde bær og urter. Solid vin med mer stuffing enn de to andre. Det står på polets sider at dette er en 1er cru, men mine notater (og andre kilder) sier at det ikke er en 1er. (Se også bildet!) Vinmarken er delt i en landsbydel og en 1er Cru del, og denne er en blanding men med mest fra 1er Cru delen. Også her har 2017-årgangen (med mye høyere produksjon) overlevd på polet, og selges til 515 kroner. 

Chandon de Briailles Pernand-Vergelesses 1er Cru Les Vergelesses 2018

Fruktig, mild og lys på både farge og smak. Griper fint tak i munnhulen, men på en litt forsiktig måte. Svært slank og lekker stil for en vin fra en såpass varm årgang. Det sier vel sitt om at man her har lært seg å håndtere årgangene bedre. Som oftest gjærer de mellom 50 og 70% som hele klaser. Det kan nok bidra til den lyse fargen. Det finnes mer igjen av 2017-årgangen i skrivende stund. Den klokker inn på kr 565. 

Det er altså den midterste vinen som skiller seg ut her, og det med at den i minst grad av disse følger husstilen. Har det med nivået å gjøre? 

Scarzello Langhe Nebbiolo 2019 kr 320

Lys, i en ganske lett stil og ganske tannisk. Floral duft, med et lite anstrøk av lær. Nebbiolo-typisk på så mange vis, og relativt moderat fruktighet som vanlig er for dette nivået. God gjennomføring av smakskurven. Litt i dyreste laget for dette nivået, etter min mening. 

Fiorenzo Nada Barbaresco 2018 kr 395

Veldig lys på fargen. Duft av tjære og lær, og et anstrøk av rød frukt. Tett men lett, er en kort oppsummering av denne vinen. Finslig og sivilisert, en typisk vin som egner seg for kontemplasjon. Elegant stil, og en grei pris i dagens marked for Barbaresco. 

Scarzello Barbera d'Alba Superiore 2018 kr 350

Visstnok er dette produsentens hjertebarn. Bløt i munnen, med fin frukt og god fasthet utover i smakskurven. Godt grep i munnen, og en veldig Nebbiolo-lignende Barbera. Her er det mye uttrekk. Utsolgt, dessverre, men 2019 finnes å få i magnum. 

Scarzello Barolo 2015 kr 580

Nydelig og klassisk duft med høstløv og nype. Litt bruning i kanten er typisk Nebbiolo. I munnen finslige tanniner, og lekker og klassisk stil hele veien. Ikke en Barolo med trøkk, men en klassisk, harmonisk og finstilt Barolo. Denne hadde gått opp i pris fra 490 til 580 mellom det at jeg smakte den og at den ble utsolgt. Kanskje det var grunnen? "Storebroren" Barolo Vigna Merenda 2015er fortsatt å få, men til en stivere pris på 725 kroner.

Alle vinene smakt i Grieghallen i oktober 2021 fra arrangørens standardglass. 

Smak og behag er lik - verden over

Overskriften er ganske sensasjonell, og det er da også forskningen den viser til. Tilvenning og kulturell opplæring er sterke faktorer i estetisk smak. Enda sterkere er disse faktorene når det gjelder fysiologisk smak, får vi høre. Men en ny studie i tidsskriftet Current Biology viser at dette ikke er tilfelle. Alle - fra vestlige byboere til jegere i Asias jungel er enige om hvilke dufter som er de beste og de verste. 

Vitenskapsfolk fra Oxford University og Karolinska Institutet i Sverige presenterte ti dufter til 235 personer fra ni ulike kulturer fra verden over og ba dem rangere dem fra best til verst. Dette er et interessant spørsmål, for det er ikke kjent i hvor stor grad dette er bestemt av personlig smak, kulturelle forskjeller eller grunnleggende fysiologi. Denne studien gir den siste forklaringsmodellen overtaket. 

Our results demonstrate the perception of odor pleasantness is largely independent of cultural factors, such as subsistence style and ecology, and can be predicted from physicochemical properties of odorants. Critically, across cultures, the perceived relative pleasantness of odorants seems to be equally robust. (Current Biology 32, 1–6, May 9, 2022: 3)*

Respondentene lever i svært ulik duftunivers, fra regnskog via kyst, fjell og by, så svært forskjellige og langvarige duftunivers er bakgrunn for undersøkelsen. Likevel var enigheten påfallende. Det var den kjemiske strukturen som bestemte om en duft var behagelig eller det motsatte, og ikke hva de spiste og hva de ellers luktet i hverdagen. 

De ti ulike odørene var tatt fra et utvalg 500 forskjellige molekyler på basis av hva som finnes i verden, og omfattet sånt som sopp, lavendel, svette føtter og vanilje. Respondentene luktet på prøven, og ble bedt om å rangere duften i forhold til de ni andre. 

Vanilje, fersken og lavendel kom på topp. Verden over. På bunn fant vi molekyler som dufter som svette føtter, råtnende fisk og overmoden grønn paprika. Det var personlige forskjeller i rangeringen, men ikke kulturelle. 

Det neste trinnet, i pakt med tidens hang til nevrologiske mønstre, er å finne ut om disse preferansene ligger nedarvet i hjernens strukturer. 

* - Studien er publisert tidligere på nett, og dette viser til papirutgavens publisering som er noe frem i tid.  

Kjellerviner i april - del I

2010 Lucien Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Litt bruning kan merkes når den blir helt i glasset, men i glasset er dette ikke så lett å se. På duft er den først litt tilknappet, men åpner seg ganske fort med bringebær, litt våt jord og et ørlite snev av fat. I munnen er den på den litt strenge siden, men det er nok frukt til at dette bare styrker den som en matvin. Drukket til reinsdyrmørbrad, dampede mandelpoteter, god saus og ymse grønnsaker. Jeg har drukket flere flasker av denne, og tror den er omtrent på topp nå. Den siste flasken skal ikke leve så mange år til. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles

Etter at 2014-årgangen av denne viste klare tegn på oksidasjon, satte jeg alle Chidaine viner jeg har som er eldre enn fem år i "drikke snart kategorien." Denne er den første i den køen, men viste ingen tegn på oksidasjon eller andre tegn på forfall til tross for (eller kanskje på grunn av?) at 2015 var et varmere og mindre syrlig år enn 2014. Upåfallende strågul farge. Duft med gule epler, hvit pepper, og et syrlig lime-preg. I munnen frisk og senete, men den har også god fylde. Satt som et skudd til en mangfoldig fiskesuppe. (Flasken var kjøpt i Paris i 2017)

Chidaine er en av verstingene på flaskefronten. Flasken alene veier over 750 gram. Til gjengjeld er korken kort og kjip. Her bør produsenten omvurdere investeringene og heller gå for Diam korker og heller spare på glasset. Det er korkene som viser at produsenten bryr seg om produktet og om kundenes opplevelse, ikke en miljøversting som glassproduksjon og transport. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Litt vandig kant, og en liten aldersindikasjon på fargetonen også. Duften er dyp, med mange lag. Det er syrlige kirsebær, hibiscus og møbelpolish som dominerer. I munnen er den frisk, og ikke minst lang. Det er ikke elegansen eller harmonien som dominerer, men den matvennlige pågåenheten gjennom hele smakskurven. På ingen måte uferdig, men heller godt inne i drikkevinduet. 

Gjenkjøp? - Helt klart!

2005 Domaine Arlaud Gevrey-Chambertin 1er Cru Aux Combottes

Ikke dekantert - i likhet med de aller fleste burgunderne jeg drikker. Litt grumsete. Dyp duft av kjøttkraft, jord og orientalsk krydder. Den avslører også friskheten på duften. I munnen er den frisk og presis, og i begynnelsen er den litt tynn mot slutten av smakskurven. Men det bedrer seg med tid i glasset og høyere temperatur. Jeg kunne ønsket meg mer dybde i frukten og en lengre ettersmak, men dette er kritikk på et høyt nivå. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Alle disse vinene ble drukket i heimen med dertil egnede glass fra Zalto eller Riedel. 

Hvite lieu-dit landsbyburgundere fra Pascal Clement

Pascal Clement Savigny-les-Beaune "Les Vermots" 2017 kr 350

Lys på fargen og typisk hvit burgunder på duft: Kjølig sitrus over hvite blomster og blancherte hasselnøtter. Frisk og ren stil, med vintypens fylde. Flott balanse, og mye god burgunder for pengene. Med fem år på baken er dette et meget godt kjøp. De som er innom polet på Geilo finner i skrivende stund nesten tre kasser av denne.* 

Pascal Clement Pernand-Vergelesses "Les Combottes" 2019 kr 390

Typisk duft også her. Flott fylde og god gjennomføring i smakskurven. God balanse. Virker ubetydelig ferskere enn vinen over. Mer harmoni i denne vinen enn den under, men også mindre kraft. Denne vinen er på flere pol enn den forrige.** 

Pascal Clement Savigny-les-Beaune "Les Planchots" 2019 kr 410

Dette er fra eget domaine. Også en klart typisk hvit burgunder i stilen frisk og fyldig uten på noe vis å bikke over i noen retning. Skikkelig intensitet, frukt og fokus her. Ikke noe jalla. Mer pågående enn den forrige, og bør kanskje få noen få år på langs før den drikkes på sitt beste.** 

Bildet av Clement er tatt av min venn Jamie Goode, som var hos Clement i 2019 og 2020. 

* Smakt i heimen av Kosta Boda burgunderglass.

** Smakt på polsmaking i oktober av arrangørens standardglass

To champagner til (nesten) samme pris

Som før nevnt kan det være et slit å finne viner som passer sammen i et blogginnlegg. Disse to passet sammen siden de kostet nesten det samme, og pris er jo ofte en variabel som spiller en rolle i investeringsbeslutninger. 

Camille Savès Bouzy Grand Cru Brut 2012 kr 468

Dufter autolyse og voks. God mousse, og sitrus i ettersmaken. Rik men også fast. Biter godt i gummene. Virkelig en flott vin til prisen, og denne har jeg kjøpt inn til egen kjeller. Jeg var meget begeistret for deres 2008-årgang. Her er det ingen malolaktisk konversjon, og 80% er Pinot Noir og resten Chardonnay.* (Bildet.: Familien Savès)

Alfred Gratien Brut Classique kr 460

Frisk duft med bakt sitrus og nøtter, finslig mousse. Solid i munnen med godt grep. Her er det gjæring på ganske små fat (205 liter) og ingen malolaktisk konversjon her heller.* Drueblandingen er 46% Chardonnay, 34% Pinot Meunier og resten Pinot Noir. Lagret i minst fire år. 

* Jeg synes det er pussig å kalle det malolaktisk fermentering eller gjæring siden det ikke er noen gjæring som foregår. Det er bakterier som står bak denne vendingen fra eplesyrer til melkesyrer, og på engelsk er det mer vanlig etter hvert å kalle det malolactic conversion. Kanskje omdannelse er et alternativ? 

Rødvin fra Israel

Tzorah Judean Hills 2019 kr 349

Denne vinen er laget av like deler Petit Verdot, Cabernet Sauvignon, Merlot og Syrah. Som navnet antyder er den fra Israel, og druene vokser på 900 moh (se bildet). Det må til i et så varmt land som dette. Fargen er svært mørk. Den dufter solbær og plommer, og er saftig, fast og med skikkelig dybde i frukten. Dessverre merkes også alkoholen (14,5%), men alt tyder på at denne vinen vil bli ennå bedre med tid i kjelleren. Ulempen, sett fra importørens eller produsentens side, er at få har erfaring med disse vinene. På den annen side, er det mye erfaring med Ch. Muzar fra Libanon, og det er ingenting som tyder på at denne vinen er noe dårligere. 

Nana Cassiopeia 2019 kr 388

Veldig mørk, som vinen over. Dufter tyttebærgrøt og svart pepper. Saftig, med dybde - en "mørk saftighet" er i grunnen hovedinntrykket. Skikkelig solid vin som også er drikkevennlig allerede. Også denne bikker 14% alkohol, men her merkes det ikke i det hele tatt. Spennende vin laget av 90% Syrah, og resten like deler Cabernet Sauvignon og Petit Syrah fra vinmarken på 800 moh i Negevørkenen. 

Karin Bojs - Min europeiska familj dom senaste 54.000 år

Denne boka har fått mye skryt, og det er vel fortjent. Vitenskapsjournalisten Bojs skriver medrivende og informativt om Europas befolkning og hvordan vi alle er resultatet av blandinger av folkegrupper som var minst like ulike som de som finnes på planeten i dag. 

Det er særlig utviklingen innen DNA-analyser som har gjort det mulig å lage en mer pålitelig og detaljert fortelling om historien til de folkene som tok seg ut fra Afrika for ca. 54.000 år siden - og hva som har skjedd etter det. 

Selv var jeg godt informert om dette gjennom egne studier, ikke minst den fantastiske boka til David Reich. Det Bojs gjør forskjellig - også på norsk selv om jeg helst leser svensker på originalspråket - er å gjøre det hele både mer allment og mer personlig. Reich er nok mer oppdatert enn Bojs (boka kom i 2015), men Bojs lager en mer leseverdig fortelling. 

Men det er to aspekt som er underkommunisert i boka. Det første tror jeg kanskje hun ikke nevner i det hele tatt, og det er at jegere og samlere trenger vanvittig mye større areal for å livnære seg enn bønder og husdyrholdere. Dette var et av mange interessante poeng i Jared Diamonds bok Guns, Germs and Steel. I DNA-sammenheng betyr det at folkegrupper som driver jordbruk og husdyrhold sprer sine mutasjoner utrolig mye mer enn de som jakter og fisker. 

Det andre, som blir nevnt men sent og ganske overfladisk, er at hvert slektsledd bakover er en dobling av antall forfedre/formødre. Rundt den tiden da Charlemagne levde har vi alle sammen flere tipp-tipper (x uendelig) enn det noen gang har levd Homo Sapiens på jorden. Selv om jeg har rett mannlig linje til en mann som bodde nord for Svartehavet for 4.500 år siden, er han bare en av fantasillioner. Disse fantasilionene har ikke levd - bare et mindre utsnitt gitt at slekslinjene krysser hverandre i ett bankende kjør. De er en plassholder for at vi alle stammer fra alle som på tenkelig vis kan ha etterkommere i Europa i dag. 

Konklusjon? - Klar anbefaling. 

Dette ser ikke bra ut!

Overskriften viser ikke til funnene av massakrerte sivile i forstedene til Kyiv, men til utsiktene for å få en akseptabel slutt på denne krigen i Ukraina. 

Den ubehagelige sannheten er at en fred i Ukraina vil måtte bety at Putin skal kunne hevde å ha oppnådd sine mål, og å komme seg unna med ære og respekt. Et regimeskifte i Moskva er ønsketenkning - eller kanskje det motsatte, for vi har ingen garantier for at et nytt regime er noe bedre. 

Bevisene for krigsforbrytelser og uhyrligheter blir stadig flere, og tilliten til at Putin og hans bande av løgnere og bedragere kan si en eneste sann eller oppriktig setning synker mot null. Hvordan kan man slutte fred med noen av dette slaget? Løgnene, bedrageriet og svindelen flyter like lett og ubesværet ut av dette regimet av krek og banditter som brutaliteten, volden og de bestialske overgrepene. 

Alternativet til fred, derimot, er en krig som bare eskalerer, og det er et svært dystert scenario. 

Mye tyder på at Putin etter å ha mislyktes i å ta over Ukraina nå forsøker å utslette landet. Å holde det i okkupasjon skjønner han sikkert er umulig. Putin ser på Ukraina som svikere, og svikere behander han på samme måte som Litvinenko (likvidert med det høyradioaktive stoffet Polonium, til en kostnad på nær 100 millioner kroner) og Skripal (forsøkt drept med den internasjonalt forbudte nervegiften Novichok). I Tsjetsjenia ble Grosjny pulverisert og landet overlatt til udyret Kadyrov. I Syria har Russerne brukt gass, nervegift og bombet sykehus med mere. Mønsteret er like tydelig som Putins utenrikspolitiske fantasier i essayet om Russland og Ukraina. 

Hva gjør Putin om invasjonen og regimeskiftet fortsatt går like dårlig for han? Vi håper alle at en fred er mulig, der Russland får noen biter av Ukraina og en sikkerhetsgaranti. Men mønsteret og handlingene som nå blir avdekket tyder på noe mye verre. Jeg frykter for at også militær konfrontasjon kan bli nødvendig dersom ikke hele Ukraina skal ofres for denne tyrannen.  

Monterinaldi Chianti Classico

Monterinaldi Chianti Classico 2017 kr 250

Flott duft med kirsebær, eik og særlig lær. Veldig Chianti Classico. Klassisk, frisk og god - som en flytende definisjon av Chianti Classico. Laget på betong og mindre fat, og lagret i ett år. Finnes på Valken i Bergen og på flere pol i Oslo. 5% Canaiolo, og resten Sangiovese selvsagt. 

Monterinaldi Chianti Classico Riserva 2017 kr 330

Her har vi sjansen til å smake oss fram til hva forskjellen er på blott og bar Classico og Classico Riserva. Den ligner absolutt på broren over, men den er framfor alt mer slepen og sofistikert. Det er mer harmoni, og integrasjonen har kommet mye lenger. Forskjellen ligger hovedsakelig i at denne har ligget lengre på fat - ett år mer, og fatene er større enn for broren over. Så ja: Man kan smake forskjellen og ikke bare betale 80 kroner for den. Det var i høy grad instruktivt å smake disse mot hverandre. 

Vinene ble smakt i Grieghallen i oktober 2021 fra arrangørens glass. 

Atomkraft i Norge?

Bør Norge satse på atomkraft? Ja, mener visst landsmøtet i Høyre. I alle fall forskning på atomkraft. Jeg mener nei, og grunnene til det er overveldende gode. (Bildet: Fra kontrollrommet til reaktoren i Halden. Jeg var nabo til denne i et halvt år)

Spørsmålet om Norge bør satse på atomkraft er forskjellig fra spørsmålet om atomkraft er en del av svaret på de utfordringene vi har med global oppvarming. Jeg tror land som har en atomkraftindustri og kompetansen som trengs bør videreføre disse programmene, og kanskje også utvide disse. At Tyskland legger ned sin atomkraftindustri, for eksempel, er en gedigen tabbe i dagens situasjon. 

Men for at Norge skal satse på atomkraft må det være det beste av flere andre alternativ. Det første spørsmålet vi må stille er om vi har noen særlige forutsetninger for å lykkes bedre med atomkraft enn andre land. Gitt at våre ressurser, for eksempel i form av kvalifisert personell eller naturressurser, er begrenset kan vi ikke satse på alt samtidig. 

Her har vi ingen naturlige forutsetninger på vår side. Vi har ingen personer som har utdanning eller erfaring i å generere strøm kommersielt fra atomkraft. Sverige og Finland, for å nevne to land vi har kraftforbindelser til, har en moden atomkraftindustri. De har derfor betydelig bedre forutsetninger for å satse på dette enn det vi har. 

Hva med Thorium? Norge har Thorium-ressurser. Over 40% mer enn Sverige, men langt mindre enn India, Brasil, USA, Australia, Tyrkia, Russland og noen andre land. Alle disse har egen atomkraftindustri, og står derfor langt foran Norge i et eventuelt kappløp for å utvikle kraftproduksjon fra Thorium. Skulle et lite land uten relevant industri bruke store ressurser på noe vi har dårligere forutsetninger for enn andre og større land? Nei. 

Dessuten har ingen Thorium-reaktorer til nå vært lønnsomme. De få som finnes har vært og er enorme subsidiesluk, og sånne har vi mange nok av her i landet. 

Der Norge har overveldende ressurser, er på vindkraft. Få om noen land har en lengre og mer vindutsatt kystlinje, og regner man også med vindkraft til havs har vi helt enorme ressurser. Til forskjell fra atomkraft er denne kraften mye billigere å bygge ut, den kommer raskere i produksjon, avfallet lar seg håndtere uten fare for betydelige helseskader i flere generasjoner, og er 100% fornybar. Vinden vil fortsette å blåse så lenge planeten og atmosfæren er her. 

Tilhengerne av kjernekraft har ett godt poeng: Vinden blåser ikke nødvendigvis når vi trenger kraften. Men det er derfor vår miks med vannkraften er så genial. To fornybare energikilder som er rimelige og utslipps- og (bortimot) avfallsfrie. Vi er videre godt forbundet med land som har atomkraft allerede, og de har en moden industri vi ikke trenger å bruke store ressurser på å bygge opp. 

Ingen ser ut til å tørre å utfordre lobbyen mot vindkraft her hjemme. Til tross for at det er der vi har våre fortrinn og der vårt viktigste bidrag må ligge. 

The answer, my friend, is blowing in the wind!

Vin til påske?

Det byr meg egentlig i mot å være så konsumentvennlig. Dette med "vin til påskelammet," "bobler til søttende," og lignende fyller meg med livslede og følelsen av "Groundhog Day" eller Nietzsches "evig gjenkomst." Det er vinjournalistikkens evige nullpunkt, der kalenderen gir vinjournalistene fri fra å skulle finne på nye tema i ett bankende kjør.

OK. Nok om det. Nå kom jeg over to notater jeg ikke fikk plassert så lett men som kunne passe overskriften. Jeg har ikke nevnt det unge dyret med (som oftest) lys krøllete pels i overskriften, så det får gå denne gangen.  

Recanati Jonathan Red 2020 kr 189

Påsken er jo egentlig en jødisk høytid som kristendommen har adoptert, så en vin fra Israel er vel bare naturlig til denne høytiden? På nesen er det klassisk bordeaux med solbær og lær til tross for at det er 40% Syrah i tillegg til majoritetsvinen Cabernet Sauvignon. I munnen fin balanse, men klart mykere enn det man kunne vente seg fra en bordeaux. Fast, men verken streng eller bitter. Litt på den myke siden for å kunne kvalifisere som en stor vin, men til denne prisen venter man ikke storhet. Man håper på en god og matvennlig vin, og det er denne så absolutt. Israel er jo svært langt sør, men denne er dyrket på 860 meter over havet i Galilea. (se bildet) Meget prisgunstig. 

Massolino Langhe Rosso 2018 kr 670 (Bag-in-Box)

Jeg har aldri i mitt liv kjøpt Bag-in-Box til eget forbruk, men også på dette området er jeg i mindretall. Særlig til påske, hytteliv og slikt er dette en ekstremt populær kategori. Nærmest i vanvare kom jeg til å smake denne i Grieghallen i oktober. Til tross for navnet er dette 100% Nebbiolo, og da er det mer tak i denne vinen enn de fleste boksvinene. Her er det fast og solid Nebbe. Lys med et lite brunt skjær, som man kan vente seg med denne druen. Dufter fioler og rødfrukt med et lite drag lær, og strukturen har jeg allerede kommentert. En flott matvin til en flaskepris på 167 kroner. Det er latterlig lavt, og dette er noe i retning av et røverkjøp. Men: Det er ikke sikkert at alle påskegjestene setter pris på snerpet. Så får du mer av denne gode vinen for deg selv. Vinn-vinn.