Kjellerviner desember - del III

Mange andre måneder klager jeg over at jeg ikke får beitet i vinkjelleren, men desember måned er ikke kandidat for denne vanlige klagesangen. Med det tredje innlegget veier det litt opp for de andre og tørrere månedene. Mange av vinene ble drukket på evenementet med flaskene på bildet. Etter min mening var det Bollinger 96 og Chasse-Spleen 96 som toppet et meget sterkt felt. 

Wiston Estate Cuvée Rosé NV
Svært lys rosa. God mousse, men kunne vært litt fyldigere. Likevel, til aperitif denne romjulskvelden passet den fint. Den ble servert blindt, og alle gikk til Champagne. Duften er mest i retning blimster og kanskje aner man også litt jordbær - om det nå ikke er fargen som spiller inn. Grei vin, som ikke er merkbart preget av den heftige dosagen på 10 g/l. Denne er fortsatt i salg til 309 kroner - derfor lenken. 

Gjenkjøp? - Kanskje ikke.

1996 Bollinger Champagne La Grande Année

Dufter meget vellagret. Dyp duft med tørket aprikos, treverk, sopp og røyk. Ikke så ulik en madeira, egentlig. Serical. Fyldig i munnen. Svært tilfredsstillende. Kanskje kveldens vin for min del - i et meget kvalifisert felt. 

Gjenkjøp? - You bet! To kasser til.

2008 Château La Louvière Blanc

Duft av våt ull, aprikos og et snev av honning (med litt godvilje). Meget smaksrik, mellomfyldig og et godt valg til sesamfrøpanert torsk på soppstuing. Fremdeles å få, og den anbefales!

Gjenkjøp? - Ja. 

2002 Domaine Michel Lafarge Volnay 1er Cru Clos des Chênes

Fremdeles meget mørk på farge etter alle disse årene. Produsentens rykte lever videre! Ganske tilbakeholdende på duft, men det er jord og mørke kirsebær. Godt grep i munnen, der syren dominerer over tanninene - men den er klart på den strenge siden. Åpenbart den strammeste 2002'eren jeg har drukket noen gang. Og en av de få jeg mener må få leve lengre i kjelleren. Kanskje jeg prøver den neste om fem år eller så.

Gjenkjøp? - Tja, kanskje. 

2006 Fattoria di Fèlsina Berardenga Fontalloro

Svært mørk. Dufter stramt og tett av mørk rødfrukt. Ingen overraskelser i munnen, med en solid fruktkjerne og fin syrlighet. Tanninene er ganske myke. En fast og flott Sangiovese!

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Weingut Allram Grüner Veltliner Eiswein

Kanskje den siste av min kasse. Den har alltid vært en nydelig vin, og det er den fremdeles. Honning, syrlige frukter, marsipan, osv., osv. Kompleks og herlig. 

Gjenkjøp? - Kassevis!

Ikke så ille

Gode nyheter, og stødig utvikling, når ikke så ofte opp i nyhetskampen. 

Solution

Kjellerviner i desember - del II

2002 Lanson Champagne Gold Label Brut

Gifteringgyllen. Dyp duft med tørket aprikos som hovedelement, men røyk, sitrus og ørlige autolyse også. Moussen er fortsatt med. Meget tilfredsstillende champagne, og slanten smaker fortsatt godt etter to dager i kjøleskapet.

Gjenkjøp? - Ja. Jeg kjøper av hver årgang (nesten). 

Antoine Sunier Morgon 2017 kr. 260

Jeg skal ikke lure noen til å tro at denne var så lenge i kjelleren, men den må med siden den var så god. Og nesten utsolgt. Herlig nese med lyng og skogsbær, og i munnen er den frisk og fruktigheten er robust, lang og herlig. En skikkelig flott beaujolais.

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Francois Carillon Puligny-Montrachet

Fortsatt lys på farge. På duften er det litt fat og mest lime. I munnen er den mellomfyldig, og jeg tror kanskje den har nådd toppen og er på tur nedover. Jeg mener å huske den har vært fyldigere, og hatt en større tilstedeværelse i munnen. Den siste flasken av mine, og det var nok greit.

Gjenkjøp? - Ja. Og litt mer oppfølging på drikkefronten. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Mørk til Barbaresco å være. Dufter litt kirsebær, en del tjære og lær. Ganske fyldig i munnen til Nebbiolo å være. Solid matvin, som klarte seg bra til andebryst og andeconfit.

Gjenkjøp? - Helt klart. Røverkjøp til 250 kroner. 

Ch. Bertrand Braneyre La Chataignere 2001

Denne har levd sitt liv så langt i en annen kjeller enn min, men den er jo en moden vin så den får seile under dette flagget. Fortsatt mørk rødfarge alderen til tross. Duften er klassisk bordeaux med blyantspiss, solbær og lær. Saftig men fast i munnen. Alle delene er der, men det som skiller denne vinen fra de virkelig store er harmoni og integrering. Delene henger ikke så godt sammen, og de utfyller ikke hverandre. Men det er kritikk på et høyere nivå enn denne Haut-Medocen aspirerer til. Flott vin til 345 kroner!

Gjenkjøp? - Ja. 

Året 2019

Selv om jeg har noen riktige spådommer på samvittigheten, så er jeg ikke synsk. Men siden så mange andre oppsummerer 2018 og spår (mer eller mindre forsiktig) om 2019, så våger jeg meg utpå. Det er mer vågestykket enn stoffmangelen som driver meg.

Jeg har veddet på at  året 2019 blir dårlig på børsen. Jeg solgte ut det meste av det jeg hadde i aksjefond i oktober, og har sett børsene stupe etter det. Det jeg hadde igjen har jeg også vridd over til utlandet, og redusert eksponeringen mot Oslo Børs. Så langt ser det ut til å slå til. Selv om veddemål mot børsen ofte slår feil, traff jeg rett med sist jeg kjøpte meg inn. Det var den dagen Oslo Børs var på sitt laveste i november 2008. Heldig to ganger på rappen? Vi får se. 

Men godt nytt er det ikke at børsene går ned. Ikke i seg selv, for det tyder på at økonomiene er på tur ned igjen. Det har vært en sammenhengende opptur siden den kraftige nedturen som går under navnet "Finanskrisen," og alle oppturer tar slutt. Denne oppturen har vært fyrt av en pengetrykking verden aldri har sett før, og kredittboblene har vokst seg store. De har en tendens til ikke å fisle ut, men sprekke. 

Rent bortsett fra økonomien, er det vel å frykte at alle trender fra 2018 vil fortsette inn i det nye året.

Trump vil fortsette å gjøre verden utrygg og politikken uforutsigbar. Da jeg før han ble president fjerndiagnostiserte mannen som paranoid narcissist, og sa at 30-åra var på programmet igjen, fikk jeg mye motbør. Nå er det vel ingen, kanskje bortsett fra Carl I. Hagen og hans like, som vil protestere på det. 

Putin vil fortsette å finansiere trollfabrikker, forsøke å myrde overløpere, og på ulike måter hjelpe Trump til å gjøre verden utrygg og uforutsigbar. 

Hvordan det går med Brexit vet ingen. De konservatives borgerkrig sammen med selvskadingsøvelsen med å bryte ut av EU kan lett føre til en Labour regjering med Corbyn i spissen. Partiet er IKKE som det norske Arbeiderpartiet. De ligger næmere Rødt. Brexit sammen med skapelsen av et Venezuela i Nord-Atlanteren vil ikke være en god kombinasjon. 

Nei, jeg bør slutte å se inn i kystallkulen. Det kan jo gå bedre enn jeg tror?

Veganisme

Riesling Kabinett

Leitz Rüdesheim Berg Kaisersteinfels Riesling Kabinett 2016 kr. 256

Floral duft. I munnen er den klar og ren. God balanse. Den bærer sødmen med stil! God vin, men må nok dessverre bestilles. (Bildet - vinmarken Berg Kaisersteinfels i Rüdesheim)

Dönnhoff Oberhäuser Leistenberg Riesling Kabinett 2016

Grei vin, men sammenlignet med vinen over er det mer sødme her, og syren er ikke like godt integrert. Man sparer seg valget mellom de to, for denne vinen ser ikke ut til å være å få tak i her i landet. Derfor litt pussig at den ble vist på vinmessen. 

Høyres krav for å gå i regjering

Har du fått med deg hva som er Høyres stortingsgruppes krav for at Høyre skal gå i regjering med KrF, Venstre og FrP? Ikke jeg heller. 

Hold ikke pusten mens du venter. De tre andre partienes stortingsgrupper har sagt ja til å forhandle videre om en regjering med fire partier, og stiller krav til hva man skal få igjen for det. Men det er tyst fra Høyre. De tre andre partiene har krav om tydelige seire, og områder der det vil smerte å gi noe særlig. Men det er tyst fra Høyre. 

Jeg frykter partiet er i ferd med å gjøre seg til regjeringssamarbeidets minste felles multiplum. En slags dørmatte partiene på hver sin side tramper over i kamp for sine posisjoner. Høyres profil blir å ikke ha noen profil - annet enn "borgerlig samarbeid". Hva nå det skal være - annet enn at noen diametralt motstridende syn forsøkes lukket inne i en regjeringskonferanse. 

OK. Greit nok. Høyre har siden Lyngs dager vært pådriveren for å samle partier til et alternativ til Arbeiderpartiet, og har alltid vært det partiet som gir mest for å få det til. Det er et viktig arbeid, og det største partiet har i teorien mest å gi. Det å få til en flertallsregjering vil, i alle fall i teorien, gjøre det lettere å styre landet. Men det er en pris å betale.

Dersom det eneste man forbinder med Høyre er Erna og regjering, står man ribbet tilbake den dagen Erna og regjeringen er borte. Det kan butte imot før den tid også, for hvis du skal gå til valg og ikke kan komme på en eneste sak som tilsier at Erna og Høyre bør få din støtte, så blir du kanskje hjemme. 

Det å beholde identitet og å utvikle ny politikk mens man sitter i regjering er meget viktig. Det var lærdommen etter valgnederlaget i 2005. Nå synes det som dette blir glemt. 

Riesling, tørr og tysk

Leitz Rüdesheimer Bischofsberg Riesling Spätlese Trocken 2017 kr. 178

Her er det frukt, fylde og intensitet. Frisk og klar i munnen. Meget god vin. Men den må finne seg i å komme i skyggen av vinen under. Men den har den fordelen, kommersielt sett, at den er å få på svært mange pol landet rundt. Mosbacheren er utsolgt forlengst.

Mosbacher Riesling Forster Ungeheuer GG 2016
Mineraler, sitrus og mint - i flere lag. Smaken mer som sitrusterte. Intens og lang. Herlig. Flott. Topp!

Jeg fatter ikke hvorfor vi fikk smake denne godbiten på vinmessen jeg deltok på, men det er bare å takke og bukke. Min erfaring med denne produsenten og disse vinene går helt tilbake til 2004-årgangen, og den er udelt positiv. Jeg har syv årganger av denne vinen i kjelleren, og jeg har drukket opp noen også.

Kjellerviner i desember - del I

2011 Domaine Leflaive Puligny-Montrachet 1er Cru Clavoillon

Virkelig flott og uten pox. Dufter hvite blomster, litt fat, og sitrus. Harmonisk, frisk men fyldig. Mangler det fulle aromatiske spekteret til en fullmoden hvit burgunder, men med pox'en som utfordring er det bedre å ta den i tide. Herlig vin.

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Dyp farge, dufter friske frukter, lær, urter og mye annet. Sødmefull, brettfri og lekker vin med god lengde. Er på et fint sted i utviklingen nå, men holder i massevis.

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Klar rødfarge med ørlite bruning. Ganske lukket lenge, men åpner seg etter en time eller to for å gi oss røde skogsbær - mest tyttebær, lyng og søt lakris. Medium fylde, harmonisk med meget velintegrerte tanniner, og grei ettersmak. 

Gjenkjøp? - Ja, tror det. 

2012 Bott-Geyl Riesling Lieu-Dit Kronenbourg de Zellenberg

Ganske dyp gyllen på farge - mer enn alderen burde tilsi. Dufter sitrus og sukkerbrød med ørlite petroleum. I munnen er den frisk, men mangler både fylde og lengde. Det blir litte trøkk, lite kropp, og en skuffende opplevelse. Den kan rett og slett være for gammel, og dermed uten evne til å lagre noe særlig. Den neste flasken skal ikke leve lenge i kjelleren.

Oppdatering: Omtrent halvparten ble værende igjen i flasken i kjøleskapet. Den hadde med tid utviklet seg og lagt på seg. Heller enn å være for gammel - som fargen tydet på - var den kanskje et hakk for ung. Men den ble ikke videre interessant som vin. Litt søtlig sitronkompott, ble det. Bortimot umulig å bedømme opphavet. 

Gjenkjøp? - Nei. 

Erfaringsmessig blir det konsumert mer vin fra kjelleren i desember enn i noen annen måned, så jeg deler innlegget i to. 

Hvit burgund

Girardin Bourgogne Chardonnay Terroir Noble 2015 kr. 215

Dufter flint og sitrus. Fin fylde, og slepen lang ettersmak. En del fyldigere enn årgang 2014. Kategori 3, så den er å få på de fleste pol i landet. 

Dom. Michelot Meursault 2016 kr. 330

Dufter sitrus (lime), smør og hasselnøtter i en tradisjonell stil for en Meursault. I munnen er den først og fremst syrlig og frisk, mens lengden ikke imponerer. Den vil trolig legge på seg med noen år i kjelleren - men hvem tør vel lagre hvit burgund? 

Political jokes

To amerikanere fra California

Folk Machine Central Coast Pinot Noir 2017 kr. 250

Her er frukten klar og framoverlent (fruit forward på norsk). Vinen er litt kort, men likevel gøy. Ikke minst gøy er det med vin fra Central Valley ganske langt nord langs elven Sacramento, men gøyest er nok etiketten. 

Stolpman Estate Grown Syrah 2014 kr. 360

Denne vinen er svært så tydelig også, og svært tydelig Syrah. Jeg vet den er amerikansk, men den dufter likevel eucalyptus. Men også jod og svart pepper. Fyldig vin, men til tross for ikke så unormale 14% alkohol, gjør alkoholen mye av seg. Den blir litt varm i munnen. Denne er det nok greiest å bestille, for i polene er det kun ett eksemplar i Namsos og ett på Vinstra

To røde franske

Dom. la Florane Á Fleur de Pampre Visan Rouge 2016 kr. 170

Duft av mint - mer i retning menthol. Fin balanse i munnen, og ettersmaken er grei. Interessant vin fra det sørlige Rhône, men jeg lurer på om den kanskje muligens er litt syresvak? 70% Grenache, 20% Syrah og resten Cinsault. 

Fabien Jouves Tu Vin Plus aux Soirées 2017 kr. 213

Dufter fruktig av norske fjellbær. Også når den kommer i munnen er den svært tydelig og fruktig, noe som overrasker noe gitt at det er 100% Malbec her. Stilen er saftig og fruit forward, uten det tanniske preget gammeldags Malbec gjerne bød på. Om man skal trekke for noe, er det at ettersmaken kanskje gir seg litt for fort. 

Negativ frihet er positiv

For 11 år siden skrev jeg en kronikk i Aftenposten som het "Negativ frihet er mest positiv," og forleden fikk jeg tre og et halvt tusen fra Kopinor for den. Årsaken var at den ble brukt i vår i eksamen på "Historie og filosofi 2," og dermed lest og brukt av 892 elever. 

Det å få penger før jul er jo fint, men finest er det å få nesten 900 nye lesere. Klikk på lenken over, så blir det kanskje flere. 

Roger Daltrey

Roger Daltrey er en del av min oppvekst som vokalist i The Who. Dessverre underkjent av mange, men helt klart en sentral figur i gruppens suksess. De prøvde seg uten Daltrey en kort periode både tidlig (før de slo helt gjennom) og sent (da Roger sa klart fra at det var han eller Kenny Jones, og det ble Jones) - men det ble aldri noen suksess. Townshend har sagt at The Who var tre geni og en vokalist, og det utsagnet yter på ingen måte Daltrey noen rettferdighet. 

Denne selvbiografien er en av flere fra rockelegender som jeg har lest og skrevet om de siste årene, som den til Keith Richards og den til Pete Townshend. Det var svært gode bøker, og ikke bare svært gode bøker for de som er ualminnelig interessert i disse personene og musikken deres. Er det også tilfelle for boka til Roger'n?

Først og fremst er dette en svært god fortelling av en svært god forteller. Ikke vet jeg hvordan den har blitt skrevet, men inntrykket jeg får er at Roger sitter ved siden av meg på puben og forteller fargerikt, innsiktfullt og svært morsomt om livet sitt. Jeg ser ikke bort fra at vi her har en ghostwriter som skriver boka, basert på timevis av samtaler med Roger. Resultatet er i alle fall at jeg har hatt store problemer med å legge den fra meg, og omgivelsene har blitt plaget med høy latter. 

Akkurat som boka til Keith, er også denne en fortelling om England fra slutten av krigen og fram til nå. Særlig er etterkrigsårene malt med tydelig pensel, og det er også tiden på 60-tallet da ungdomstiden ble oppfunnet. Mange som er opptatt av The Who har kanskje ikke fått med seg at Daltrey også er en betydelig skuespiller, og dette dekkes også godt i boka - men ikke på langt nær så godt som tiden med The Who. 

Alle som leser denne boka, eller hører på platene til The Who, forstår at Townshends karakteristikk av The Who som "three geniuses and a singer" er blodig urettferdig.  I boka fremstår Daltrey som ærlig, rett fram, men også klok. Fremfor alt er han anekdotenes mester. 

Konklusjon - Klar anbefaling! (Men mest for The Who fans) 

Diesel dreper

For et par år siden skrev jeg et innlegg her der jeg begrunnet hvorfor alle burde ønske utslippsfrie biler velkomne selv om de ikke trodde på menneskeskapte temperaturøkninger på jorden. Den forurensede luften vi puster inn i bymessige strøk, også her i landet, tar livet av folk i stor skala.

Giftig luft tar livet av syv millioner på verdensbasis årlig, og det er mer enn HIV, tuberkulose og malaria til sammen. Over 90% av verdens befolkning bor i områder der luftforurensningen er over anbefalte grenser. Små partikler er de verste for helsen, og svært mange av disse morderne slippes ut av motoriserte kjøretøy.

Dieseleksos hemmer utviklingen av lungene hos barn. 90% av verdens unge puster forurenset luft. Det er ikke bare utslipp av karbondioksid som er problemet med fosilbaserte kjøretøy, det er død og fordervelse som ikke trenger gå veien om den ytre atmosfæren. 

Så selv om de elektriske bilene gikk på kraft produsert av olje eller kull, så ville det være en stor forbedring for store deler av verdens befolkning. Tusener på tusener, unge som gamle, ville slippe å dø og/eller leve betydelig bedre liv. Kraftverkene ligger lengre fra tett befolkede områder, og de har betydelig bedre renseanlegg enn en dieselbil noen sinne kan få. 

Noen vil hevde at det er for dyrt å bygge ut infrastrukturen for en stor omlegging til elbiler, men forskning gjort for European Public Health Alliance vurderer de årlige kostnadene av forurensning fra fossilbiler til å være omkring 70 milliarder euro - eller nesten 700 milliarder kroner. 75% av dette kommer fra diesel (s. 6). Man får bygd noen ladestasjoner for det. Hvert år.