Kjellerviner i januar

2007 Weingut RobertWeil Kiedricher Gräfenberg Riesling Trocken Erstes Gewächs

Den første flasken var korket (og korken var nesten umulig å få ut også), men denne levde opp til forventningene. Duft av sitrus, krydder, og etter hvert et litt mer eksotisk fruktspill også. Lang, spenstig, moden og fruktig. Flott vin som fremdeles er å få til fire hundre spenn.

Gjenkjøp? - Helt klart. 

1997 Château Coutet (Sauternes)

Dypt gyllen, nesten med et skjær av oransje. Duft av appelsinskall og marsipan. Fin spenst i munnen, og perfekt til pannacotta - og god til ostene etterpå. Denne er også å få på BU og på noen mindre pol på østlandet.

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Jeg hadde dårlige erfaringer med 1999-årgangen av denne vinen, men 2001 og 2004 har vært helt strålende (og rimelige). Overraskende mørk på farge fremdeles, duft av syrlige kirsebær og lær, fast og stram i munnen (såpass at erfarne smakere gikk bestemt i retning Nebbiolo). God lengde, og hadde både finesse til å matche reinsdyr og struktur til å hamle opp med gratinerte poteter og portvinssaus. 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2002 Louis Jadot Beaune 1er Cru Grèves

Jeg var smart nok til å kjøpe fire av denne vinen, og dette er den nest siste flasken. Sukk! Det sier vel det meste?

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2007 Schäfer-Fröhlich Bockenauer Felseneck Riesling Großes Gewächs

Flott Riesling med en ørlite mørkere tone enn en fersk GG. Dufter litt petroleum og sitrus, men i munnen slår frukten til med mango. Fyldig og smidig, og godt balansert av en solid men ikke påtrengende syre. Herlig til blåskjell og tagliatelle, men den mangler tydelighet og kompleksitet for riktig å nå de store høyder. Der har jeg opplevd bedre fra Pfalz. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine de la Solitude (Rouge)
Mørk for alderen med lite preg av aldring. Smak av saftige røde bær og litt lær, men forunderlig kort. Ikke den beste årgangen av denne vinen, og jeg undrer på om den kommer seg noe videre med alderen.

Gjenkjøp? - Neppe. 

Wongraven

Wongraven Alleanza Langhe Rosso 2015 kr. 160

Denne har jeg smakt i mange årganger, og Sigurd selv har vel også fått mye erfaring over noen år med denne. Den dufter av generell rødfrukt, og er god og lettdrikkelig men med god fasthet i ettersmaken. I denne utgaven er det 52% Barbera, 12% Nebbiolo og resten Dolcetto. Den er i kategori 6, og på mange andre pol i tillegg. 

Wongraven Orion Barolo 2012 kr. 390

Lys og mursteinsfarget, allerede litt bruning i kanten (typisk Nebbe), litt fioler og jord, men det som særpreger vinen er den fine tanninstrukturen. Finslige og heldekkende. Riktig elegant. Druene kommer fra to vinmarker i Serralunga - Boscareto og Lirano. Mange små pol har tatt denne inn. 

Wongraven Unione Barolo Riserva 2008 (magnum) kr. 3000

Denne vinen er jo på tok for ung, og ganske forknytt og lite utviklet. Så kan man egentlig si noe vettugt om den? Ja, det tror jeg, og det er på strukturen. Den er bare helt fantastisk fra begynnelse til slutt. Den totale produksjonen er 200 flasker, og Valken i Bergen og Porsgrunn har tatt den inn. For tålmodige sjeler med investeringslyst. (Foto: Wongraven Wines). 

To toscanere

Poggio Tempesta Chianti 2015 kr. 130

Nå til dags er 130 kroner rimelig for en rødvin, og det er i klassen rimelig vin denne må vurderes. Viner du kjøper fordi de kan drikkes uten anger til et enkelt måltid i uken, og helles i sausen uten at man begynner å skjære tenner. Duft av bringebærdrops. Saftig stil, men den mangler heller ikke fasthet. God vin i den rimelige klassen - som Chianti betraktet er det heller skuffende. Finnes på fjorten butikker, og hadde jeg hatt en i nærheten ville jeg vurdert å ta den med hjem. 

Altadonna Chianti Classico 2014 kr. 148

Klassisk Chianti-duft med lær og røde bær. God fylde og godt grep. For 18 kroner mer får man en mer typeriktig vin, og en som har, vel, mer klasse. Men med denne ville det sittet litt lengre inne å slå den i sausen. 

Piemonte

Luca Roagna Langhe Rosso 2015 kr. 190

Duft av litt syntetiske røde bær, litt saftig i munnen men litt for alkoholisk i munnen. Dette varmeblaffet av alkohol som ikke er bygd opp med frukt og struktur er lite attraktivt i en vin. 

Luigi Baudana Barolo Baudana 2012 kr. 489

Duft av varm murstein og lær - et ganske modent preg på nesen. I munnen er det frisk morellfrukt, men også et i overkant alkoholisk preg. 

Roagna Barbaresco Pajé 2011 kr. 600

Fargen bikker i retning antikkrosa, duften er myk og harmonisk med fioler og trøfler. Strukturen er også av det imøtekommende slaget for denne druetypen. Inne på fem pol, deriblant Valken i Bergen og et par i Oslo. Prisen på Roagnas bedre viner er litt stiv. 

Roagna Barolo Pira 2011 kr. 600

Samme druetype, nivå, produsent og årgang, så her må det være rimelig å sammenligne med vinen over. Denne vinen har klart mer fylde enn den over, og tanninene er mer merkbare. Det er rett og slett mer stofflighet med denne, og kontrasten kan kanskje være med på å forklare hva som egentlig er forskjellene på Barbaresco og Barolo. Vinen er tatt inn på seks pol, deriblant Valken og to i Oslo (ikke de to samme som for vinen over). 

Fra Private Eye

Kva kan vi gjere mot Trump?

Det er ikkje utan grunn at Trump og folka hans gjer sitt ytterste for å diskreditere den frie pressa: det er den sterkaste fienden dei har.

Og den frie pressa slit. Journalistar i hopetal vert arbeidslause, og alle typer journalistikk slit med det. Ikkje minst den typen som krever mest arbeid: langvarig graving for å avdekke kritikkverdige tilhøve. Er det nokon som minnes Bob Woodward og Carl Bernstein? Watergate?

Vi har teke pressa for gitt, men inntektene og lesarane har svikta. For å sette det på spissen, så har folk samla seg i ekko-kammer på nettet der dei velter seg i eigne fordommar. Trump og andre av det slaget lyg så det renn av dei, og manipulerer informasjonen for å legge skodde over det dei held på med. Det er ikkje utan grunn at dei har peika på media som sin store fiende.

Så kva gjer vi med det? Svaret er opplagt: ta abonnement på seriøse aviser og tidsskrift. Sølv om du ikkje les så mykje i dei - det er ei vesentlig makt mot alternative facts og annan bullshit som desse folka held seg med.

Difor vart eg seinast i dag abonnent på The Guardian, og eg har frå før Daily Telegraph, Washington Post og to norske aviser. Ikkje fordi eg les så mykje i dei at det svarer seg, men for å støtte dei som arbeider for påliteleg rapportering og avdekking av kritikkverdige tilhøve.

Put your money where your mouth is!

Trumps pressetalsmann

Hvor går verden?

Spørsmålet i tittelen er det umulig å svare på. Det er også bra at det ikke er mulig å forutsi fremtiden siden de fleste av oss vil henge oss opp i alt som vil gå galt. 

Det er selvsagt innsettelsen av Trump som påskynder trangen til å vite hvordan dette kan gå, for en ustabil narsissist i Det Ovale Kontor er ikke noen ønskesituasjon for verden.

Men min påstand her er at både Trump og andre populistiske nasjonalister vil være et mellomspill. En naturlig pendelbevegelse i en verden som ubønnhørlig går mot globalisering og overnasjonalitet. Forutsetningen for at nasjonalister og nostalgikere skal vinne og ta over, er at den teknologiske utviklingen går i revers. 

En forutsetning for den verden vi nå lever i er spesialisering og spredning av teknologi og best practice. Det er ikke handelsavtalene som har ført til rust i det amerikanske rustbeltet, men mangelen på kompetanse. Hvis vi hadde fortsatt å lage biler og kjøleskap på samme arbeidsintensive og lite rasjonelle måten som man gjorde det i USA på 70-tallet, så hadde industristatene i Midtvesten stått seg bra. Men så hadde den generelle levestandarden også vært like lav, og et par milliarder mennesker flere på jorden hadde fortsatt levd på eksistensminimum. 

Globaliseringen er det ikke lett å snu. Informasjonsutveksling og nysgjerrighet har åpenbart sine negative sider, men de henger sammen og de utgjør også sammen den viktigste drivkraften i globaliseringen.

Nasjonalistene, populistene og nostalgikerne måtte kunne forventes å få vind i seilene etter den lange framgangsbølgen for internasjonalisme og globalisering. Egentlig er det rart at det ikke skjedde før. De vinner land etter land nå, men de vil skuffe sine velgere og stange hodet i veggen. Teknologiutviklingen er mot dem, og verdens største utfordringer - med klimaproblemer, migrasjon og terror i spissen - fordrer overnasjonale løsninger og forpliktelser.

Her hjemme vil nok nasjonalistene og nostalgikerne i Senterpartiet og FrP gjøre et godt valg i år, men med forbehold om store og irreversible hendelser som krig og annen elendighet, så tror jeg likevel at liberalitet, overnasjonalitet og rasjonelle overveielser vil vinne fram både ute og hjemme. 

Etter en pause på fire til ti år. 

Sør-Afrika

Chamonix Rouge 2013 kr. 160

New wave Sør-Afrikavin. På nesen er det et friskt urte og skogsbærpreg, men den er også litt utviklet. Det som helt mangler her er konsentrasjon. Da hjelper det lite at den er på mange pol (kategori 5), og har en bordeaux-inspirert drueblanding med nesten halvparten Cabernet Sauvignon.

Mount Abora Saffraan Cinsaut 2015 kr. 210

Duft av stikkelsbær (ja, jeg vet at det er en rødvin men den dufter altså stikkelsbær likevel) og litt maling (ja, jeg vet at det er en vin). Saftig og sjarmerende vin, men den blir litt for kort i ettersmaken. 

Intellego Chenin Blanc 2013 kr. 250

Duft av røyk og litt sitrus. Litt bitterhet i munnen. Dette er en ganske annen, mer seriøs og krevende stil enn den (meget fortjent) populære Secateurs Chenin Blanc (kategori 4). 

Mindre kjent rød burgund

Her følger tre røde burgundere fra to produsenter som til nå har vært ukjente for meg. Prisene på burgundere har økt med interessen og de lave avlingene, og anerkjente produsenter tar seg meget godt betalt for dråpene. Gode kjøp er det så godt som umulig å finne, men kanskje mer ukjente produsenter kan gi bedre valuta for pengene?

Louis Chenu Savigny-les-Beaune Vieilles Vignes 2014 kr. 290

Duft av jordbær og vanilje (fat). Frisk og elegant ung vin. Meget god pris. Fem pol har tatt den inn - derav noen av de mest kunnskapsdrevne av polene. 

Clos du Moulin aux Moines Auxey-Duresses VieillesVignes 2013 kr. 360

Lett, litt jordbærpreget, frisk i munnen med godt grep og fast ettersmak. Virker som fatbruken er meget moderat. Dette kan bli bra, og prisen er meget god i dagens marked. På tre pol i Oslo. 

Clos du Moulin Aux Moines Pommard 1er cru Clos Orgelot 2012 kr. 590

Her er det bare å fylle opp med smakselementer fra læreboka. Der vinen utmerker seg, er ved å bite seg godt fast med meget finslige tanniner. Polet i Bærum har tatt den inn, ellers er det bare å bestille. 2012 er en god årgang som antakelig ikke blir så drøy å vente på. 

Dirk Gently's Holistic Detective Agency (BBC America/Netflix)

Jeg har verken lest bøkene til Douglas Adams i denne serien eller sett den engelske TV-serien av boka, men denne har jeg sett på Netflix i det siste. Jeg så den faktisk helt til endes, så det sier vel sitt. Jeg våger også å komme med den plotspoileren at det kan se ut som om produsentene holder mulighetene en oppfølgerserie åpen.

Jeg er ikke særlig glad i det overnaturlige. Det vil si: det er ikke noe overnaturlig, og jeg sliter med å late som om det er det for å involvere meg i en handling. Tidsreiser, sjelsoverføringer og slikt har jeg en meget lav toleranseterskel for. Det overrasket meg derfor at jeg hadde lyst til å se videre når det ble klart at disse fenomenene er bærebjelker i handlingen. Det er ingen turer i det ytre rom, og hovedhandlingen er i nåtid, så kanskje dette er mer fantasy enn sci-fi? Jeg vet ikke.

Så hvorfor fortsatte jeg? En viktig grunn var nok at jeg lurte på hva i all verden det var som foregikk, og hvordan alt dette kunne henge sammen. En annen grunn var nok Elijah Wood som Dirk Gently's meget motvillige assistent. I en utrolig serie gjorde han i alle fall en karakter både troverdig og verdt å sympatisere med (tross karakterens mange svakheter som jeg i det minste ikke skal legge ut om).

Det er en del hardcore vold. Det er mye overnaturlig. Men det er også godt skuespill, underholdende scener og situasjoner, og stadig noe man vil finne ut av. Derfor klarte jeg ikke å slutte før serien var over.

Men jeg skal holde meg unna oppfølgeren (om den kommer). Tror jeg.

Konklusjon? - Vellaget serie for fantasyfans. 

Rion 2014

Patrice RionBourgogne Rouge 2014 kr. 245

Oppskriftsmessig Bourgogne Rouge, men mer mineralsk enn saftig. Ikke så tydelig på nesen som mye annen vin i denne kategorien, men faktisk med et litt kjemisk preg i frukten. Dette bruker å være et av de bedre kjøpene i denne overprisede kategorien, og noen pol har tatt inn denne vinen. Jeg smakte den både på et arrangement, og etter å ha kjøpt den på Sletten-polet i Bergen der de har tatt inn mange kasser. Det var i heimen jeg syntes den smakte litt i overkant kjemisk, men det er kritikk på høyt nivå. (Forøvrig er Rion en av produsentene jeg ser etter når jeg skal handle inn nye årganger i Burgund, og det positive inntrykket ble bekreftet under et besøk hos produsenten i 2011.)

Dom. RionNuits-Saint-Georges 1er Cru Clos des Argillières 2014 kr. 625

Søt, frisk rød frukt. Lett, men intens i munnen. Lang ettersmak. Meget lovende, men det er vanskelig å bedømme unge burgundere som etter oppskriften skal ligge lenge. Men adressen er god, og det sansene får tilgang til virker meget bra. Dette er en vin som ville flydd ut av hyllene hvis den kom på spesialslippet, men nå er det faktisk syv pol som har den inne i tillegg til lageret hos grossisten. 

Jeg bruker å kjøpe Clos St. Marc fra Rion når jeg får tak i noe. Det er et monopol som ligger rett over veien fra produsenten, og som i utgangspunktet er en del av denne vinmarken. 

Hvit Loire

Bonnet-HuteauMuscadet Sèvre & Maine La Tarcière Sur Lie 2015 kr. 160

Tørr og særpreget. Fennikel, melon og et kalksteinpreg. Jeg bruker ikke å like Muscadet noe særlig, men dette var en meget god vin. Dessverre ikke på noe pol, men det er jo bare å klikke på lenken her og bestille. 

Dom. du Closel La Jalousie Savennières 2015 kr. 260

Duft av lanolin og aprikosstein. I munnen er den syrlig og fast. Alt på stell, med andre ord, for en Chenin Blanc fra Loire. Den finnes på 160 pol, så sjansene for å finne den er gode. Jeg ville gjemt den unna i tre år minst for å få mest mulig ut av denne. (Slottet på bildet)

Musserende

Chic Barcelona Brut kr. 115

Vil du ha en chic Cava? Da er dette vinen for deg - særlig om du også strever med budsjettet. Gul frukt. Enkel men gøy vin som er på fire pol, inklusive i Oslo og Trondheim. 

Paul Ginglinger Cremant d`Alsace Chardonnay BrutNature 2011 kr. 230

Laget uten malolaktisk fermentering, men med fem år på bunnfallet. Det merkes, for dette er en overraskende bra vin. Sitrus i duften, frisk, god mousse, og litt bitterhet og mye stofflighet i munnen. Likevel er den mest til aperitif, vil jeg vel si. 

Champagne

Bourmault Cuvée R de Rosa Brut Rosé kr. 350

Rosa champagne der det er tilsatt 5% Pinot Noir som gir farge. Duft i retning bringebær, men også en mørkere tone. Lett og elegant i munnen, men også stofflig og litt krevende. Ikke tatt inn på noen pol.

Cattier Clos du Moulin 1er Cru Brut kr. 500

Fin og elegant vin som dufter av markjordbær, og har en småboblet og aktiv mousse. Den klart beste, prisen tatt i betraktning, av disse tre vinene.  Halvt om halvt med Chardonnay og Pinot Noir. Det er fem pol på østlandet som har tatt den inn. Klokt valg! 

2004 Clos Bourmault Grand Cru Avize Brut kr. 750

Duft av røyk, sitrus og mineraler. I munnen er den svært fast og lang. Vinen er over 12 år, men jeg ville vurdert lagring. Men prisen er såpass stiv at jeg neppe hadde kjøpt den likevel. To pol som har den inne. 

Champagne A. D. Coutelas - del 2

A.D. Coutelas Eloge Blanc de Blancs Brut kr. 370

Duft av autolyse og litt reduksjon. I munnen er den elegant, frisk og med godt grep. God lengde. Substansiell vin på 100% økologisk Chardonnay. 10% er gjæret på stål, og resten på fat. Det er fem pol, de fleste i Oslo, som har denne inne.

A.D. Coutelas Elixir Rosé Brut kr. 400

Duft av markjordbær og litt røyk. I munnen er den neste tannisk, men saftig. Igjen en solid og ypperlig vin. Denne har jeg også kjøpt og drukket i heimen. Gjæret på stål og uten malolaktisk fermentering. 8 år på bunnfallet, sier importøren. Druene er 100% Pinot Meunier - økologisk, selvsagt. Dette er en av mine favoritter for tiden. Er på BU, og på ett pol - Lagunen, i Bergen. 

A.D. Coutelas Cuvée Rebel Blanc de Blancs Extra Brut kr. 700

Rebellen dufter eplefrisk og krydret, er elegant men fast i munnen. Stilen er som vanlig solid og mineralsk, og ettersmaken er lang. "Fasthet" er hovedinntrykket, og jeg ville lagret denne en stund til tross for at det er 2004-årgangen som brukes her. Den lå fire år på helt nye franske barrique før flaskefasen startet, og heller ikke her er det noen malolaktisk fermentering. Denne er inne på 18 pol - de aller fleste på østlandet. 

Inspector De Luca (DVD)

Inspector De Luca-serien er mer en serie filmer enn en TV-serie, for episodene varer over 100 minutter,og som man kanskje gjetter ut fra bildet over er tiden en annen enn vår egen. Vi er i Rimini, Bologna og områdene rundt på 40-tallet. Vi starter i Mussolinis siste dager, og vi ser til og med Il Duce i første episode. Deretter får vi med oss de fleste fasene i perioden fram til Kristeligdemokratene vinner det første valget etter krigen.

Serien er basert på en trilogi av forfatteren Carlo Lucarelli, og den sentrale figuren er Achille De Luca. Han er ikke, som man kanskje kan forvente, en klar anti-fascistisk helt. Hans mantra er at han er politimann, og bare er ute etter å oppnå klarhet og rettferdighet.

Det er ikke bare de ytre politiske omstendighetene som bryter mot ønsket om klarhet og rettferdighet, det gjør også klassestrukturen. Grever og annet pakk mener seg hevet over loven, og det krever kløkt i tillegg til skarpsindighet for å nå gjennom og oppnå rettferdighet.

Det er, som alltid, irriterende at italienerne selv i 2008 (da serien kom) ikke lager TV med ekte lyd. Dubbing er en italiensk nasjonalsport, så selv italienskspråklig film og TV får lagt på lyden etter opptak.

Men det er flere faktorer som drar i motsatt retning. Tidskoloritten oppleves ekte, og omgivelsene og de historiske referansene er klare plussfaktorer. Historiene er gode, og de mellommenneskelige relasjonene tegnes også på en svært overbevisende måte.

Konklusjon: Klar anbefaling.

Kaos - verdens beste film?

Er dette den beste filmen noen gang? For meg, i alle fall, er den det.

Det er 30 år siden jeg så den, og den har vært med meg i minnet siden. Brødrene Taviani satte filmen sammen fra fire historier av nobelprisvinneren (1934) Luigi Pirandello. Det er poetisk, gripende og gjennomført humant. Av alt som er vidunderlig med denne filmen (på dryge tre timer) er musikkvalget.

Flere av scenene i filmen gir meg gåsehud bare jeg tenker på dem.

Siden jeg først fikk videospiller har jeg vært på utkikk etter denne, og i dag lyktes jeg endelig. Snart kommer en samling av brødrenes filmer på DVD hit.

Konklusjon - Klar befaling!