Det er selvsagt innsettelsen av Trump som påskynder trangen til å vite hvordan dette kan gå, for en ustabil narsissist i Det Ovale Kontor er ikke noen ønskesituasjon for verden.
Men min påstand her er at både Trump og andre populistiske nasjonalister vil være et mellomspill. En naturlig pendelbevegelse i en verden som ubønnhørlig går mot globalisering og overnasjonalitet. Forutsetningen for at nasjonalister og nostalgikere skal vinne og ta over, er at den teknologiske utviklingen går i revers.
En forutsetning for den verden vi nå lever i er spesialisering og spredning av teknologi og best practice. Det er ikke handelsavtalene som har ført til rust i det amerikanske rustbeltet, men mangelen på kompetanse. Hvis vi hadde fortsatt å lage biler og kjøleskap på samme arbeidsintensive og lite rasjonelle måten som man gjorde det i USA på 70-tallet, så hadde industristatene i Midtvesten stått seg bra. Men så hadde den generelle levestandarden også vært like lav, og et par milliarder mennesker flere på jorden hadde fortsatt levd på eksistensminimum.
Globaliseringen er det ikke lett å snu. Informasjonsutveksling og nysgjerrighet har åpenbart sine negative sider, men de henger sammen og de utgjør også sammen den viktigste drivkraften i globaliseringen.
Nasjonalistene, populistene og nostalgikerne måtte kunne forventes å få vind i seilene etter den lange framgangsbølgen for internasjonalisme og globalisering. Egentlig er det rart at det ikke skjedde før. De vinner land etter land nå, men de vil skuffe sine velgere og stange hodet i veggen. Teknologiutviklingen er mot dem, og verdens største utfordringer - med klimaproblemer, migrasjon og terror i spissen - fordrer overnasjonale løsninger og forpliktelser.
Her hjemme vil nok nasjonalistene og nostalgikerne i Senterpartiet og FrP gjøre et godt valg i år, men med forbehold om store og irreversible hendelser som krig og annen elendighet, så tror jeg likevel at liberalitet, overnasjonalitet og rasjonelle overveielser vil vinne fram både ute og hjemme.
Etter en pause på fire til ti år.
2 kommentarer:
Jeg tror dette er en riktig og god analyse.
På kort sikt, 4-6 år, vil Trump sine proteksjonistiske politikk føre til en økning av amerikanske jobber, styrking av den amerikanske økonomien og ikke minst øke selvtiliten i det amerikanske folk. Dette vil være skadelig for internasjonalt samarbeid og destabiliserende i en allerede utrygg verden. Dette er en reaksjon på formynderskap fra en liten elite som kanskje har fått turet frem for lett både i USA, men også i vårt eget land.
Det som jeg synes er mer interessant og dessverre bekrefter noen av påstandene til Trump & co, er måten mer moderate krefter møter/motarbeider denne "ekstremismen". Til nå har den vært av den latterlige typen hvor man har falt ned på Trump sitt nivå. Hva har dansingen til Trump og konen med hvordan han vil styre landet? Håret hans? Hvor mange mennesker som han mente var på innsettelsen? Hvor mange flwe som stemte på Hilary (det er ikke slik valgssystemet i USA virker). I aviser og tv studioer sitter "eksperter" som latterliggjør og tolker på mikronivå. Denne "sutreperioden" bør alle som latterliggjorde hans muligheter for å vinne, snarest bli ferdig med.
Nøkkelen til å begrense skaden, handler om en ting. Det er å vise et alternativ til Trump sine enkle løsninger. De store kvinnedemonstrasjonene er en god start. Et engasjement som omfatter så mange at man blir hørt. Deretter har Obama anbefalt en god strategi. Følg Tea Party bevegelsen sin strategi med å delta ii alle de fora som finnes, vær hølytte, vær utholdende, men skal man slå Trump må man være saklige og komme med gode og alternative løsninger. Når Obamacare er upopulær fordi den straffer amerikanere som ikke ønsker den, ikke avfei dem som dumme. Erkjenn svakheter og finn bedre løsninger.
Neste viktige slag kommer om to pr. Klarer man å ta tilbake makten i et eller begge hisene, er man på god vei.
Imidlertid, fortsetter sutringen og fokuset på små, uviktige feil hos Trump, er jeg redd han får lett match og sitter 8 år med makten. Fire år er mer enn nok!
Jon Sigurd Lundestad
Fokus på uvesentlege ting kan ein ikkje gjere så mykje med - anna enn å sjå vekk.
Noko av det viktigaste vi kan gjere for å motarbeide denne bølgja av autokratisk nasjonalisme er å verne om den frie pressa. Det er ikkje utan grunn at Trump og folka hans gjer sitt ytterte for å diskreditere den frie pressa: det er den sterkaste fienden dei har.
Og den frie pressa slit. Journalistar i hopetal vert utan arbeid, og alle typer journalistikk slit med det. Ikkje minst den typen som krever mest arbeid: langvarig graving for å avdekke kritikkverdige tilhøve.
Difor vart eg seinast i dag abonnent på The Guardian, og eg har frå før Daily Telegraph, Washington Post og to norske aviser. Ikkje fordi eg les så mykje i dei at det svarer seg, men for å støtte dei som arbeider for påliteleg rapportering og avdekking av kritikkverdige tilhøve.
Legg inn en kommentar