Jeg fortsetter den nye trenden her på bloggen min med å være litt mer personlig.
Som det går fram av den lille spalten til høyre har jeg to tenåringsbarn. Den ene, Svein, driver med friidrett og er løper. I helgen gikk det riktig fort. Så fort at han ble norges beste på 1500m for G16 på Ungdommens Norgesmesterskap. Det var stor stas, og ER stor stas.
Bronsen på 800m lørdag var kanskje basert på en større anstrengelse, men det er tross alt resultatet som teller. Gull er godt som gull!
mandag 12. mars 2018
lørdag 10. mars 2018
Mosel og Saar Riesling Spätlese 2002
Wolfer Goldgrube Riesling
Spätlese 2002 (Vollenweider)
Duft av honning og tropiske (!) blomster. Brioche (sukkerbrød). Fin vekt og friskhet i munnen. Grei lengde. Helt klart en fullmoden vin. (Som jeg selv hadde tre av i kjelleren).
Duft av honning og tropiske (!) blomster. Brioche (sukkerbrød). Fin vekt og friskhet i munnen. Grei lengde. Helt klart en fullmoden vin. (Som jeg selv hadde tre av i kjelleren).
Saarburger Rausch Riesling Spätlese 2002 (Zilliken)
Korket.
Saarburger Rausch Riesling Spätlese 2005 (Zilliken)
(Notatene er fra august 2015)
torsdag 8. mars 2018
Mosel Kabinett Riesling 2012
Fortsatt "blast from the past"-notater fra august 2015.
Wiltinger Braune Kupp Riesling Kabinett 2012 (E Müller)
Her er det grapefrukt på turbo. Duften er intens. Fargen svært lys, og i munnen balanserer den på den skarpe siden. Vinen er lett og lekker - bevares - men også intens. Flott vin, men det er også en del svovel på gang her som trekker litt ned.
Wolfer Goldgrube
Riesling Kabinett 2012 (Vollenweider)
Dypere (mørkere) farge enn vinen over. Svært tett og intens i munnen tross at dette er en Kabinett og dermed definert som en lettvekter. Men den var jo ganske ung da i 2015. Syren er svært merkbar. Alt i alt en meget god, men liten, flight. Greit å ha startet med en flight eldre Kabinett slik at man kunne forestille seg en slags utvikling herfra.
Etiketter:
Kabinett,
Mosel,
Riesling,
Smaksnotater
tirsdag 6. mars 2018
Moden Mosel Kabinett
På tide å ta noen notater som holder på å bli litt gamle. Denne smakingen ble holdt i august 2015.
Piesporter
Goldtröpfchen Riesling Kabinett 1998 (Reinhold Haart)
Dufter svovel, eple og litt honning. I munnen lett og svært syrlig. Men det tipper ikke over i feil retning. Det forblir lekkert.
Herrenberg
Kabinett 2002 (von Schubert)
Duft av lime, honning og litt melon. Sukkeret merkes mer i munnen her enn i vinen over, men den er jo fire år ynge så da så. Men det er ingen syremangel her heller. Den klart beste vinen i dette selskapet.
Wehlener
Sonnenuhr Kabinett 2007 (J J Prüm)
Duft av grapefrukt. Litt lapp i munnen - særlig etter de ganske syrerike vinene over. Den klart dårligste av disse fire vinene.
Graacher
Himmelreich Riesling Kabinett 2007 (Schäfer)
Litt nedtonet duft med innslag av skifer.* Lett, lekker og syrlig. Den er svært vanskelig å spytte ut.
* Skifer dufter jo ikke noe. Det man kjenner på luktesansen når skiferen er våt er fra de ørsmå soppene som bor i den ruglete overflaten.
Etiketter:
Kabinett,
Mosel,
Riesling,
Smaksnotater
søndag 4. mars 2018
Vinseng
Etter å ha gått over grensen til det private gjennom vår kjære katts dødsulykke, inviteres offentligheten denne gangen inn på gjesterommet og vinsengen.
Dette (på bildet over) var altså innholdet i vinskapet denne uken. Etter 18 års tjeneste hadde vinskapet mitt begynt å svikte. Denne uken var det slutt, og temperaturen steg til romtemperatur (som denne uken heldigvis ikke var på det høyeste nivået).
Så valget var å reparere eller å kjøpe nytt skap. Likt skap ville kostet 12.000 kr., så elektriker ble rekvirert. Han konstaterte at kompressoren hadde tatt kvelden, og at han hadde en bak i bilen. Den ble montert, og nå surrer skapet igjen og temperaturen er (forhåpentligvis) på tur nedover. Det hele kom på 1650 kroner inkludert en diagnose på kjøkkenmaskinens driftsproblemer.
Flere av flaskene hadde svettet litt. Det var et seigt og klissete belegg på flaskehalsen. Temperaturen hadde kanskje gått opp litt fort? Jeg vet ikke. Men ingen korker var på tur ut i alle fall.
Dette (på bildet over) var altså innholdet i vinskapet denne uken. Etter 18 års tjeneste hadde vinskapet mitt begynt å svikte. Denne uken var det slutt, og temperaturen steg til romtemperatur (som denne uken heldigvis ikke var på det høyeste nivået).
Så valget var å reparere eller å kjøpe nytt skap. Likt skap ville kostet 12.000 kr., så elektriker ble rekvirert. Han konstaterte at kompressoren hadde tatt kvelden, og at han hadde en bak i bilen. Den ble montert, og nå surrer skapet igjen og temperaturen er (forhåpentligvis) på tur nedover. Det hele kom på 1650 kroner inkludert en diagnose på kjøkkenmaskinens driftsproblemer.
Flere av flaskene hadde svettet litt. Det var et seigt og klissete belegg på flaskehalsen. Temperaturen hadde kanskje gått opp litt fort? Jeg vet ikke. Men ingen korker var på tur ut i alle fall.
fredag 2. mars 2018
Universell minstelønn
Over lengre tid har det vært en diskusjon om universell minstelønn (UML). Kort fortalt er det en stønad som alle skal få, og den skal erstatte alle andre stønader som ledighetstrygd, uføretrygd og pensjon. Mye mindre byråkrati, og ingen skal trenge gjøre rede for hvorfor de er trengende. Det er noen av fordelene.
Men det er gode argumenter mot. her er de fem viktigste fra en modellering gjort av OECD.
Viktigst er det vel at det er finansielt uforsvarlig. "Universell" betyr at alle får den. Selv Stordalen og Røkke. I rike samfunn, som vårt, må den være høy for å for å dekke inn en akseptabel levestandard. Det betyr et svært høyt skattetrykk, lavere incentiver til å jobbe, og store overføringer fra helse- og utdanningsbudsjettene. Hvofor? Fordi å universalisere det OECD-land i dag bruker på de trygdene som UML skal erstatte vil legge UML langt under minstelønn i disse samfunnene, og vil være sosialt uakseptabel.
For det andre vil UML føre til større ulikhet og til mer fattigdom. Som OECD har vist, er det å erstatte målrettede stønader med universelle ordninger det samme som å gi de som trenger det mest mindre penger å rutte med.
For det tredje vil samholdet i samfunnet lide. Man vil gi penger til folk for å ikke gjøre noe, og å holde seg hjemme. Det er ikke bare inntekt man får der ute i arbeidslivet, men også mening, status, mestringsfølelse, menneskelige nettverk og vennskap. Rus, kriminalitet og familiens sammenbrudd er følgeskader av slike manglende nettverk.
Det fører oss greit over i den fjerde grunnen til at UML er en dårlig idé. UML underminerer insentivene for å delta. Målrettede tiltak for de som faller utenfor kan bære med seg ordninger og insentiver som motiverer til deltakelse i samfunnet på ulike måter. UML er kontanter i posten, for å si det slik. Ledighetstrygd er gjerne kombinert med arbeidslivskurs, oppfordringer til å flytte til arbeid, og så videre. Samfunnets sikkerhetsnett bør sikte mot målsøm (selv om det er en drøm) heller en en one size fits all. UML vil være vanskeligere å komme seg ut av, for den bare kommer og kommer.
Den femte grunnen til at UML er en dårlig idé er at ledere i politikk og næringsliv gjennom UML kan utsette den ubehagelige diskusjonen om fremtidens jobber, de demografiske trekkene i rike land og de utfordringene kunstig intelligens og robotifisering byr på kanskje særlig for fattigere land. Vi må trolig endre måtene vi organiserer arbeid og inntekt - men UML er og blir et blindspor.
Men det er gode argumenter mot. her er de fem viktigste fra en modellering gjort av OECD.
Viktigst er det vel at det er finansielt uforsvarlig. "Universell" betyr at alle får den. Selv Stordalen og Røkke. I rike samfunn, som vårt, må den være høy for å for å dekke inn en akseptabel levestandard. Det betyr et svært høyt skattetrykk, lavere incentiver til å jobbe, og store overføringer fra helse- og utdanningsbudsjettene. Hvofor? Fordi å universalisere det OECD-land i dag bruker på de trygdene som UML skal erstatte vil legge UML langt under minstelønn i disse samfunnene, og vil være sosialt uakseptabel.
For det andre vil UML føre til større ulikhet og til mer fattigdom. Som OECD har vist, er det å erstatte målrettede stønader med universelle ordninger det samme som å gi de som trenger det mest mindre penger å rutte med.
For det tredje vil samholdet i samfunnet lide. Man vil gi penger til folk for å ikke gjøre noe, og å holde seg hjemme. Det er ikke bare inntekt man får der ute i arbeidslivet, men også mening, status, mestringsfølelse, menneskelige nettverk og vennskap. Rus, kriminalitet og familiens sammenbrudd er følgeskader av slike manglende nettverk.
Det fører oss greit over i den fjerde grunnen til at UML er en dårlig idé. UML underminerer insentivene for å delta. Målrettede tiltak for de som faller utenfor kan bære med seg ordninger og insentiver som motiverer til deltakelse i samfunnet på ulike måter. UML er kontanter i posten, for å si det slik. Ledighetstrygd er gjerne kombinert med arbeidslivskurs, oppfordringer til å flytte til arbeid, og så videre. Samfunnets sikkerhetsnett bør sikte mot målsøm (selv om det er en drøm) heller en en one size fits all. UML vil være vanskeligere å komme seg ut av, for den bare kommer og kommer.
Den femte grunnen til at UML er en dårlig idé er at ledere i politikk og næringsliv gjennom UML kan utsette den ubehagelige diskusjonen om fremtidens jobber, de demografiske trekkene i rike land og de utfordringene kunstig intelligens og robotifisering byr på kanskje særlig for fattigere land. Vi må trolig endre måtene vi organiserer arbeid og inntekt - men UML er og blir et blindspor.
onsdag 28. februar 2018
Kjellerviner i februar
2010 Produttori del Barbaresco Bararesco
Lys på farge. Duften går gjennom flere faser, men nyperoser og et jordlig preg er vel en fellesnevner - men også tjære og kirsebær er merkbart tilstede på ulike tidspunkt. I munnen er vinen stram, men med tanniner som ikke rasper eller medfører annet ubehag. Først er ettersmaken kort, senere blir den metallisk, men til slutt er lengden god og det samme er fylden.
Jeg tror vinen er på vei inn i en drikkevennlig fase. Jeg luftet den i karaffel en time eller to, og vinen fortsatte å utvikle seg i flasken. Rapporter på Cellartracker og ellers har vært lite oppløftende, men dette var en god vin vel verdt sine 250 kroner. Alle cru'ene til produsenten gikk dette året i den enklere vinen (denne).
Gjenkjøp? - Ja. Men kanskje ikke en hel kasse (som jeg kjøpte).
2002 François Raveneau Chablis 1er Cru Butteaux
Lys på farge. Duften går gjennom flere faser, men nyperoser og et jordlig preg er vel en fellesnevner - men også tjære og kirsebær er merkbart tilstede på ulike tidspunkt. I munnen er vinen stram, men med tanniner som ikke rasper eller medfører annet ubehag. Først er ettersmaken kort, senere blir den metallisk, men til slutt er lengden god og det samme er fylden.
Jeg tror vinen er på vei inn i en drikkevennlig fase. Jeg luftet den i karaffel en time eller to, og vinen fortsatte å utvikle seg i flasken. Rapporter på Cellartracker og ellers har vært lite oppløftende, men dette var en god vin vel verdt sine 250 kroner. Alle cru'ene til produsenten gikk dette året i den enklere vinen (denne).
Gjenkjøp? - Ja. Men kanskje ikke en hel kasse (som jeg kjøpte).
2002 François Raveneau Chablis 1er Cru Butteaux
Dyp gyllen på farge. På duft kunne den lett passere som en moden Puligny. Det er mye honning og litt sitrus. Ikke noe sjø i det hele tatt, men det er den litt spisse syren som sier "Chablis". God fylde og spenst hele smakskurven gjennom. Meget tilfredsstillende vin.
Gjenkjøp? - Ja.
2006 Patrice Rion
Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc
Fremdeles mørk på fargen. Duften er litt tilbakeholdende først, men mer med kirsebær og et jordlig preg. Deretter litt edelt treverk. I munnen skjer alt i fremre del av munnen, og avslutningen er meget skuffende. De som sier at årgangen er i ferd med å tørre ut har et eksempel å vise til her. Det er rett og slett for lite stoff å lagre på. Vinen mangler stuffing. Men er dette en dårlig flaske eller en dårlig vin? Det vil neste flaske 2006 gi en indikasjon på.
Gjenkjøp? -Nei.
søndag 25. februar 2018
Kattetap
Jeg er ikke ofte personlig på bloggen her, og sjeldnere privat. Men en blogg var jo opprinnelig en "weblog" der livet ble registrert og kommentert. Så her er et unntak, og en sving innom bloggingens kilder og opphav.
Vår kjære pus Birgitte Pusen-Katten ble påkjørt og drept 15. februar. Hun ble knappe ti år. Det hele var et mareritt, og vi sørger dypt. Kanskje jeg aller mest. Hun var min baby.
Det var hun som valgte meg den dagen i august 2008 på Dyrebeskyttelsen. Hun spratt opp fra en stol da jeg kom inn, og sa "purr-purr" da hun så meg. Det fortsatte hun med i nesten ti år.
Hun kunne finne på å komme inn på badet om morgenen og bare sitte og se på meg når jeg barberte meg, og male. Det styrket selvtilliten.
Når jeg kom hjem om dagene kom hun ut i gangen, og hoppet opp på skuldrene mine. Det gjorde hun gjerne som liten, men fortsatte bare selv da hun ble stor katt. Plassen var så som så, men hun elsket tydeligvis pappaen sin.
Som andre katter likte hun å ligge i fanget mitt, og hver kveld hadde vi vårt lille rituale. Når jeg slo av lysene i stuen rullet hun seg over på ryggen, for hun visste at jeg kom til å bære henne som en baby inn på kjøkkenet der hun var om natten - mens hun malte høyt.
De siste par årene la jeg inn en liten runde til ut i gangen for å se på oss i speilet. Hun lå i mine armer og så opp i taket og inn i speilet. Her erklærte jeg hver kveld at jeg elsket henne. De ordene forsto hun selvsagt ikke, men hun visste det likevel. Og det var gjensidig.
Er det rart jeg sørger?
Vår kjære pus Birgitte Pusen-Katten ble påkjørt og drept 15. februar. Hun ble knappe ti år. Det hele var et mareritt, og vi sørger dypt. Kanskje jeg aller mest. Hun var min baby.
Det var hun som valgte meg den dagen i august 2008 på Dyrebeskyttelsen. Hun spratt opp fra en stol da jeg kom inn, og sa "purr-purr" da hun så meg. Det fortsatte hun med i nesten ti år.
Hun kunne finne på å komme inn på badet om morgenen og bare sitte og se på meg når jeg barberte meg, og male. Det styrket selvtilliten.
Når jeg kom hjem om dagene kom hun ut i gangen, og hoppet opp på skuldrene mine. Det gjorde hun gjerne som liten, men fortsatte bare selv da hun ble stor katt. Plassen var så som så, men hun elsket tydeligvis pappaen sin.
Som andre katter likte hun å ligge i fanget mitt, og hver kveld hadde vi vårt lille rituale. Når jeg slo av lysene i stuen rullet hun seg over på ryggen, for hun visste at jeg kom til å bære henne som en baby inn på kjøkkenet der hun var om natten - mens hun malte høyt.
De siste par årene la jeg inn en liten runde til ut i gangen for å se på oss i speilet. Hun lå i mine armer og så opp i taket og inn i speilet. Her erklærte jeg hver kveld at jeg elsket henne. De ordene forsto hun selvsagt ikke, men hun visste det likevel. Og det var gjensidig.
Er det rart jeg sørger?
fredag 23. februar 2018
2015 Burgund Grand Cru
Svært aromatisk duft med jordbær. Fruktig, polert, solid og stofflig. Det er mye materiale i denne vinen, og det er svært godt sammensatt. En meget tilfredsstillende vin. Kanskje min favoritt - ut fra hvordan vinene presenterer seg akkurat nå.
Latricieres-Chambertin
Grand Cru (Rossignol Trapet)
Dette blir nok en bedre vin enn den over, men den er mer sjenert per i dag. Duften er floral - fioler. Den kjennetegnes av eleganske og finslighet i alle detaljer. Nydelig vin, men ettersmaken er litt kort per i dag. Det er kanskje et tidlig tegn på lukning.
Dette blir nok en bedre vin enn den over, men den er mer sjenert per i dag. Duften er floral - fioler. Den kjennetegnes av eleganske og finslighet i alle detaljer. Nydelig vin, men ettersmaken er litt kort per i dag. Det er kanskje et tidlig tegn på lukning.
onsdag 21. februar 2018
Chambolle og Gevrey 2015
Chambolle-Musigny 1er
Cru Les Charmes (Faiveley)
Intens duft med et meget tydelig preg av reduksjon. Plast og møkk. Etter tid i glasset får vi et tydelig preg av geranium - kanskje de har gjæret med stilker? I munnen biter den seg godt fast, og det er mye stoff i vinen.
Chambolle-Musigny 1er
Cru Les Fuees (P. Rion)
Duft av rød frukt, og den er meget elegant i munnen. Men ganske så lukket, så det er ikke så mye mer å si.
Chambolle-Musigny 1er
Cru Les Cras (P. Rion)
Det gjelder forsåvidt også her, og vinene fra Rion skiller seg ikke så mye fra hverandre på dette tidspunktet i utviklingen. Ganske klart på vei inn i en lukket fase av uviss lengde.
Gevrey-Chambertin
Vielles Vignes (D. Bachelet)
Duft med bringebærpreg - nesten bringebæressens. Både myk, fruktig og intens. Fester seg godt i munnen med myke tanniner. Høyt nivå!
Duft med bringebærpreg - nesten bringebæressens. Både myk, fruktig og intens. Fester seg godt i munnen med myke tanniner. Høyt nivå!
mandag 19. februar 2018
Nuits 2015
Cote-de-Nuits Villages
(D. Bachelet)
Frisk duft med jordbær og vanilje. Lett stil, med jordbær også i munnen - men også et litt alkoholisk preg som svir i munnen. Men det skjemmer ikke mye. Nivået viser seg gjennom en løs og kort ettersmak.
Nuits-Saint-Georges
1er Cru Les Bousselots (Chevillon)
Intens aroma med jordbær og vanilje - litt voldsom og kanskje litt tung i duften. I munnen er det mer spenst, og den er fin og fruktig gjennom hele smakskurven. En av de bedre vinene denne kvelden - slik de viser seg i kveld i alle fall.
Nuits-Saint-Georges
1er Cru Les Cailles (Bouchard)
Lite duft, men elegant i munnen. Lite meddelsom totalt sett, og kanskje et eksempel på at flere viner i årgangen begynner å lukke seg. Det er i så fall lite overraskende.
Nuits-Saint-Georges
1er Cru Les Vaucrains (Chevillon)
Duft med eik og sursøte kirsebær. Fruktig, og med en solid kropp gjennom det meste av smakskurven, men ettersmaken er litt tilbakeholdende. Likevel en av de beste vinene i kveld.
Duft med eik og sursøte kirsebær. Fruktig, og med en solid kropp gjennom det meste av smakskurven, men ettersmaken er litt tilbakeholdende. Likevel en av de beste vinene i kveld.
lørdag 17. februar 2018
Beaune og Savigny-les-Beaune 2015
Kanskje lysest av disse fire. Duft av fioler, men duftbildet er klart nedtonet i denne vinen. Lett og lekker vin, men med unntak av vinen i første flight, kunne det vel tyde på at Bouchards viner i denne smakingen var i ferd med å lukke ned.
Savigny 1er Cru Clos
des Guettes (Jadot)
Det er litt mørkere frukt her enn i den første vinen, men fremdeles tydelig en burgunder. Den viser fram Jadot-stil i en fullmoden årgang: tett og fruktig, solid og tilfredsstillende, og med et godt grep sitter den godt i munnen.
Beaune 1er Cru Clos
des Ursules (Jadot)
De to Beaune-vinene til Jadot er de mørkeste i flighten. Duft av litt eik (vanilje), sursøt og intens. Stoffrik og meget tilfredsstillende. En av kveldens beste viner. Det ergrer meg at jeg ikke kjøpte noe av denne!
Beaune 1er Cru
Boucherottes (Jadot)
Denne vinen kommer fra nabovinmarken til vinen over. Den er lettere, klar på farge og duft, men også fruktig og sursøt. Fin vin - som jeg fikk sikret meg noen flasker av.
Denne vinen kommer fra nabovinmarken til vinen over. Den er lettere, klar på farge og duft, men også fruktig og sursøt. Fin vin - som jeg fikk sikret meg noen flasker av.
torsdag 15. februar 2018
Santenay og Volnay 2015
Santenay Clos de Malte
(Jadot)
Ganske lys (for denne årgangen) og klar. Duft av fioler og jordbær. Markert avtrykk i munnen, men i dette selskapet blir den litt for lett.
Volnay 1 er Cru
Taillepieds (Bouchard)
Både mørkere og mer fragrant. Duft av edelt treverk, og generelt dypere toner i frukten enn i vinen over - og mer i pakt med årgangens karaktér. En fyldig Volnay, som snerper litt og har god lengde.
Volnay 1er Cru
Clos des Chenes (Jadot)
Duften er mer i retning fioler, og fargen er som vinen over. Her er det mest frukt og struktur i denne flighten. Sur-søt stil, med betydelig substans. Virkelig en flott vin. En av kveldens beste.
Duften er mer i retning fioler, og fargen er som vinen over. Her er det mest frukt og struktur i denne flighten. Sur-søt stil, med betydelig substans. Virkelig en flott vin. En av kveldens beste.
Etiketter:
2015,
Bouchard,
Jadot,
Rød Burgund,
Santenay,
Smaksnotater,
Volnay
tirsdag 13. februar 2018
En enslig slenger
Lys på farge - nesten litt antikkrosa. Duft av røde bær - etterhvert klart at dette er nyper. Som man kan vente av Nebbiolo er den fast i munnen. I ettersmaken er det tydelig drops: Vick Solbær. Lekker vin.
Etiketter:
Nebbiolo,
Piemonte,
Smaksnotat
søndag 11. februar 2018
Røde burgundere
Lekker bourgogne rouge som også har noe substans i midtpartiet og ut. Så vinen er flott, men grusomt dyr til å være en vin på dette nivået.
Dette er NSG på den elegante siden. Dette er den rimeligste vinen fra denne geni-erklærte produsenten, og vinen er fremdeles å få! Flott vin!
Nydelig balansert og harmonisk burgunder. Det er ikke all verden til stuffing her - den minner ikke mye om årganger som 2005 og 2015 - men for all den en sofistikert og tilfredsstillende vin. Så lenge du slipper å betale for den.
fredag 9. februar 2018
Illiberal liberalisme
Jeg er konservativ poltisk, men det jeg ønsker å konservere først og fremst er de liberale verdiene. De har mange fiender, og særlig i USA kaller også flere av fiendene seg for liberale.
Som en amerikansk debattant, Freddie deBoer har skrevet:
“the public face of social liberalism has ceased to seem positive, joyful, human, and freeing. I now mostly associate (it) with an endless list of things that you can’t do or say or think, and with the constant threat of being called an existentially bad person.”
Hvis noen gjør en tabbe - skriver noe feil eller gjør noe feil - så er det ikke nok å påpeke dette. Nei, den skyldige må straffes. En hevngjerrig selvrettferdighet har inntatt de påstått liberale, og toleransens verdi har blitt nedskrevet til nær null. Det har blitt så ille at mange liberale (særlig i USA) ikke lenger vil vedkjenne seg denne selvbeskrivelsen.
Jeg var på venstresiden politisk i min ungdom, og konverterte til en liberal konservatisme sent i tyveårene. Det svært mange "liberale" i USA kaller liberalt ligner mer på det AKP sto for på sitt verste i søttiåra (og kanskje litt lengre enn det) enn det jeg opplevde i SV. Det har lite med ekte liberalitet å gjøre.
Ekte liberalitet omfatter toleranse, diskusjon, empati og fremfor alt muligheten for at man kan ha tatt feil og at man kan ha noe å lære. USAs "liberale" synes derimot å ha stengt sine sinn.
Etiketter:
illiberalitet,
konservativ,
liberal,
SV,
toleranse,
USA
tirsdag 6. februar 2018
Hunn
Snart tre år etter seieren i Klagenemnda for stedsnavnsaker kom i dag skiltet med Hunn opp. Dessverre for sent til at statsministeren fikk det med seg da hun besøkte min firemenning Bjarne Brøndbo forleden dag.
Det har vært en langvarig kamp ført av vår utrettelige advokat Brynjar Mørkved, med Sivilombudsmannen som siste og avgjørende post. (Han tok også bildet)
Nå gjelder det å få stoppet Kulturdepartementets høringsforslag om ny lov om stedsnavn. Der skal vernet av norske navn fjernes, mens vernet av samiske og kvenske navn skal styrkes. Forstå det den som kan!
Det har vært en langvarig kamp ført av vår utrettelige advokat Brynjar Mørkved, med Sivilombudsmannen som siste og avgjørende post. (Han tok også bildet)
Nå gjelder det å få stoppet Kulturdepartementets høringsforslag om ny lov om stedsnavn. Der skal vernet av norske navn fjernes, mens vernet av samiske og kvenske navn skal styrkes. Forstå det den som kan!
Hvit burgund
Dufter mest epleskall - og det er kanskje ikke så bra gitt oksideringsspøkelset (tenker jeg nå, lenge etter at vinen ble smakt). Rent bortsett fra det, så er vinen intens og konsentrert. Likevel er den finslig, merkelig nok. Meget god og intens vin med lang ettersmak.
Dyrt er det, men gubban så godt! Lag på lag med dufter i en ganske typisk Puligny-innpakning. Nydelig, intens og lang. Dyrere enn vinen over, men kanskje ikke bedre.
En ganske lavmelt vin. Lekker og harmonisk i en litt "undertrykt" stil. Men lengden er meget god, og vinen bygger seg opp med hver smak. Åpenbart en kvalitetsvin, men hvem tør å kjøpe slikt gitt problemene med oksidering og den tiden vinen bør ligge før konsum?
Bildet: www.Aperitif.no.
søndag 4. februar 2018
Beaujolais
Samme produsent og årgang - her er det kommuner (cru'er) og vinmarker som er forskjellige. Faktisk er det Julienas som her "serverer" en vin med mer solid struktur enn Morgon. Ettersmaken er lengre, og tanninene gjør mer av seg. Ingen tvil om at dette er matvinen av de to.
Fiolett på fargen. Frisk ung rødfrukt. Saftig og forfriskende vin, og lettdrikkelig til Morgon å være. Det er jo vanligvis en av de mest seriøse cru'ene i Beaujolais. I klartekst er dette en vin som er betydelig mindre fast i strukturen enn andre fra Morgon.
fredag 2. februar 2018
Fakta om navnesaka i Overhalla
Da har jeg sammen med min firemenning Kjell Ivar Vannebo fått en artikkel på trykk i Trønder-Avisa med fakta om navnesaken i Overhalla. Det er bare å trykke på lenken over.
Skiltene med Hunn (som forsvant ca. 1970) og Ranemsletta (som forsvant tidlig 1990-tall) kommer opp igjen snart. Det betyr at vi vant fram.
Men: Regjeringen har en høring på en ny lov der kommunestyrer får lov til å fjerne nedarvede stedsnavn såfremt de er norske. Samiske og kvenske navn har de ikke lov til å fjerne, etter det som foreslås i lovutkastet. Forstå det den som kan! Norske navn har altså svakere vern enn andre.
Det får bli stoff til et annet innlegg. I denne omgang er det lenken til artikkelen i TA som betyr noe.
Skiltene med Hunn (som forsvant ca. 1970) og Ranemsletta (som forsvant tidlig 1990-tall) kommer opp igjen snart. Det betyr at vi vant fram.
Men: Regjeringen har en høring på en ny lov der kommunestyrer får lov til å fjerne nedarvede stedsnavn såfremt de er norske. Samiske og kvenske navn har de ikke lov til å fjerne, etter det som foreslås i lovutkastet. Forstå det den som kan! Norske navn har altså svakere vern enn andre.
Det får bli stoff til et annet innlegg. I denne omgang er det lenken til artikkelen i TA som betyr noe.
Etiketter:
Hunn,
navnestrid,
Overhalla,
Ranemssletta,
Skage
Abonner på:
Innlegg (Atom)