Viser innlegg med etiketten Chateau de Puligny-Montrachet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Chateau de Puligny-Montrachet. Vis alle innlegg

tirsdag 6. februar 2018

Hvit burgund

Dufter mest epleskall - og det er kanskje ikke så bra gitt oksideringsspøkelset (tenker jeg nå, lenge etter at vinen ble smakt). Rent bortsett fra det, så er vinen intens og konsentrert. Likevel er den finslig, merkelig nok. Meget god og intens vin med lang ettersmak. 

Dyrt er det, men gubban så godt! Lag på lag med dufter i en ganske typisk Puligny-innpakning. Nydelig, intens og lang. Dyrere enn vinen over, men kanskje ikke bedre. 

En ganske lavmelt vin. Lekker og harmonisk i en litt "undertrykt" stil. Men lengden er meget god, og vinen bygger seg opp med hver smak. Åpenbart en kvalitetsvin, men hvem tør å kjøpe slikt gitt problemene med oksidering og den tiden vinen bør ligge før konsum? 

Bildet: www.Aperitif.no. 

torsdag 17. november 2016

Chablis, Saint-Aubin og Meursault

Det er ikke så greit med familier bestandig, og det er ofte familier som står bak fransk vinproduksjon. Noen ganger blir det for vanskelig, og noen bryter ut. Samuel Billaud (bildet: bbr.com) hørte med i familieselskapet Billaud-Simon i Chablis, men brøt ut og har blant annet laget denne strålende vinen:

Duft av voks og sitrus, med et syrlig grep i ettersmaken. Strukturen er fyldig og solid. En ypperlig ung Chablis. Vinstokkene er 70 år gamle og arvet fra produsentens oldemor. Jeg har på mange vis regnet meg som ferdig med Chablis, men jeg må kanskje revurdere. 


En fokusert vin som biter seg godt fast med en flott og markant syre. Den har selvsagt mer enn det, fruktighet og fat gjør seg også gjeldende, men det er på den friske siden den gjør mest inntrykk. 


Duft av nøtter og fin sitrussyrlighet. Fyldig. Alt etter læreboka, altså, og for min del er det helt i orden. 

torsdag 31. mars 2016

Kjellerviner i mars

2009 André Perret Condrieu Chery
Duften er rik og søtlig, med mango, aprikos og litt appelsinskall. I munnen er den overraskende frisk og oljete. I begynnelsen av ettersmaken er det en viss bitterhet. Ypperlig vin, men det er en vinstil som krever tilvenning.



Gjenkjøp? - Ja.

2012 Maison Patrice Rion Bourgogne Rouge
Frisk, harmonisk, fin rødfrukt og god lengde. Man kan jo ikke forvente seg de helt store opplevelsene fra en vin på dette nivået, men denne tålte møtet med forventningene til en god vin til kylling en lørdagskveld.



Gjenkjøp? - Tja, kanskje.

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili
Intens duft med fire elementer: tjære, syltede kirsebær, lakris og edelt treverk. I munnen er den harmonisk men, som opphavet tilsier, stram. Nydelig vin, men den er ikke helt der oppe. Den mangler vel det fokus og den definisjonen som utmerker de beste utgavene.



Gjenkjøp? - Ja.

2008 Weingut Keller Westhofener Kirchspiel Riesling Grosses Gewächs
Lett og lekker stil - en ballettdanser med stor indre kraft. God men diskret frukt, floral duft, sitruspreget i munnen og - tør jeg si det - mineralsk. Flott vin på alle vis. Det er ikke alltid lett å skille Rheinhessen (som denne) fra Nahe i blinsmaking, for begge har dette florale preget på nesen som Pfalz nesten aldri har.



Gjenkjøp? - Helt klart.

2007 Ch. de Puligny-Montrachet Meursault 1er Cru Les Perrières
Som ventet en nydelig vin på den stramme siden til Meursault å være. Ikke oksidert, og det er jo det viktigste. Som Kellervinen over er også denne på den elegante siden. En Meursault som danser ballett. Alt på stell, og jeg betalte bare 291 kr. for den for fem år siden. Burgunderprismessig (smak på det ordet!) er det veldig lenge siden.



Gjenkjøp? - Soleklart.

tirsdag 23. desember 2014

Hvite burgundere

Brun Beaujolais Chardonnay Classic 2013 kr. 165

Er en chardonnay fra Beaujolais en hvit burgunder? Nært nok, mener jeg, og legger notatet under denne overskriften. Den dufter modent korn, litt gress og litt grapefrukt. Den er myk og har lite bitt. Som Kategori 4 vin er den å få på svært mange pol landet over. 

Darnat Bourgogne La Jumalie Chardonnay 2011 kr. 220

Denne BU-vinen dufter litt voks og honning samt sitrus. I munnen er den god og rund. Ettersmaken er OK, og det er lengden også. 

Her er vi et merkbart hakk opp på alle vis. Den lukter faktisk litt ny bil - til en mye hyggeligere pris. Fylde og lengde er av et annet kaliber enn over, og dette er slik at man kan si "typisk Meursault". 

Av åpenbare årsaker er det store likheter med vinen over (samme årgang, landsby, produsent og nivå), men denne vinen er slankere, mer fokusert og har kjøligere frukt. Den er ikke i samme grad "typisk Meursault" - men det er da også mindre og mindre vanlig. Produsenter legger seg på en mer "mineralsk" stil enn før. Ikke minst, vil jeg tro, for å unngå prematur oksidering. 

Den klart dyreste vinen i dette innlegget er også klart den beste. Den er lekker, detaljert, sitter godt i munnen og har svært god lengde. Det er en virkelig flott vin! (Så da får den pryde innlegget også)
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...