Jeg er konservativ poltisk, men det jeg ønsker å konservere først og fremst er de liberale verdiene. De har mange fiender, og særlig i USA kaller også flere av fiendene seg for liberale.
Som en amerikansk debattant, Freddie deBoer har skrevet:
“the public face of social liberalism has ceased to seem positive, joyful, human, and freeing. I now mostly associate (it) with an endless list of things that you can’t do or say or think, and with the constant threat of being called an existentially bad person.”
Hvis noen gjør en tabbe - skriver noe feil eller gjør noe feil - så er det ikke nok å påpeke dette. Nei, den skyldige må straffes. En hevngjerrig selvrettferdighet har inntatt de påstått liberale, og toleransens verdi har blitt nedskrevet til nær null. Det har blitt så ille at mange liberale (særlig i USA) ikke lenger vil vedkjenne seg denne selvbeskrivelsen.
Jeg var på venstresiden politisk i min ungdom, og konverterte til en liberal konservatisme sent i tyveårene. Det svært mange "liberale" i USA kaller liberalt ligner mer på det AKP sto for på sitt verste i søttiåra (og kanskje litt lengre enn det) enn det jeg opplevde i SV. Det har lite med ekte liberalitet å gjøre.
Ekte liberalitet omfatter toleranse, diskusjon, empati og fremfor alt muligheten for at man kan ha tatt feil og at man kan ha noe å lære. USAs "liberale" synes derimot å ha stengt sine sinn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar