Knut Heidar, professor i statsvitenskap ved UiO, ga svaret på spørsmålet i overskriften ved konferansen 25. august (se innlegg om andre foredrag under). En av de sentrale tesene i foredraget var at partienes fødsel kaster lange skygger - ikke minst i forhold til hvordan partiene er bygd opp.
Forholdet mellom ledelse og medlemmer, program og folkevalgte, var det som ble dekket av uttrykket "slags" i overskriften. Partiet Høyre var embedsstandens parti, den standen som hadde det best FØR det parlamentariske systemet ble innført i Norge. Høyre var et meget motvillig parti, og det har blitt sagt at Høyre hadde sin storhetstid FØR det ble grunnlagt.
Derfor: Høyre, her forstått som dets ledelse, har historisk sett hatt et mer anstrengt forhold til medlemmene enn mange andre partier, særlig Arbeiderpartiet. I Ap har Generalsekretæren, inkarnert ved Håkon Lie, hatt en betydelig politisk rolle. Det er ikke tilfelle i Høyre.
Det har også vært en "edruelig distanse" mellom organisasjonen og stortingsgruppen, men Heidar påpekte at partiene blir mer og mer like hverandre i hvordan de fungerer. I debatten kom Per-Kristian Foss inn på at skillene mellom organisasjonen og de folkevalgte er i ferd med å viskes ut siden parti-tilsatte lett går over som folkevalgte, og så tilbake igjen hvis valget ikke går som forønsket. Det ville vært utenkelig for et par tiår siden.
I noen partier har også ledelsen hatt stor nok autoritet til bare å legge politikk på hylla, eller koble ut vedtak som er tatt av landsmøtet. Et eksempel er Erik Solheim som SV-leder, og et annet er en Siv Jensen som bare sier at politikk FrP har stått for eller nettopp vedtatt IKKE er partiets politikk.
Men der i gården leker de jo politikk. I Bergen stemte de jo i Byråd for å sende bompengesøknad, men gikk ut av Byrådet da den skulle sendes. Hva trodde de skulle stå i søknaden da? At de skulle kreve inn kr. 0 av alle som passerte? OK, så var dette litt utenom tema, men det viser at arven fra Embetsmannspartiet Høyre gjør oss ganske forskjellige fra et parti som er nedstammet fra Anders Langes parti for rasister, kverulanter og skattesnytere.
Forholdet mellom ledelse og medlemmer, program og folkevalgte, var det som ble dekket av uttrykket "slags" i overskriften. Partiet Høyre var embedsstandens parti, den standen som hadde det best FØR det parlamentariske systemet ble innført i Norge. Høyre var et meget motvillig parti, og det har blitt sagt at Høyre hadde sin storhetstid FØR det ble grunnlagt.
Derfor: Høyre, her forstått som dets ledelse, har historisk sett hatt et mer anstrengt forhold til medlemmene enn mange andre partier, særlig Arbeiderpartiet. I Ap har Generalsekretæren, inkarnert ved Håkon Lie, hatt en betydelig politisk rolle. Det er ikke tilfelle i Høyre.
Det har også vært en "edruelig distanse" mellom organisasjonen og stortingsgruppen, men Heidar påpekte at partiene blir mer og mer like hverandre i hvordan de fungerer. I debatten kom Per-Kristian Foss inn på at skillene mellom organisasjonen og de folkevalgte er i ferd med å viskes ut siden parti-tilsatte lett går over som folkevalgte, og så tilbake igjen hvis valget ikke går som forønsket. Det ville vært utenkelig for et par tiår siden.
I noen partier har også ledelsen hatt stor nok autoritet til bare å legge politikk på hylla, eller koble ut vedtak som er tatt av landsmøtet. Et eksempel er Erik Solheim som SV-leder, og et annet er en Siv Jensen som bare sier at politikk FrP har stått for eller nettopp vedtatt IKKE er partiets politikk.
Men der i gården leker de jo politikk. I Bergen stemte de jo i Byråd for å sende bompengesøknad, men gikk ut av Byrådet da den skulle sendes. Hva trodde de skulle stå i søknaden da? At de skulle kreve inn kr. 0 av alle som passerte? OK, så var dette litt utenom tema, men det viser at arven fra Embetsmannspartiet Høyre gjør oss ganske forskjellige fra et parti som er nedstammet fra Anders Langes parti for rasister, kverulanter og skattesnytere.
1 kommentar:
hei. hva er vensterbølgen? ser du er glad i vin hvilken vin liker du best?
Legg inn en kommentar