Det har vært mye politikk på bloggen i det siste, og mer blir det vel. Men noen korte notater om viner som har passert mine lepper i det siste bør det kunne være plass til. (Bildet: Helmut Dönnhoff)
Côte-Rôtie 2001 (Jamet)
Svært mørk på farge, men en antydning til bruning i kanten sladrer om at det ikke er direkte fersk vare dette. Duften er klar og tydelig, og dominert av jod, pepper og blod. Ikke snev av eik heller, slik som yngre utgaver av denne vinen er preget av. I munnen er vinen intens og kjølig, og ettersmaken er greit lang. Den er "typeriktig" (som det het på polet før i verden), men gir ikke mye merverdi i forhold til fattigmanns-Syrah som Crozes-Hermitage'ene til slike produsenter som Graillot og Domaine de Colombier.
Denne vinen tåler klart mye mer alder enn det jeg hadde gitt denne flasken, og da den hadde stått noen timer i karafel kom det modnere elementer i retning høstløv og tobakk. Men likevel: med unntak av full-moden Hermitage er det lite kompleksitet å spore på de vinene jeg har smakt fra Nord-Rhône - selv med til dels betydelig alder. Mulig at jeg logger av denne vintypen.
Gjenkjøp? - Slettes ikke sikkert, nei.
Bourgogne Blanc 2007 (Henri Boillot)
Fokusert nese med epler og mineraler. Et ørlige snev av eik, men det kan godt ha vært en nasal hildring. Moderat fedme og lengde, men særpreget er klarhet og renhet. Til 250 spenn er det ikke direkte billig heller. Plastkork gjør den uegnet til lagring. Skal bli interessant å følge slanten som står i kjøleskapet.
Gjenkjøp? - Muligens.
Niederhauser Hermannshöhle Grosses Gewächs 2007 (Dönnhoff)
Sist søndag, på smaking i Vitis Bergensis, var denne integrert, harmonisk og utrolig intens. To dager senere var slanten jeg tok med meg hjem ganske lik: en utrolig indre kraft under stram kontroll, og et klart fokus. Den type vin som krever ettertanke og erfaring. Svært lite Riesling-støy, som man ellers får med seg på mange unge Riesling viner.
Schlossböckelheimer Felsenberg Grosses Gewächs 2007 (Dönnhoff)
Her er det klart mer Riesling-støy, med grapefrukt og glassepler. I alle fall på smakingen søndag. Den flasken jeg selv åpnet hjemme på fredag lignet mye mer på vinen over. Rapporter fra andre slanter fra smakingen tyder på det samme: det er et stramt og litt stumt preg på vinene selv etter lang tid i åpnet tilstand. Men likevel: dette er flytende gull!
Gjenkjøp - Ja, men aller helst Hermannshöhle eller Dellchen. De står på Briskeby.
Côte-Rôtie 2001 (Jamet)
Svært mørk på farge, men en antydning til bruning i kanten sladrer om at det ikke er direkte fersk vare dette. Duften er klar og tydelig, og dominert av jod, pepper og blod. Ikke snev av eik heller, slik som yngre utgaver av denne vinen er preget av. I munnen er vinen intens og kjølig, og ettersmaken er greit lang. Den er "typeriktig" (som det het på polet før i verden), men gir ikke mye merverdi i forhold til fattigmanns-Syrah som Crozes-Hermitage'ene til slike produsenter som Graillot og Domaine de Colombier.
Denne vinen tåler klart mye mer alder enn det jeg hadde gitt denne flasken, og da den hadde stått noen timer i karafel kom det modnere elementer i retning høstløv og tobakk. Men likevel: med unntak av full-moden Hermitage er det lite kompleksitet å spore på de vinene jeg har smakt fra Nord-Rhône - selv med til dels betydelig alder. Mulig at jeg logger av denne vintypen.
Gjenkjøp? - Slettes ikke sikkert, nei.
Bourgogne Blanc 2007 (Henri Boillot)
Fokusert nese med epler og mineraler. Et ørlige snev av eik, men det kan godt ha vært en nasal hildring. Moderat fedme og lengde, men særpreget er klarhet og renhet. Til 250 spenn er det ikke direkte billig heller. Plastkork gjør den uegnet til lagring. Skal bli interessant å følge slanten som står i kjøleskapet.
Gjenkjøp? - Muligens.
Niederhauser Hermannshöhle Grosses Gewächs 2007 (Dönnhoff)
Sist søndag, på smaking i Vitis Bergensis, var denne integrert, harmonisk og utrolig intens. To dager senere var slanten jeg tok med meg hjem ganske lik: en utrolig indre kraft under stram kontroll, og et klart fokus. Den type vin som krever ettertanke og erfaring. Svært lite Riesling-støy, som man ellers får med seg på mange unge Riesling viner.
Schlossböckelheimer Felsenberg Grosses Gewächs 2007 (Dönnhoff)
Her er det klart mer Riesling-støy, med grapefrukt og glassepler. I alle fall på smakingen søndag. Den flasken jeg selv åpnet hjemme på fredag lignet mye mer på vinen over. Rapporter fra andre slanter fra smakingen tyder på det samme: det er et stramt og litt stumt preg på vinene selv etter lang tid i åpnet tilstand. Men likevel: dette er flytende gull!
Gjenkjøp - Ja, men aller helst Hermannshöhle eller Dellchen. De står på Briskeby.
1 kommentar:
Du må ikkje gje opp Jamet, den treng nok meir tid. Eg hadde ein 96 (som ikkje er nokon superårgang) og den var flott. 2002 drikk bra no, men betre årgangar har godt av litt meir tid i kjellaren.
Legg inn en kommentar