Det var synd at Venstre ramlet under sperregrensen (for ellers ville vi vel fått regjeringsskifte), men overraskende var det ikke. De siste dagene før valget var det klart at noe var galt. Tilfeldigvis ramlet jeg innom partilederdebatten i TV2 på lørdag, og fikk med meg Sponheims appell. Det var fryktelige greier. Noe var rav ruskende galt.
Mange vil forklare partiets kollaps med garantiene mot FrP. Sponheim skremte sikkert en del av sine sympatisører over til vennen Jens også. Hvis det var så om å gjøre å holde FrP utenfor som Sponheim hevdet, så var det vel mye bedre å stemme på Ap for å forhindre det? En hel valgkamp med et utelukkende negativt budskap må også ha slitt mye på mannskapene - for det var lite å se til Venstre ute "i felten".
Mange velgere - kanskje opp mot en prosent - hadde Venstre også til låns fra Høyre i 2005, da det var en aksjon på gang for å få Venstre over sperregrensen. Hvis det finnes "borgerlige velgere" - heller enn velgere som stemmer på partiene til høyre for streken (noe jeg tviler på) - gikk de nok også heller til Høyre denne gangen.
Men viktigst for å forstå resultatet, og den vanskelige oppgaven min sambygding Trine Skei Grande får, er hvordan Venstre har forandret seg. Fra å være et parti for byradikale og landsbygdens motkulturer, har de blitt et parti for urbane velgere med høy inntekt (og vi har et slikt et fra før). Av alle partier har Venstre de rikeste velgerne. Ikke rart de går inn for flat skatt!
Ser man på oppslutningen ved valget er det ikke i de tradisjonelle kyststrøkene partiet får tilslutning, sånn som før i verden. Høyest oppslutning får de i Oslo (6,4%) og i Akershus (4,9%). De mest erke-urbane fylkene vi har. De to andre fylkene med mer enn 4% er Hordaland (4,6) og Rogaland (4,3) - som har Bergen og Stavanger. Fra og med Trøndelag og nordover er det helt nede på 2-tallet.
Partiet har også usedvanlig troløse velgere. Bortsett fra den lille stammen av medlemmer er det ikke så mange som stemmer Venstre to valg på rad. Dette er også partiets mulighet, men uten en figur som tar så stor plass som Sponheim vil det bli vanskelig å markere partiet. Kanskje Sponheims epoke bare var partiets svanesang - et ekstra vers etter at døden hadde inntruffet?
Det er i alle fall plass til flere miljøbevisste og liberale mennesker i Høyre. Velkomne skal de være!
Mange vil forklare partiets kollaps med garantiene mot FrP. Sponheim skremte sikkert en del av sine sympatisører over til vennen Jens også. Hvis det var så om å gjøre å holde FrP utenfor som Sponheim hevdet, så var det vel mye bedre å stemme på Ap for å forhindre det? En hel valgkamp med et utelukkende negativt budskap må også ha slitt mye på mannskapene - for det var lite å se til Venstre ute "i felten".
Mange velgere - kanskje opp mot en prosent - hadde Venstre også til låns fra Høyre i 2005, da det var en aksjon på gang for å få Venstre over sperregrensen. Hvis det finnes "borgerlige velgere" - heller enn velgere som stemmer på partiene til høyre for streken (noe jeg tviler på) - gikk de nok også heller til Høyre denne gangen.
Men viktigst for å forstå resultatet, og den vanskelige oppgaven min sambygding Trine Skei Grande får, er hvordan Venstre har forandret seg. Fra å være et parti for byradikale og landsbygdens motkulturer, har de blitt et parti for urbane velgere med høy inntekt (og vi har et slikt et fra før). Av alle partier har Venstre de rikeste velgerne. Ikke rart de går inn for flat skatt!
Ser man på oppslutningen ved valget er det ikke i de tradisjonelle kyststrøkene partiet får tilslutning, sånn som før i verden. Høyest oppslutning får de i Oslo (6,4%) og i Akershus (4,9%). De mest erke-urbane fylkene vi har. De to andre fylkene med mer enn 4% er Hordaland (4,6) og Rogaland (4,3) - som har Bergen og Stavanger. Fra og med Trøndelag og nordover er det helt nede på 2-tallet.
Partiet har også usedvanlig troløse velgere. Bortsett fra den lille stammen av medlemmer er det ikke så mange som stemmer Venstre to valg på rad. Dette er også partiets mulighet, men uten en figur som tar så stor plass som Sponheim vil det bli vanskelig å markere partiet. Kanskje Sponheims epoke bare var partiets svanesang - et ekstra vers etter at døden hadde inntruffet?
Det er i alle fall plass til flere miljøbevisste og liberale mennesker i Høyre. Velkomne skal de være!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar