Senterpartiet har klart samboerskapet med Arbeiderpartiet langt bedre enn SV, og gikk bare tilbake med 0,3%. Partiet har nå omtrent samme oppslutning som SV.
I regjeringen har Sp fått svært stor uttelling siden mange kompromiss mellom Ap og SV havner rett i Senterpartiets program - omtrent som Venstre ble den store vinneren politisk i Samarbeidsregjeringen (2001-2005). Ikke minst har bøndene fått mer å rutte med, faktisk så mye at den nesten naturgitte nedleggelsen av gårdsbruk på jevnt 2000-2500 årlig i det siste har stoppet opp. I 2007 var det 1.400 som ble lagt ned, og om jeg ikke husker feil var det enda færre i 2008.
I noen kommuner er Senterpartiet størst, ikke minst gjelder dette Sogn og Fjordane, mens det i min hjemkommune er Arbeiderpartiet som har tatt over denne rollen.
Så lenge det finnes små landkommuner vil vi ha Senterpartiet, men det har ikke lykkes med å nå ut over landbruket og de grisgrendte strøks interesser. Når det gjelder landbruk er Senterpartiet like ekstreme, og like lite i sentrum, som KrF når det gjelder livssyn. Disse to er særinteressepartier, og de er på jevnt nedadgående kurs.
Det er tre sentrumspartier i Norge, det er Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre. KrF og Senterpartiet er og forblir særinteressepartier. De vil fortsatt ha en innflytelse langt ut over velgergrunnlaget sitt så lenge Arbeiderpartiet og Høyre ikke kan samarbeide.
Norge er svært lite egnet for landbruk, og enten "trusselen utenfra" heter EU eller WTO - eller den innenfra heter budsjettbalansen - så tilsier den allmenne utvikling at landbrukspolitikken i Norge må legges om.
Senterpartiet er, sammen med SV, de mest strukturkonservative partiene i Norge. Den sittende regjeringens fremste oppgave for mange, inklusive landbruket, er å ikke gjøre noe som helst. Dessverre betyr det at man før eller siden må gjøre svært mye på kort tid med disse områdene. Det er Stoltenbergs unnlatelsessynd - og han vet det nok.
PS: jeg har en ekstra interesse for Senterpartiet. Faren min var formann i det lokale partiet, og satt i kommunestyret, og hadde også tillitsverv på fylkesplan. I mange år fikk vi julekort fra Per Borten og Dagfinn Vårvik. Far hadde nok gjerne sett for seg en fremtid i partiet også for meg.
I regjeringen har Sp fått svært stor uttelling siden mange kompromiss mellom Ap og SV havner rett i Senterpartiets program - omtrent som Venstre ble den store vinneren politisk i Samarbeidsregjeringen (2001-2005). Ikke minst har bøndene fått mer å rutte med, faktisk så mye at den nesten naturgitte nedleggelsen av gårdsbruk på jevnt 2000-2500 årlig i det siste har stoppet opp. I 2007 var det 1.400 som ble lagt ned, og om jeg ikke husker feil var det enda færre i 2008.
I noen kommuner er Senterpartiet størst, ikke minst gjelder dette Sogn og Fjordane, mens det i min hjemkommune er Arbeiderpartiet som har tatt over denne rollen.
Så lenge det finnes små landkommuner vil vi ha Senterpartiet, men det har ikke lykkes med å nå ut over landbruket og de grisgrendte strøks interesser. Når det gjelder landbruk er Senterpartiet like ekstreme, og like lite i sentrum, som KrF når det gjelder livssyn. Disse to er særinteressepartier, og de er på jevnt nedadgående kurs.
Det er tre sentrumspartier i Norge, det er Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre. KrF og Senterpartiet er og forblir særinteressepartier. De vil fortsatt ha en innflytelse langt ut over velgergrunnlaget sitt så lenge Arbeiderpartiet og Høyre ikke kan samarbeide.
Norge er svært lite egnet for landbruk, og enten "trusselen utenfra" heter EU eller WTO - eller den innenfra heter budsjettbalansen - så tilsier den allmenne utvikling at landbrukspolitikken i Norge må legges om.
Senterpartiet er, sammen med SV, de mest strukturkonservative partiene i Norge. Den sittende regjeringens fremste oppgave for mange, inklusive landbruket, er å ikke gjøre noe som helst. Dessverre betyr det at man før eller siden må gjøre svært mye på kort tid med disse områdene. Det er Stoltenbergs unnlatelsessynd - og han vet det nok.
PS: jeg har en ekstra interesse for Senterpartiet. Faren min var formann i det lokale partiet, og satt i kommunestyret, og hadde også tillitsverv på fylkesplan. I mange år fikk vi julekort fra Per Borten og Dagfinn Vårvik. Far hadde nok gjerne sett for seg en fremtid i partiet også for meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar